Hvordan slutte å bli så påvirket av humøret hans

[AnonymBruker]

Hvis han er stressa og sur og flammer opp i sinne for et eller annet, så smitter det så veldig lett. Jeg kan ha en helt fin dag på jobb, komme hjem i godt humør og så blir han forbanna fordi han synes barnet og jeg går i veien når han skal lage middag. Jeg prøvde å hjelpe til, men burde jo vite at det ikke er velkomment og bare holde meg unna. Og så etterpå er han vanlig igjen men jeg er plutselig sliten og trist. Tenker på at jeg skal leve de neste ?? årene med slike utbrudd og får en sånn tung følelse i brystet.

Hvorfor smitter det så lett? Hvorfor tåler jeg ingenting? Sånne småting som sender humøret mitt rett i dass. Hvordan slutte å la det påvirke meg?

Anonymkode: aa2b7...23c

[Silla123]

Tenker at det heller er han som må få seg litt selvkontroll, det er ikke noe greit verken for deg eller barnet å komme hjem til en ustabil surpomp. Det er vanlig at humør smitter.

[Jaytee]

Helt normalt at humør smitter, og er enda vanskeligere å ikke la seg påvirke når man bor med hverandre. Dere burde snakke sammen, og finne ut av det. Kan ikke være sunt for forholdet, hvis det fortsetter i lengden.

Endret 3. august 2022 av Jaytee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hvis han er stressa og sur og flammer opp i sinne for et eller annet, så smitter det så veldig lett. Jeg kan ha en helt fin dag på jobb, komme hjem i godt humør og så blir han forbanna fordi han synes barnet og jeg går i veien når han skal lage middag. Jeg prøvde å hjelpe til, men burde jo vite at det ikke er velkomment og bare holde meg unna. Og så etterpå er han vanlig igjen men jeg er plutselig sliten og trist. Tenker på at jeg skal leve de neste ?? årene med slike utbrudd og får en sånn tung følelse i brystet.

Hvorfor smitter det så lett? Hvorfor tåler jeg ingenting? Sånne småting som sender humøret mitt rett i dass. Hvordan slutte å la det påvirke meg?

Anonymkode: aa2b7...23c

Hvis min kjære hadde oppført seg sånn, uten unnskyldning til og med, hadde jeg gått rett ut av rommet. Evt huset, eller livet hans. Er man i dårlig humør, kan man selv si, "i dag var jobben dritt, kan jeg få være i fred 1 time mens jeg roer meg? ". Min kjære er sånn ca 1 gang i året, og da får han jammen høre det. 

Anonymkode: 363e3...bb8

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvis han er stressa og sur og flammer opp i sinne for et eller annet, så smitter det så veldig lett. Jeg kan ha en helt fin dag på jobb, komme hjem i godt humør og så blir han forbanna fordi han synes barnet og jeg går i veien når han skal lage middag. Jeg prøvde å hjelpe til, men burde jo vite at det ikke er velkomment og bare holde meg unna. Og så etterpå er han vanlig igjen men jeg er plutselig sliten og trist. Tenker på at jeg skal leve de neste ?? årene med slike utbrudd og får en sånn tung følelse i brystet.

Hvorfor smitter det så lett? Hvorfor tåler jeg ingenting? Sånne småting som sender humøret mitt rett i dass. Hvordan slutte å la det påvirke meg?

Anonymkode: aa2b7...23c

Høres ut som at du beskriver min mann. Vi skal begynne i parterapi.

Anonymkode: 4909e...52e

[AnonymBruker]

Silla123 skrev (9 minutter siden):

Tenker at det heller er han som må få seg litt selvkontroll, det er ikke noe greit verken for deg eller barnet å komme hjem til en ustabil surpomp. Det er vanlig at humør smitter.

Ja, det er ikke så kult for barnet heller. Verst egentlig, selv om hun tilsynelatende rister det av seg før jeg gjør. 

Jaytee skrev (6 minutter siden):

Helt normalt at humør smitter, og er enda vanskeligere å ikke la seg påvirke når man bor med hverandre. Dere burde snakke sammen, og finne ut av det. Kan ikke være sunt for forholdet, hvis det fortsetter i lengden.

Nei, det er ganske plagsomt. Jeg tenkte jeg skulle bli vant til det men nei.

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvis min kjære hadde oppført seg sånn, uten unnskyldning til og med, hadde jeg gått rett ut av rommet. Evt huset, eller livet hans. Er man i dårlig humør, kan man selv si, "i dag var jobben dritt, kan jeg få være i fred 1 time mens jeg roer meg? ". Min kjære er sånn ca 1 gang i året, og da får han jammen høre det. 

Anonymkode: 363e3...bb8

Han sier bare at han er oppkavet og stressa. Men ikke før utbruddet. Av og til gir han beskjed om at han trenger fred, men stort sett skal jeg skjønne det og skygge banen i tide.

Anonymkode: aa2b7...23c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Høres ut som at du beskriver min mann. Vi skal begynne i parterapi.

Anonymkode: 4909e...52e

Hvordan kom dere frem til det? Har ymtet frempå i ny og ne men han synes vi kommuniserer bra og har det greit.

