Forskjellsbehandling av egne barn

[AnonymBruker]

Kan hoppe til siste avsnitt hvis du ikke orker å lese alt.

Jeg og mannen min har 3 barn i ulike aldre. Hvert vårt og et felles. Jeg har alltid passet på at ting er rettferdig, at vi forstår, lytter og er der for dem alle tre. Alle har gode sider og mindre gode sider. 

Mens moren min forskjellsbehandler meg og søskene mine veldig, og alltid gjort . Jeg er uten tvil den hun minst liker og moren min har gjort mye vondt mot meg - nesten så hun får glede av det. Det har vært så ille at både mannen min og venninner har sagt ifra til henne at nå må hun slutte  

Tilslutt har jeg måtte ta avstand for min egen helse skyld. Jeg tenker ofte at det er noe galt med meg siden hun behandler meg sånn. Mens søskene mine behandler henne virkelig dårlig og hun kommer alltid sutrende til meg om det forså å skryte de opp i skyene og favoriserer de igjen. Jeg responderer ikke på det lengre. 

Jeg kan virkelig ikke forstå hvordan en mor kan forskjellsbehandle barna sine sånn? Er det noen som gjør det med barna sine som kanskje kan forklare? 

Anonymkode: a3485...7df

[AnonymBruker]

Opplever også forskjellsbehandling ifht. min bror. Jeg mistenker det har noe å gjøre med at jeg ikke var planlagt. De var voksne hadde alt min bror, jobb, hus osv. så vet ikke helt hvorfor det var et problem. De kunne jo også valgt abort, jeg ville jo ikke merka noe forskjell, men merker jo forskjellsbehandlingen jævlig godt.

Anonymkode: 05b46...c3a

[AnonymBruker]

Ofte passer ikke barn og voksne sammen personlighetsmessig og altfor ofte klarer ikke voksne å heve seg over småirritasjoner de får av barna og de blir drittlei alt og gir fordeler til det/de barna som gir mer glede. Ingen god grunn.  Så i sin plukker barn opp alle detaljer om forskjellsbehandling og blir enda mer irriterende, så har du skikkelig ond spiral.

Anonymkode: d8939...ca3

[AnonymBruker]

Det jeg kan si om det er at jeg tror det handler om forventninger. Jeg er den som alltid har stilt opp, mine søsken har ikke gjort det. Jeg blir tatt som en selvfølge, og det blir forventet veldig mye av meg. Derfor blir hun skuffet når jeg for en gang skyld ikke stiller opp. De andre søsknene som ikke gjør noen ting blir rost opp i skyene den ene gangen de gjør noe. Jeg tror ikke dette er bevisst, men det svir fordi det jeg gjør er en selvfølge for henne, mens det de andre gjør to ganger i året er så utrolig fint og bra. 

Anonymkode: bb001...35e

[AnonymBruker]

Har vokst som som familiens sorte får. Alle problemer ledet til meg, jeg var visst årsaken.

Det har satt dype spor og jeg fungerer bare halvveis i livet.

Skulle ønske jeg aldri ble født.

Anonymkode: 8b43a...b9e

[AnonymBruker]

Hos oss tror jeg det handler om utseende og person. Jeg ser selv utifra barndomsbilder at min søster var et usedvanlig pent barn (og husker at hun fikk mange komplimenter for det), mens jeg var ok- 

I tillegg har jeg mange like personlighetstrekk som min far, og det har kanskje vært vanskelig for han å takle? Jeg vet ikke. Men han ble i hvert fall veldig fort provosert av meg, mens han hadde verdens lengste tålmodighet med min søte, "snille" søster

Anonymkode: 41c56...61f