Dere som har gått i parterapi, hvordan blir man møtt der dersom en har gitt opp forholdet?

[AnonymBruker]

Det sies at når en har barn sammen så skylder en barna å ha prøvd alt. At en skal forsøke parterapi for å se om forholdet kan reddes.

Jeg og mannen har problemer og jeg har for flere år tilbake ytret ønske om parterapi for å få hjelp. Dette ble avvist av han, da han mener vi kan ordne opp problemer selv. Vel, nå jar det gått så lang tid og problemer vil, som de fleste vet, ikke bare på magisk vis gå over av seg selv uten at en greier identifisere problemene og faktisk endre ett eller annet. Jeg har nå kommet dit at jeg ser at vi ikke fungerer i det hele tatt. Mannen har kanskje fått opp øynene for at det er alvor, men han mener fortsatte at vi skal kunne ordne opp problemene selv?

Akkurat nå føler jeg bare at jeg makter ikke å ikke se ungene hver dag. Men jeg orker ikke mannen.

Er det noen vits i parterapi? Hva vil man bli møtt med der når det er så dårlig? Jeg er litt redd vi må vente lenge på time, og så får vi bare beskjed om at her har dere ingenting å gjøre når det er gått så langt. Altså, jeg har ikke lyst til å skulle starte med å være intim, klem, kyss, dra på noe alene bare vi osv. Jeg ser for meg det er sånne råd man får eller er jeg helt på bærtur nå?

Anonymkode: cb4c3...9db

[AnonymBruker]

Det avhenger hvordan terapeuten er.

Var hos en mannlig terapeut en gang som var veldig ærlig og rå, og sa at samboer skulle gjøre det slutt med meg, med det gjorde han heldigvis ikke.

Så var jeg alene nå nylig til en dame godt oppi 60 årene som var bisk og frekk og nesten kjeftet på meg fordi jeg gråt og var opprørt fordi samboer hadde vært utro.

Du kan møte all slags menneske typer blant terapeutene så du må stålsette deg.

Tror ikke de tvinger noen som har sklidd fra hverandre til å begynne med å være intime , hvis det er andre ting som er mer viktig.

Bestill time og ta det derifra.

Lykke til🤞

Anonymkode: fe794...f14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det sies at når en har barn sammen så skylder en barna å ha prøvd alt. At en skal forsøke parterapi for å se om forholdet kan reddes.

Jeg og mannen har problemer og jeg har for flere år tilbake ytret ønske om parterapi for å få hjelp. Dette ble avvist av han, da han mener vi kan ordne opp problemer selv. Vel, nå jar det gått så lang tid og problemer vil, som de fleste vet, ikke bare på magisk vis gå over av seg selv uten at en greier identifisere problemene og faktisk endre ett eller annet. Jeg har nå kommet dit at jeg ser at vi ikke fungerer i det hele tatt. Mannen har kanskje fått opp øynene for at det er alvor, men han mener fortsatte at vi skal kunne ordne opp problemene selv?

Akkurat nå føler jeg bare at jeg makter ikke å ikke se ungene hver dag. Men jeg orker ikke mannen.

Er det noen vits i parterapi? Hva vil man bli møtt med der når det er så dårlig? Jeg er litt redd vi må vente lenge på time, og så får vi bare beskjed om at her har dere ingenting å gjøre når det er gått så langt. Altså, jeg har ikke lyst til å skulle starte med å være intim, klem, kyss, dra på noe alene bare vi osv. Jeg ser for meg det er sånne råd man får eller er jeg helt på bærtur nå?

Anonymkode: cb4c3...9db

Nei, da er det null vits dessverre. Var i parterapi to ganger og gang nr 2 hadde ex-samboer allerede bestemt seg for å gå... i tillegg sa han i ettertid at han hadde vurdert brudd i to år.

Det er fryktelig når en er ferdig med forholdet mentalt mens den andre ikke. Gjør det slutt - bedre rive av plasteret. 

Anonymkode: 14bb1...082

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det spørs litt. Kanskje kan det være bra å snakke med terapeut i sluttfasen for å starte brudd på en god måte? Kanskje få noen tips til hvordan få et godt samarbeidsklima rundt barna etc.

Men du høres ordentlig ferdig ut. Huff, det er så synd at menn ofte ikke vil være med i terapi før det er for sent.

Anonymkode: 54a87...4a6

[AnonymBruker]

Vel, dere kan velge mellom parterapi og mekling. Det skader jo ikke å ta ett møte hos parterapeut. Kanskje ser dere enda tydeligere at brudd og mekling er bedre. Og så vil jeg bare si at brudd noen ganger kan være barnets beste. Ikke hold sammen for enhver pris, selv om jeg selvsagt er enig i at man bør prøve "alt". 

Anonymkode: da224...a20

[AnonymBruker]

Først tok de oss inn sammen og så fikk vi prate litt om hva problemene var. Neste gang tok de oss inn separat og omtrent det første spørsmålet jeg fikk var om jeg var interessert i å redde forholdet. Jeg sa som sant var at jeg allerede hadde truffet en ny og at terapien var bare noe jeg hadde gått med på for å please min (ex)mann.

De var ikke dømmende, spurte bare om jeg var helt sikkert på om det var slutt fra min side og at da var det ikke noe mer å gjøre

Anonymkode: d4819...71e

[Helene1982]

Terapi behøver ikke å handle om at dere skal finne tilbake til hverandre, men om hvordan dere kan samarbeide videre, for at barna skal ha det best mulig. Dere velger selv hva dere ønsker å oppnå med timene deres.

