Jo eldre jeg blir, jo mindre behov har jeg for å føle meg godtatt og ha mange venner

[AnonymBruker]

Merker, spesielt det siste året at jo eldre jeg blir jo mer trygg blir jeg. Jo mer fredsfylt liv ønsker jeg meg uten drama. Jeg har akkurat kuttet ut alle vennene jeg hadde, ingen var oppriktig ekte genuine venner heller. Jeg hadde også vennegjeng (aldri igjen, bare baksnakking og drama). Jeg hadde ikke mye til felles med de vennene jeg hadde heller.
 

Det eneste sosiale vi gjorde var å drikke sammen. Aldri noe annet. De var aldri der for meg gjennom tøffe perioder. Stilte aldri opp for meg. Prøvde å invitere til ting utenom å drikke, men det var visst ikke så interessant. Da var det alltid unnskyldninger som «nei, kan ikke i dag» eller «jobber», «vi finner en annen dag», sa dem uten å følge det opp. 

 

Mange ville sikkert sett på dette som dårlige vennskap, men i deres øyne var vi nære venner. 
 

Jeg vil bare være selvstendig fremover og bruke tiden på det JEG vil. Er så lei av å møtte være med det gjengen alltid vil. Alltid måtte følge uskrevne venneregler «er vi venner så kan du ikke date mine ekser», «er vi venner så kan du ikke gjøre det» osv osv. Fuck det der!

Jeg vil være meg selv og utvikle meg selv som jeg ønsker og gjøre hva faen jeg vil. 
 

Så er da spørsmålet, hvor finner man egentlig gode vennskap? De som alltid stiller opp og er der for deg uansett hva. Virker som det er umulig i dag, spesielt nå som jeg nærmer meg 30 og de fleste er godt etablerte i jobber, kjærester og kanskje barn. De fleste har vel nok med sitt og sine venner og er ikke åpne for å ta i mot mye inn i sin «gjeng». 

Jeg blir sikkert å bli sett på som en taper fremover når jeg er venneløs. Men helt ærlig, nei. Jeg er så mye lykkeligere og tilfreds nå som de er ute av livet mitt. Orker ikke å bruke mer energi på giftige vennskap noen gang. Selv om det er savn å ha en venn vil jeg fremover være venneløs og utvikle meg. 
 

For meg er mitt liv komplett bare jeg har EN ekte god venn. Mer enn det trenger jeg egentlig ikke. Fuck vennegjenger, drikkevenner og alt det der. 
 

Flere her som har det sånn?

Anonymkode: dfbcc...b1e

[AnonymBruker]

Ja si det. Jeg har opplevd venner som kun er venner fordi "du er god å ha når noe skjer og fikser alt for meg." Samme "vennene" forsøkte å trykke meg ned ved å være nedlatende og latterliggjøre, vri på ting jeg sa for å få meg til å fremstå som dum og storkjeftet. Enda det var de som var storkjeftede og brautete.

Hvordan får man venner? Jeg antar jeg må begynne å se på hvordan de behandler meg og ikke hva de smisker og smigrer med. Men tror nok jeg blir venneløs i noen tiår nå.

Føler med deg ts og ønsker deg lykke til.

Anonymkode: 0e591...327

[AnonymBruker]

Har vært på andre siden av tidligere venner som har "kuttet ut alle venner" og det er ikke noe gøy. Gode vennskap krever jobb på lik linje som de fleste menneskelige-relasjoner. Var du der for de da de hadde det tøft? Det er jo litt merkelig når du mener at ALLE vennene dine falske. Har du noen hobbyer og interesser du kan dele med venner, eller var drikkinga det eneste?

Anonymkode: 778dc...a12

[AnonymBruker]

Jeg er lik . 

Jeg er godt likt , og kunne være  sosial og med allslags folk før.

Fikk en alvorlig sykdom for noen år siden  som gjør jeg får masse fatuige/ orker ikke å drikke alkohol.  

Da merker jeg det " ikke var så gøy " å være min venn lenger. Kom på neste fest a. Når du er blitt frisk vettu.

Jeg blir aldri friskere , har nok med nærmeste  familien ,barn og litt jobb.

Fest / sosial  greier gjør meg sjuk i flere dager etterpå. Og de "vennene " er irriterte/  syns jeg overdriver  når de ser på Snap at  jeg tross alt drikker et glass vin  med mannen min eller er i skogen med barna  mine.

