Hjelpes jeg blir så sint og skuffet!

[AnonymBruker]

Jeg er foreldreløs og har en tante og en onkel fra hver side av slekten. Tanta har jeg forsøkt å ha ok tone med men jeg innså etterhvert at det ikke gikk an å stole på henne for viktige ting i mitt liv. Hun er alkoholisert, lyver om alt, skaper historier og alt handler om henne. Hver gang. Onkelen min er jeg kjempeglad i men han oppfører seg ofte totalt dustete, er avvisende og imøtekommende om en annen. Jeg vet aldri om han er der når jeg trenger han. Umulig å si om han har en udiagnosert sykdom, hvertfall snakker han aldri om det.

I sommer trengte jeg hjelp til et problem og jeg valgte å spørre onkelen min for min tante orker jeg ikke dramaet til i slike situasjoner. Mens jeg venter på at onkelen min skal ringe tilbake og gi svar på spørsmålet mitt så ringer tante og sier hun skal komme og fikse problemet sammen med min onkel. Han har altså gått bak min rygg enda han vet jeg ikke liker min tante og avtalt med henne hva som skal gjøres og jeg har ikke noe jeg skulle ha sagt enda det er jeg som eier gjenstanden som er en del av problemet som må fikses. Det endte med at jeg sa at problemet allerede var løst av en kollega på jobben min, og jeg leide inn noen andre til å ta saken som var unnagjort på kort tid.

Onkel stilte seg på bakbena når jeg ringte han opp og sa jeg ikke ville ha hjelp av tante og at det var rart at han kontakta henne om dette. Han sa at tante hadde påstått at hun følte seg utestengt fra livet mitt og han mente hun måtte vå komme inn i varmen og krevde at tante er med enda jeg aldri har sagt at jeg trengte hennes hjelp. Problemet er et som best løses av en mann uansett og der kan ikke tante stille opp for hun har ikke styrke og kropp til dette.

Er jeg urimelig som føler meg sviktet av min onkel på flere nivåer? Han vet hva som har vært problemet med tante og allikevel drar han henne med inn i mitt liv?? Jeg føler meg litt dumsnill som ikke gjør kort prosess med kontakten med onkel også. Men jeg har et helt annet bånd til han enn tante. Tante er uansett hva ikke velkommen inn i mitt liv igjen.

Hva ville du gjort? 

 

Anonymkode: 396ef...937

[AnonymousBruker]

Hmm, gjør det du føler at best er for deg. Hvis du kunne ha følt deg friere uten dem, så gjør det du det uten dårlig samvittighet. Jeg ble svært såret av onkelen min som utsatte meg for noe ingen skal utsettes for, og etter det brøt jeg all kontakt med han og de andre på den siden av familien (utenom far). Etter det er så mye friere og føler meg ikke tilknyttet dem på noen måte (noe jeg selv ønsker da). 

Hvis du kanskje fortsatt vil ha kontakt med ham, så kanskje prate om det som gjør båndet så vanskelig? Prøve å løsne noen tråder? Når han har sviktet deg på den måten,  synes jeg ikke du skal vie livet ut så mye mer til han, med mindre han virkelig betyr noe for deg naturligvis. Du må prøve å gjøre det som er best for deg og ditt liv, tror det er det viktigste.😊

[Snublefot62]

Dette var da ekstremt til drama.

Du velger selv personene i livet ditt. Og nå kan du revurdere onkelen din og siden du føler han går bak ryggen din.

[AnonymBruker]

Takk for svar. Jeg får se hva min onkel gjør før jeg tar et endelig valg. Men om han ikke vil innrømme overfor seg selv og meg at han gikk langt over streken da har jeg ikke annet valg enn å redusere kontakten til et absolutt minimum. Noe som betyr høytider og bursdager.

Anonymkode: 396ef...937

[AnonymBruker]

Her tror jeg du bør tenke på om din onkel kan ha handlet i beste mening, og utav omtanke for deg - selv om du er uenig i fremgangsmåten.

Å komme hverandre litt i møte kommer en mye lengre med, når relasjonen i utgangspunktet er god, enn å ri knallhardt på prinsipper.

Folk gjør feil og kan handle annerledes enn vi ønsker eller ville gjort selv i samme situasjon. Få tak i intensjonen og bak, og hvorfor han gjorde som han gjorde.

