Gå til innhold

Svigermor prøver å overta barnet mitt.


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Situasjonen er uutholdelig.

Svigermor har et dårlig forhold til sine egne barn. En hater henne og vil ikke ha kontakt, en unngår henne helt, mannen min er skuffet over henne men har kontakt. Jeg tror årsaken til dette er en blanding av empty nest syndrom, følelsen av å miste kontroll, og at ønsket hennes om å ha et nært bånd til barna er så sterkt at det har gått over i desperasjon. Hun respekterer ikke deres grenser, trenger seg på, og alt blir feil. Og hun mangler nok sosial intelligens.  

Nå som hun har fått barnebarn har hun så voldsomt behov for å knytte et nært bånd mellom henne og baby. Hun vil ha baby alene hele tiden. Hun trenger baby så intenst. - Men hun virker ikke oppmerksom på at det er for å tilfredsstille egne emosjonelle behov. 

Vi kom skeivt ut allerede noen dager etter fødsel. Hun hilste ikke, spurte ikke om hvordan fødselen var eller hvordan vi foreldrene hadde det. Hun ville flytte inn til oss, mens jeg kunne dra og så kunne hun ta vare på baby. Dette gikk vi selvsagt ikke med på. Når vi møtes marsjerer hun bare bort til baby, og snapper h*n ut av hendene våre. Hun har til og med dyttet mannen min, for å få tatt baby først. Hun snakker ikke med oss, alt fokus er på å få baby. Mannen min ber henne spørre, si i fra, snakke og kommunisere, men da sier hun ingenting. Jeg blir så satt ut. Selv når h*n har spist eller sovet, har hun røsket baby fra oss. H*n har begynt å gråte hos henne hver gang vi møtes fordi hun ikke leser babys signaler, og rister eller trykker baby hardt for å roe baby ned, men det gjør bare at h*n gråter mer. Når vi vil trøste baby selv, sier hun "dere skal bare kontrollere meg" eller "dere får han IKKE, jeg gir han IKKE i fra meg". 

Jeg sier alltid i fra om ting på en høflig men tydelig måte - og blir fullstendig ignorert. Ingen respons. Så pleier mannen min å gjenta det jeg sa på en mer streng måte, og da hører hun etter. Typ hvis hun tar baby i fra meg når h*n mates, og jeg utbryter "h*n er ikke ferdig å spise!", så er det som om jeg ikke har sagt noen ting. Så sier mannen min: "hva er det du tenker på?! Gi baby tilbake". 

Vi har snakket med andre om dette som har reagert på at behovet til svigermor virker unormalt. At hun ikke skjønner at det ikke er hennes barn, og at hun vil være moren. Hun vil at baby skal komme alene på besøk i en uke, og reise alene med fly eller tog. En baby! Det er aldri spørsmål eller interesse om hvordan det går med oss eller baby, det første hun sier er: "jeg vil ha h*n alene", "nå går jeg og baby en tur alene", eller "dere kan gå/reise/være et annet sted". Hun ødelegger jo for seg selv, for det er ikke snakk om at hun får ha han alene. Hun får jo holde han, ha han på fanget - det får alle vi kjenner. - Men ingen andre oppfører seg på denne måten. Alle andre respekterer oss, snakker med oss, kommuniserer med både oss og baby, og bare oppfører seg normalt. Det er null forståelse for foreldreinstinktene våre.

Nå orker jeg snart ikke mer. Vi prøver jo å lære henne hvordan hun må unngå å behandle oss, men det går ikke inn. Aldri får vi noen unnskyldning eller noe forståelse. Men hun har kastet ting på oss i frustrasjon, fordi hun er sint fordi hun ikke får ha han alene.

Hvordan skal man takle dette, liksom? Det er så urimelig og spesiell oppførsel. Jeg har fått angst for henne nå, fordi hver gang vi møtes skjer det noe opprivende.

Anonymkode: 0e08a...772

  • Liker 2
  • Hjerte 9
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Du må sette begrensinger. 

Anonymkode: 59ea8...726

  • Liker 6
  • Hjerte 1
  • Nyttig 4
Skrevet

😱 det høres rimelig sykt ut.

Det er jo flott at hun vil ja et nært forhold med barnebarnet sitt, men dere må være beinharde på grensene høres det ut som. 
Ha klare grenser

 

  • Liker 5
Skrevet

Jeg tenker denne kvinnen er alvorlig psykisk syk.

Dette går utover barnets trygghet og sikkerhet.

Du må snakke med mannen din og bare si at nå får hun ikke ha kontakt mer, hun mangler helt grunnleggende evner til normal oppførsel.

Og dette hadde jeg formidlet til henne uten babyen tilstede.

Hun trenger jo en psykiater og utredning. 
 

Og det ville jeg sagt. 

 

  • Liker 34
  • Nyttig 12
AnonymBruker
Skrevet

Men i alle dager... dere kan ikke ha et sånt menneske på besøk!

Anonymkode: 1516c...495

  • Liker 11
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet

Sorry at jeg spør, men er hun norsk? I noen kulturer bestemmer ho de eldste på en måte, og mennene over kvinnene. Kan hende hun er vant med det og derfor overkjører deg?

