Samboer som kommer med hvite løgner

[AnonymBruker]

Noen som har erfaringer/ tanker å dele i forhold til partnere som kommer med hvite løgner "der det passer han sånn"? Vet ikke om min er konfliktsky/bare koker opp noe for å slippe innrømme småting eller hva det nå er, men jeg opplever stadig at han lyver om småting. Spesielt det som omhandler jenter han har vært med fra tidligere. Jeg tror ganske sikkert jeg ikke har noe å bekymre meg for, for han viser på alle mulige andre måter at han velger meg hver eneste dag - men jeg må jo innrømme at disse hvite løgnene får en liten djevelsk stemme inni meg til å spørre hva mer han eventuelt skjuler eller kommer til å lyve om i fremtiden og jeg synes det ødelegger såå mye for tillitten og forstår ikke hvorfor han ikke bare kan være ærlig... Altså, hva søren liksom, hva skal jeg gjøre med sånt? Han blånekter for så mye rare ting som i utgangspunktet er helt ok så lenge man har en åpen dialog om det. Kan komme med et par eksempler på hva han lyver om;

Turer med  vennegjeng (etter vi ble eksklusive), inkludert en han hadde en kort greie med en stund før min tid, hvor vedkommende fortsatt er i samme vennegjeng og dermed har det falt seg naturlig at også hun har vært med på disse turene (at de var forbeholdt nettopp den vennegjengen er for så vidt ok) - men han fortalte ikke at hun hadde vært med før jeg konfronterte han med det rett ut. Dvs, han viste meg selv bilder fra litt tilbake i tid og jeg la sammen to og to da jeg så hun var på det ene bildet og at det var fra den og den perioden og visste at den ene gangen hun var med var mer enn ett år før det igjen. Jeg spurte ikke der og da fordi jeg ble så paff, men spurte han ved en senere anledning og da blånektet han for at hun hadde vært der flere ganger enn den ene jeg visste om fra før. Først da jeg sa at jeg så jo da du viste meg bilder her om dagen at hun var der, hvorfor lyver du om det? Svaret etter mye om og men da, var at "han visste det ble drama og det var derfor enklere bare la være å si noe". Denne jenta har han platonisk kontakt med på lik linje med de andre i vennegjengen, og jeg stoler for så vidt på at om det "skulle vært de som par", ville de allerede vært det. 

Tidligere (annen enn hun over) flamme som han bl.a. har slettet fra snapchat fordi han syntes det ble feil ovenfor meg; han har fortsatt hatt henne på instagram og vi har begge lagt merke til at hun vier han litt mer oppmerksomhet der enn før etter at hun ble slettet fra snapchat. Kun uskyldige responser på stories osv, men det er litt rart likevel. Stoler også på at dersom han hadde villet ha henne, ville de antakelig vært et par for lengst, og føler meg ikke truet av henne heller slik sett. Men, så kommer disse hvite løgnene igjen; jeg la merke til, da han selv viste meg noe annet på instagram, at en selfie hun la ut kom opp på feeden, og kommenterte det litt spøkefullt at det var da typisk at hun skulle dukke opp nå, og noen dager senere sa han at han hadde slettet henne/eller i hvert fall sluttet å se innlegg, stories osv. Jeg tok det for god fisk, men siden jeg stadig erfarer små usannheter sjekket jeg i dag hvem han følger og jeg ser at han følger henne fortsatt, og liket også en selfie hun la ut senest for 3 dager siden, da har man jo ikke akkurat fjernet vedkommende..  (Ja jeg skjønner det ikke er noen krise å like et bilde i ny og ne, det er løgnene som er greien her)

Porno; jeg har virkelig ingenting i mot at han ser porno (vet man har forskjellige meninger der), men har nevnt ved en anledning da han ikke hadde nok futt igjen til meg en dag (haha) at jasså har du ordnet deg selv i dag liksom, noe han hadde. Så jeg sa vel noe sånt som at det har jeg jo ingenting i mot men at det er synd om det skal gå utover kosen vi har sammen (må legge til at vi har et veldig bra sexliv, vi har sex ofte og det mangler ikke på nærhet og fine ord osv, så er ikke slik at han tar hånd om seg selv fremfor å ha sex med meg). Det som ble så rart er; jeg så på loggen på en felles ipad vi bruker fordi jeg lette etter noe annet, at det var sett på porno en og annen gang de siste par ukene, og tenkte at haha jasså - men at jeg hadde ikke opplevd å føle at han ikke manglet "futt" så jeg tenkte ikke mer over det - som sagt har jeg ingenting i mot porno, så lenge det ikke blir i stedet for meg/oss. Det rare er; vi kom tilfeldigvis innpå temaet i går i forbindelse med noe helt annet og han sa (uten at jeg spurte om noe som helst), at forresten så hadde han hverken sett porno eller tatt seg en runk siden vi hadde snakket om det-  det begynner vel å bli en tre-fire uker siden. Så jeg spurte om han virkelig ikke hadde gjort det? Og sa at for så  vidt var det veldig hyggelig å høre at jeg var nok alene til å tilfredsstille han osv. Og at det var helt greit for meg men at man gjerne kan  være åpen om det, men neida han fastholdt på sitt han. Også satt jo jeg der og visste at loggen sier at joda han så porno både nå og da siste ukene. Jeg valgte å nevne at men du, jeg var innom loggen her om dagen da jeg skulle lete tilbake etter noe og der ser jeg jo at det er sett på porno både her og der, da sa han at han kunne ikke huske hverken å ha sett på eller tatt seg en ronk siden vi snakket om det. Tenkte først at det kunne tenkes det er en internettside vi streamer serier fra innimellom som er litt "småshady", men ser jo at linkene er typen "(nettsideadressen)/video/search=(det han har søkt etter), så den holder ikke vann den heller. 