En ting er greit med å bli alvorlig  syk. Gidder ikke å omgi meg med bullshit  og overfladisk  fjas lenger.

Livet er for kort å bruke på folk som bare tar energi fra deg .

 

Anonymkode: ce7af...3ae

[stine40]

Lonliness is dangerous. Its addicting. 

Once you see how peaceful it is, you dont want to deal with people.🥳🥳🥳

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Har vært på andre siden av tidligere venner som har "kuttet ut alle venner" og det er ikke noe gøy. Gode vennskap krever jobb på lik linje som de fleste menneskelige-relasjoner. Var du der for de da de hadde det tøft? Det er jo litt merkelig når du mener at ALLE vennene dine falske. Har du noen hobbyer og interesser du kan dele med venner, eller var drikkinga det eneste?

Anonymkode: 778dc...a12

Ja jeg spurte alltid hvordan dem hadde det og stilte alltid opp. Opplevde det derimot aldri tilbake….. 

- TS

Anonymkode: dfbcc...b1e

[AnonymBruker]

Mange som gjør seg samme erfaring som deg etterhvert som de blir eldre, ts.

Folk flest er egoister og tenker på deg selv og sitt. Koster det litt å være der for en venn så er det mange som ikke gidder.

Selv har jeg vært organisator og stilt opp for folk som trengte hjelp år etter år. Da jeg trengte hjelp var nesten ingen der. Og ingen inviterte meg da det ikke var jeg som sto for festene. Rart å sitte alene hjemme mens venner festa når jeg hadde hatt alle festene før. Invitert, betalt, huska på folk. Ble kjempeoverraska da jeg satt der alene. Hadde aldri trodd at de kom bare fordi jeg ordna alt. Men virker som det var greia, ja.

Helt enormt skuffa over folk. Har noen få venner igjen. De er til gjengjeld bra folk. 

Anonymkode: 117e2...68f

[AnonymBruker]

Det er så mye egoisme blant folk, så forstår hva du mener. Det er nesten så at hvis det ikke er noen fordeler for noen, så trenger de deg ikke. Jeg trenger ikke sånne i livet mitt. Jentegjeng er lik drama uansett alder. 

Anonymkode: 1cee6...c2e

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Merker, spesielt det siste året at jo eldre jeg blir jo mer trygg blir jeg. Jo mer fredsfylt liv ønsker jeg meg uten drama. Jeg har akkurat kuttet ut alle vennene jeg hadde, ingen var oppriktig ekte genuine venner heller. Jeg hadde også vennegjeng (aldri igjen, bare baksnakking og drama). Jeg hadde ikke mye til felles med de vennene jeg hadde heller.
 

Det eneste sosiale vi gjorde var å drikke sammen. Aldri noe annet. De var aldri der for meg gjennom tøffe perioder. Stilte aldri opp for meg. Prøvde å invitere til ting utenom å drikke, men det var visst ikke så interessant. Da var det alltid unnskyldninger som «nei, kan ikke i dag» eller «jobber», «vi finner en annen dag», sa dem uten å følge det opp. 

 

Mange ville sikkert sett på dette som dårlige vennskap, men i deres øyne var vi nære venner. 
 

Jeg vil bare være selvstendig fremover og bruke tiden på det JEG vil. Er så lei av å møtte være med det gjengen alltid vil. Alltid måtte følge uskrevne venneregler «er vi venner så kan du ikke date mine ekser», «er vi venner så kan du ikke gjøre det» osv osv. Fuck det der!

Jeg vil være meg selv og utvikle meg selv som jeg ønsker og gjøre hva faen jeg vil. 
 

Så er da spørsmålet, hvor finner man egentlig gode vennskap? De som alltid stiller opp og er der for deg uansett hva. Virker som det er umulig i dag, spesielt nå som jeg nærmer meg 30 og de fleste er godt etablerte i jobber, kjærester og kanskje barn. De fleste har vel nok med sitt og sine venner og er ikke åpne for å ta i mot mye inn i sin «gjeng». 

Jeg blir sikkert å bli sett på som en taper fremover når jeg er venneløs. Men helt ærlig, nei. Jeg er så mye lykkeligere og tilfreds nå som de er ute av livet mitt. Orker ikke å bruke mer energi på giftige vennskap noen gang. Selv om det er savn å ha en venn vil jeg fremover være venneløs og utvikle meg. 
 

For meg er mitt liv komplett bare jeg har EN ekte god venn. Mer enn det trenger jeg egentlig ikke. Fuck vennegjenger, drikkevenner og alt det der. 
 

