Menn - pleier dere å være den første til å ta kontakt etter første date?

[AnonymBruker]

Et spørsmål til dere menn her inne. La oss si at dere har møtt en dame som dere tar initiativ til kontakte og å finne på noe med. Kanskje dere også betaler for mat eller lignende under første date. Dere har en bra date og du merker at du er interessert i å møte henne igjen - tar du da initiativ til å sende den første meldingen etter første date, og i så fall når? 
 

En av grunnene til at jeg spør er at jeg har så mange venninner som sier at de mener at mannen skal ta kontakt etter første date, selv om mannen er han som har tatt initiativ til kontakt og første date. Jeg lurer derimot på om menn tenker at det er naturlig at de er den som fortsetter å ta initiativ, eller om de nå mener at damen er den som bør ta kontakt videre. 

Kjedelig dersom begge to egentlig er interessert i hverandre, men ender opp med at ingen tar kontakt siden de mener det er den andre part som bør ta kontakt🙉

Anonymkode: 53d25...f9f

[AnonymBruker]

Om man tar kontakt og initiativ uten at motparten gjør det samme skal man jo bryte kontakten. Det er respektløst å ta initiativ mot noen som ikke tar initiativ tilbake. Respektløst ovenfor den andre, men det er også mangel på selvrespekt.

Anonymkode: 85bce...233

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Om man tar kontakt og initiativ uten at motparten gjør det samme skal man jo bryte kontakten. Det er respektløst å ta initiativ mot noen som ikke tar initiativ tilbake. Respektløst ovenfor den andre, men det er også mangel på selvrespekt.

Anonymkode: 85bce...233

Det er jo naturligvis ikke noe mer kontakt om motparten ikke ønsker å treffes igjen. Sier seg selv. 

Det er ikke mangel på selvrespekt å ta initiativ. 

Anonymkode: 30cbf...bd5

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er jo naturligvis ikke noe mer kontakt om motparten ikke ønsker å treffes igjen. Sier seg selv. 

Det er ikke mangel på selvrespekt å ta initiativ. 

Anonymkode: 30cbf...bd5

Jeg synes det er mangel på selvrespekt å ta initiativ mot noen som ikke tar initiativ tilbake. Jeg vet jeg fortjener bedre. Det er irrelevant for meg om den andre personen er uinteressert, eller bare ikke ønsker å ta initiativ selv. Det er uansett ikke bra nok for meg.

Anonymkode: 85bce...233

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg synes det er mangel på selvrespekt å ta initiativ mot noen som ikke tar initiativ tilbake. Jeg vet jeg fortjener bedre. Det er irrelevant for meg om den andre personen er uinteressert, eller bare ikke ønsker å ta initiativ selv. Det er uansett ikke bra nok for meg.

Anonymkode: 85bce...233

Hva er det du snakker om? 

For en andre date så må jo en av dem ta initiativ. Om man ikke er interessert så takker man nei og går videre. Man kan ikke vite om en date er interessert i noe mer uten å ha tatt initiativ først. 

Forstår ærligtalt ikke problemstillingen din. 

Anonymkode: 30cbf...bd5

[Gjest padawan]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

tar du da initiativ til å sende den første meldingen etter første date, og i så fall når? 

Jeg pleier å avtale dette før vi skilles på første date, hvis kjemien er bra nok.

[AnonymBruker]

Hvis jeg møter en kvinne som ikke tar kontakt først, forventer at mannen betaler på date, og vil at mannen skal ta initiativ til neste møte også, blir hun ærlig talt litt for passiv for meg.

Anonymkode: 87bca...f97

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hva er det du snakker om? 

Jeg tror egentlig du skjønner veldig godt hva vi snakker om. Men greit...

Om A tar initiativ ovenfor B, må og B ta initiativ tilbake om vedkommende er interessert. Har A spurt B ut, mens A ikke har tatt noe initiativ tilbake så ville jeg tolket det som B ikke er interessert, eller vil at A skal være den som tar initiativet. For meg er ikke det bra nok.

Anonymkode: 85bce...233

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

 

En av grunnene til at jeg spør er at jeg har så mange venninner som sier at de mener at mannen skal ta kontakt etter første date, selv om mannen er han som har tatt initiativ til kontakt og første date. Jeg lurer derimot på om menn tenker at det er naturlig at de er den som fortsetter å ta initiativ, eller om de nå mener at damen er den som bør ta kontakt videre. 

