Den verste kjærlighetssorgen

[AnonymBruker]

Kjæresten min gjorde det slutt i går, og jeg føler meg grusom. Vi hadde bare vært sammen litt over ett år, selv om det føltes mye lenger. Så virkelig for mer en fremtid med han. Jeg trodde ikke han ville møte meg igjen etter første date, for han var så trygg og selvsikker, mens jeg alltid har hatt litt dårlig selvtillit. Men han sa etterhvert at jeg var drømmedamen og det beste som gar skjedd han osv. Jeg savner den tiden så mye at jeg føler jeg dør😭 Nå hadde han mistet følelsene for meg. Han trodde de skulle komme tilbake, men de gjorde ikke det. Jeg føler meg helt forferdelig. Har lite familie, og noen få venner i forhold. Jeg er så alene at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.😢

Anonymkode: a35ad...e41

[Danseskjørt]

❤️ Dette ordner seg.

[AnonymBruker]

Ikke lenge før det kommet et råd om å kontakte psykolog. 

I tillegg bør du avslutte alt du holder på med og legge deg i fosterstilling i sengen og bli der til du blir bedre. 

Det skal være unødvendig å kontakte psykolog for kjærlighetssorg i starten av sorgen, og det helt sikkert totalt bortkastet tid å legge deg i fosterstilling og nære på smerten du føler nå. 

Det som derimot fungerer er at du blir kjent med de 4 fasene som omhandler sorg - dette finner du på internett. I tillegg bør du komme deg på skole/jobb, oppsøke de vennene du har, den familien du har, få tiden til å gå.

Desto mer du sitter alene og sturer, desto vanskligere gjør du det for deg selv. 

Anonymkode: f3aec...f1d

[AnonymBruker]

Danseskjørt skrev (7 minutter siden):

❤️ Dette ordner seg.

Jeg har aldri vært så forelsket som i han (jeg er 38.) Følte meg så trygg med han, og vi hadde så god kjemi. Det er ikke så mange jeg egentlig har kjemi med, siden jeg har dårlig selvtillit. Jeg prøver jo å «late» som jeg har selvtillit. Men den utrygge meg hadde det så bra sammen med han. Jeg vet at jeg aldri kommer til å oppleve det igjen. Har aldri opplevd det med noen andre. Og det gjør så vondt at jeg føler en slags panikk.

Anonymkode: a35ad...e41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ikke lenge før det kommet et råd om å kontakte psykolog. 

I tillegg bør du avslutte alt du holder på med og legge deg i fosterstilling i sengen og bli der til du blir bedre. 

Det skal være unødvendig å kontakte psykolog for kjærlighetssorg i starten av sorgen, og det helt sikkert totalt bortkastet tid å legge deg i fosterstilling og nære på smerten du føler nå. 

Det som derimot fungerer er at du blir kjent med de 4 fasene som omhandler sorg - dette finner du på internett. I tillegg bør du komme deg på skole/jobb, oppsøke de vennene du har, den familien du har, få tiden til å gå.

Desto mer du sitter alene og sturer, desto vanskligere gjør du det for deg selv. 

Anonymkode: f3aec...f1d

Jeg har ikke familie her. Den er liten, og spredt. De få vennene mine er i trygge forhold. Det gjør meg så trist, fordi jeg ikke har det, selv om jeg selvfølgelig unner de det. Jeg var på jobb i dag. Men føler meg så alene.😭

Anonymkode: a35ad...e41

[Danseskjørt]

Hvor i landet holder du til, ts?

[AnonymBruker]

Danseskjørt skrev (28 minutter siden):

Hvor i landet holder du til, ts?

Det vil jeg helst ikke si. Og det har ikke så mye å si heller.

Anonymkode: a35ad...e41

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Ikke lenge før det kommet et råd om å kontakte psykolog. 

I tillegg bør du avslutte alt du holder på med og legge deg i fosterstilling i sengen og bli der til du blir bedre. 

Det skal være unødvendig å kontakte psykolog for kjærlighetssorg i starten av sorgen, og det helt sikkert totalt bortkastet tid å legge deg i fosterstilling og nære på smerten du føler nå. 

Det som derimot fungerer er at du blir kjent med de 4 fasene som omhandler sorg - dette finner du på internett. I tillegg bør du komme deg på skole/jobb, oppsøke de vennene du har, den familien du har, få tiden til å gå.

Desto mer du sitter alene og sturer, desto vanskligere gjør du det for deg selv. 

Anonymkode: f3aec...f1d

Fy faen din jævla idiot!!! Det høres ikke ut som du noen gang har mistet noen du er glad i. Dette er en sorg, og den kan gjøre jævlig vondt. Legevakten, psykologer og andre leger sier at de stadig får mennesker inn pga denne type sorg og det er helt rett å oppsøke dem, særlig om man ikke har noen venner eller familie i nærheten, så man får hjelpen til å sortere og komme over den verste biten slik at man faktisk kan komme til det å komme seg ut, være sosial, gjøre ting for seg selv. Du høres så fryktelig kald ut og utrolig trist personlighet. 

