Hvordan får folk med barn tid til hverandre i et parforhold?

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvordan folk får det til å gå opp. Hvis begge har full jobb, og i tillegg kanskje ett eller to barn. Man skal spise, sove. Hvordan får dere tid til å pleie relasjonen  med hverandre? Er dere avhengig av barnevakt for å komme bort fra barna? Aften ute og overnatte på hotell, eller får man nok tid til den andre innenfor kjernefamilien? Jeg har knapt tid til meg selv i hverdagen. Sover godt om nettene, og tenker at hvis jeg skulle hatt sex med en mann oppi alle disse oppgavene, så ville jeg ikke fått nok hvile i hverdagen min. Nå sitter jeg her med en kopp kaffe og strekker meg etter en god natts søvn. Snart skal jeg på jobb, og vet at jeg kommer til å jobbe til godt over middagstid. Hvordan løser par med barn denne tidsklemmen? Er det slik at en av dem gjerne er uføretrygdet, syk eller jobber redusert arbeidstid? Er det dette som gjør at det går opp rent tidsmessig = at den ene ofrer seg?

Anonymkode: ca6b6...9f2

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke. Det var tøft en lang periode hvor vi brukte hele kvelden på å legge barnet, så da det endelig sovnet så måtte vi legge oss selv. Lite avlastning. Så ja. Er nok ikke så rart at en del sliter i denne perioden. Nå er barnet enklere å legge men han vil heller spille enn å prate med meg, så...

Anonymkode: 520ed...77f

[Gjest Magnus90]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Skjønner ikke hvordan folk får det til å gå opp. Hvis begge har full jobb, og i tillegg kanskje ett eller to barn. Man skal spise, sove. Hvordan får dere tid til å pleie relasjonen  med hverandre? Er dere avhengig av barnevakt for å komme bort fra barna? Aften ute og overnatte på hotell, eller får man nok tid til den andre innenfor kjernefamilien? Jeg har knapt tid til meg selv i hverdagen. Sover godt om nettene, og tenker at hvis jeg skulle hatt sex med en mann oppi alle disse oppgavene, så ville jeg ikke fått nok hvile i hverdagen min. Nå sitter jeg her med en kopp kaffe og strekker meg etter en god natts søvn. Snart skal jeg på jobb, og vet at jeg kommer til å jobbe til godt over middagstid. Hvordan løser par med barn denne tidsklemmen? Er det slik at en av dem gjerne er uføretrygdet, syk eller jobber redusert arbeidstid? Er det dette som gjør at det går opp rent tidsmessig = at den ene ofrer seg?

Anonymkode: ca6b6...9f2

Bedre at en av partene jobber 50% eller lignende i noen år til barnet er større. Min mor gjorde det med meg på midten av 90-tallet selv om foreldrene mine hadde helt ordinære inntekter. Funket fint det, handler om prioriteringer.

[tangent]

Mine barn er 4 og 8. Føler ikke egentlig at tid er veldig stort problem. Vi har 1-2 timer på kvelden der vi kan være sammen alene. Ofte tv-serier som vi liker, eller vi prioriterer å legge oss tidlig, sånn at vi orker aktiviteter der før soving. Vi har barnevakt innimellom for å gå på konserter eller ut å spise. Er jo litt hektisk, men vi liker å være sammen hjemme og vi gjør ikke så mye husarbeid etter ungene har lagt seg. Det gjøres når de er våkne.

Litt mindre ork til parforholdet når ungene var mindre, men det var vi klar over og snakket om. Og vi har aldri stoppet å vise omsorg for hverandre, så vi har jo alltid visst at vi jobber mot samme mål, bryr oss om oss osv. Men det er viktig at begge parter vet at det ikke er av vond vilje man ikke alltid orker å  være en fantastisk kjæreste.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hvordan får dere tid til å pleie relasjonen  med hverandre? E

Anonymkode: ca6b6...9f2

 

Vi hadde ikke så mye alenetid, men var veldig bevisste på de små tingene i hverdagen.

Vi gjorde ting sammen som par, selv når barna var der.  Vi hadde korte små intime stunder, der barna måtte vente i 30 sekunder før de fikk oppmerksomheten vår. 
Snakket sammen mens vi ryddet, klemte hverandre når vi gikk forbi hverandre, ga hverandre små kjærtegn når det passet seg slik - kort sagt viste med ord og gjerning at vi satte pris på hverandre.

Det handler om noen få år av et helt (sam)liv, så blir barna selvstendige, de er mer sammen med venner, og de henger ikke sammen med foreldrene hele tiden.  Da får man plutselig mer tid sammen igjen, og kan nyte alenetid sammen.