Det her er jo kanskje bare "uskyldige" hvite løgner, men det skaper så hinsides mye usikkerhet som jeg veldig gjerne skulle unngått. Noen som har gode tips og tanker? 

Vi flyttet for øvrig nettopp sammen, men har kjent hverandre i 2,5 år og vært kjærester siste året. Og jeg er virkelig ikke slik at jeg lager mye drama rundt ting sånn som mange kanskje gjør; men ja, jeg tør å stille spørsmål og ønsker feks å få ordentlige oppklaringer rundt diverse, det er noe annet. Ville bare ha det sagt før noen begynner beskylde meg for at "han sikkert lyver fordi jeg lager så mye drama";) Jeg føler bare at det er så viktig å være åpen om ting, jeg kan forholde meg til det aller meste jeg, så lenge det ikke er løgner eller masse ubesvarte spørsmål som kun utløser usikkerhet. 

Anonymkode: 517fa...5be

[AnonymBruker]

Her synes jeg det høres ut som om du er litt passiv-aggressiv og sjalu..? 

At han føler han må lyge, fordi du lager smådrama av ting? 

Hvorfor skal du kommentere at eksdamer er med steder, at han følger dem, osv? Og altså, hvorfor skal du si at "synd om det går ut over vår sex" når han har runket? Det har du da ingenting med? 

Så her føler jeg vel at småløgnene hans er et forsvar mot at du er litt kontrollerende og sjalu. 

Anonymkode: 03be3...d4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Her synes jeg det høres ut som om du er litt passiv-aggressiv og sjalu..? 

At han føler han må lyge, fordi du lager smådrama av ting? 

Hvorfor skal du kommentere at eksdamer er med steder, at han følger dem, osv? Og altså, hvorfor skal du si at "synd om det går ut over vår sex" når han har runket? Det har du da ingenting med? 

Så her føler jeg vel at småløgnene hans er et forsvar mot at du er litt kontrollerende og sjalu. 

Anonymkode: 03be3...d4c

Jeg forstår hva du tenker, men føler virkelig ikke at det er sånn. Vel er jeg veldig vant med å kunne dele mye og snakke åpent om det aller meste og han er ikke vant med det fra før av, så vi har hatt en læringskurve bare der - men altså; hvorfor si uoppfordret at han ikke har sett porno (som jeg påpekte jeg ikke la meg opp i før han bevisst løy om det uten at det var et tema engang)? 

Og hvorfor si at han har sluttet å følge en spesifikk person, når det så åpenlyst er tydelig at man ikke har gjort det? Det med å følge ekser er noe vi begge for så vidt har blitt enige om før at det mest ryddige ovenfor den andre er å la være nettopp det, derfor jeg stusset på det i første omgang. Hvorfor skal noen være unntatt dette liksom? Uansett er poenget; hvorfor lyve i stedet for å bare la være si noe som helst?

Både å se porno eller å la være slutte følge noen er helt ok, men det er disse småløgnene som liksom skal betrygge meg (eller hva han ser for seg), som ender opp med å ha motsatt hensikt fordi jeg ser bevis på at det er løgn, det er det jeg sliter sånn med å svelge her. 

Det med den venneturen er for så vidt innenfor "skjønner han ikke sa noe for å unngå drama", men å regelrett nekte for at hun var med, helt til jeg sa han selv hadde vist meg bilder hvor hun  var med, fra turen - det er slike ting som får meg til å bli så usikker. 

Anonymkode: 517fa...5be

[AnonymBruker]

Synes du virker sjalu og kommer med masse kontrollspørsmål, ikke rart fyren blir nervøs og kommer med hvite løgner. Han sier det jo også selv, at han ikke vil ha drama. Og at han runker (ser porno) når han er alene har du vel strengt tatt ikke noe med.

Anonymkode: 7e78d...7b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Synes du virker sjalu og kommer med masse kontrollspørsmål, ikke rart fyren blir nervøs og kommer med hvite løgner. Han sier det jo også selv, at han ikke vil ha drama. Og at han runker (ser porno) når han er alene har du vel strengt tatt ikke noe med.

Anonymkode: 7e78d...7b9

som sagt over; jeg har ingenting i mot det at han ser porno eller runker, problemet mitt er at han uoppfordret sier "jeg har forresten ikke gjort det siden vi snakket om det", når han likevel har gjort det. Jeg hadde ikke engang nevnt det. 

Anonymkode: 517fa...5be

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg veldig godt, men her på KG vil mange bare skumlese og si at det er du som lager drama allikevel dessverre. Det er rart kjæresten din og andre ikke forstår at det er LØGNENE som skaper drama, ikke du. Jeg har vært i et "udramatisk" superlangt forhold og deretter et toårig et fullt av drama, og det var seriøst skapt av han alt sammen. Jo flere små løgner som kom, jo mer usikker ble selvsagt jeg. Jeg spurte f.eks. veldig tidlig om han hadde kontakt med eksen sin, og jeg ville jo regnet med at han hadde det da jeg syns det er naturlig, men han sa nei. Tok meg noen måneder før jeg forsto at den venninnen som stadig ringte og meldte oftere og oftere var denne eksen. Hans unnskyldning var at eksen var sykelig sjalu og han var redd jeg var det også. 😂 Altså, man får jo en sjalu / usikker kjæreste når man lyver? 2+2 = 4 liksom. Jeg fikk se noen meldinger for å være sikker på at de ikke flørtet, og der skrev hun blant annet om at hun var lei av alle løgnene hans.. 

