Kjæreste og barn, trenger innspill

[AnonymBruker]

Jeg skal prøve å forklare dette mest mulig balansert her, og håper dere kan komme med innspill til meg. 

Jeg har to barn med eksen, og jeg har hatt kjæreste det siste drøye året. Kjæresten min har et barn fra før, som er hos ham litt mindre er enn femti prosent. Det betyr at kjæresten og jeg har en hel voksenuke hvor vi bor sammen, så en uke med barna, I disse barneukene er det da slik at mine barn er hos meg hele tiden, mens hans barn er hos ham de fleste, men ikke alle dager. De dagene som er igjen vil kjæresten gjerne være hos oss, og det er dette som er problemet nå. For sønnen min  er det viktig at vi (jeg og barna) har en del tid alene, og han er ikke glad i at andre overnatter. Det gjelder også venner, ikke bare kjæresten. I tillegg liker han å bli forberedt. For ham er det noe helt annet å få høre at "I kveld skal X overnatte", enn at han tenker at vi skal være alene, og så er kjæresten der likevel. 

Nå har vi hatt ferie sammen, barn og kjæreste, og det har gått over all forventning. Vi har overnattet sammen i to uker på hytter og har kommet hjem. Første natt hjemme overnattet også kjæresten, det visste sønnen min om og alt var hyggelig. I går var kjæresten min med sitt barn hos oss på middag, men så var det var meningen at de skulle dra hjem og sove hos seg. Min sønn spurte meg da om kjæresten skulle overnatte, jeg sa nei. Så, nær leggetid, blir det slik at kjærestens barn drar for å sove hos moren sin i stedet, og kjæresten min sier plutselig "Jeg sover her, jeg da". Det klarte jeg ikke å si noe på, for jeg ønsker ikke å ta den samtalen foran barna. Men jeg skulle ønske at han heller hadde spurt meg om det var i orden, så kunne jeg forklart ham at sønnen min trengte en kveld alene. Men feigheten min straffer seg jo, for sønnen min ble lei seg for at kjæresten skulle overnatte og var sint og sur da han skulle sove. Han sa at han føler at jeg lyver (jeg sa jo at kjæresten ikke skulle overnatte).

Da sønnen hadde sovnet tok jeg det opp med kjæresten. Forklarte ham at gutten vil ha litt tid alene og han ikke er glad når ting bestemmes så brått. Kjæresten min ble både sint og lei seg. Mente at jeg lar gutten bestemme ting i familien som jeg burde bestemme selv og framelsker ugunstige utvikling. Men gutten får jo som hovedregel ikke bestemme det, men i blant synes jeg han skal tas hensyn til. Kjæresten mener også at vi bør komme dit at han kan overnatte når han vil. Men det ønsker verken min sønn eller jeg. Det er rett og slett for intenst for meg med kjæreste og unger i en liten leilighet mange kvelder i uka. Slike ting er vanskelige å snakke med kjæresten min om. Han føler seg lett avvist. Han har sagt mange ganger i løpet av starten av forholdet at han selvsagt respekterer at barna skal ha alenetid med meg, men når jeg kommer med noe i den retningen blir han alltid krenket og blåser diskusjonen langt ut av proporsjoner etter min oppfatning. Han blir sint og snakker på en måte jeg ikke liker som gjør det klart at han mener han sitter på svaret på hvordan slike ting bør være og at min måte å håndtere dette på er gal. Han framstiller det også som at sønnen min er veldig negativ til ham og at ingen av oss setter pris på det han gjør for familien - noe vi gjør, han lager mat og drar i gang aktiviteter som vi setter pris på. Han framstiller det da også som at han knapt aldri får overnatte, enda vi nå altså har bodd sammen i ferien og han overnatter jevnlig. Alt jeg ber om er at han sier fra og at det ikke er altfor ofte. 

Er jeg så urimelig? Er det så rart å høre på hvordan gutten min opplever dette?

Anonymkode: 2b991...7d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

 

Er jeg så urimelig? Er det så rart å høre på hvordan gutten min opplever dette?

Anonymkode: 2b991...7d7

Det spørs helt på hvor gammel sønnen din er?

Anonymkode: 15145...841

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det spørs helt på hvor gammel sønnen din er?

Anonymkode: 15145...841

11 år.

Anonymkode: 2b991...7d7

[AnonymBruker]

Er det noen spesiell årsak til at dere har valgt å blande sex og unger så tidlig? Jeg tenker at en hovedregel om at barn ikke møter kjærester før det har gått ett år er fint. Ønsker den andre voksne å introdusere unger tidligere enn dette tenker jeg det er et massivt rødt flagg - da er den voksne mer opptatt av egne behov enn av å skjerme ungene. Før 1-2 pr vet man heller ikke om forholdet er varig, så ved å ikke blande kortene unngår en å presentere barn for en rekke voksne som så ryker ut døren.