Jeg hadde ikke taklet et sånt menneske i nærheten av mine barn!

Anonymkode: 04e60...495

  • Liker 11
AnonymBruker
Skrevet

Hun høres jo helt ustabil ut. Hun trenger profesjonell hjelp. Mulig demens kan være årsak til denne oppførselen.

Ville kutter all kontakt inntil videre. Ikke slipp henne inn i huset deres! Hadde vært svært bekymret for hva hun kan finne på, og eventuelt skade baby. 

Hvis hun nekter å få hjelp, og ikke aksepterer deres grenser, ville jeg prøvd å få besøksforbud. 

Skremmende oppførsel! 

Anonymkode: 39cf0...58e

  • Liker 13
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet

Jeg hadde fått mannen til å ta en prat med henne, og si ifra at hun ikke fikk besøke dere, eller komme i nærheten av baby, før hun faktisk klarte å vise at hun respekterte dere begge og deres avgjørelser. 

Så lenge hun ikke respekterer verken deres eller babyens signaler og behov, er ikke dette en person  det er bra for dere eller baby å ha i deres liv.

Men, mannens mor, mannens ansvar å si ifra. 

Anonymkode: 84c5d...295

  • Liker 9
AnonymBruker
Skrevet

Hadde nektet henne å treffe barnet fram til hun klarer å oppføre seg som folk, dette er ikke greit.

Anonymkode: 92370...f0c

  • Liker 8
Skrevet

Dette er IKKE greit.. Min mor er litt lik, og må settes kraftig på plass regelmessig. Da holder hun seg i rollen sin et par mnd før det sklir ut og hun må parkeres igjen 😅 Ganske slitsomt synes jeg, og hun er moderat i forhold til det du skriver! Her må mannen ta en oppvask med sin mor. Oppfør seg som folk, eller holde seg unna!

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet

Hadde ikke latt henne komme inn, en så irrasjonell adferd hadde ikke jeg følt meg trygg på hverken i nærheten av folk eller fe. Hun bør til lege og mannen din bør bli med  henne.

Anonymkode: 6908d...e4e

  • Liker 15
AnonymBruker
Skrevet

I alle dager. Dama høres jo nesten psykotisk ut 😬 hadde ikke latt henne komme i nærheten av babyen min mer! Hadde hun prøvd å rive babyen min til seg så hadde jeg vist henne hvor forbanna jeg kunne blitt, OG dyttet henne unna eller det som trengs for å få dama til å fjerne seg. Hu kan jo ikke fortsette å holde på sånn! 

Anonymkode: b2100...061

  • Liker 13
Skrevet (endret)

Her må mannen din sende en bekymringsmelding til fastlegen hennes. Dette høres ut som alvorlig sykdom/psykdom, og hun trenger hjelp. I mellomtiden så kan mannen din møte hun, uten deg og baby. Tror det er viktig nå at noen observerer og hjelper hvis hun trenger det, hun kan fint finne på å skade seg selv. 

Endret av kraftwerk
  • Liker 18
  • Nyttig 7
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Oi! Hun er ikke i ferd med å bli dement eller gå over i en psykose av noe slag? Virkelighetsforståelsen hennes er jo helt på bærtur?

Kan dere sende en bekymringsmelding til legen hennes? 

Anonymkode: e5500...d3f

Jeg har vært innom tanken, men jeg tror ikke at det dreier seg om psykose. Har en mistanke om at overgangsalderen kan være en medvirkende årsak, og det må være noen psykiske problemer hun sliter med. Jeg kan ikke så mye om tidlige tegn på demes, men skal lese litt om det. Det virker ikke som om hun er spesielt glemsk, egentlig.

Anonymkode: 0e08a...772

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Sorry at jeg spør, men er hun norsk? I noen kulturer bestemmer ho de eldste på en måte, og mennene over kvinnene. Kan hende hun er vant med det og derfor overkjører deg?

Jeg hadde ikke taklet et sånt menneske i nærheten av mine barn!

Anonymkode: 04e60...495

Ja, helt norsk.

Anonymkode: 0e08a...772

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har vært innom tanken, men jeg tror ikke at det dreier seg om psykose. Har en mistanke om at overgangsalderen kan være en medvirkende årsak, og det må være noen psykiske problemer hun sliter med. Jeg kan ikke så mye om tidlige tegn på demes, men skal lese litt om det. Det virker ikke som om hun er spesielt glemsk, egentlig.

Anonymkode: 0e08a...772

Demens handler ikke hovedsakelig om at man er glemsk, men les om det du. 

Anonymkode: 44513...13e

  • Liker 12
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Demens handler ikke hovedsakelig om at man er glemsk, men les om det du. 

Anonymkode: 44513...13e

Ja, takk for tipset 😊

Anonymkode: 0e08a...772

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Situasjonen er uutholdelig.