Vi snakket om det mange ganger, jeg viste forstålelse for løgn-refleksene hans og sa at det var greit bare han sa sannheten så snart han klarte etc. Det hjalp faktisk en del. Han er vant med å ikke kunne stole på folk, og har rett og slett opplevd så mye dritt i oppvekst og voksenliv at han hadde en vane for å lyve seg ut av ting. Jeg syns det ble mye bedre, men ting gjorde at det ble slutt allikevel og jeg savner ikke den usikkerheten altså. Nå som han har vært emosjonelt utro mot den nye kjæresten (med meg, ja jeg vet det er noe dritt), lurer jeg jo litt på om han løy mer enn jeg forsto. 

De eneste "råd" som er å komme med er vel å snakke skikkelig om hva løgnene skaper av usikkerhet hos deg og si at det er umulig å ha full tillit til han i andre sammenhenger når du vet han har lett for å lyve. Spør hva det kommer av at han før han visste hvordan du ville reagere på ting bestemte seg for at han "visste" at du ville skape drama?! Det er respektløst å anta dette om andre. Hva har han opplevd i oppvekst og tidligere forhold som gjør at han tror det er bra for en relasjon å lyve?! Hvordan kan dere finne en kommunikasjonsform som gir han mulighet til å slutte med det uten å tape ansikt? 

Lykke til! Jeg må si at jeg kommer til å backe unna om jeg møter på en løgner igjen, særlig etter den kunnskapen jeg sitter på i etterkant når han er i nytt forhold og jeg er på utsiden. Han har endelig funnet en som ikke stiller spørsmål og ikke forstår at han lyver, eventuelt ikke bryr seg. 

Anonymkode: 11665...7d6

[kraftwerk]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Noen som har erfaringer/ tanker å dele i forhold til partnere som kommer med hvite løgner "der det passer han sånn"? Vet ikke om min er konfliktsky/bare koker opp noe for å slippe innrømme småting eller hva det nå er, men jeg opplever stadig at han lyver om småting. Spesielt det som omhandler jenter han har vært med fra tidligere. Jeg tror ganske sikkert jeg ikke har noe å bekymre meg for, for han viser på alle mulige andre måter at han velger meg hver eneste dag - men jeg må jo innrømme at disse hvite løgnene får en liten djevelsk stemme inni meg til å spørre hva mer han eventuelt skjuler eller kommer til å lyve om i fremtiden og jeg synes det ødelegger såå mye for tillitten og forstår ikke hvorfor han ikke bare kan være ærlig... Altså, hva søren liksom, hva skal jeg gjøre med sånt? Han blånekter for så mye rare ting som i utgangspunktet er helt ok så lenge man har en åpen dialog om det. Kan komme med et par eksempler på hva han lyver om;

Turer med  vennegjeng (etter vi ble eksklusive), inkludert en han hadde en kort greie med en stund før min tid, hvor vedkommende fortsatt er i samme vennegjeng og dermed har det falt seg naturlig at også hun har vært med på disse turene (at de var forbeholdt nettopp den vennegjengen er for så vidt ok) - men han fortalte ikke at hun hadde vært med før jeg konfronterte han med det rett ut. Dvs, han viste meg selv bilder fra litt tilbake i tid og jeg la sammen to og to da jeg så hun var på det ene bildet og at det var fra den og den perioden og visste at den ene gangen hun var med var mer enn ett år før det igjen. Jeg spurte ikke der og da fordi jeg ble så paff, men spurte han ved en senere anledning og da blånektet han for at hun hadde vært der flere ganger enn den ene jeg visste om fra før. Først da jeg sa at jeg så jo da du viste meg bilder her om dagen at hun var der, hvorfor lyver du om det? Svaret etter mye om og men da, var at "han visste det ble drama og det var derfor enklere bare la være å si noe". Denne jenta har han platonisk kontakt med på lik linje med de andre i vennegjengen, og jeg stoler for så vidt på at om det "skulle vært de som par", ville de allerede vært det. 

Tidligere (annen enn hun over) flamme som han bl.a. har slettet fra snapchat fordi han syntes det ble feil ovenfor meg; han har fortsatt hatt henne på instagram og vi har begge lagt merke til at hun vier han litt mer oppmerksomhet der enn før etter at hun ble slettet fra snapchat. Kun uskyldige responser på stories osv, men det er litt rart likevel. Stoler også på at dersom han hadde villet ha henne, ville de antakelig vært et par for lengst, og føler meg ikke truet av henne heller slik sett. Men, så kommer disse hvite løgnene igjen; jeg la merke til, da han selv viste meg noe annet på instagram, at en selfie hun la ut kom opp på feeden, og kommenterte det litt spøkefullt at det var da typisk at hun skulle dukke opp nå, og noen dager senere sa han at han hadde slettet henne/eller i hvert fall sluttet å se innlegg, stories osv. Jeg tok det for god fisk, men siden jeg stadig erfarer små usannheter sjekket jeg i dag hvem han følger og jeg ser at han følger henne fortsatt, og liket også en selfie hun la ut senest for 3 dager siden, da har man jo ikke akkurat fjernet vedkommende..  (Ja jeg skjønner det ikke er noen krise å like et bilde i ny og ne, det er løgnene som er greien her)

