Vil ha barn snart!

[Gjest Anonymous]

Jeg er ei av disse unge, uansvarlige jentene som gjerne vil ha barn tidlig. Uten skikkelig utdannelse. Kan noen komme og arrestere meg??

Fatter ikke at det å skulle være en god forelder må ha noe med alder og utdannelse å gjøre. Jeg vil si at det har mye mer med modenhet og erfaring å gjøre.

Kan noen fortelle meg hvorfor jeg ikke burde bli mor nå snart?

(Jeg fyller 19 i år.)12

[Mines]

Tja.. jeg tror man står sterkere rustet om man har litt mer livserfaring og kanskje litt utdannelse enn hva en 19-åring har?! Jeg vet ikke hva slags "erfaring" du har, men jeg synes uansett at 19 år er tidlig.

[Zafir]

Hei Vinga

Jeg syns ikke 19 år er noe unormalt tidlig alder å bli foreldre på. Men det kommer jo ann på så mye da...Jeg tenker ikke spesielt på det å være uutdannet (det kan man jo ta når som helst senere i livet. Det er forresten masse fordeler med å være student/forelder)

Det viktigste syns jeg er at du har et fast og trygt forhold. Og at du VET helt sikkert med deg selv at du er ferdig med ungdomstida di(festing, flørting osv) Ikke at du må unnvære festinga helt og holdent, men det er visse prioriteringer man må ta.

Og dessverre....økonomi er en faktor som spiller inn. Mener ikke at du må være millionær altså, men at du og partner har en fast inntekt som dere kan leve av. De første årene av barnets liv er ikke sååå "dyrt", det kommer senere når man må kjøpe ørten par nye vintersko og vinterdresser, barnehage-regning, fritidsaktiviteter osv. Jeg syns derfor at det er "lurest" å ta utdanninga imens barna er nokså små, man lever ikke et luksusliv av lån/stipend fra lånekassen...

Dette er ikke for å friste deg til å bli mamma NÅ Vinga, men jeg snakker bare om mine erfaringer og tanker rundt dette temaet.

Og husk; snakk med ut med partneren din, ikke *glemme* pillen. Men jeg vet at du er smartere enn som så, så jeg hadde vel ikke behøvd å nevne det engang

Klem fra12

[Mitsi]

Hei Vinga!

Jeg har ikke tenkt å arrestere deg, men bare dele min erfaring med deg.

Jeg ble selv planlagt mor da jeg nettopp var fylt 20 år. Jeg hadde vært sammen med min kjære i 5 år allerede.

Jeg er idag 28, han er fire år eldre, lever i det samme forholdet, har et barn til og er fornøyd med livet som det er. Men jeg ser idag ting jeg ikke så da. Jeg syntes selv jeg var moden for alderen, og var nok det også, men likevel ser jeg at jeg med fordel kunne ventet noen år. Det går helt fint å ta utdannelse med små barn, men det vil aldri bli det samme, en vil ikke kunne delta i studentmiljøet på samme måte, og det blir dobbel jobbing, med barn om ettermiddagen og lesing om kvelden. Samtidig med at man blir ikke akkurat rik av å studere.

Det jeg også savner er det å reise og se verden sammen med min kjære. Det hadde vi ikke økonomi til før vi fikk barn, og nå begrenser jo mulighetene seg. Jeg ser også at i forhold til venner føler jeg ofte at det blir litt snevert. Vi omgås mye folk i samme situasjon som oss, jenter uten utdannelse, og enten ingen eller lite spennede jobber. Da blir vi ofte snevre, vi prater kun om barn, bleier og amming etc, og det blir kjedelig etter noen år.

En annen ting er at ingen kan forstille seg hvordan det er å være foreldre. Min mann gledet seg veldig til å bli far, men det stod ikke til forventningene. Han trodde babyer bare spiste og sov, men det stemmer som regel ikke. Dette slet på forholdet, det ble mye krangel og vi har funnet ut at vi ikke fungerer ilag når vi har baby, og velger av den grunn å stoppe med to. Jeg mener det krever en enorm åpenhet, og at en kjenner hverandre og seg selv veldig godt hvis en skal være noenlunde rede til å få barn.

MEN er det og positive sider med å bli tidlig foreldre. For det første er det en velsignelse i seg selv å få lov til å bli foreldre. Som unge foreldre har vi mye energi til å følge opp barna helt til de blir voksne, og barnebarna når den tid kommer. Vi kan og se frem til at når barna blir voksne, kan vi reise ut i verden og fremdeles være nokså unge(forutsetter jo at vi holder ut med hverandre).

