Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

En av mine bestevenner fra barneskolen har vært dårlig til å ta kontakt med meg i alle år. Etter hun fikk seg kjæreste for 10 år siden droppet hun meg og flere helt! Plutselig dra å være sammen hver dag til å plutselig overse meg når jeg fikk meg forhold og når hun fikk forhold. 
 

Jeg har savnet henne mye og det var 2 år der hun forsvant helt uten å gi ord fra seg. Hun besøkte meg ikke, svarte meg ikke eller bare forsvant. Nå igjen skjedde det samme og jeg ble helt knust. 
 

Jeg har prøvd så veldig hardt å holde på denne relasjonen i flere år, og alltid har det vært jeg som har spurt om å møtes. Ofte kunne hun ikke, og ofte hadde hun ikke mulighet fordi hun ville være hjemme med samboer istedenfor å møte meg. Det som sårer meg mest er at hun kuttet meg ut på dagen hun ble sammen med kjæresten, og hun slukte livet hans fra dag 1. Dvs at alle hans venner ble hennes venner og hun dannet seg nye relasjoner som hun fant på ting meg, og aldri inkluderte hun oss med på noe. Hun ga rett og slett faen i meg og jeg var ikke viktig lengre. 
 

Så fikk vi tilbake kontakten for 5 år siden men jeg kjente fortsatt en klomp i magen. Jeg følte at jeg hele tiden ble lei meg av vennskapet, fordi hun kom aldri på besøk, inviterte oss aldri, ble aldri med på noe, eller orket noe. Jeg savnet henne og jeg ble så lei meg av dette. 
 

Slik fortsatte det og til slutt prøvde jeg hardt å holde på vennskapet. Moren min døde og hadde vært syk i lang tid. Jeg har lite venner og fortalte henne rett ut at jeg savnet en venn og at jeg kunne trenge en venn å snakke med, men hun jattet det bare vekk å ringte meg aldri, eller svarte aldri på mobilen ifra meg. Da ble jeg helt knust fordi jeg ropte om hjelp og jeg ropte etter en venn foran henne mange ganger men igjen ga hu faen’ ..

Så arrangerte jeg babyshower for henne, jeg inviterte alle hennes nye og gamle venner. Jeg brukte ekstremt mye tid og ressurser på å få det perfekt og det ble tidenes fest hjemme hos meg. I håp om at hun skulle ta mer vare på meg hørte jeg INGENTING igjen ettepå. Igjen ble jeg usynlig og ukene/månedene gikk.. Så fikk hun barn og jeg fikk aldri møte barnet🥲 

 

Hennes venner som kjenner samboeren hadde vært på besøk hos henne flere ganger, og jeg fikk ikke en eneste invitasjon. Sendte henne melding og spurte om hun ville møtes men da hadde hun ikke tid.. Igjen ble jeg knust! 
 

jeg var veldig deprimert pga vennskapet her. Jeg flyttet og hun orket ikke å komme på besøk heller. Hun unnskyldte seg selv med alle salgs merkelige unnskyldninger. Når jeg la meg langflat og ydmyk rett ut og sa at jeg følte at hun ikke ville møte meg så ble hun veldig sint.. Hun ble frekk, sa at jeg forlangte for mye fordi hun var ikke så sosial.. Og hun lurte på hvordan jeg orket vennskapet med henne om hun var så fæl? 
 

Jeg ble satt ut av måten hun skrev på, og hun var så sint og ekkel i måten hun skrev på! Jeg begynte å gråte og jeg foreslo å møtes så vi kunne prate sammen men hun svarte meg ikke på mange timer.. Hun bare ga f som vanlig! 
 

Plutselig ble jeg så sint og forbannet som aldri før. Jeg følte meg 100% ferdig, og jeg var så sikker som aldri før. Jeg sendte henne en melding å sa at jeg ikke ønsket mer kontakt med henne og at jeg ikke klarte å gi vennskapet mer prøvelser. Jeg skrev en del om hvor såret jeg var, og hvor mye keg hadde prøvd å få til å møtes uten hell. Så skrev jeg at jeg syntes hun var en forferdelig dårlig venninne spesielt siden hun ikke støttet meg da moren min var syk. 
 

Jeg var sintere enn noen gang, og veldig sikker! Jeg takket for et vennskap siden barneskolen, men ba henne om å aldri kontakte meg igjen. Så slettet jeg henne og blokkerte henne på sosiale medier! 
 