Porno; jeg har virkelig ingenting i mot at han ser porno (vet man har forskjellige meninger der), men har nevnt ved en anledning da han ikke hadde nok futt igjen til meg en dag (haha) at jasså har du ordnet deg selv i dag liksom, noe han hadde. Så jeg sa vel noe sånt som at det har jeg jo ingenting i mot men at det er synd om det skal gå utover kosen vi har sammen (må legge til at vi har et veldig bra sexliv, vi har sex ofte og det mangler ikke på nærhet og fine ord osv, så er ikke slik at han tar hånd om seg selv fremfor å ha sex med meg). Det som ble så rart er; jeg så på loggen på en felles ipad vi bruker fordi jeg lette etter noe annet, at det var sett på porno en og annen gang de siste par ukene, og tenkte at haha jasså - men at jeg hadde ikke opplevd å føle at han ikke manglet "futt" så jeg tenkte ikke mer over det - som sagt har jeg ingenting i mot porno, så lenge det ikke blir i stedet for meg/oss. Det rare er; vi kom tilfeldigvis innpå temaet i går i forbindelse med noe helt annet og han sa (uten at jeg spurte om noe som helst), at forresten så hadde han hverken sett porno eller tatt seg en runk siden vi hadde snakket om det-  det begynner vel å bli en tre-fire uker siden. Så jeg spurte om han virkelig ikke hadde gjort det? Og sa at for så  vidt var det veldig hyggelig å høre at jeg var nok alene til å tilfredsstille han osv. Og at det var helt greit for meg men at man gjerne kan  være åpen om det, men neida han fastholdt på sitt han. Også satt jo jeg der og visste at loggen sier at joda han så porno både nå og da siste ukene. Jeg valgte å nevne at men du, jeg var innom loggen her om dagen da jeg skulle lete tilbake etter noe og der ser jeg jo at det er sett på porno både her og der, da sa han at han kunne ikke huske hverken å ha sett på eller tatt seg en ronk siden vi snakket om det. Tenkte først at det kunne tenkes det er en internettside vi streamer serier fra innimellom som er litt "småshady", men ser jo at linkene er typen "(nettsideadressen)/video/search=(det han har søkt etter), så den holder ikke vann den heller. 

Det her er jo kanskje bare "uskyldige" hvite løgner, men det skaper så hinsides mye usikkerhet som jeg veldig gjerne skulle unngått. Noen som har gode tips og tanker? 

Vi flyttet for øvrig nettopp sammen, men har kjent hverandre i 2,5 år og vært kjærester siste året. Og jeg er virkelig ikke slik at jeg lager mye drama rundt ting sånn som mange kanskje gjør; men ja, jeg tør å stille spørsmål og ønsker feks å få ordentlige oppklaringer rundt diverse, det er noe annet. Ville bare ha det sagt før noen begynner beskylde meg for at "han sikkert lyver fordi jeg lager så mye drama";) Jeg føler bare at det er så viktig å være åpen om ting, jeg kan forholde meg til det aller meste jeg, så lenge det ikke er løgner eller masse ubesvarte spørsmål som kun utløser usikkerhet. 

Anonymkode: 517fa...5be

Herregud. Du høres egentlig ganske kontrollerende ut, ingenting galt med typen din - her er det du som er problemet. Du skaper problemer og drama av ingenting spør du meg, for et kaos. 
 

Jobb med deg selv og selvbildet ditt, oppsøk psykolog og hjelp deg selv. Oppførselen din kommer til å være grunnen til at (også) denne relasjonen blir brutt. 

[kraftwerk]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

som sagt over; jeg har ingenting i mot det at han ser porno eller runker, problemet mitt er at han uoppfordret sier "jeg har forresten ikke gjort det siden vi snakket om det", når han likevel har gjort det. Jeg hadde ikke engang nevnt det. 

Anonymkode: 517fa...5be

Alle episodene du nevner her, er det du som tar opp ting - unødvendige ting, sjalusi og kontrollspørsmål. Sorry, men du høres ut som en typisk dramaqueen! 
 

Og til det du sier her; hva faen snakker du om? 🙈. Du motsier deg selv så det synger etter. Slutt å lag problemer. 

[AnonymBruker]

Du får avlære ham ved hjelp av konsekvenser. Det har jeg gjort med min kjære, uten å bevisst gå inn for det. Han var iallefall sammen med en såpass sjalu kvinne tidligere at han hadde vent seg til å komme med hvite løgner for å ikke komme i stadige konflikter. Så traff han meg, som ikke tåler løgn, og det blir konflikter om han lyver. For min del finnes ikke "små hvite løgner", bare løgner eller sannheten. Han trenger ikke å fortelle meg alt, men det han forteller meg må være sant. 

Så jeg klikket når han løy, og han lærte seg av med det. Det er ingen vits i hvite løgner når de gir verre konsekvenser enn å si sannheten. 

Anonymkode: d723e...ac3

[AnonymBruker]

Jeg hadde fortalt han at jeg blir usikker av løgnene og at du tåler sannheten. (Da må du tåle den også.) Og spørre om han kan være ærlig for det er ikke nødvendig å lyve. 