[AnonymBruker]

Terapi er i hovedsak for å klare og prate om ting dere ikke evner å kommunisere om hjemme. Det er ingenting magisk som kommer til å oppstå. Kons blir hverken yngre, penere eller på bedre humør. Og gubben blir ikke bedre å vaske klær eller å lese kryptiske signaler fra konas subtile kommunikasjon. 
 

Man kan heller spørre deg? Hva er det å redde? 

Anonymkode: 79d7d...705

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vel, dere kan velge mellom parterapi og mekling. Det skader jo ikke å ta ett møte hos parterapeut. Kanskje ser dere enda tydeligere at brudd og mekling er bedre. Og så vil jeg bare si at brudd noen ganger kan være barnets beste. Ikke hold sammen for enhver pris, selv om jeg selvsagt er enig i at man bør prøve "alt". 

Anonymkode: da224...a20

Man kan ikke velge mellom parterapi og mekling, mekling skal man til uansett når man har barn hvis man går fra hverandre. Mekling er kun for å sette opp samværsavtale, da er brudd allerede et faktum.

 

Har hatt 2 runder med samlivsterapi hos familievernkontoret, med to ulike terapeuter. Begge gangene ble vi møtt med respekt og personer som virkelig ønsker å hjelpe oss. Men det er ikke alltid at å fortsette forholdet er det beste. I runde 1 klarte vi det, men 6 år senere var vi dessverre tilbake, og da var så mye blitt ødelagt at det endte med brudd. Men vi prøvde lenge likelvel, og jeg mener at runden da hjelp mye med å rydde opp i tanker og følelser, og gjorde at når vi var ferdig så var vi ferdig, Det ble er rent brudd. Det er godt å få snakket ut skikkelig uansett om det er for sent å redde forholdet, og det hjelper mye at begge vet hva den andre faktisk tenker rundt situasjonen. Man får hjelp til å få satt ord på ting som kan være vanskelig å snakke om.

Anonymkode: 575a6...41d

[AnonymBruker]

Hei 💜 Vi er i samme situasjon nå- hvor jeg har gitt opp og ønsker null intimitet og har svært lite følelser for mannen min. Mens for han har det gått opp et lys for hva han faktisk mister. Men jeg føler det er for seint.. vi gikk til parterapi på FVK - første gang sammen, andre gang hver for oss- så hAr vi vært der to ganger til sammen. I våre samtaler har de fokusert på å lete etter motivasjonen hos oss begge - det er fokusert på hva som skal til hos Oss begge for at det evt skal fungere og at vi er villige. Etterhvert såra vi hverandre for mye - og bare sklei lenger og lenger fra hverandre. Og bestemte før siste samtalte nå at det er helt slutt! Vi skal bruke de 2 neste timene nå til å få tips og råd til kommunikasjonen oss i mellom.. særlig om de såre temaene - for da hisser vi oss alltid opp. For det er jo veldig viktig at kommunikasjonen fungerer med tanke på samarbeid og barn 🥵
 

pga barna har vi nå bestilt mekling 😊

Anonymkode: 1eea2...a87

[AnonymBruker]

1. Er det for å forbedre kommunikasjon, få et lettere brudd og for å få godt samarbeid om barn. Ja, så oppgir man at vi er der for å prate om det.

2. Hvis man skal redde et forhold, så må det to motiverte til ja. Nytter ikke om man har gitt opp.

Anonymkode: b314c...21c

[Fremmed fugl]

TS du har god problemdefinisjon:

"Akkurat nå føler jeg bare at jeg makter ikke å ikke se ungene hver dag. Men jeg orker ikke mannen"

Slik at det du vel trenger hjelp til er å fjerne dette problemet. Som du i praksis kan gjøre på to måter:

1. Føle at det er greit å være deltidsmamma.

2. Føle at det er fint å leve sammen med mannen din.

Jeg tenker ikke at parterapi er den riktige veien for deg, hvis du tenker at en profesjonell aktør kan være aktuell for å hjelpe deg videre, men hadde anbefalt deg å gå til en privatpraktiserende psykolog med gode referanser (eller som du av andre grunner vil kunne få tillit til). Kanskje dere sammen vil komme frem til at du har en mulighet å finne tilbake til mannen din, og at parterapi kan være et verktøy, da vil du også få hjelp å finne frem i parterapi djungelen (hvem som helst kan være parterapeut).

Du skrev:

"Altså, jeg har ikke lyst til å skulle starte med å være intim, klem, kyss, dra på noe alene bare vi osv. Jeg ser for meg det er sånne råd man får eller er jeg helt på bærtur nå?"

Det vil gjerne være slike råd/hjemmelekser man vil få hvis problemet blir sett på som et intimitetsproblem. Les, hvis dere har det fint sammen, men det med det intime fungerer ikke som dere ønsker. Skjønner ikke helt at folk betaler for å få slike råd.

Som jeg skrev så tenker jeg at du ikke skal blamde inn mannen din, eller parterapi innen du selv har fått mer orden på veien videre. Det som er sikkert, er du vil kunne ha et flott liv som deltidsmamma. Det som er mer usikkert er om du kan finne tilbake til mannen din. Men det høres ut som du trenger hjelp til å anerkjenne det første, og få en bedre kunnskap om muligheter og kostnader ved det andre.