Angående regler? Ditt hus - dine regler. Du kan bestemme at du ønsker å være kjærester kun når du ikke har ungene. Du kan bestemme at du aldri ønsker å sambo. Intet han kan gjøre med det, utover å ende forholdet. Så sett grenser. Bestem hva som er best for dine barn og deg. Kjærestens beste? Irrelevant.

Anonymkode: 11cc4...9ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er det noen spesiell årsak til at dere har valgt å blande sex og unger så tidlig? Jeg tenker at en hovedregel om at barn ikke møter kjærester før det har gått ett år er fint. Ønsker den andre voksne å introdusere unger tidligere enn dette tenker jeg det er et massivt rødt flagg - da er den voksne mer opptatt av egne behov enn av å skjerme ungene. Før 1-2 pr vet man heller ikke om forholdet er varig, så ved å ikke blande kortene unngår en å presentere barn for en rekke voksne som så ryker ut døren.

Angående regler? Ditt hus - dine regler. Du kan bestemme at du ønsker å være kjærester kun når du ikke har ungene. Du kan bestemme at du aldri ønsker å sambo. Intet han kan gjøre med det, utover å ende forholdet. Så sett grenser. Bestem hva som er best for dine barn og deg. Kjærestens beste? Irrelevant.

Anonymkode: 11cc4...9ff

Ja, det burde jeg sagt - vi har vært sammen i 1,5 år og barna har møtt ham det siste halve året. Vi har ikke sex når han overnatter i barneukene. 

Anonymkode: 2b991...7d7

[Marimma]

Tja, her føler jeg dere begge har noen poeng. Sønnen din er elleve og kan ikke alltid legge føringer for hvordan du lever livet ditt. Du har et liv utenom å være mor også, det er vel derfor du har en partner i tillegg? Tenker at du må forklare for sønnen din at du/ditt samliv også har behov, og at av og til blir det slike endringer på kort varsel. Det betyr ikke at det alltid blir det, men av og til. Og så får du hjelpe ham med å tåle det. Samtidig må partneren din også ha forståelse for at sønnen din trenger alenetid med mamma (selvsagt), og at han bør spørre før overnatting besluttes. Over tid går dette seg til, det har jo bare gått et halvt år. Klart de to ikke har noen sterk relasjon enda. Og dere bør kanskje gå til fvk for å få litt veiledning rundt å kommunisere om vanskelige temaer? Virker til at dere begge går litt i lås når temaet er oppe. 
 

Og hvorfor ikke sex når det er barneuker? Man kan da fint ha sex etter barna har lagt seg? 

Endret 2. august 2022 av Marimma

[AnonymBruker]

Marimma skrev (7 minutter siden):

Tja, her føler jeg dere begge har noen poeng. Sønnen din er elleve og kan ikke alltid legge føringer for hvordan du lever livet ditt. Du har et liv utenom å være mor også, det er vel derfor du har en partner i tillegg? Tenker at du må forklare for sønnen din at du/ditt samliv også har behov, og at av og til blir det slike endringer på kort varsel. Det betyr ikke at det alltid blir det, men av og til. Og så får du hjelpe ham med å tåle det. Samtidig må partneren din også ha forståelse for at sønnen din trenger alenetid med mamma (selvsagt), og at han bør spørre før overnatting besluttes. Over tid går dette seg til, det har jo bare gått et halvt år. Klart de to ikke har noen sterk relasjon enda. Og dere bør kanskje gå til fvk for å få litt veiledning rundt å kommunisere om vanskelige temaer? Virker til at dere begge går litt i lås når temaet er oppe. 
 

Og hvorfor ikke sex når det er barneuker? Man kan da fint ha sex etter barna har lagt seg? 

Takk skal du ha!

Jeg er helt enig. Sønnen min kan ikke bestemme dette. Jeg har snakket med sønnen min om det, at jeg er sammen med kjæresten min fordi det er fint for meg og vi har det godt sammen, og at kjæresten min overnatter hos oss innimellom. Det forstår han godt, og han har for eksempel hatt det hyggelig på ferie med kjæresten min uten noen form for protest. 

Sex ville vært uproblematisk om vi hadde bodd annerledes, bor i liten leilighet og jeg (og kjæresten) sover på sovesofa i stua når barna er her.

Anonymkode: 2b991...7d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

11 år.

Anonymkode: 2b991...7d7

Da syns jeg det er litt rart, ja. Han er litt for gammel til å være så usikker og virker til å ha et litt usunt kontrollbehov. Det fremstår også merkelig både at han plages av at kjæresten din er på besøk spontant og at du lar han bestemme sånne ting. Javel så er han sint og lei seg fordi kjæresten din sover over - det tåler han helt fint.
 

hadde jeg vært kjæresten din så hadde jeg vært bekymra for hvor mye bestemmelsesrett barnet har og vil ha over deres liv, planer og hverdag. 