Svigermor har et dårlig forhold til sine egne barn. En hater henne og vil ikke ha kontakt, en unngår henne helt, mannen min er skuffet over henne men har kontakt. Jeg tror årsaken til dette er en blanding av empty nest syndrom, følelsen av å miste kontroll, og at ønsket hennes om å ha et nært bånd til barna er så sterkt at det har gått over i desperasjon. Hun respekterer ikke deres grenser, trenger seg på, og alt blir feil. Og hun mangler nok sosial intelligens.  

Nå som hun har fått barnebarn har hun så voldsomt behov for å knytte et nært bånd mellom henne og baby. Hun vil ha baby alene hele tiden. Hun trenger baby så intenst. - Men hun virker ikke oppmerksom på at det er for å tilfredsstille egne emosjonelle behov. 

Vi kom skeivt ut allerede noen dager etter fødsel. Hun hilste ikke, spurte ikke om hvordan fødselen var eller hvordan vi foreldrene hadde det. Hun ville flytte inn til oss, mens jeg kunne dra og så kunne hun ta vare på baby. Dette gikk vi selvsagt ikke med på. Når vi møtes marsjerer hun bare bort til baby, og snapper h*n ut av hendene våre. Hun har til og med dyttet mannen min, for å få tatt baby først. Hun snakker ikke med oss, alt fokus er på å få baby. Mannen min ber henne spørre, si i fra, snakke og kommunisere, men da sier hun ingenting. Jeg blir så satt ut. Selv når h*n har spist eller sovet, har hun røsket baby fra oss. H*n har begynt å gråte hos henne hver gang vi møtes fordi hun ikke leser babys signaler, og rister eller trykker baby hardt for å roe baby ned, men det gjør bare at h*n gråter mer. Når vi vil trøste baby selv, sier hun "dere skal bare kontrollere meg" eller "dere får han IKKE, jeg gir han IKKE i fra meg". 

Jeg sier alltid i fra om ting på en høflig men tydelig måte - og blir fullstendig ignorert. Ingen respons. Så pleier mannen min å gjenta det jeg sa på en mer streng måte, og da hører hun etter. Typ hvis hun tar baby i fra meg når h*n mates, og jeg utbryter "h*n er ikke ferdig å spise!", så er det som om jeg ikke har sagt noen ting. Så sier mannen min: "hva er det du tenker på?! Gi baby tilbake". 

Vi har snakket med andre om dette som har reagert på at behovet til svigermor virker unormalt. At hun ikke skjønner at det ikke er hennes barn, og at hun vil være moren. Hun vil at baby skal komme alene på besøk i en uke, og reise alene med fly eller tog. En baby! Det er aldri spørsmål eller interesse om hvordan det går med oss eller baby, det første hun sier er: "jeg vil ha h*n alene", "nå går jeg og baby en tur alene", eller "dere kan gå/reise/være et annet sted". Hun ødelegger jo for seg selv, for det er ikke snakk om at hun får ha han alene. Hun får jo holde han, ha han på fanget - det får alle vi kjenner. - Men ingen andre oppfører seg på denne måten. Alle andre respekterer oss, snakker med oss, kommuniserer med både oss og baby, og bare oppfører seg normalt. Det er null forståelse for foreldreinstinktene våre.

Nå orker jeg snart ikke mer. Vi prøver jo å lære henne hvordan hun må unngå å behandle oss, men det går ikke inn. Aldri får vi noen unnskyldning eller noe forståelse. Men hun har kastet ting på oss i frustrasjon, fordi hun er sint fordi hun ikke får ha han alene.

Hvordan skal man takle dette, liksom? Det er så urimelig og spesiell oppførsel. Jeg har fått angst for henne nå, fordi hver gang vi møtes skjer det noe opprivende.

Anonymkode: 0e08a...772

Jeg har vært igjennom dette selv. Jeg ble meldt til barnevernet av henne. Jeg snakket til henne at se løgnene fører til at jeg kan miste barnet mitt. Hun svarte at det går bra for da får hun barnet.

Ja, så klarte vi med tiden å bevise at alt var løgn. Så dokumenterte vi det hos barnevernet, så sa vi ifra til politiet. Vi har gitt beskjed til bhg at svigermor ikke kan hente i bhg. 

Anonymkode: 8799d...879

  • Liker 12
  • Hjerte 4
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Oi! Hun er ikke i ferd med å bli dement eller gå over i en psykose av noe slag? Virkelighetsforståelsen hennes er jo helt på bærtur?

Kan dere sende en bekymringsmelding til legen hennes? 

Anonymkode: e5500...d3f

Helt enig, dama virker jo fullstendig fjern. Jeg hadde ikke tort å ha henne på besøk en gang, og jeg føler ikke at jeg er spesielt overbeskyttende... jeg hadde også meldt bekymring til lege. 

Jeg hadde fått mannen til å ta en prat med henne, og at måten hun oppfører seg på, gjør at dere ikke lengre ønsker å ha besøk av henne. Oppførselen hennes er langt fra normal, og jeg hadde vært bekymret for om hun kunne kommet til å skade baby ved uhell pga sinnet hennes. 

Anonymkode: 2a7c6...182

  • Liker 15

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...