Anonymkode: 53d25...f9f

Disse venninnene ser på seg selv som noen premier. En premie en mann skal være verdig nok å vinne. 

Det sier seg selv at når man bedriver slike spill så blir resultatet dårlig over tid. Det er vel også hovedårsaken til at det er enkelte som går gjennom et helt liv uten en fast partner over mange år.

De gjør seg så kostbare at ingen mann gidder å bruke mer tid på disse primadonnanykkene. 

Disse venninnene dine følger veien til å bli evig single, har selv noen venninner som har holdt på slik i årevis. I tyveårene var de så selvstendige og gjorde som de ønsket, og brydde seg ikke stort om å være i et forhold. De skulle leve livet. 

I tredveårene datet og lå de rundt i håp om å kapre Mr. Right. Men det var alltid noe galt. Og var de i tvil om det var noe galt så spurte de sine andre single venninner. De fikk beskjed om røde flagg og dump han. Det finnes mange andre fisk i havet, det er bare å lete videre. 

Nå i førtiårene er det ikke så stas lenger, de fleste i omgangskretsen har bygget sine reder, de har barn og mann. De prøver å få kabalen til  gå opp, og alle sliter med tid. Den siste prioriterer er de single, de som har blitt bitre og sære. De som drar på ferie med sine foreldre til Kreta for første gang siden tenårene. Den sitter langt inne, å dra til syden med sine foreldre, eller å tilbringe tid på hytta med sine foreldre mesteparten av sommerferien sin. 

Det humoristiske er når disse barnløse kvinnene i førtiårene begynner å ta opp kontakten med menn de traff for 10 eller 15 år siden.. De like han så godt, så hvorfor ikke prøve på nytt.. Prøver å si til de at det toget har gått, du forlot det toget fordi det var så mye galt med han. Men nå, etter at hun har tenkt seg om så var det ikke så mye galt likevel.. Det var bare det at de andre single venninnene ikke ville gi slipp på henne til samboerskap, så da ble det heller til at de fikk henne til å dumpe han.. 

Anonymkode: 5e231...4f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Et spørsmål til dere menn her inne. La oss si at dere har møtt en dame som dere tar initiativ til kontakte og å finne på noe med. Kanskje dere også betaler for mat eller lignende under første date. Dere har en bra date og du merker at du er interessert i å møte henne igjen - tar du da initiativ til å sende den første meldingen etter første date, og i så fall når? 
 

En av grunnene til at jeg spør er at jeg har så mange venninner som sier at de mener at mannen skal ta kontakt etter første date, selv om mannen er han som har tatt initiativ til kontakt og første date. Jeg lurer derimot på om menn tenker at det er naturlig at de er den som fortsetter å ta initiativ, eller om de nå mener at damen er den som bør ta kontakt videre. 

Kjedelig dersom begge to egentlig er interessert i hverandre, men ender opp med at ingen tar kontakt siden de mener det er den andre part som bør ta kontakt🙉

Anonymkode: 53d25...f9f

Det er så enkelt som at jeg tar initiativ om jeg er interessert. 

Dersom det ikke er noe kjemi så fader det ut i 99% av tilfellene fordi ingen gir lyd fra seg etter daten. 

Når det er sagt er det er pluss om faktisk kvinnen tar initiativ om det er før, eller etter date. Dette er en sjeldenhet. Jeg synes det er litt rart at en skal være en moderne kvinne, men være umtratradisjonell når det kommer til dating og forventninger til mannen. Vi lever i 2022 og det er likestilling. 

Anonymkode: 1fa8f...2c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tror egentlig du skjønner veldig godt hva vi snakker om. Men greit...

Om A tar initiativ ovenfor B, må og B ta initiativ tilbake om vedkommende er interessert. Har A spurt B ut, mens A ikke har tatt noe initiativ tilbake så ville jeg tolket det som B ikke er interessert, eller vil at A skal være den som tar initiativet. For meg er ikke det bra nok.

Anonymkode: 85bce...233

Vi? Nei, det er bare du jeg ikke forsto. Det du poengterer nå er nettopp det jeg selv poengterte. Igjen, det er nokså opplagt om "B" ikke er interessert at man går videre. 

 

Men for å svare på HI - 

Det er ikke noen fasitsvar på om mannen eller kvinnen skal ta initiativ. Er man interessert så tar man initiativ. 😊

Anonymkode: 30cbf...bd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er så enkelt som at jeg tar initiativ om jeg er interessert. 