Anonymkode: f2db0...cd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Noen som har erfaringer/ tanker å dele i forhold til partnere som kommer med hvite løgner "der det passer han sånn"? Vet ikke om min er konfliktsky/bare koker opp noe for å slippe innrømme småting eller hva det nå er, men jeg opplever stadig at han lyver om småting. Spesielt det som omhandler jenter han har vært med fra tidligere. Jeg tror ganske sikkert jeg ikke har noe å bekymre meg for, for han viser på alle mulige andre måter at han velger meg hver eneste dag - men jeg må jo innrømme at disse hvite løgnene får en liten djevelsk stemme inni meg til å spørre hva mer han eventuelt skjuler eller kommer til å lyve om i fremtiden og jeg synes det ødelegger såå mye for tillitten og forstår ikke hvorfor han ikke bare kan være ærlig... Altså, hva søren liksom, hva skal jeg gjøre med sånt? Han blånekter for så mye rare ting som i utgangspunktet er helt ok så lenge man har en åpen dialog om det. Kan komme med et par eksempler på hva han lyver om;

Turer med  vennegjeng (etter vi ble eksklusive), inkludert en han hadde en kort greie med en stund før min tid, hvor vedkommende fortsatt er i samme vennegjeng og dermed har det falt seg naturlig at også hun har vært med på disse turene (at de var forbeholdt nettopp den vennegjengen er for så vidt ok) - men han fortalte ikke at hun hadde vært med før jeg konfronterte han med det rett ut. Dvs, han viste meg selv bilder fra litt tilbake i tid og jeg la sammen to og to da jeg så hun var på det ene bildet og at det var fra den og den perioden og visste at den ene gangen hun var med var mer enn ett år før det igjen. Jeg spurte ikke der og da fordi jeg ble så paff, men spurte han ved en senere anledning og da blånektet han for at hun hadde vært der flere ganger enn den ene jeg visste om fra før. Først da jeg sa at jeg så jo da du viste meg bilder her om dagen at hun var der, hvorfor lyver du om det? Svaret etter mye om og men da, var at "han visste det ble drama og det var derfor enklere bare la være å si noe". Denne jenta har han platonisk kontakt med på lik linje med de andre i vennegjengen, og jeg stoler for så vidt på at om det "skulle vært de som par", ville de allerede vært det. 

Tidligere (annen enn hun over) flamme som han bl.a. har slettet fra snapchat fordi han syntes det ble feil ovenfor meg; han har fortsatt hatt henne på instagram og vi har begge lagt merke til at hun vier han litt mer oppmerksomhet der enn før etter at hun ble slettet fra snapchat. Kun uskyldige responser på stories osv, men det er litt rart likevel. Stoler også på at dersom han hadde villet ha henne, ville de antakelig vært et par for lengst, og føler meg ikke truet av henne heller slik sett. Men, så kommer disse hvite løgnene igjen; jeg la merke til, da han selv viste meg noe annet på instagram, at en selfie hun la ut kom opp på feeden, og kommenterte det litt spøkefullt at det var da typisk at hun skulle dukke opp nå, og noen dager senere sa han at han hadde slettet henne/eller i hvert fall sluttet å se innlegg, stories osv. Jeg tok det for god fisk, men siden jeg stadig erfarer små usannheter sjekket jeg i dag hvem han følger og jeg ser at han følger henne fortsatt, og liket også en selfie hun la ut senest for 3 dager siden, da har man jo ikke akkurat fjernet vedkommende..  (Ja jeg skjønner det ikke er noen krise å like et bilde i ny og ne, det er løgnene som er greien her)

Porno; jeg har virkelig ingenting i mot at han ser porno (vet man har forskjellige meninger der), men har nevnt ved en anledning da han ikke hadde nok futt igjen til meg en dag (haha) at jasså har du ordnet deg selv i dag liksom, noe han hadde. Så jeg sa vel noe sånt som at det har jeg jo ingenting i mot men at det er synd om det skal gå utover kosen vi har sammen (må legge til at vi har et veldig bra sexliv, vi har sex ofte og det mangler ikke på nærhet og fine ord osv, så er ikke slik at han tar hånd om seg selv fremfor å ha sex med meg). Det som ble så rart er; jeg så på loggen på en felles ipad vi bruker fordi jeg lette etter noe annet, at det var sett på porno en og annen gang de siste par ukene, og tenkte at haha jasså - men at jeg hadde ikke opplevd å føle at han ikke manglet "futt" så jeg tenkte ikke mer over det - som sagt har jeg ingenting i mot porno, så lenge det ikke blir i stedet for meg/oss. Det rare er; vi kom tilfeldigvis innpå temaet i går i forbindelse med noe helt annet og han sa (uten at jeg spurte om noe som helst), at forresten så hadde han hverken sett porno eller tatt seg en runk siden vi hadde snakket om det-  det begynner vel å bli en tre-fire uker siden. Så jeg spurte om han virkelig ikke hadde gjort det? Og sa at for så  vidt var det veldig hyggelig å høre at jeg var nok alene til å tilfredsstille han osv. Og at det var helt greit for meg men at man gjerne kan  være åpen om det, men neida han fastholdt på sitt han. Også satt jo jeg der og visste at loggen sier at joda han så porno både nå og da siste ukene. Jeg valgte å nevne at men du, jeg var innom loggen her om dagen da jeg skulle lete tilbake etter noe og der ser jeg jo at det er sett på porno både her og der, da sa han at han kunne ikke huske hverken å ha sett på eller tatt seg en ronk siden vi snakket om det. Tenkte først at det kunne tenkes det er en internettside vi streamer serier fra innimellom som er litt "småshady", men ser jo at linkene er typen "(nettsideadressen)/video/search=(det han har søkt etter), så den holder ikke vann den heller. 