Flere her som har det sånn?

Anonymkode: dfbcc...b1e

Det er faktisk respektløs og date andre sine venners exer.

har man respekt for vennene sine så gjør man ikke det. 

Alt annet er jeg enig i.

Anonymkode: 11b19...5e8

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke det at man skal forvente at venner alltid skal stille opp uansett hvis man trenger det?! Folk har jo egne liv og ting å ta seg av. En del av det å bli voksen er å respektere venners privatliv og akseptere at vi er forskjellige.  Jeg blir helt svett av tanken på å ha venner som krever at jeg slipper alt i hendene for å hjelpe de med en eller annen krise. Klart man skal kunne snakke sammen om ting og kunne treffes, og være for hverandre på den måten i blant, men jeg tror samtidig at mange kan kreve litt for mye av sine venner. 
En annen ting er at når man er i 20-årene er man gjerne mer tilgjengelig for venner enn i 40-årene f eks. Da har man familie og andre forpliktelser, som regel.

Anonymkode: 04071...e49

[AnonymBruker]

Jeg er bikket 40 og har færre venner. Men de vennene jeg har er de jeg vil ha i livet mitt. 
Jeg har familie og barn, jobb og gode kollegaer. Har mange bekjente også, og felles venner osv. men vil bare ha snille folk i livet mitt, og folk jeg kan være meg selv med. Om noen ikke liker meg er det helt greit. 

Anonymkode: ed33a...21e

[Pinner]

Jeg er her:) Bare send pm

[AnonymBruker]

Jeg er i lik situasjon som deg ts. Det endte opp med ingen venner. Men jeg orker ikke lenger være hun som alltid sier ja, den snille, gir av meg selv. Lite av dette får jeg tilbake. 

Så da er det å få meg et nytt nettverk av venner. 

Anonymkode: b3542...c58

[AnonymBruker]

Er i ganske lik situasjon her..😥

Er i 30 årene. Starter på videreutdanning i høst, så håper på noen nye bekjentskaper😊 Pluss, skal bli flinkere å bli mer kjent med mødre i barnet sin klasse. 

Anonymkode: 8730c...028

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.8.2022 den 14.29):

Merker, spesielt det siste året at jo eldre jeg blir jo mer trygg blir jeg. Jo mer fredsfylt liv ønsker jeg meg uten drama. Jeg har akkurat kuttet ut alle vennene jeg hadde, ingen var oppriktig ekte genuine venner heller. Jeg hadde også vennegjeng (aldri igjen, bare baksnakking og drama). Jeg hadde ikke mye til felles med de vennene jeg hadde heller.
 

Det eneste sosiale vi gjorde var å drikke sammen. Aldri noe annet. De var aldri der for meg gjennom tøffe perioder. Stilte aldri opp for meg. Prøvde å invitere til ting utenom å drikke, men det var visst ikke så interessant. Da var det alltid unnskyldninger som «nei, kan ikke i dag» eller «jobber», «vi finner en annen dag», sa dem uten å følge det opp. 

 

Mange ville sikkert sett på dette som dårlige vennskap, men i deres øyne var vi nære venner. 
 

Jeg vil bare være selvstendig fremover og bruke tiden på det JEG vil. Er så lei av å møtte være med det gjengen alltid vil. Alltid måtte følge uskrevne venneregler «er vi venner så kan du ikke date mine ekser», «er vi venner så kan du ikke gjøre det» osv osv. Fuck det der!

Jeg vil være meg selv og utvikle meg selv som jeg ønsker og gjøre hva faen jeg vil. 
 

Så er da spørsmålet, hvor finner man egentlig gode vennskap? De som alltid stiller opp og er der for deg uansett hva. Virker som det er umulig i dag, spesielt nå som jeg nærmer meg 30 og de fleste er godt etablerte i jobber, kjærester og kanskje barn. De fleste har vel nok med sitt og sine venner og er ikke åpne for å ta i mot mye inn i sin «gjeng». 

Jeg blir sikkert å bli sett på som en taper fremover når jeg er venneløs. Men helt ærlig, nei. Jeg er så mye lykkeligere og tilfreds nå som de er ute av livet mitt. Orker ikke å bruke mer energi på giftige vennskap noen gang. Selv om det er savn å ha en venn vil jeg fremover være venneløs og utvikle meg. 
 