Dersom det ikke er noe kjemi så fader det ut i 99% av tilfellene fordi ingen gir lyd fra seg etter daten. 

Når det er sagt er det er pluss om faktisk kvinnen tar initiativ om det er før, eller etter date. Dette er en sjeldenhet. Jeg synes det er litt rart at en skal være en moderne kvinne, men være umtratradisjonell når det kommer til dating og forventninger til mannen. Vi lever i 2022 og det er likestilling. 

Anonymkode: 1fa8f...2c4

Nettopp. 😊

Anonymkode: 30cbf...bd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Disse venninnene ser på seg selv som noen premier. En premie en mann skal være verdig nok å vinne. 

Det sier seg selv at når man bedriver slike spill så blir resultatet dårlig over tid. Det er vel også hovedårsaken til at det er enkelte som går gjennom et helt liv uten en fast partner over mange år.

De gjør seg så kostbare at ingen mann gidder å bruke mer tid på disse primadonnanykkene. 

Disse venninnene dine følger veien til å bli evig single, har selv noen venninner som har holdt på slik i årevis. I tyveårene var de så selvstendige og gjorde som de ønsket, og brydde seg ikke stort om å være i et forhold. De skulle leve livet. 

I tredveårene datet og lå de rundt i håp om å kapre Mr. Right. Men det var alltid noe galt. Og var de i tvil om det var noe galt så spurte de sine andre single venninner. De fikk beskjed om røde flagg og dump han. Det finnes mange andre fisk i havet, det er bare å lete videre. 

Nå i førtiårene er det ikke så stas lenger, de fleste i omgangskretsen har bygget sine reder, de har barn og mann. De prøver å få kabalen til  gå opp, og alle sliter med tid. Den siste prioriterer er de single, de som har blitt bitre og sære. De som drar på ferie med sine foreldre til Kreta for første gang siden tenårene. Den sitter langt inne, å dra til syden med sine foreldre, eller å tilbringe tid på hytta med sine foreldre mesteparten av sommerferien sin. 

Det humoristiske er når disse barnløse kvinnene i førtiårene begynner å ta opp kontakten med menn de traff for 10 eller 15 år siden.. De like han så godt, så hvorfor ikke prøve på nytt.. Prøver å si til de at det toget har gått, du forlot det toget fordi det var så mye galt med han. Men nå, etter at hun har tenkt seg om så var det ikke så mye galt likevel.. Det var bare det at de andre single venninnene ikke ville gi slipp på henne til samboerskap, så da ble det heller til at de fikk henne til å dumpe han.. 

Anonymkode: 5e231...4f3

Dette kan man si om både kvinner og menn - barn eller barnløs. Mange menn holder på på akkurat samme måte, kommer snikende tilbake med halen mellom beina når de ikke har funnet drømmedama. 

Anonymkode: 30cbf...bd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Dette kan man si om både kvinner og menn - barn eller barnløs. Mange menn holder på på akkurat samme måte, kommer snikende tilbake med halen mellom beina når de ikke har funnet drømmedama. 

Anonymkode: 30cbf...bd5

Det tviler jeg ikke på... 

Men er det av samme årsak at de ikke ville satse på dama? 

Inntrykket mitt er at kvinner utøver mye press på om han er "god nok som kjæreste" for sin venninne. Og de er ikke forsiktige med å dele ut både gule og røde kort til den blivende mannen.

Jeg har selv gått den ilddåpen et par tre fire ganger, hvor venninner tilfeldigvis dukker opp under en date, eller at jeg har blitt dratt med på fest etter en kino eller etter å ha sett en film hjemme. 

Hver gang så har jeg blitt iakttatt fra topp til tå, blitt avhørt av hennes beste venninne, og senere på kvelden etter at det har blitt inntatt en god del alkohol fått høre at jeg må være snill og god med henne, fordi hun har gått gjennom så mye i livet.. Jeg har tydeligvis blitt godkjent av venninnene siden de tar den praten med meg. 

Det første jeg gjør etter å ha blitt utsatt for slike avhør er å avslutte relasjonen. Fordi det da kommer frem at hun jeg dater er ikke personen jeg ønsker, det er den kvinnen som ikke tør ha å egne meninger, som ikke er selvstendig, som må avstemme alt hun tenker og gjør med sine venninner før hun tar en beslutning. 