Det her er jo kanskje bare "uskyldige" hvite løgner, men det skaper så hinsides mye usikkerhet som jeg veldig gjerne skulle unngått. Noen som har gode tips og tanker? 

Vi flyttet for øvrig nettopp sammen, men har kjent hverandre i 2,5 år og vært kjærester siste året. Og jeg er virkelig ikke slik at jeg lager mye drama rundt ting sånn som mange kanskje gjør; men ja, jeg tør å stille spørsmål og ønsker feks å få ordentlige oppklaringer rundt diverse, det er noe annet. Ville bare ha det sagt før noen begynner beskylde meg for at "han sikkert lyver fordi jeg lager så mye drama";) Jeg føler bare at det er så viktig å være åpen om ting, jeg kan forholde meg til det aller meste jeg, så lenge det ikke er løgner eller masse ubesvarte spørsmål som kun utløser usikkerhet. 

Anonymkode: 517fa...5be

Det høres faktisk ut som at du lager drama og at han holder ting skjult eller kommer med hvite løgner for å unngå bråk. Jeg tror heller du må se litt på deg selv, lager du en trygg ramme for han for å fortelle om ting? eller har du nå "lært" han at det er best å holde ting skjult. det kan godt være at du ikke oppfatter det som drama, men at han gjør det. hvis du vil han skal være åpen og ærlig så må han få lov til å være det uten ....drama.

Anonymkode: 60926...de9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Du får avlære ham ved hjelp av konsekvenser. Det har jeg gjort med min kjære, uten å bevisst gå inn for det. Han var iallefall sammen med en såpass sjalu kvinne tidligere at han hadde vent seg til å komme med hvite løgner for å ikke komme i stadige konflikter. Så traff han meg, som ikke tåler løgn, og det blir konflikter om han lyver. For min del finnes ikke "små hvite løgner", bare løgner eller sannheten. Han trenger ikke å fortelle meg alt, men det han forteller meg må være sant. 

Så jeg klikket når han løy, og han lærte seg av med det. Det er ingen vits i hvite løgner når de gir verre konsekvenser enn å si sannheten. 

Anonymkode: d723e...ac3

alle mennesker lyver, daglig, om små og store ting. hvis du ikke lyger så har du ikke sosiale antenner.

Anonymkode: 60926...de9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

alle mennesker lyver, daglig, om små og store ting. hvis du ikke lyger så har du ikke sosiale antenner.

Anonymkode: 60926...de9

Nei, man kan faktisk la være å si noe istedenfor, når man ikke har noe positivt å si. 

Anonymkode: d723e...ac3

[McMary]

kraftwerk skrev (29 minutter siden):

Alle episodene du nevner her, er det du som tar opp ting - unødvendige ting, sjalusi og kontrollspørsmål. Sorry, men du høres ut som en typisk dramaqueen! 
 

Og til det du sier her; hva faen snakker du om? 🙈. Du motsier deg selv så det synger etter. Slutt å lag problemer. 

Sorry, men du virker som en mindre begavet person. Hvis du ikke forstår at dramaet oppstår ETTER løgner, at det er HAN som skaper dramaet, bør du lese innlegget veeeeldig sakte en gang til. Det blir ikke problemer i et forhold med respekt for partner og at alt man sier er sant. Hvis han bare forteller sannheten så vet TS hva hun har å forholde seg til og kan avslutte forholdet om det han gjør ikke er innenfor hennes grenser. Når han lyver, vet hun ikke helt hvem han er, vet ikke hva annet han kanskje lyver om. Han fratar henne muligheten til å bli kjent med hvem han er og hva han gjør når de ikke er sammen, det er det kun skikkelig dårlige partnere som gjør. 

[McMary]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

alle mennesker lyver, daglig, om små og store ting. hvis du ikke lyger så har du ikke sosiale antenner.

Anonymkode: 60926...de9

Tull. Jeg lyver aldri til folk jeg kjenner. Noen synes dermed jeg er for direkte, men de gode vennene jeg har er takknemlige for det og ser på det som en god egenskap at de alltid vet hvor de har meg og vet at jeg alltid vil si sannheten. Jeg kan lyve til en dørselger som er vanskelig å bli kvitt, men aldri til noen som er i nær relasjon med meg, og jeg forventer det samme tilbake. Løgner er for pyser.

Endret 2. august 2022 av McMary

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg forstår deg veldig godt, men her på KG vil mange bare skumlese og si at det er du som lager drama allikevel dessverre. Det er rart kjæresten din og andre ikke forstår at det er LØGNENE som skaper drama, ikke du. Jeg har vært i et "udramatisk" superlangt forhold og deretter et toårig et fullt av drama, og det var seriøst skapt av han alt sammen. Jo flere små løgner som kom, jo mer usikker ble selvsagt jeg. Jeg spurte f.eks. veldig tidlig om han hadde kontakt med eksen sin, og jeg ville jo regnet med at han hadde det da jeg syns det er naturlig, men han sa nei. Tok meg noen måneder før jeg forsto at den venninnen som stadig ringte og meldte oftere og oftere var denne eksen. Hans unnskyldning var at eksen var sykelig sjalu og han var redd jeg var det også. 😂 Altså, man får jo en sjalu / usikker kjæreste når man lyver? 2+2 = 4 liksom. Jeg fikk se noen meldinger for å være sikker på at de ikke flørtet, og der skrev hun blant annet om at hun var lei av alle løgnene hans.. 