 

 

Anonymkode: a71db...9de

[AnonymBruker]

Nå er jeg singel med ett barn, men jeg har jo mye tid på kveldene til meg selv. Den tiden kunne jeg brukt på en partner i stedet. Jeg jobber 100 % og har hus og hund, det går helt fint alene. Da hadde det vel vært enda lettere om vi var to til å dele på oppgavene?

Anonymkode: 26217...66b

[Brunello]

Det går stort sett greit. Man kan bare ikke forvente at en selv skal stå i fokus hele tiden. Man får rett og slett ikke tid til alt det en gjorde før en fikk barn. Man må tenke kvalitet fremfor kvantitet på en del områder. 

[AnonymBruker]

Et parforhold med barn handler om logistikk. Man er en bedrift med felles økonomi som samarbeider om å oppdra barn og holde hus og hjem vedlike. Før i tiden var det landsbyens oppgave å oppdra barn, men i moderne tid har vi skapt kjernefamilien som konstruksjon og derfor lever vi nå i disse serie-monogame relasjonene som egentlig bare er til for å sørge for at barna blir voksne. At vi har rotet det til med å blande inn sex osv i dette og man skal være seksuelt monogam i tillegg til sosialt monogam er det som gjør at disse relasjonene blir vanskelig og ikke funker (ref statistikk). 

TLDR; alt man kan gjøre med partner kan man like godt gjøre med andre. 

Anonymkode: 3b455...85f

[AnonymBruker]

Vi er jo oss selv selv om vi har barn. Vi lager middag sammen, spiser sammen, er sammen om ettermiddagen og i helgene. Legger oss likt, har "massevis" av sex, (før barn kunne vi jo ha sex "hele" dagen lang.  Vi kysser, berører og prater. Har det helt supert sammen, skal sies at jeg ble gravid etter 6 mnd bekjentskap, flyttet sammen etter 9 mnd, giftet oss etter 2.5 år og venter nr 2 nå. Muli å få barn i nyforelsketperioden har gjort susen. Jeg dåner når jeg ser han med sønnen sin, han er så fin. 

og jada, høres ut som vi er 17, men jeg er 39, han er 35.

Anonymkode: 3e321...1e3

[AnonymBruker]

Man prioriterer riktig. Det betyr at ukentlig øl med kompiser utgår og blir erstattet med månedlig øl, trening hver dag reduseres til trening tre ganger i uka. Så er det å dele på alle byrdene likt, slik at begge har like mye fritid, og bruke mye av fritiden på hverandre. Alle kan prioritere slik de vil, men altfor mange velger alt annet foran kjærestetid, med ditto resultat.

Anonymkode: e9477...5eb

[AnonymBruker]

Njææ, blir ofte en kjappis etter barna er lagt, tror han trenger det mer enn meg. Jeg kan gå en stund uten, men gjør det for hans skyld likevel. Ender jo opp med å være fornøyd så😄 Tror jeg kjenner mer på hverdagsstresset og oppgaver som skal gjøres enn han gjør, og det er jo ikke hans skyld. Trenger ikke å ta så lang tid, så den tiden må man bare sette av.

Anonymkode: 49926...283

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Et parforhold med barn handler om logistikk. Man er en bedrift med felles økonomi som samarbeider om å oppdra barn og holde hus og hjem vedlike. Før i tiden var det landsbyens oppgave å oppdra barn, men i moderne tid har vi skapt kjernefamilien som konstruksjon og derfor lever vi nå i disse serie-monogame relasjonene som egentlig bare er til for å sørge for at barna blir voksne. At vi har rotet det til med å blande inn sex osv i dette og man skal være seksuelt monogam i tillegg til sosialt monogam er det som gjør at disse relasjonene blir vanskelig og ikke funker (ref statistikk). 

TLDR; alt man kan gjøre med partner kan man like godt gjøre med andre. 

Anonymkode: 3b455...85f

Ja, det blir sikkert ikke mer rotete av å blande inn flere sexpartnere i kabalen...

Anonymkode: 520ed...77f

[AnonymBruker]

Hva ligger du i å "pleie relasjonen", da? 

Overnatting på hotell og spise ute gjør vi aldri. Vi har veldig lite tilgang til barnepass og avlastning. 

Men vi bruker den tiden vi har hjemme til  "Pleie forholdet". Vi prater jo sammen hjemme mens ungene er våkne også, over middagsbordet, osv. Ungene er i seng til kl 19:30. Da har vi jo litt å putle med hver for oss, trening, husarbeid, osv. 

Men vi avslutter alltid kvelden sammen. Smører kveldsmat og matpakker sammen, så spiser vi sammen i sofaen og har minst en halvtime til bare oss. Fredags- og lørdagskvelden er bare oss-tid. Etter ungene er i seng, ser vi krim og koser oss om fredagskvelden, og lørdagen er det taco, film og snop. Søndagene kan vi spille brettspill e.l. sammen. 