Ble nesten redd meg selv. Men jeg føler meg lettet, først og fremst fordi jeg sto opp for meg selv da denne relasjonen har slitt meg ut i mange mange år! 
 

takk❤️
 

 

Anonymkode: 6278c...7f2

  • Liker 2
  • Hjerte 11
  • Nyttig 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Dette er nok til det beste for dere begge. Hun opplever nok deg som krevende og har ikke ønsket å ha deg så nær. 

Anonymkode: a6fb9...4a3

  • Liker 15
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Du fortjener bedre, ts ❤️

Anonymkode: a5d4c...8d0

  • Liker 4
  • Hjerte 4
AnonymBruker
Skrevet

Høres ut som det var til det beste. Jeg ville gjort det for 8 år siden. Dere har jo ikke egentlig vært venner på veldig, veldig lenge. 

Anonymkode: b2a6b...86c

  • Liker 9
  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

Du har prøvd altfor lenge. Denne relasjonen hadde jeg kuttet ut sekundet hun ikke stilte opp mens moren din var syk.

Hun er en elendig venninne.

Anonymkode: 1669a...830

  • Liker 3
  • Hjerte 1
  • Nyttig 5
AnonymBruker
Skrevet

Du gjorde det rette! Hørtes ut som du har gitt henne mange sjanser allerede

Anonymkode: bd5de...faf

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Skrevet

Så bra du fink stått opp for deg selv og sagt til henne hva du mener. Det kan kanskje hjelpe på sorgfølelsen.

Jeg ble også bare ghostet av en såkalt venninne og kan fortsatt kjenne på sinne og sorg. 
 

Du må bare være glad for å bli kvitt henne. En som ikke stiller opp når moren din er syk, er ingen venninne.

Stor klem til deg

  • Liker 2
  • Hjerte 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Du er litt over the top I hva du forventer og også hvordan du kommuniserer, men du føler hva du føler, men jeg synes ikke noe om hvordan du gjorde dette på. Og på runn av det er det kanskje ingen vei tilbake dersom du skulle angre senere. Og på toppen av det igjen så såra du ikke bare henne, men også deg selv. 

 

 

 

 

Anonymkode: 21026...595

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
8 minutter siden, AnonymBruker said:

Du er litt over the top I hva du forventer og også hvordan du kommuniserer, men du føler hva du føler, men jeg synes ikke noe om hvordan du gjorde dette på. Og på runn av det er det kanskje ingen vei tilbake dersom du skulle angre senere. Og på toppen av det igjen så såra du ikke bare henne, men også deg selv. 

 

 

 

 

Anonymkode: 21026...595

Ikke hør på slikt tøv. Bra du fikk kjærringa ut av livet. Du har ingenting å angre på. Nå kan du gå videre og finne deg nye venner.

Anonymkode: 3d321...a47

  • Liker 5
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ikke hør på slikt tøv. Bra du fikk kjærringa ut av livet. Du har ingenting å angre på. Nå kan du gå videre og finne deg nye venner.

Anonymkode: 3d321...a47

Kjerringa? Jeg regner med at hun har været en bestevenninne for en grunn.. At man vokser fra hverandre er også helt normalt. Det er noe som moren min forberedte meg på ganske tidlig! 

Anonymkode: 21026...595

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Høres ut som om hun ikke har ønsket noe kontakt med deg over lengre tid, men ikke har turt å si det direkte. Hun har nok forsøkt å fade deg ut. Da er det bedre å kutte kontakten helt fra din side. Det er ingen god følelse med venner som egentlig ikke har lyst til å tilbringe tid med en.

Anonymkode: 64813...1fa

  • Liker 6
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Du er litt over the top I hva du forventer og også hvordan du kommuniserer, men du føler hva du føler, men jeg synes ikke noe om hvordan du gjorde dette på. Og på runn av det er det kanskje ingen vei tilbake dersom du skulle angre senere. Og på toppen av det igjen så såra du ikke bare henne, men også deg selv. 

 

 

 

 

Anonymkode: 21026...595

Hva forventet TS som var "over the top"? At denne såkalte bestevenninna skulle ringe/ta telefonen etter at moren hennes hadde dødd? Herregud, tenk å mene at det er mye å kreve av et vennskap. Hadde noen jeg vært glad i mistet noen hadde jeg stilt opp så mye som overhodet mulig. Det er en selvfølge. Og på toppen av dette er TS likevel snill nok til å arrangere en babyshower for dette mennesket.

