Forlovet og komt inn på drømmestudiet... Livets vanskeligste beslutning

[AnonymBruker]

Jeg har kommet inn på drømmestudiet nå til høsten, som jeg har ønsket å studere til fra jeg var liten. Det er veterinær, og jeg har funnet leilighet. Dette er virkelig den vanskeligste beslutningen jeg har hatt til nå i livet, og det er fordi jeg har en kjæreste som ikke har spesielt lyst å flytte. Han støtter meg, men han tror det vil gå fint å bare se hverandre i ferier og friperioder. Men han er også åpen for å flytte etter meg etterhvert.

Jeg er nå 24 og han er 27. Vi har vært sammen i 4 år og er forlovet. Han er det aller viktigste i livet mitt, men jeg skulle så gjerne ønske at jeg kunne fått i pose og sekk. Når man har funnet en genuint snill og god fyr, som i tillegg til å vær veldig kjekk også er den aller beste vennen du noensinne har hatt, så kaster man ikke bare det vekk. Vi begge har en annen mentalitet enn de fleste andre, og vi elsker hverandre så høyt at vi ønsker å dele hele livet sammen. Vi ønsker begge å flytte tilbake til hjembygda mi, når jeg er ferdig med studiene, og ha et småbruk med hund og et par hester. Jeg kan jobbe som både veterinær og lærer der.

Jeg har fullført 2 år av lektorutdanning, som jeg har tatt på universitetet her vi bor. Jeg tenker jeg nok kunne trivdes med dette, men å bli veterinær har vært en stor drøm for meg og føler det også handler en del om selvutvikling. Jeg er redd jeg hadde angret når jeg ble 40-50, om jeg ikke ble veterinær. Det at jeg ønsker å studere dette, handler også en del om selvutvikling. 

• Hvis jeg hadde flyttet dit alene, er jeg redd for at lengselen hadde blitt så stor at jeg hadde mistrivdes totalt i alle de årene. Jeg er ikke redd for at vi hadde slått opp, siden forholdet vårt og kjærligheten vår er så sterk. Men de neste 5.5 årene blir jo resten av 20-årene mine, og jeg skulle så gjerne 

• Vi har også en (liten) hund og en katt, og hunden skal isåfall bli med meg.. Jeg er redd for at livskvaliteten hans hadde blitt lavere av å flytte vekk fra kjæresten, siden han også elsker han så høyt.

• Hvis kjæresten hadde flyttet med meg, er jeg redd for at han hadde mistrivdes, da han ikke er by menneske. Selv om vi fortsatt ville hatt hverdagen og helger sammen som før. Firmaet han jobber i finnes også i Oslo, så vi kunne ha bodd i Oslo og at jeg pendlet med tog til Ås. Men jeg tror han kommer til å mistrivdes veldig med alle de økte utgiftene vi hadde fått i Oslo.

* Han eier leilighet her vi bor nå, men jeg luftet ideen om at vi kunne kjøpt eiendom/hus i hjembygda mi når det perfekte dukker opp, selv om det vil bli noen år til vi flytter der. Så kunne vi vært der om somrene, og da hadde det kanskje ikke føltes like mye at vi sto på  stedet hvil. Det er også forventet innbyggervekst der de neste årene nå. Og at vi da hadde leiet i Oslo. Eller ville dere kjøpt en (liten) leilighet i Oslo, og solgt etter 4-5 år?

* Dersom jeg hadde fortsatt på lærerstudiet kunne vi ha flyttet til hjembygda mi ganske snart, og hatt et stort hus med stor hage, rundt masse natur. Det er en veldig forskjell fra å bo i knøttliten leilighet i Oslo. Jeg kunne fått hest tidligere, og barn tidligere. Men jeg er redd jeg ikke hadde vært så fornøyd med meg selv, hva jeg har oppnådd. 

Hva hadde dere gjort? Det er så stor fallhøyde med å velge både det ene og det andre. Jeg er veldig redd for å gjør en veldig stor tabbe her... Ville dere prioritert det som er mest kompatibelt for livet sammen med din store kjærlighet, og heller fortsatt på et mindre spennende studie og yrke?

Anonymkode: cf794...8a6

[AnonymBruker]

Gå for utdanningen. Du kommer til å angre om du ikke gjør det og bitterheten vil gå utover forholdet ditt uansett. Du lever mye av livet ditt på jobb, så at du trives er ekstremt viktig. 

Anonymkode: 8a326...5e5

[navnet]

Jeg hadde aldri takka nei til drømmestudiet. 