Å pleie forholdet trenger ikke være å gå ut, reise, osv. Man kan fint pleie det i hverdagen i sin egen heim. 

Anonymkode: b3f5c...856

[AnonymBruker]

Ikke så enkelt å forklare hvordan, men vi syns vi greide det fint. Kona var hjemme lenge med førstemann og stresset ikke med å komme tilbake i full jobb. Tror han begynte i barnehage da han var 2. Og noe liknende med nummer to. Det var økonomisk mulig for oss uten at jeg husker eksakt hvordan. Jeg jobbet fullt hele veien utenom pappapermene. Vi driver en gård med korndyrking på si også. Og besteforeldre stilte ikke enestående godt opp som barnevakter heller.

MEN, vi er veldig mye hjemme og er ikke karrieremennesker. Vi fyker ikke rundt på trening, sosiale greier og fritidsaktiviteter hjemmefra. Så mye handler om prioriteringer og tilrettelegging for at begge kan trå til mest mulig likt med barna i den mest krevende tiden. Være sammen om både det gode samværet med barna og i det hele tatt være mye sammen. 

 Vi innarbeidet en vane med sex flere ganger i uken før vi fikk barn. Den greide vi å holde på også gjennom den mest kaotiske tiden. Jeg har veldig høy drive og må omtrent dopes ned for å ikke ha lyst, men at hun greide å gi rom for sex midt oppi amming og humpete nattesøvn var rent heltemodig. Men det også gjorde mye godt for oss som kjærester å ha dette som glimt av kvalitets kjærestetid midt oppi alt kavet. Enda det ble litt kavete, det også. Vi må le av det i ettertid. 

 Vi var ikke ute på f. eks kino bare oss to på flere år der, men tok det hjemme på sofaen. Ofte sovnet jeg halvveis i en film eller krim.

 Men på utrolig vis hadde vi nok mye god kjærestetid midt oppi det hele. Tror ikke en oppskrift fins, men vårt forhold ble bare styrket gjennom det hele, faktisk. Vi syns vi har vært flinke til å prioritere til fordel for familie og hverandre.

 

Anonymkode: 2c32b...fe0

[AnonymBruker]

Det handler om prioriteringer. Vi har alltid hatt kjærestekvelder, hvor forholdet og kun oss blir prioritert. Da får husarbeidet bare være, om vaskerommet er smikkfullt bryr vi oss ikke om det denne kvelden. Det tar vi da neste kveld. 

Ellers er vi flinke å involvere ungene i husarbeidet. De er små ennå, så ikke nødvendigvis så mye hjelp - men da lærer de at husarbeid må gjøres og at det ikke bare skjer. Det betyr også at vi er ferdige med mye husarbeid til leggetid og kan slappe av etterpå. 

Anonymkode: e1a30...583

[AnonymBruker]

Jeg er i 100% jobb mens mannen i praksis jobber 150% (vakt og øvelser men må bruke avspaseringene på timer for å kunne bidra til henting og levering i barnehagen i hverdagen) samt at han studerer til en master (bruker heldigvis mye av tiden på vakt til dette).

 

Yngste er 3,5 år nå, største er 12 år med fritidsaktiviteter og det som må følges opp der. Er gravid med nr 3.

 

Det er travelt, men føler aldri vi ikke tar oss tid til hverandre. Vi er veldig flinke til å være glad i hverandre i hverdagen. Holde rundt når den andre lager middag for en god klem, en kjapp massasje mens den andre legger sammen klær, hvis jeg legger meg tidlig kommer han gjerne og spooner meg i 5 minutter selv om han ikke skal legge seg. Vi utsetter husarbeid for å ta oss tid til å se en episode serie sammen i sofaen på kvelden av og til. Også prøver vi å dra på håndballkampene osv til største sammen som en familie for at ikke alt vi gjør skal bli oppdelt.

 

Vi tar ofte en sushi-date i sofaen sammen med en film, og selv om det ofte blir veldig oppstykket fordi minste helst skal opp 143 ganger og ikke sovner før kl 2130 akkurat den kvelden så er det likevel hyggelig.

 

Vi trenger ikke et voldsomt opplegg for å være glade i hverandre, og vi har heller ikke veldig mye sex. Vi er derimot nøye på å snakke sammen, være sikker på at ikke en går rundt og føler behovene ikke blir tilfredsstilt. Akkurat nå er vi enige i at det ikke er et savn, vi får mye nærhet og kjærlighet til hverandre i løpet av dagen og passer på at vi setter av små øyeblikk 😊

Anonymkode: 7650b...e55