Anonymkode: aa2b7...23c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Hvis han er stressa og sur og flammer opp i sinne for et eller annet, så smitter det så veldig lett. Jeg kan ha en helt fin dag på jobb, komme hjem i godt humør og så blir han forbanna fordi han synes barnet og jeg går i veien når han skal lage middag. Jeg prøvde å hjelpe til, men burde jo vite at det ikke er velkomment og bare holde meg unna. Og så etterpå er han vanlig igjen men jeg er plutselig sliten og trist. Tenker på at jeg skal leve de neste ?? årene med slike utbrudd og får en sånn tung følelse i brystet.

Hvorfor smitter det så lett? Hvorfor tåler jeg ingenting? Sånne småting som sender humøret mitt rett i dass. Hvordan slutte å la det påvirke meg?

Anonymkode: aa2b7...23c

Det var noen som sa det så fint en gang. 

"Du er alltid i det humøret som tilhører den som har dårligst humør i hjemmet".

I overført betydning. Dårlig humør smitter ekstremt fort, og det er lettere å være negativ og gnage over ting enn å utstråle positiv energi. Det å holde seg i godt humør krever arbeid. Alle kan gå rundt å være grinete, klage og sutre. Det krever ingenting. 

Anonymkode: 648fd...212

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Han sier bare at han er oppkavet og stressa. Men ikke før utbruddet. Av og til gir han beskjed om at han trenger fred, men stort sett skal jeg skjønne det og skygge banen i tide.

Anonymkode: aa2b7...23c

Skvetter han selv omtenksomt unna hvis han skjønner at du ikke hadde dagen, og holder ungen unna deg uten at du en gang må be om fred? 

Anonymkode: 363e3...bb8

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvis han er stressa og sur og flammer opp i sinne for et eller annet, så smitter det så veldig lett. Jeg kan ha en helt fin dag på jobb, komme hjem i godt humør og så blir han forbanna fordi han synes barnet og jeg går i veien når han skal lage middag. Jeg prøvde å hjelpe til, men burde jo vite at det ikke er velkomment og bare holde meg unna. Og så etterpå er han vanlig igjen men jeg er plutselig sliten og trist. Tenker på at jeg skal leve de neste ?? årene med slike utbrudd og får en sånn tung følelse i brystet.

Hvorfor smitter det så lett? Hvorfor tåler jeg ingenting? Sånne småting som sender humøret mitt rett i dass. Hvordan slutte å la det påvirke meg?

Anonymkode: aa2b7...23c

Vet du hva, det er faktisk helt inn for jævlig irriterende når man har fordelt oppgaver ("jeg lager middag, du passer ungen"), og så må man passe på og overta den andres oppgave samtidig som man gjør sin egen, fordi den andre slurver og bilder med sin oppgave.

Så her må du gå i deg selv, og skjerpe den jobben du gjør. Han har rett til å fyre i bånn når du ikke tar din del av ansvaret. Du er heldig, og bør prise deg lykkelig, over at han er så lite langsint at han etterpå kan gå videre som om ingenting har hendt, mens du har bestemt deg for å furte videre over en helt naturlig reaksjon på noe du gjorde/ikke gjorde.

Hvordan håndterer du det? Du skjerper deg og lærer.

Anonymkode: 1c00d...38f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Vet du hva, det er faktisk helt inn for jævlig irriterende når man har fordelt oppgaver ("jeg lager middag, du passer ungen"), og så må man passe på og overta den andres oppgave samtidig som man gjør sin egen, fordi den andre slurver og bilder med sin oppgave.

Så her må du gå i deg selv, og skjerpe den jobben du gjør. Han har rett til å fyre i bånn når du ikke tar din del av ansvaret. Du er heldig, og bør prise deg lykkelig, over at han er så lite langsint at han etterpå kan gå videre som om ingenting har hendt, mens du har bestemt deg for å furte videre over en helt naturlig reaksjon på noe du gjorde/ikke gjorde.

Hvordan håndterer du det? Du skjerper deg og lærer.

Anonymkode: 1c00d...38f

"Vimser", skulle det stå.

Anonymkode: 1c00d...38f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vet du hva, det er faktisk helt inn for jævlig irriterende når man har fordelt oppgaver ("jeg lager middag, du passer ungen"), og så må man passe på og overta den andres oppgave samtidig som man gjør sin egen, fordi den andre slurver og bilder med sin oppgave.

Så her må du gå i deg selv, og skjerpe den jobben du gjør. Han har rett til å fyre i bånn når du ikke tar din del av ansvaret. Du er heldig, og bør prise deg lykkelig, over at han er så lite langsint at han etterpå kan gå videre som om ingenting har hendt, mens du har bestemt deg for å furte videre over en helt naturlig reaksjon på noe du gjorde/ikke gjorde.

Hvordan håndterer du det? Du skjerper deg og lærer.