 

Jobb sammen med kjæresten for å holde en god dialog, og så får dere bare prøve å holde sammen med avstand, men IKKE takk nei til studiene du virkelig ønsker. 

[Gjest Athena Catalina]

Jeg hadde gått for drømmestudiet, du kommer til å angre om du takker nei.

[AnonymBruker]

Tror du hadde angret veldig på å ikke følge studiedmmen.

Hvor langt er det mellom der dere bor og studiestedet?

Anonymkode: f2f14...63b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tror du hadde angret veldig på å ikke følge studiedmmen.

Hvor langt er det mellom der dere bor og studiestedet?

Anonymkode: f2f14...63b

Tusen takk for svar til alle! Vi bor utenfor Stavanger, så er 7t ca..

Anonymkode: cf794...8a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har kommet inn på drømmestudiet nå til høsten, som jeg har ønsket å studere til fra jeg var liten. Det er veterinær, og jeg har funnet leilighet. Dette er virkelig den vanskeligste beslutningen jeg har hatt til nå i livet, og det er fordi jeg har en kjæreste som ikke har spesielt lyst å flytte. Han støtter meg, men han tror det vil gå fint å bare se hverandre i ferier og friperioder. Men han er også åpen for å flytte etter meg etterhvert.

Jeg er nå 24 og han er 27. Vi har vært sammen i 4 år og er forlovet. Han er det aller viktigste i livet mitt, men jeg skulle så gjerne ønske at jeg kunne fått i pose og sekk. Når man har funnet en genuint snill og god fyr, som i tillegg til å vær veldig kjekk også er den aller beste vennen du noensinne har hatt, så kaster man ikke bare det vekk. Vi begge har en annen mentalitet enn de fleste andre, og vi elsker hverandre så høyt at vi ønsker å dele hele livet sammen. Vi ønsker begge å flytte tilbake til hjembygda mi, når jeg er ferdig med studiene, og ha et småbruk med hund og et par hester. Jeg kan jobbe som både veterinær og lærer der.

Jeg har fullført 2 år av lektorutdanning, som jeg har tatt på universitetet her vi bor. Jeg tenker jeg nok kunne trivdes med dette, men å bli veterinær har vært en stor drøm for meg og føler det også handler en del om selvutvikling. Jeg er redd jeg hadde angret når jeg ble 40-50, om jeg ikke ble veterinær. Det at jeg ønsker å studere dette, handler også en del om selvutvikling. 

• Hvis jeg hadde flyttet dit alene, er jeg redd for at lengselen hadde blitt så stor at jeg hadde mistrivdes totalt i alle de årene. Jeg er ikke redd for at vi hadde slått opp, siden forholdet vårt og kjærligheten vår er så sterk. Men de neste 5.5 årene blir jo resten av 20-årene mine, og jeg skulle så gjerne 

• Vi har også en (liten) hund og en katt, og hunden skal isåfall bli med meg.. Jeg er redd for at livskvaliteten hans hadde blitt lavere av å flytte vekk fra kjæresten, siden han også elsker han så høyt.

• Hvis kjæresten hadde flyttet med meg, er jeg redd for at han hadde mistrivdes, da han ikke er by menneske. Selv om vi fortsatt ville hatt hverdagen og helger sammen som før. Firmaet han jobber i finnes også i Oslo, så vi kunne ha bodd i Oslo og at jeg pendlet med tog til Ås. Men jeg tror han kommer til å mistrivdes veldig med alle de økte utgiftene vi hadde fått i Oslo.

* Han eier leilighet her vi bor nå, men jeg luftet ideen om at vi kunne kjøpt eiendom/hus i hjembygda mi når det perfekte dukker opp, selv om det vil bli noen år til vi flytter der. Så kunne vi vært der om somrene, og da hadde det kanskje ikke føltes like mye at vi sto på  stedet hvil. Det er også forventet innbyggervekst der de neste årene nå. Og at vi da hadde leiet i Oslo. Eller ville dere kjøpt en (liten) leilighet i Oslo, og solgt etter 4-5 år?

* Dersom jeg hadde fortsatt på lærerstudiet kunne vi ha flyttet til hjembygda mi ganske snart, og hatt et stort hus med stor hage, rundt masse natur. Det er en veldig forskjell fra å bo i knøttliten leilighet i Oslo. Jeg kunne fått hest tidligere, og barn tidligere. Men jeg er redd jeg ikke hadde vært så fornøyd med meg selv, hva jeg har oppnådd. 