Se for deg det problemet senere i et samliv. Dette er også noe jeg har blitt fortalt av venner av meg, hvor en venn av meg og kona har kommet til en enighet, men etter at kona har vært på et venninnelag noen dager senere så angrer hun på den enigheten hun og mannen har inngått. Kompisen min sier han aldri kan gjøre avtaler med kona alene, så det er like så greit å invitere alle venninnene slik at de kan ta avgjørelsen for henne. 

Veldig glad jeg ikke endte opp med en slik kvinne. 

Anonymkode: 5e231...4f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det tviler jeg ikke på... 

Men er det av samme årsak at de ikke ville satse på dama? 

Inntrykket mitt er at kvinner utøver mye press på om han er "god nok som kjæreste" for sin venninne. Og de er ikke forsiktige med å dele ut både gule og røde kort til den blivende mannen.

Jeg har selv gått den ilddåpen et par tre fire ganger, hvor venninner tilfeldigvis dukker opp under en date, eller at jeg har blitt dratt med på fest etter en kino eller etter å ha sett en film hjemme. 

Hver gang så har jeg blitt iakttatt fra topp til tå, blitt avhørt av hennes beste venninne, og senere på kvelden etter at det har blitt inntatt en god del alkohol fått høre at jeg må være snill og god med henne, fordi hun har gått gjennom så mye i livet.. Jeg har tydeligvis blitt godkjent av venninnene siden de tar den praten med meg. 

Det første jeg gjør etter å ha blitt utsatt for slike avhør er å avslutte relasjonen. Fordi det da kommer frem at hun jeg dater er ikke personen jeg ønsker, det er den kvinnen som ikke tør ha å egne meninger, som ikke er selvstendig, som må avstemme alt hun tenker og gjør med sine venninner før hun tar en beslutning. 

Se for deg det problemet senere i et samliv. Dette er også noe jeg har blitt fortalt av venner av meg, hvor en venn av meg og kona har kommet til en enighet, men etter at kona har vært på et venninnelag noen dager senere så angrer hun på den enigheten hun og mannen har inngått. Kompisen min sier han aldri kan gjøre avtaler med kona alene, så det er like så greit å invitere alle venninnene slik at de kan ta avgjørelsen for henne. 

Veldig glad jeg ikke endte opp med en slik kvinne. 

Anonymkode: 5e231...4f3

Hm. 

Det kan jo være mange årsaker, men du har nok rett i at når menn oftest ikke satser er det fordi de leter etter noe bedre - heller enn at kompisgjengen er pådrivere. Men vi er alle forskjellig individer med forskjellig personligheter. Det finnes sikker menn som rådfører seg med kompiser, selv om du ikke gjør det. Og det finnes menn som tenker som deg. Det finnes menn som er åpne og emosjonelle, som har dype nære samtaler med venner - og det finnes menn som kun har fylla/fotball/reise- kompiser. Og det finnes mange mange flere varianter av vennskap som det ikke er noe poeng å liste opp her. 

Men du har nok rett i at kvinner generelt deler mer vedrørende dating og samliv. Det finnes venninnegjenger som ikke klarer å skille seg ut - være annerledes, og derfor føyer seg etter venninnenes standard. Det finnes "venninner" som er sjalu, som ønsker å sabotere. Det finnes venninner som projiserer og ser røde flagg ved et minste avvik pga. egne erfaringer, og det finnes venninner som bare ønsker å lytte og være en støtte... etc. 

Om jeg deler noe med en venninne så er det fordi det er noe jeg selv er usikker på. Det er en magefølelse. Da kan det være godt å få en bekreftelse på den - eller en avkreftelse om man har grublet og hengt seg opp i noe som i realiteten er en ikke-sak. Jeg har aldri droppet en date på bakgrunn av en venninnes råd, selv om hun mener han er bad business. Det er mitt valg, min erfaring. Da får det heller briste eller bære, men jeg er en erfaring rikere - og visdom en fin ting. 

Personlig har jeg aldri introdusert en date for mine venninner - for at dem skal "godkjenne" ham. For meg høres det fjernt ut. Det er mulig disse kvinnene er svært unge? 

Det med kona som endret mening. Det kan jo være hun ikke var sikker i sin sak da hun først snakket med mannen, men med ettertanke har kommet frem til at hun må stå for det hun mener/ønsker. Ikke godt å si. Men du har kun en side av saken. Det finnes alltid tre sider av en sak. Den enes, den andres og sannheten. 

 

Anonymkode: 30cbf...bd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det tviler jeg ikke på... 