For meg er mitt liv komplett bare jeg har EN ekte god venn. Mer enn det trenger jeg egentlig ikke. Fuck vennegjenger, drikkevenner og alt det der. 
 

Flere her som har det sånn?

Anonymkode: dfbcc...b1e

En kan ha mange venner som en bruker til ulike ting. Noen du trener og får turer med, noen du fester med, og de nære du vet er der. 
men trenger ikke ha samme vennene til alt. 
Jeg har mange venner jeg gjør mye med, så har jeg de nære som kjenner meg godt. 
alle vennskap er verdifull på hver sin måte. 

Anonymkode: ed33a...21e

[Portia Catonis]

Har akkurat rundet 40. Hadde en «vennegjeng» i studietiden i 20-årene som hang sammen i tykt og tynt, men vi har ikke kontakt lengre. Når jeg ser tilbake på hvor forskjellige vi egentlig var, så tenker jeg at vennskapene var nyttige der og da, men ikke noe «friends for life»- materiale. Vi har gått videre, noen har fått barn, flyttet etc..
 

Nå har jeg noen «overfladiske» venner som samles kanskje én gang i måneden, og andre som jeg lufter hund sammen med, men behovet for de store dype vennskapene har jeg ikke.

Endret 4. august 2022 av Portia Catonis
Anførselstegn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.8.2022 den 14.29):

Merker, spesielt det siste året at jo eldre jeg blir jo mer trygg blir jeg. Jo mer fredsfylt liv ønsker jeg meg uten drama. Jeg har akkurat kuttet ut alle vennene jeg hadde, ingen var oppriktig ekte genuine venner heller. Jeg hadde også vennegjeng (aldri igjen, bare baksnakking og drama). Jeg hadde ikke mye til felles med de vennene jeg hadde heller.
 

Det eneste sosiale vi gjorde var å drikke sammen. Aldri noe annet. De var aldri der for meg gjennom tøffe perioder. Stilte aldri opp for meg. Prøvde å invitere til ting utenom å drikke, men det var visst ikke så interessant. Da var det alltid unnskyldninger som «nei, kan ikke i dag» eller «jobber», «vi finner en annen dag», sa dem uten å følge det opp. 

 

Mange ville sikkert sett på dette som dårlige vennskap, men i deres øyne var vi nære venner. 
 

Jeg vil bare være selvstendig fremover og bruke tiden på det JEG vil. Er så lei av å møtte være med det gjengen alltid vil. Alltid måtte følge uskrevne venneregler «er vi venner så kan du ikke date mine ekser», «er vi venner så kan du ikke gjøre det» osv osv. Fuck det der!

Jeg vil være meg selv og utvikle meg selv som jeg ønsker og gjøre hva faen jeg vil. 
 

Så er da spørsmålet, hvor finner man egentlig gode vennskap? De som alltid stiller opp og er der for deg uansett hva. Virker som det er umulig i dag, spesielt nå som jeg nærmer meg 30 og de fleste er godt etablerte i jobber, kjærester og kanskje barn. De fleste har vel nok med sitt og sine venner og er ikke åpne for å ta i mot mye inn i sin «gjeng». 

Jeg blir sikkert å bli sett på som en taper fremover når jeg er venneløs. Men helt ærlig, nei. Jeg er så mye lykkeligere og tilfreds nå som de er ute av livet mitt. Orker ikke å bruke mer energi på giftige vennskap noen gang. Selv om det er savn å ha en venn vil jeg fremover være venneløs og utvikle meg. 
 

For meg er mitt liv komplett bare jeg har EN ekte god venn. Mer enn det trenger jeg egentlig ikke. Fuck vennegjenger, drikkevenner og alt det der. 
 

Flere her som har det sånn?

Anonymkode: dfbcc...b1e

Du høres ut som meg. Jeg er 30 år å bor i Trondheim. Om du bor i nærheten vil jeg gjerne møtes😊 

 

 

Anonymkode: bcb81...b15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er i lik situasjon som deg ts. Det endte opp med ingen venner. Men jeg orker ikke lenger være hun som alltid sier ja, den snille, gir av meg selv. Lite av dette får jeg tilbake. 

Så da er det å få meg et nytt nettverk av venner. 

Anonymkode: b3542...c58

Akkurat som å lese om meg selv. Hvor i landet bor du?

Anonymkode: bcb81...b15

[AnonymBruker]

De fleste har det slik. Vi kjenner mange, men har kanskje1-2 gode venner. Dette er helt vanlig💜

Anonymkode: e0a33...2c1