Vi snakket om det mange ganger, jeg viste forstålelse for løgn-refleksene hans og sa at det var greit bare han sa sannheten så snart han klarte etc. Det hjalp faktisk en del. Han er vant med å ikke kunne stole på folk, og har rett og slett opplevd så mye dritt i oppvekst og voksenliv at han hadde en vane for å lyve seg ut av ting. Jeg syns det ble mye bedre, men ting gjorde at det ble slutt allikevel og jeg savner ikke den usikkerheten altså. Nå som han har vært emosjonelt utro mot den nye kjæresten (med meg, ja jeg vet det er noe dritt), lurer jeg jo litt på om han løy mer enn jeg forsto. 

De eneste "råd" som er å komme med er vel å snakke skikkelig om hva løgnene skaper av usikkerhet hos deg og si at det er umulig å ha full tillit til han i andre sammenhenger når du vet han har lett for å lyve. Spør hva det kommer av at han før han visste hvordan du ville reagere på ting bestemte seg for at han "visste" at du ville skape drama?! Det er respektløst å anta dette om andre. Hva har han opplevd i oppvekst og tidligere forhold som gjør at han tror det er bra for en relasjon å lyve?! Hvordan kan dere finne en kommunikasjonsform som gir han mulighet til å slutte med det uten å tape ansikt? 

Lykke til! Jeg må si at jeg kommer til å backe unna om jeg møter på en løgner igjen, særlig etter den kunnskapen jeg sitter på i etterkant når han er i nytt forhold og jeg er på utsiden. Han har endelig funnet en som ikke stiller spørsmål og ikke forstår at han lyver, eventuelt ikke bryr seg. 

Anonymkode: 11665...7d6

HI her. TAKK ❤️ for at du faktisk tok deg tid til å forstå hva det er jeg forsøker formidle, at det er nettopp LØGNENE som er problemet her. Og som du også forteller av erfaring; jeg føler at disse små, hvite løgnene (han har ikke så vidt jeg vet, løyet om noe alvorlig) - ryster ved den grunnleggende tilliten jeg føler så sterkt for å ha i et forhold. Også blir man jo litt betenkt i forhold til om det er andre ting som lyves om, som faktisk har stor betytning. 

Det hele blir komplisert fordi alt annet mellom oss ellers er så innmari bra, og så ødelegger dette mye siden det ligger i bakhodet mitt store deler av tiden. Spesielt etter det dukker opp noe nytt. Kan legge det fra meg i lengre perioder av gangen og da er alt kjempebra, men så dukker det plutselig opp noe igjen og så er det i gang på nytt.

De aller fleste av episodene er det ikke engang ved direkte spørsmål at han lyver, han tar selv initiativ til å komme med en løgn, tydelig trygg på at jeg ikke visste det han sa var usant. Er som om han sier det han tror jeg vil høre. Det som også er skikkelig ubehagelig er at det faller han så enkelt å komme med disse løgnene. Det er så og si umulig for meg å klare lese han når han forteller ting, om det er sant eller ikke. De gangene jeg har "tatt han i løgn" er utelukkende fordi jeg tilfeldigvis har sett bevis på det motsatte. Så jeg aner virkelig ikke om det er flere ting han har løyet om og det er utrolig vanskelig å bære på. 

Det er et godt råd du kommer med, det å snakke sammen om dette; og det har vi gjort altså. Jeg har ved tidligere episoder (som jeg trodde lå bak oss, men som naturlig blusser opp igjen og summerer seg sammen med nye ting) - snakket med han om det på en ordentlig måte, hvor vi har snakket i dybden om det at det er fint å dele ting selv om de kanskje er ubehagelige, det bringer oss på sitt vis nærmere det også, samt forklart på en fin måte at disse tingene som har kommet opp her og der ikke er problemer i seg selv, men at det blir et problem idet han lyver om det og jeg tilfeldigvis tar han i løgnen i etterkant. Og han sier seg bare enig i at han forstår det ikke er greit å holde ting som angår meg skjult, og at det er det minste man kan forvente i et forhold osv osv, men det nytter jo lite i lengden når det skjer gang på gang. 

Jeg tror også det finnes visse likheter mellom min samboer og din eks i forhold til tidligere erfaringer / vane med å dra hvite løgner for å ikke bli stilt i et dårlig lys osv. Kan føye til at jeg har hørt han lyve om bagateller både til venner og familie også - det er ikke bare meg han kommer med småsannheter til altså. Men det er aldri noe alvorlig liksom, ganske uskyldige ting; men når løgnene da omhandler ekser og tidligere flammer, DA blir jeg jo fryktelig usikker fremfor om det hadde vært om noe som ikke potensielt er en trussel for forholdet. 

Jeg tror hans forståelse av "drama" er at han faktisk må snakke om ting. Tro meg når jeg sier at jeg skaper ikke drama i "tradisjonell forstand", jeg er typen av natur som liker å snakke ordentlig og saklig om ting og forsøker så langt jeg kan å sette meg i den andre partens sko og legger mye i det å forsøke forstå han fremfor å feks dømme. Men jeg tror at det oppleves som drama i hans øyne kanskje fordi han av natur (og erfaring) er veldig lukket og generelt synes det er ubehagelig å åpne seg (noe han virkelig har blitt mye bedre på etterhvert som han er blitt litt preget av at jeg snakker åpent om alt mulig), så for han er nok den minste ting han må "svare for" drama, mens jeg i realiteten egentlig bare hadde ønsket sannheten. 