TS sin "bestevenninne" har ingen rett til å føle seg såret etter å ha vært en så bedriten venn i årevis. Man får det man fortjener.

Anonymkode: 1669a...830

  • Liker 3
  • Hjerte 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Du har absolutt gjort det riktige. Det er ikke godt å prøve å holde liv intet vennskap når det er enveis. Samtidig vil en jo beholde venner man er glad i. 
Du fortjener bedre ❤️ Det er vondt å ha kjærlighetssorg etter ødelagt vennskap. Men du finner deg nok nye venner som er gode venner. 
Å ikke stille opp for en god venn når du sier rett ut at du trenger henne etter din mors bortgang er jo å kaste deg under bussen når du er i stor sorg. Dårlig gjort av henne. 
Bare tenk at du fortjener bedre ❤️

Anonymkode: 3f051...713

  • Liker 1
  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Høres ut som om hun ikke har ønsket noe kontakt med deg over lengre tid, men ikke har turt å si det direkte. Hun har nok forsøkt å fade deg ut. Da er det bedre å kutte kontakten helt fra din side. Det er ingen god følelse med venner som egentlig ikke har lyst til å tilbringe tid med en.

Anonymkode: 64813...1fa

En kan fade ut venner en ikke kjenner sp godt. Men en bestevenninne siden barnsben ? Nei, hun kunne gitt henne ei forklaring på hvorfor.. et vennskap som er nært er på lik linje med en kjæreste. En fader ikke ut en kjæreste 

Anonymkode: 3f051...713

  • Liker 1
Skrevet

Godt gjort ts. Du er altfor godhjertet.

  • Liker 1
  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Høres ut som om hun ikke har ønsket noe kontakt med deg over lengre tid, men ikke har turt å si det direkte. Hun har nok forsøkt å fade deg ut. Da er det bedre å kutte kontakten helt fra din side. Det er ingen god følelse med venner som egentlig ikke har lyst til å tilbringe tid med en.

Anonymkode: 64813...1fa

Enig i dette. Jeg har vært denne venninnen. Prøvde å kutte ut en venninne, men hun tok bare ikke hintet. Grunnen var at hun hadde høyt konfliktnivå med de fleste rundt seg pga egoistisk oppførsel, gjorde avtaler og avlyste flere ganger, ble sur når jeg sa nei til hjelp med flytting osv. Jeg burde kuttet henne ut for flere år siden og vært helt tydelig. Men jeg er bare et menneske og synes det var vanskelig å avslutte det med en samtale. Hun burde tatt hintet. Rundt juletider i fjor var det mye styr når vi skulle treffes sammen med en annen venninne. Endte opp med konflikt (igjen) og nå har jeg ikke hørt fra henne siden. Vi er i sent i 30-årene, men føler meg som en 14-åring i denne relasjonen og er glad for å endelig være kvitt henne. 

Anonymkode: b11a0...9e4

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Det er veldig merkelig at du ikke tok alle hintene for mange år siden. Har selv en sånn i livet det har vært helt umulig å bli kvitt. Om hun går rundt og anser oss som nære venninner er godt mulig. Men det har vært enveiskjøring i 15 år fra hennes side. Jeg har ALDRI initiert noen form for kontakt, hun er helt uinteressant for meg. En energivampyr som aldri tar et hint! 

Anonymkode: 15ffa...bae

Skrevet

Bra du endelig kuttet ut bitcha og fortalte henne hvor skapet sto TS👍
Sånne ubrukelige kjerringer trenger du ikke i livet ditt, hun var nok aldri en ekte venn.

  • Liker 1
Gjest Athena Catalina
Skrevet

Du gjorde det rette, du vil få det bedre uten denne så kalte venninnen. 

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

En kan fade ut venner en ikke kjenner sp godt. Men en bestevenninne siden barnsben ? Nei, hun kunne gitt henne ei forklaring på hvorfor.. et vennskap som er nært er på lik linje med en kjæreste. En fader ikke ut en kjæreste 

Anonymkode: 3f051...713

Ut i fra innlegget til TS høres det ut som om de ikke har vært bestevenner på mange, mange år. Det er naturlig at man vokser litt fra personer man var bestevenner med på barne- og ungdomsskolen. Tviler på at denne venninnen anså TS som spesiell nær. 

Anonymkode: 64813...1fa

  • Liker 3
  • Nyttig 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...