Ikke sitt og vent på at din onkel skal legge seg langflat, han opplever kanskje situasjonen annerledes enn deg, og forstår ikke nødvendigvis at du sitter med en slik forventning. Ikke døm han utfra det, trenger ikke være ond vilje.

Snakk med onkelen din. Dumt om denne viktige relasjonen for deg blir skuslet bort med misforståelser og feiltolkninger.

 

Anonymkode: 31b52...a9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Her tror jeg du bør tenke på om din onkel kan ha handlet i beste mening, og utav omtanke for deg - selv om du er uenig i fremgangsmåten.

Å komme hverandre litt i møte kommer en mye lengre med, når relasjonen i utgangspunktet er god, enn å ri knallhardt på prinsipper.

Folk gjør feil og kan handle annerledes enn vi ønsker eller ville gjort selv i samme situasjon. Få tak i intensjonen og bak, og hvorfor han gjorde som han gjorde.

Ikke sitt og vent på at din onkel skal legge seg langflat, han opplever kanskje situasjonen annerledes enn deg, og forstår ikke nødvendigvis at du sitter med en slik forventning. Ikke døm han utfra det, trenger ikke være ond vilje.

Snakk med onkelen din. Dumt om denne viktige relasjonen for deg blir skuslet bort med misforståelser og feiltolkninger.

 

Anonymkode: 31b52...a9c

Jeg har snakket med han om problemstillingen og alt som skjedde rundt denne situasjonen. I den siste samtalen med han så sa han at han fortsatt mente at tanta mi måtte bli inkludert og at jeg måtte legge tilside alt hun hadde gjort mot meg. Det syns jeg ikke er greit med tanke på alt hun har gjort og han vet om dette også. Han er typen til å koste alle problemer under teppet og ikke snakke om ting, derfor er det veldig rart at han sier slikt, for det betyr bare at tanta mi igjen har sagt noe som ikke stemmer overens med sannheten.

Uansett syns jeg det er helt urimelig av han å blande inn tanta mi i utgangspunktet da det var han jeg spurte om hjelp. Tanta mi er heller ikke velkommen til mitt hus pga ting som er skjedd i fortiden, derfor oppleves det som et svik at han blander henne inn i en sak jeg henvendte meg til han for.

Ville du tatt varmt imot et menneske som har gått inn for å ødelegge ditt liv, og ønsket denne velkommen inn i ditt hjem igjen? Jeg er for å reparere forhold der det går, men visse grenser stepper jeg ikke over for enhver pris. Det er tross alt mitt liv og mitt hjem.

 

Anonymkode: 396ef...937

[AnonymBruker]

Om ikke onkel skjønner, og heller ikke respekterer deg og dine ønsker, så skal du kanskje vurdere hvor tett dere skal være. 

Jeg har selv en tante (med mannen, som er like deltagende som henne) der det har skjedd endel ting, og jeg vil aldri mer se henne. Det er kun en plass jeg skal tåle å være i nærheten av henne, og det er i begravelsen til min bestemor, når den tid kommer.. Morbid, jeg vet, men slik er det. 

Men her er det full enighet om det, så jeg slipper å tenke på at hun/de plutselig skal dukke opp, men om noen hadde inkludert henne i noe som var "mitt" så vet jeg ikke om jeg kunne snakket med den personen igjen. 

Anonymkode: 15e90...e7a

[AnonymBruker]

Jeg opplever at min foreldregenerasjon (de er født på 50-tallet) har en tendens til å unngå konflikter og tenke at "her skal alle med, koste hva det koste vil". Og jeg opplever at det er litt typisk etterkrigstiden der vi alle står sammen som et samfunn der alle er inkludert (utenom de åpenbare utskuddene som er en annen diskusjon). Men på en veldig enkel, ukritisk måte. Og også der familie står sterkt sammen bla bla bla.

Uansett så virker som at det er vanskelig for mange av den generasjonen å se kontraster og å se unntak for "reglene" de har laget seg. Derfor blir de fort låst til avgjørelsene (i dette tilfellet tante skal inkluderes) de har tatt på tross av ny informasjon. 

Vet ikke om jeg forklarte meg godt eller om noen er enige med meg om dette, men sånn opplever jeg det hvertfall .

Anonymkode: 8011c...02b