Jeg forstår godt tankegangen om å unngå en løgner på nytt; tror også jeg ville gjort akkurat det samme. Men nå er vi liksom et etablert par, og egentlig gleder oss til en fremtid og har det veldig fint på alle andre områder, det gjør det hele litt vanskeligere  

Anonymkode: 517fa...5be

[AnonymBruker]

McMary skrev (14 timer siden):

Sorry, men du virker som en mindre begavet person. Hvis du ikke forstår at dramaet oppstår ETTER løgner, at det er HAN som skaper dramaet, bør du lese innlegget veeeeldig sakte en gang til. Det blir ikke problemer i et forhold med respekt for partner og at alt man sier er sant. Hvis han bare forteller sannheten så vet TS hva hun har å forholde seg til og kan avslutte forholdet om det han gjør ikke er innenfor hennes grenser. Når han lyver, vet hun ikke helt hvem han er, vet ikke hva annet han kanskje lyver om. Han fratar henne muligheten til å bli kjent med hvem han er og hva han gjør når de ikke er sammen, det er det kun skikkelig dårlige partnere som gjør. 

HI her, TAKK til deg også som faktisk klarte forstå hva jeg formidlet ❤️ Dette var veldig godt formulert og noe jeg skal ta med meg videre; det med respekt for partner og at det faktisk er fair å være ærlig om ting slik at jeg kan ta stilling til forholdet vårt basert på faktiske forhold. Kjenner meg igjen i det du skriver i forhold til at jeg på en måte ikke helt vet "hvem han er" (i hvert fall føler jeg det slik) når jeg blir så usikker på hva han lyver om og ikke. 

Anonymkode: 517fa...5be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Det høres faktisk ut som at du lager drama og at han holder ting skjult eller kommer med hvite løgner for å unngå bråk. Jeg tror heller du må se litt på deg selv, lager du en trygg ramme for han for å fortelle om ting? eller har du nå "lært" han at det er best å holde ting skjult. det kan godt være at du ikke oppfatter det som drama, men at han gjør det. hvis du vil han skal være åpen og ærlig så må han få lov til å være det uten ....drama.

Anonymkode: 60926...de9

HI her. Du har sikkert et poeng der i forhold til at han oppfatter det som drama, men ja så klart lager jeg trygge rammer for å fortelle om ting, men han går ekstremt fort i forsvar (det har han selv innrømmet og unnskyldt ved flere anledninger også, og sier at han jobber med seg selv for å bli flinkere til å åpne seg/snakke om ting, noe jeg også merker at er reellt), utfordringen er vel at han synes alt som omhandler å i det hele tatt snakke om ting (han er av natur en litt lukket person) = drama, mens jeg er stikk motsatt, hvor jeg ønsker å prate ut om ting for å kunne legge ting bak meg. Mystikk/uavklarte spørsmål = usikkerhet for min del. Han er mer for å legge lokk på ting. 

Anonymkode: 517fa...5be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg hadde fortalt han at jeg blir usikker av løgnene og at du tåler sannheten. (Da må du tåle den også.) Og spørre om han kan være ærlig for det er ikke nødvendig å lyve. 

Anonymkode: f2db0...cd3

HI her, veldig godt tips til formulering, tusen takk ❤️ Ja jeg er klar over at jeg da må tåle sannheten, og det gjør jeg jo. Det er løgner/uavklarte spørsmål jeg føler er relevant jeg sliter med å takle, ikke sannheten. Da vet man hva man har å forholde seg til liksom. Det er som en annen her påpekte; ved å bli holdt vesentlig informasjon skjult for en, mister man mulighet til å bli kjent med / ta stilling til en person basert på virkelige forhold. Også blir man veldig usikker på hva annet som blir holdt skjult, når han uoppfordret serverer løgner om diverse ting. 

Anonymkode: 517fa...5be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Du får avlære ham ved hjelp av konsekvenser. Det har jeg gjort med min kjære, uten å bevisst gå inn for det. Han var iallefall sammen med en såpass sjalu kvinne tidligere at han hadde vent seg til å komme med hvite løgner for å ikke komme i stadige konflikter. Så traff han meg, som ikke tåler løgn, og det blir konflikter om han lyver. For min del finnes ikke "små hvite løgner", bare løgner eller sannheten. Han trenger ikke å fortelle meg alt, men det han forteller meg må være sant. 

Så jeg klikket når han løy, og han lærte seg av med det. Det er ingen vits i hvite løgner når de gir verre konsekvenser enn å si sannheten. 

Anonymkode: d723e...ac3

HI her, det kunne sikkert fungert på han også, hehe - dessverre er jeg veldig "konfliktsky" i den forstand at det skal utrolig mye til før jeg klarer bli feks sint osv. Jeg åpner så og si alltid en samtale rundt ting på en ordentlig måte og forklarer at jeg trenger at vi sammen finner ut av det og det. Kunne for øvrig sikkert hatt nytte av å lære meg å vise litt mer sinne rundt ting som ikke er greit, for jeg tror basert på hva han har fortalt osv at han sikkert kunne tatt det til seg. 

Anonymkode: 517fa...5be