Men er det av samme årsak at de ikke ville satse på dama? 

Inntrykket mitt er at kvinner utøver mye press på om han er "god nok som kjæreste" for sin venninne. Og de er ikke forsiktige med å dele ut både gule og røde kort til den blivende mannen.

Jeg har selv gått den ilddåpen et par tre fire ganger, hvor venninner tilfeldigvis dukker opp under en date, eller at jeg har blitt dratt med på fest etter en kino eller etter å ha sett en film hjemme. 

Hver gang så har jeg blitt iakttatt fra topp til tå, blitt avhørt av hennes beste venninne, og senere på kvelden etter at det har blitt inntatt en god del alkohol fått høre at jeg må være snill og god med henne, fordi hun har gått gjennom så mye i livet.. Jeg har tydeligvis blitt godkjent av venninnene siden de tar den praten med meg. 

Det første jeg gjør etter å ha blitt utsatt for slike avhør er å avslutte relasjonen. Fordi det da kommer frem at hun jeg dater er ikke personen jeg ønsker, det er den kvinnen som ikke tør ha å egne meninger, som ikke er selvstendig, som må avstemme alt hun tenker og gjør med sine venninner før hun tar en beslutning. 

Se for deg det problemet senere i et samliv. Dette er også noe jeg har blitt fortalt av venner av meg, hvor en venn av meg og kona har kommet til en enighet, men etter at kona har vært på et venninnelag noen dager senere så angrer hun på den enigheten hun og mannen har inngått. Kompisen min sier han aldri kan gjøre avtaler med kona alene, så det er like så greit å invitere alle venninnene slik at de kan ta avgjørelsen for henne. 

Veldig glad jeg ikke endte opp med en slik kvinne. 

Anonymkode: 5e231...4f3

Det er fordi mange menn tenker at de kan få noe bedre og at dama ikke er bra nok utseendemessig og/eller ikke "konemateriale". Jeg har selv en venn fra barndommen (vi er nå 40), som fra tidlig i tjueårene ønsket å stifte familie. Men han ville gjøre det med den rette dama, som skulle være verdig å være mor til hans barn. Greit nok det altså. Men problemet var jo at ingen damer han møtte gjennom tjueåra eller tredveåra var bra nok. Han siktet høyere og høyere og innser ikke at han leter etter noe som ikke finnes (og hvis hun finnes, er hun nok dessverre ikke interessert i han vil jeg tro). Så mens vi andre nå har familie og barn, er han fortsatt singel. Han var i et forhold i noen år med en dame, men dumpet henne fordi han ikke ønsket at potensielle barn skulle arve visse trekk fra henne. Han har mange år på seg fortsatt han altså - men han er dessverre ikke typen som kan dra unge damer, så han skal ha litt flaks for å finne en dame på over 40 som fortsatt kan og vil få barn. 

Anonymkode: 60fa8...537

[AnonymBruker]

Jeg syns at begge må kunne ta initiativ. Med kjæresten min startet relasjonen vår ved at vi skrev til hverandre i et par måneder før han spurte om å treffes. Av ulike årsaker svarte jeg først ja, før jeg trakk meg fra avtalen og tok pause fra all dating. Etter noen uker savnet jeg kontakten med han, og jeg skrev igjen. Heldigvis svarte han, og vi holdt oss til chatting i en drøy måned til før jeg spurte om å møtes. Da ble det full klaff. Han var kjapp med å spørre om date nr 2, jeg om date 3, og plutselig var vi et par. 

Anonymkode: ba36f...3fc

[Majer]

Vi lever i 2022. Jeg er for likestilling.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg tror egentlig du skjønner veldig godt hva vi snakker om. Men greit...

Om A tar initiativ ovenfor B, må og B ta initiativ tilbake om vedkommende er interessert. Har A spurt B ut, mens A ikke har tatt noe initiativ tilbake så ville jeg tolket det som B ikke er interessert, eller vil at A skal være den som tar initiativet. For meg er ikke det bra nok.

Anonymkode: 85bce...233

Jeg forsto det heller og forklaringen din er bare enda mer forvirrende.

Til spørsmålet i HI: Ja, jeg tar som regel kontakt først, men av og til kommer hun meg i forkjøpet. Det er selvfølgelig også helt greit.

Anonymkode: 21327...5c1

[exictence]

Etter en middagsdate der han har tatt initiativ, synes jeg det er på sin plass at hun tar kontakt og sier takk for hyggelig treff.