 

Anonymkode: 392c4...a8f

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Fy faen din jævla idiot!!! Det høres ikke ut som du noen gang har mistet noen du er glad i. Dette er en sorg, og den kan gjøre jævlig vondt. Legevakten, psykologer og andre leger sier at de stadig får mennesker inn pga denne type sorg og det er helt rett å oppsøke dem, særlig om man ikke har noen venner eller familie i nærheten, så man får hjelpen til å sortere og komme over den verste biten slik at man faktisk kan komme til det å komme seg ut, være sosial, gjøre ting for seg selv. Du høres så fryktelig kald ut og utrolig trist personlighet. 

 

Anonymkode: 392c4...a8f

Nei, faktisk så har Ab: f3aec...f1d  helt rett

Anonymkode: 7c7f0...e5d

[Danseskjørt]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Det vil jeg helst ikke si. Og det har ikke så mye å si heller.

Anonymkode: a35ad...e41

Skjønner det  bare tenkte om du ville ha en venninne, hvis du er ensom😘

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kjæresten min gjorde det slutt i går, og jeg føler meg grusom. Vi hadde bare vært sammen litt over ett år, selv om det føltes mye lenger. Så virkelig for mer en fremtid med han. Jeg trodde ikke han ville møte meg igjen etter første date, for han var så trygg og selvsikker, mens jeg alltid har hatt litt dårlig selvtillit. Men han sa etterhvert at jeg var drømmedamen og det beste som gar skjedd han osv. Jeg savner den tiden så mye at jeg føler jeg dør😭 Nå hadde han mistet følelsene for meg. Han trodde de skulle komme tilbake, men de gjorde ikke det. Jeg føler meg helt forferdelig. Har lite familie, og noen få venner i forhold. Jeg er så alene at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.😢

Anonymkode: a35ad...e41

Var akkurat der for to og et halvt år siden, og det gikk faktisk over!

Overraskende fort også! Møtte en ny rett etterpå, nå har vi vært sammen i to år. Han er så mye bedre enn eksen, jeg som trodde jeg aldri kom til å treffe en bra mann noen gang igjen🤩🥰

Anonymkode: 31d16...985

[AnonymBruker]

Har også fornylig vært gjennom / er i en kjærlighetssorg, TS. Jeg var forelsket i han da jeg forlot han, men han mishandlet meg, så måtte gå. Jeg er på din alder.
Det er hardt, på flere tidspunkter ønsket jeg å dø. Ville bar ha han og det jeg håper vi skulle skape sammen.
Sorgen tar tid. For meg har det tatt lang tid. Det jeg angrer på, er at jeg ikke prøvde å komme meg ut i flere aktiviteter før. Har grublet for mye. Tillat deg å gruble en stund, men så må du komme deg ut og erstatte tankene med nye impulser. Det er det mest effektive.
 

Anonymkode: 7c7f0...e5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Var akkurat der for to og et halvt år siden, og det gikk faktisk over!

Overraskende fort også! Møtte en ny rett etterpå, nå har vi vært sammen i to år. Han er så mye bedre enn eksen, jeg som trodde jeg aldri kom til å treffe en bra mann noen gang igjen🤩🥰

Anonymkode: 31d16...985

Jeg var singel i nesten 6 år før jeg traff han. Har hatt ett par forhold før det, men ingen i nærheten av så bra. Ser for meg jeg kommer til å gå minst 6 år singel igjen. Er sikker på at det er personligheten/utryggheten min som gjør det. Han sa jeg var den greieste og flotteste han hadde vært med, men var helt bestemt på at følelsene var borte. Forstår bare ikke at man kan miste følelser så lett.

Anonymkode: a35ad...e41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Har også fornylig vært gjennom / er i en kjærlighetssorg, TS. Jeg var forelsket i han da jeg forlot han, men han mishandlet meg, så måtte gå. Jeg er på din alder.
Det er hardt, på flere tidspunkter ønsket jeg å dø. Ville bar ha han og det jeg håper vi skulle skape sammen.
Sorgen tar tid. For meg har det tatt lang tid. Det jeg angrer på, er at jeg ikke prøvde å komme meg ut i flere aktiviteter før. Har grublet for mye. Tillat deg å gruble en stund, men så må du komme deg ut og erstatte tankene med nye impulser. Det er det mest effektive.
 

Anonymkode: 7c7f0...e5d

Vet jeg bør komme meg ut, men vet ikke hva jeg skal gjøre. Føler meg ofte ensom blant folk og, fordi jeg ikke føler jeg blir «sett.» Mine få venninner er mye med familien sin, og har ikke tid til så mye annet.

Anonymkode: a35ad...e41

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Fy faen din jævla idiot!!! Det høres ikke ut som du noen gang har mistet noen du er glad i. Dette er en sorg, og den kan gjøre jævlig vondt. Legevakten, psykologer og andre leger sier at de stadig får mennesker inn pga denne type sorg og det er helt rett å oppsøke dem, særlig om man ikke har noen venner eller familie i nærheten, så man får hjelpen til å sortere og komme over den verste biten slik at man faktisk kan komme til det å komme seg ut, være sosial, gjøre ting for seg selv. Du høres så fryktelig kald ut og utrolig trist personlighet. 