Likevel ville jeg nok valgt annerledes om jeg viste det jeg vet idag, selv om jeg ikke for alt i verden ville byttet ut ongene mine.

Dette ble veldig langt og litt rotete, men det jeg synes er viktig før dere setter igang, er at dette er noe dere begge vil og har tenkt god igjennom, det vil gi barnet deres den beste starten på livet.

Lykke til12

[Michelle]

Heisann!

Jeg ble selv uplanlagt gravid da jeg var 19,og i ettertid har jeg tenkt så mye at bare jeg hadde det vetet då,som jeg har nå.

Ikke misforstå meg,men jeg skulle ønske at jeg ikke hadde fått barn før om iallefall 5 år til.Jeg er nå 22.Selvfølgelig elsker jeg datteren min overalt på jord,men jeg fikk henne for tidlig.

Jeg tror at til eldre du blir,til lettere blir det å akseptere at man faktisk er bunden,på kveldstid etc. Ihvertfall gjelder det i mitt tilfelle,føler meg av og til som en fange på kvelden,når datteren min har lagt seg,og ensomheten kommer og tar meg.

Da tenker jeg tilbake på den tiden da jeg faktisk var ungdom,hele døgnet,og på alle områder.Hadde jeg bare hatt det samme vettet da som nå.....

Jeg må i tillegg tilføye at jeg er alenemor uten avlastning fra barnefaren(han lever fremdeles det søte ungdomslivet,ikke det at jeg ville ha byttet med han for alt i verden)

Jeg har ett godt liv,og er fornøyd,har en deilig datter som jeg elsker.Allikevel råder jeg deg til å vente noen år med barn,kos deg alene en stund til,det hadde jeg gjort hvis jeg var deg.

[Atilla]

Barn = ansvar

Derfor synes jeg du skal vente. Iallefall 3- 5 år, hvis du klarer det.

Atilla

[Havfruen]

Hei!

Jeg ville også VELDIG ha barn da jeg var 19 år. Planla tom. å slutte med p-piller. Men så dukket det opp noe annet, så det ble ikke noe av.

Nå derimot er jeg 23 år og gleder meg utrolig til å bli mamma i september.

Er i dag glad for at jeg er ferdig med utdannelsen, men da jeg var 19 var det ikke slik jeg tenkte.

Kan ikke gi deg andre råd enn at du må tenke grundig gjennom dette.

Lykke til!!

[Gjest Anonymous]

Åh, tusen takk for flotte og gjennomtenkte svar!!!

Jeg som trodde at folk kom til å "angripe" meg, "er du gal jente, VENT" osv osv... *skammer seg*

Men her ser jeg jo at dere er mye mer oppegående enn jeg hadde ventet, og at dere til og med kommer med deres egne erfaringer... Flott!

Jeg har ikke *glemt* pillen SiBa, det kommer ikke på tale. Vi er to som skal bli foreldre i alle tilfeller, og da skal begge være enige også.

Jeg er sånn at jeg liker meg bedre hjemme i helgene enn ute og feste og reise, jeg finner spenningen i hverdagen. Jeg (ikke for å sammenligne med barn) har ansvaret for en hund, en katt og delvis for en leilighet, og selvfølgelig vil et barn komme på toppen av alt det. Men jeg kan takle det helt fint.

Har fast inntekt, samboeren tjener veldig bra. Vi er på jakt etter egen leilighet nå i disse dager.

Men dere har rett, ved nærmere ettertanke er det nok lurt å vente et par år. Men ikke mye lenger *babysjuk*

12

[Gjest Anonymous]

Jeg synes først og fremst du skal finne deg en mann som faktisk vil ha barn.

Så må du bli ansvarsfull nok til å ikke glemme 2-3 piller i slengen.

Skaffe deg ei utdanning.

Du sliter mye med alvorlige depresjoner etter det jeg har lest her inne.De følelsene vil ikke forsvinne ved at du føder et barn.

Og er jeg ikke helt på jordet er det faktisk ikke mange mnd. siden du fylte 18 år.Og det er ingen alder å bli mamma på uansett hvor moden man er.

Nå kan du spørre deg selv,er dette virkelig noe du vil kaste en baby inn i????

Eller er du så egoistisk at du skal ha baby uansett???