Slutte i jobben for å følge en drøm?

[AnonymBruker]

Jeg går rundt med en bok i magen. Eller flere. Jeg jobber 60% og gjør mesteparten av husarbeidet og oppfølging av barna (mannen jobber 100%). Jeg får aldri tid og ro til til denne forfatterdrømmen. 

Jeg vurderer å slutte i jobben. Mannen støtter meg uansett hva jeg velger. Jobben jeg har er en jobb jeg trives helt ok i, men ikke noe mer heller. Den gjør at jeg føler jeg bidrar økonomisk til husholdningen. Og det er ingenting direkte galt med jobben, som det har vært med tidligere jobber (dårlig arbeidstider, dårlig sjef osv).

Vi har fellesøkonomi og ganske god råd. Har nedbetalt hus, penger i fond og stor buffer. Vi kan fint leve på min manns inntekt. Men jeg er redd jeg vil føle jeg ikke bidrar. Jeg er også redd for hull på CV-en om mannen skulle gå fra meg og jeg MÅ ha en ny jobb. Vi har ingen planer om brudd, men sånt vet man jo aldri.

Burde jeg hoppe i det? Eller nyte hverdagen som den er? Noen tips?

Anonymkode: 15036...da9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Jeg går rundt med en bok i magen. Eller flere. Jeg jobber 60% og gjør mesteparten av husarbeidet og oppfølging av barna (mannen jobber 100%). Jeg får aldri tid og ro til til denne forfatterdrømmen. 

Jeg vurderer å slutte i jobben. Mannen støtter meg uansett hva jeg velger. Jobben jeg har er en jobb jeg trives helt ok i, men ikke noe mer heller. Den gjør at jeg føler jeg bidrar økonomisk til husholdningen. Og det er ingenting direkte galt med jobben, som det har vært med tidligere jobber (dårlig arbeidstider, dårlig sjef osv).

Vi har fellesøkonomi og ganske god råd. Har nedbetalt hus, penger i fond og stor buffer. Vi kan fint leve på min manns inntekt. Men jeg er redd jeg vil føle jeg ikke bidrar. Jeg er også redd for hull på CV-en om mannen skulle gå fra meg og jeg MÅ ha en ny jobb. Vi har ingen planer om brudd, men sånt vet man jo aldri.

Burde jeg hoppe i det? Eller nyte hverdagen som den er? Noen tips?

Anonymkode: 15036...da9

Jeg skjønner at du kunne tenkt deg å gjøre sånne ting. Jeg er sånn jeg også. Det høres ut som du har det som meg. Min mann bryr seg ikke noe om hva jeg gjør, han kan forsørge oss. Forskjellen på oss to er at jeg er mye eldre enn deg, og har voksne barn som nesten alle har flyttet ut. Den som bor igjen,  tjener sine egne penger. Jeg tenker det er litt risikabelt når du er så ung, med tanke på hull i CV, hvis noe skulle skjære seg. Da går det jo utover barna dine også. Hva med å vente litt?  Når barna blir mere selvgående,  og ikke trenger så mye oppfølging lenger, får du mer tid. Kanskje du kan ta permisjon fra jobben i første omgang å se hva du syns om det? 

Anonymkode: 2c64b...a51

[AnonymBruker]

Hva med å søke permisjon et år først, så får du prøvd det uten å si opp? 
 

Husk at jobb er ikke bare jobb, det er også et miljø å gå til, kanskje vil du kjenne på det hvis det plutselig ikke er der lengre.

Men utover det: Følg drømmen!

Anonymkode: dd88e...9f9

[AnonymBruker]

Jeg er også litt redd folk vil tenke jeg er lat og se ned på meg. Vet jeg ikke burde bry meg om sånt, men føler jeg har fått stygge kommentarer bare ved å jobbe 60%. 

Hva ville dere tenkt om noen som ikke jobbet i vanlig jobb, men jobbet med en bok? Det er jo ikke en gang sikkert noe forlag vil gi den ut...

Anonymkode: 15036...da9

[Portia Catonis]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er også litt redd folk vil tenke jeg er lat og se ned på meg. Vet jeg ikke burde bry meg om sånt, men føler jeg har fått stygge kommentarer bare ved å jobbe 60%. 

Hva ville dere tenkt om noen som ikke jobbet i vanlig jobb, men jobbet med en bok? Det er jo ikke en gang sikkert noe forlag vil gi den ut...

Anonymkode: 15036...da9

Jeg tenker at det absolutt er mulig, men det kommer an på boken. Som du sier: Kommer forlag til å ville gi den ut? Er den salgbar? Er det den neste Harry Potter, en lyrikk-samling med meget smalt publikum, eller er det en 13-på dusinet selvhjelpsbok?

Har du noen du kan presentere bok-ideen for, som kan komme med innspill?

[Juliv]

Det høres ut som du og mannen din har gjort alt riktig økonomisk. Jeg hadde ikke nølt et sekund, hadde jeg vært deg! Det er ikke mange som får en mulighet til å leve ut drømmen sin🍀 lykke til. 

[AnonymBruker]

Søk om permisjon noen mnd, skriv en bok og se hvordan det går med forlag og salg av boken.

Anonymkode: be0cf...785

[Maestro]

Hadde tatt permisjon og brukt tiden med skriving. Og oppsøkt noen som kan komme med innspill o.l

 

Heia deg! Digger når folk går vekk fra trygt A4 liv og ønsker å følge drømmene sine ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg går rundt med en bok i magen. Eller flere. Jeg jobber 60% og gjør mesteparten av husarbeidet og oppfølging av barna (mannen jobber 100%). Jeg får aldri tid og ro til til denne forfatterdrømmen. 