Hva hadde dere gjort? Det er så stor fallhøyde med å velge både det ene og det andre. Jeg er veldig redd for å gjør en veldig stor tabbe her... Ville dere prioritert det som er mest kompatibelt for livet sammen med din store kjærlighet, og heller fortsatt på et mindre spennende studie og yrke?

Anonymkode: cf794...8a6

H orfor skal du bo i Oslo når typen din ikke er en byperson og du skal studere på Ås?

Bosett dere et landlig sted nær toglinjen som både går unn til Oslo og ut til Ås. Da kan han bo landlig, men jobbe i Oslo og du kan bo sammen med kjæresten din og du kan studere Ås.

Dere kan selvfølgelig prøve langdistanse, men det høres ut som at du ikke vil det og kommer til å savne typen for mye. Det kan også være at du får øynene opp for noen andre, eller at han får øynene opp for noen andre når dere ikke bor sammen.

Leiligheten hans kan dere leie ut, eller kjøpe noe sammen der dere flytter. F.eks. i Ski.

Det kan jo være at du ikke vil trives med veterinærstudiene også, og at dette ikke blir noe av. Kanskje dere kan prøve langdistanse i ett år før dere bestemmer dere for hva dere gjør videre?

Anonymkode: ef66a...6f5

[AnonymBruker]

Ta utdanningen. Resten løser seg hvis dere er ment to be

Anonymkode: c43ab...da4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tusen takk for svar til alle! Vi bor utenfor Stavanger, så er 7t ca..

Anonymkode: cf794...8a6

Det er da bare en liten flytur unna.

Jeg hadde gått for studiene.

Anonymkode: 40acd...bb6

[AnonymBruker]

Ikke takk nei til studie. Jeg valgte vekk studie og studiested for kjæresten. Selv om vi fremdeles er sammen er det fortsatt en liten bittethet 10 år etter og jeg angrer.  Dere har hele livet på å vere sammen etter studie 

Anonymkode: edc31...3c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

H orfor skal du bo i Oslo når typen din ikke er en byperson og du skal studere på Ås?

Bosett dere et landlig sted nær toglinjen som både går unn til Oslo og ut til Ås. Da kan han bo landlig, men jobbe i Oslo og du kan bo sammen med kjæresten din og du kan studere Ås.

Dere kan selvfølgelig prøve langdistanse, men det høres ut som at du ikke vil det og kommer til å savne typen for mye. Det kan også være at du får øynene opp for noen andre, eller at han får øynene opp for noen andre når dere ikke bor sammen.

Leiligheten hans kan dere leie ut, eller kjøpe noe sammen der dere flytter. F.eks. i Ski.

Det kan jo være at du ikke vil trives med veterinærstudiene også, og at dette ikke blir noe av. Kanskje dere kan prøve langdistanse i ett år før dere bestemmer dere for hva dere gjør videre?

Anonymkode: ef66a...6f5

Beklager skrivefeil.

Hvis det er uklart; du burde velge studie. Men han burde flytte med deg, for 5år adskilt er MYE. Spesielt i deres alder.

Anonymkode: ef66a...6f5

[AnonymBruker]

Ville anbefalt deg å følge magefølelsen, 99% av tiden er en rett og det som gjør deg lykkelig. Hvis du er redd for at dere slår opp, så er ikke forholdet så sterk etter min mening. Hvis dere er så glad i hverandre så kan dere ha det likeså i 6 år etter, siden dere har vært sammen 4 år allerede så kjenner dere hverandre så godt. Tenk på deg selv, hvis dere slår opp eller om 5år etter vil du ha angret hvis du ikke tok studiet. Noen ganger så vet man ikke ha livet bringer med, men ikke tenk på om dere slår opp. Ha litt tro på ditt forhold. Finnes tusenvis å holde forholdet. 

Du tar valget selv, spør deg selv, hva vil jeg ha, ønsker av livet ditt. 

Ønsker masse lykke til, stol på magefølelsen. Hør med nære kretser og samboeren din, støtter han deg eller ikke?

 

All the best, 

Anonymkode: 33a5e...a2a

[Gjest Albbas]

Ville gått for studier! Det er ikke verre enn å avbryte om et år hvis det blir helt feil. 

Dere trenger ikke planlegge alt nå. Ta ett år om gangen. Vurdering fortløpende om han skal flytte eller ei. 