 

Anonymkode: 392c4...a8f

Kjærlighetssorg er ingen sykdom. For å få offentlig subsidiert psykolog må man ha en psykisk lidelse. Å være lei seg og sørge er ikke en sykdom. Det er naturlige følelser ved vonde livsbelastninger. Så med mindre ts har underliggende psykiske vansker, eller ikke fungerer overhodet over tid, så er det ikke noe å oppsøke psykolog for. At hun har det vondt er helt forståelig, men kjærlighetssorg er ikke psykologmat. 

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Vet jeg bør komme meg ut, men vet ikke hva jeg skal gjøre. Føler meg ofte ensom blant folk og, fordi jeg ikke føler jeg blir «sett.» Mine få venninner er mye med familien sin, og har ikke tid til så mye annet.

Anonymkode: a35ad...e41

Forstår det kan virke vanskelig om du ikke har så mange interesser, men du kan bli kjent med deg selv, prøve ut noe nytt. Det avhenger jo av din geografiske plassering, helse, økonomi osv, men er det ikke noe du har tenkt på å gjøre som du ikke ennå har gjort? En reise, et kurs, Tinder, en sport, en bar du har lyst til å prøve. 
Det er skralt å bygge sitt sosiale liv, kun på kjæresten. 
Du føler deg ensom og ikke forstått - kanskje kan du starte her. Personlig utvikling. Finnes det er kurs i kommunikasjon f.eks.

Anonymkode: 7c7f0...e5d

[AnonymBruker]

Jeg har akkurat opplevd det samme, men det beste rådet jeg kan gi er «ta en dag om gangen». Jeg lover det blir bedre. Vet det høres helt på trynet ut og si nå og det hjalp ikke med meg. Men finn på ting og hver opptatt mye så slutter du og tenke på det ❤️

Anonymkode: 72513...c84

[AnonymBruker]

Jeg merka det i ferien vi var på. Og etterpå. 2,5 uker etter vi kom hjem fra ferie, sa han det. Sa hadde han tydeligvis gått og vært lei sv meg i flere uker, mens jeg har tenkt på iss, fremtiden, hvor glad jeg er i han osv. Føler meg så dum! Han merka vel at jeg var for kjedelig når han var rundt meg hele tiden. Og så kunne han ikke si noe før!

Anonymkode: a35ad...e41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Fy faen din jævla idiot!!! Det høres ikke ut som du noen gang har mistet noen du er glad i. Dette er en sorg, og den kan gjøre jævlig vondt. Legevakten, psykologer og andre leger sier at de stadig får mennesker inn pga denne type sorg og det er helt rett å oppsøke dem, særlig om man ikke har noen venner eller familie i nærheten, så man får hjelpen til å sortere og komme over den verste biten slik at man faktisk kan komme til det å komme seg ut, være sosial, gjøre ting for seg selv. Du høres så fryktelig kald ut og utrolig trist personlighet. 

 

Anonymkode: 392c4...a8f

Som du kan se så er det flere her som støtter det faktum at kjærlighetssorg er ingen årsak til å oppsøke lege/psykolog i starten. Det viktigste du kan gjøre er å ta en dag av gangen, fortsette å være i jobb/skole, få tiden til å gå med venner og eller aktiviteter. 

Det er ingen, absolutt ingen leger/psykologer/terapeuter som vil råde deg til å legge deg i fosterstilling hjemme i håp om at du får det bedre. 

Skulle det over tid vise seg at sorgen ikke går over, og at man ikke klarer å utføre vanlige dagligdagse oppgaver som å  gå på skole/jobb, være med venner eller være med på aktiviteter så stiller det seg annerledes. Men det første rådet er å få tiden til å gå, oppholde hodet med alt annet enn fundere og overtenke om eksen og det forholdet som var. 

Dessuten, ts er godt over tredve, nærmer seg 40 med stormskritt. Hun er ingen ung kvinne med hormoner som hun ikke har styring på, hun bør og skal ha evne til å regulere sine følelser noe.. 

 

Anonymkode: f3aec...f1d

[AnonymBruker]

God klem til deg, ts! Kjærlighetssorg er grusomt 😢 

Selv om venninnene dine har familie regner jeg med at de stiller opp for deg når du har det vanskelig? Jeg har familie selv, men ringer en venninne meg og trenger en skulder å gråte på, så stiller jeg opp! Har du snakket med noen?

Vil også foreslå fysisk aktivitet. For eksempel en god lang tur, du får masse frisk luft og sliter deg ut, slik at du forhåpentligvis sover bedre. Og som mange skriver, sakte men sikkert går det bedre. Noen dager går det litt verre igjen, men så merker du framgang igjen. Heier på deg! 

Anonymkode: 4e312...559