Anonymkode: 1c00d...38f

Om man blir FORBANNA for at en unge og partneren "går i veien" så har man et problem. Herregud 

Anonymkode: 7cb7c...635

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Om man blir FORBANNA for at en unge og partneren "går i veien" så har man et problem. Herregud 

Anonymkode: 7cb7c...635

Hva er så jævla vanskelig med å bare la fyren lage middagen i fred, og konsentrere seg om sin egen oppgave imens?

Anonymkode: 1c00d...38f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vet du hva, det er faktisk helt inn for jævlig irriterende når man har fordelt oppgaver ("jeg lager middag, du passer ungen"), og så må man passe på og overta den andres oppgave samtidig som man gjør sin egen, fordi den andre slurver og bilder med sin oppgave.

Så her må du gå i deg selv, og skjerpe den jobben du gjør. Han har rett til å fyre i bånn når du ikke tar din del av ansvaret. 

Anonymkode: 1c00d...38f

Nei, han må gå i seg selv og låse kjøkkendøra hvis han ikke orker å være med folk den dagen/generelt under middagslaging. 

Anonymkode: 363e3...bb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vet du hva, det er faktisk helt inn for jævlig irriterende når man har fordelt oppgaver ("jeg lager middag, du passer ungen"), og så må man passe på og overta den andres oppgave samtidig som man gjør sin egen, fordi den andre slurver og bilder med sin oppgave.

Så her må du gå i deg selv, og skjerpe den jobben du gjør. Han har rett til å fyre i bånn når du ikke tar din del av ansvaret. Du er heldig, og bør prise deg lykkelig, over at han er så lite langsint at han etterpå kan gå videre som om ingenting har hendt, mens du har bestemt deg for å furte videre over en helt naturlig reaksjon på noe du gjorde/ikke gjorde.

Hvordan håndterer du det? Du skjerper deg og lærer.

Anonymkode: 1c00d...38f

Ja, det er sant. Men det var ikke eksplisitt avtalt. Men ja, det lå an til en slik fordeling. Så spurte han meg om råd ang. en matvare som hadde gått ut på dato og så begynte jeg derfor å hjelpe til med det. Men jeg burde bare sagt hva jeg tenkte og så kunne han fått gjøre det i fred.

Dessverre vil barnet helst være der det skjer og kjøkkenet er åpent så hun havner fort i beina på den som kokkelerer. Prøver å gjete henne unna. 

Men ja, jeg er nok litt hårsår. Skjønner heller ikke hvorfor det er nødvendig å bruke kjeft på et lite barn. 

Ts

Anonymkode: aa2b7...23c

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dessverre vil barnet helst være der det skjer og kjøkkenet er åpent så hun havner fort i beina på den som kokkelerer. Prøver å gjete henne unna.

Ts

Anonymkode: aa2b7...23c

Kan hun sitte i stol så hun ikke løper omkring? 

[AnonymBruker]

Paykisk voldelig forhold hvis du aldri vet hvor du har han. Det går ikke lengden uten å utslette seg selv. Man klarer ikke å være trygg i sitt eget hjem med er sånt menneske. Leave it.

Anonymkode: 67f26...b83

[AnonymBruker]

Dessuten furter jeg ikke, jeg blir lei meg over at vi skal ha det sånn her. Og jeg blir ikke forbanna de gangene han passer barnet og hun likevel kommer og forstyrrer på kjøkkenet. 

Uansett så er det mange andre situasjoner som blir sånn. Ikke alltid min feil, tro det eller ei. Jeg trenger tykkere hud.

Anonymkode: aa2b7...23c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, det er sant. Men det var ikke eksplisitt avtalt. Men ja, det lå an til en slik fordeling. Så spurte han meg om råd ang. en matvare som hadde gått ut på dato og så begynte jeg derfor å hjelpe til med det. Men jeg burde bare sagt hva jeg tenkte og så kunne han fått gjøre det i fred.

Dessverre vil barnet helst være der det skjer og kjøkkenet er åpent så hun havner fort i beina på den som kokkelerer. Prøver å gjete henne unna. 

Men ja, jeg er nok litt hårsår. Skjønner heller ikke hvorfor det er nødvendig å bruke kjeft på et lite barn. 

Ts

Anonymkode: aa2b7...23c

Godt du har selvinnsikt da. Det er ikke noe poeng i å fyre hverandre opp på ting en vet bare fyrer opp. Vi har alle våre triggerpunkter, og noen av dem finner man ut av etterhvert, og lærer å tilpasse seg hvis man vil. 

Og ja, det er unødvendig av ham å kjefte på ungen, eller kjefte i det hele tatt. Som regel kommer man lengst ved å gi en rolig beskjed, men så har vi også alle følelser. Begge to bør legge mest mulig til rette for at ingen gjør og sier ting man angrer på etterpå. Det skjer, men det bør ikke skje for ofte.

Hvis du vil prate med han om det, kan det være lurt å starte med din egen rolle i situasjonen. Man blir mer medgjørlig da.

Anonymkode: 1c00d...38f

[AnonymBruker]

Virrevirrevapp skrev (4 minutter siden):

Kan hun sitte i stol så hun ikke løper omkring? 

Ja, det kan gå an. Har tatt bort bøylen på tripptrappen men har en annen vi kan bruke. 

Anonymkode: aa2b7...23c