 

[AnonymBruker]

Definitivt studiet! Gratulerer, kunne gjerne tenkt meg å bli veterinær selv

For å være ærlig syns jeg han er litt urimelig - han er ikke villig til å bo noen år et annet sted, men du skal ofre drømmen din? Jeg hadde blitt skuffet. Det er faktisk ikke et så stort problem å bo et annet sted et par år, når man er sikret jobb og har planen klar for hva som kommer etter. Jeg heier på deg! Drømmejobben vil du ha resten av livet, med kjærester er det ingen garantier, spesielt når du er så ung. 

Anonymkode: 414a2...119

[Ellah]

Du må jo velge studie. Bo litt hver for dere og kjenn på det, kanskje han kommer etter. Du sier du vet at forholdet kommer til å holde, hva er 5 år i forhold til resten av livet? Og som noen andre sier her, hvorfor er alternativet en liten leilighet i Oslo om dere ikke vil bo i byen? Dere får mye mer for pengene i Ås, det er landlig og Oslo er en liten togtur unna. 

[AnonymBruker]

Selvsagt går du for studier. Blir han med kan dere bo i Ås, det er langt utpå landet. Du bør egentlig bo der uansett, det er unødvendig å leie dyrt i Oslo og bruke masse tid og penger på pendling. Da sønnen min gikk der var det dessuten mye enklere å få studentbolig enn i Oslo.

Anonymkode: 6bc37...a7d

[AnonymBruker]

Slutter meg til de andre. Velg drømmestudiet! 
Er selv lærer, mye eldre enn deg, gift med barn, og føler meg låst til dette yrket som er utrolig mye jobb og press uten en lønn som står i forhold. Skulle gjerne valgt på nytt 😊

Anonymkode: 41ec0...61a

[AnonymBruker]

Vi prioriterte utdanning, utveksling til utlandet, og turnus. Det var tre år med avstandsforhold og pendling bare et år inn i forholdet. 

Vi var som dere helt sikre på hverandre, så da holdt forholdet selvfølgelig. Selv om det var mye savn. 

Nå er det bare et minne. Der gleden over alt jeg opplevde og erfarte, vennskap, kunnskap, er det sterkeste. Og spenningen og gleden når vi hadde tid sammen. 

Om jeg ikke hadde realisert meg selv den gangen tror jeg for det første jeg hadde vært bitter, følt at han og forholdet vårt hadde tatt fra meg noe. Men ikke minst hadde jeg ikke i dag jobbet med noe jeg virkelig trives med, og bygd en karriere rundt. 

 

Det føles som et enormt valg for deg nå. Selvfølgelig. Fordi ditt perspektiv er livet ditt så langt. Men om 20 år vil du innse hvor ubetydelige alle detaljene du ramser opp her egentlig var. Og hvor kort periode av ditt liv det er. 

Anonymkode: d4b01...1fa

[AnonymBruker]

Altså, det kan helt sikkert høres veldig romantisk ut med "Jeg velger oss fremfor drømmestudiet!"
Litt sånn Prinsen sier fra seg retten til tronen for å kunne gifte seg med heltinnen i historien.

Men i virkelighetens verden, så er det dessverre ikke slik at "kjærligheten overgår alt annet" og heller ikke nødvendigvis "Alt ordner seg bare vi er sammen." 

Dersom du har muligheten til å gå drømmestudiet, så vil du på et tidspunkt angre hvis du sier fra deg muligheten. 

Det er forståelig at dere i såpass voksen alder, gjerne heller skulle vært nærmere "endelig destinasjon" (Type, gifte dere, flytte til ditt hjemsted, og få barn.) 
Men dette vil gå seg til, hvis det virkelig er ment å være dere to. 

Ås er et ganske fint sted, altså. Og ligger nær Oslo, men MYE mer landlig. Og det er mulig å bo der, eller i nærheten av Ås, og fortsatt jobbe i Oslo. (Hvis han vil flytte etter og bo sammen med deg.) 

Så lenge ikke valg av studieretning og studiested fører til et direkte brudd, så er jo ikke dette enten-eller. 

Det er forresten ikke verdens undergang å få barn mens man studerer. Det er heller ikke skadelig for små barn å bo i Ås. 

Så kanskje dette egentlig bare er noe som gjør at dere må snu litt om og legge om planene deres? 
Kjøpe et sted der dere skal flytte på sikt, og være der i helger og ferier? Gifte dere? Få barn?  Og så flytte permanent, med barna, når du er ferdig med studiene?  

Anonymkode: 096ce...199

[AnonymBruker]

Ås er så godt som en bygd, bo der? 

Anonymkode: f1f62...059