Jeg vurderer å slutte i jobben. Mannen støtter meg uansett hva jeg velger. Jobben jeg har er en jobb jeg trives helt ok i, men ikke noe mer heller. Den gjør at jeg føler jeg bidrar økonomisk til husholdningen. Og det er ingenting direkte galt med jobben, som det har vært med tidligere jobber (dårlig arbeidstider, dårlig sjef osv).

Vi har fellesøkonomi og ganske god råd. Har nedbetalt hus, penger i fond og stor buffer. Vi kan fint leve på min manns inntekt. Men jeg er redd jeg vil føle jeg ikke bidrar. Jeg er også redd for hull på CV-en om mannen skulle gå fra meg og jeg MÅ ha en ny jobb. Vi har ingen planer om brudd, men sånt vet man jo aldri.

Burde jeg hoppe i det? Eller nyte hverdagen som den er? Noen tips?

Anonymkode: 15036...da9

Hva tenker du å overleve på den dagen mannen ikke lengre gidder fø på deg? Tenker du flytte inn på en hybel og la mannen ta ungene 100%?

Dersom det ikke er et ok scenario: ha en konkret plan for hvordan du overlever når bruddet er et faktum. Her og nå? Øk stilling til 100%. La mannen ta halvparten av barn og husarbeid. Drømmer du om å skrive bok? Ok. Den skriver man på kveldstid eller i tidlige morgentimer. Dersom du ikke drømmer om å skrive bok nok til å få det til samtidig som du jobber 100%? Da er det en dagdrøm, ikke en livsdrøm.

Anonymkode: ce3c4...559

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg går rundt med en bok i magen. Eller flere. Jeg jobber 60% og gjør mesteparten av husarbeidet og oppfølging av barna (mannen jobber 100%). Jeg får aldri tid og ro til til denne forfatterdrømmen. 

Jeg vurderer å slutte i jobben. Mannen støtter meg uansett hva jeg velger. Jobben jeg har er en jobb jeg trives helt ok i, men ikke noe mer heller. Den gjør at jeg føler jeg bidrar økonomisk til husholdningen. Og det er ingenting direkte galt med jobben, som det har vært med tidligere jobber (dårlig arbeidstider, dårlig sjef osv).

Vi har fellesøkonomi og ganske god råd. Har nedbetalt hus, penger i fond og stor buffer. Vi kan fint leve på min manns inntekt. Men jeg er redd jeg vil føle jeg ikke bidrar. Jeg er også redd for hull på CV-en om mannen skulle gå fra meg og jeg MÅ ha en ny jobb. Vi har ingen planer om brudd, men sånt vet man jo aldri.

Burde jeg hoppe i det? Eller nyte hverdagen som den er? Noen tips?

Anonymkode: 15036...da9

Jeg ville ikke sluttet i jobben men ofret noen kvelds og ettermiddagtimer samt helger. Dette er sånn typisk kvinner gjør, overlater alt økonomisk til mannen, mannen finner seg ei ny snelle og kona ender med hull i cv, ingen jobb, osv osv osv.

Anonymkode: 5be6b...a17

[Portia Catonis]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Drømmer du om å skrive bok? Ok. Den skriver man på kveldstid eller i tidlige morgentimer. Dersom du ikke drømmer om å skrive bok nok til å få det til samtidig som du jobber 100%? Da er det en dagdrøm, ikke en livsdrøm.

Anonymkode: ce3c4...559

Nja..  Det finnes forfattere som har klart dette kunststykket, men majoriteten av forfattere trenger å fokusere 100% på skrivingen hvis det skal bli noe av. Noen låser seg inne i månedsvis uten forstyrrelser utenifra.

TS: Hva med å ta et forfatterkurs? Jeg har vurdert dette selv, og kikker litt på forskjellige sjangre. Vil forøvrig anbefale boken «om å skrive» av H.O. Brenner, og «on writing» av Stephen King. Sistnevnte kan man jo mene hva man vil om, men å selge bøker, det kan han!😉

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg er også litt redd folk vil tenke jeg er lat og se ned på meg. Vet jeg ikke burde bry meg om sånt, men føler jeg har fått stygge kommentarer bare ved å jobbe 60%. 

Hva ville dere tenkt om noen som ikke jobbet i vanlig jobb, men jobbet med en bok? Det er jo ikke en gang sikkert noe forlag vil gi den ut...

Anonymkode: 15036...da9

Jeg ville tenkt at du er griseheldig som har muligheten! 🙏

Jeg skal trappe ned til 80% nå, for å satse mer på min drøm. Jeg vil få inn mindre inntekt enn utgiftene tilsier, men mannen min kommer ikke til å hjelpe meg økonomisk. Og vi har et godt ekteskap, altså, og han betaler og ordner mange andre ting, men ikke regninger direkte. 

Vi tjener omtrent det samme i grunnlønn, så jeg skjønner jo det, men han har mer i overtid og bonuser. med nesten 30.000 i utgifter HVER, skjønner jeg at han ikke kan betale alt. Har folk virkelig over 60.000 brutto utbetalt, slik at de kan forsørge kona/mannen sin? 
 

Jeg skulle gjort mye for å slutte jobben min i morgen, HATER den, og vil bare leve av å skrive. Skulle ønske jeg var i dine (økonomiske) sko. 

Anonymkode: e8324...ca5

[AnonymBruker]

Kommer an på hva drømmen er, men når drømmen er å skrive en bok… Nei. Mange får aldri utgitt boka de har skrevet, og de fleste som får utgitt boka si (i Norge), kan ikke leve av det. Du jobber allerede bare 60%, så da tenker jeg at du kan sette av to vanlige arbeidsdager i uka uten problem for å skrive boka di. Og så ser du hvordan det går. 

Anonymkode: c19eb...400