Anonymkode: 15145...841

[AnonymBruker]

Gutten virker som har noe kontrollerende adferd -er det bare deg han er slik med eller er han slik hjemme hos faren sin også? 

Anonymkode: b717a...e26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Gutten virker som har noe kontrollerende adferd -er det bare deg han er slik med eller er han slik hjemme hos faren sin også? 

Anonymkode: b717a...e26

Det vet jeg ikke, da faren ikke snakker med meg. 

Anonymkode: 2b991...7d7

[AnonymBruker]

Jeg skjønner sønnen godt, han er vel bare en smule introvert. Å være hjemme «alene» med bare mamma og ett søsken er noe annet enn å ha noen på besøk, samme hvor hyggelig og ukomplisert besøket er, og etter flere uker sammen er det fint å ha mamma litt for seg selv, til kvelds og frokost i det minste. 
Jeg liker det når mannen min er bortreist over natten i ny og ne, jeg. Da er barna og jeg «alene hjemme», det andre ting på tv ol. Jeg kan glede meg til en sånn kveld, og bli skuffa hvis det blir avlyst på kort varsel, og jeg elsker mannen min og har ingen planer om å skilles. 
Når dere bor så trangt som dere gjør er det enda mer forståelig. 
Du må bare si til kjæresten din st overnattinger er uaktuelt i dine barneuker, annet enn helt planlagte. Sånn et det bare. Og det er du som ønsker det slik, ikke skyld på sønnen. 

Anonymkode: 1c9fc...78b

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er unaturlig at sønnen din vil ha deg alene til tider, og liker å være forberedt når kjæresten din skal overnatte. Særlig hvis dere ligger på stua, da står han opp og det er en "utenfor familien" som ligger der. Du har kjent kjæresten din i et helt år lenger enn han har. Og en 11-åring er fremdeles ganske liten, og man kan ikke forvente at han skal forstå eller tilpasse seg på lik linje med en voksen. Her er det sikkert uansett bare snakk om en tilvenningsperiode før det går seg til. Du og kjæresten har jo masse tid sammen, da må det være fint at det ellers kan være litt mer på barnas premisser. 

Anonymkode: 5908f...3c4

[regine]

Her er kjæresten den urimelige. Han er ny i familien og i mangt fortsatt en fremmed, så skjønner godt at sønnen opplever det som påtrengende at kjæresten stadig skalovernatte. Syns og det er merkelig hvordan kjæresten takler dette, virker som han mener HANS behov/ønsker er de viktigste og at både du og sønnen din skal tilpasse dere for han. hvorfor skal dere egentlig det? Han er en voksen og bør forstå at i ditt hjem gjelder dine regler. Håper du har styrke til å stå på ditt her, både for din egen selvrespekts skyld og for gutten din sin skyld. 
 

 

 

 

[AnonymBruker]

regine skrev (42 minutter siden):

Her er kjæresten den urimelige. Han er ny i familien og i mangt fortsatt en fremmed, så skjønner godt at sønnen opplever det som påtrengende at kjæresten stadig skalovernatte. Syns og det er merkelig hvordan kjæresten takler dette, virker som han mener HANS behov/ønsker er de viktigste og at både du og sønnen din skal tilpasse dere for han. hvorfor skal dere egentlig det? Han er en voksen og bør forstå at i ditt hjem gjelder dine regler. Håper du har styrke til å stå på ditt her, både for din egen selvrespekts skyld og for gutten din sin skyld. 

For meg er det sånn at det er ikke hyggelig for meg at kjæresten overnatter om sønnen min er utilpass. Og det som plager meg med situasjonen er at det er vanskelig å gjøre begge til lags. Om ikke kjæresten alltid er velkommen er han sur. Og om kjæresten alltid er velkommen er sønnen min sur. Og det er en problemstilling som dukker opp jevnlig.

Anonymkode: 2b991...7d7

[AnonymBruker]

Jeg synes det er fint at du lytter til sønnen din, og det høres jo ut som du selv også er hakket mer introvert enn kjæresten? Jeg tenker du godt kan eie det, og sette grenser basert på deg selv her, ikke skyv gutten foran deg, for det vil bare gjøre kjæresten negativt innstillt til han. Jeg hadde sagt nei til overnatting i den situasjonen du beskriver, og jeg hadde gjort det uten å skylde på gutten. Jeg hadde bedt om noen ord med han på tomannshånd og sagt at jeg vil holde meg til den opprinnelige avtalen, siden jeg har lagt planer for alenetid, og han i fremtiden bør avtale overnatting med deg, uten barna som tilskuere. 

Han høres helt ærlig ut som en fyr som "spiser opp" livet og tiden din dersom du ikke setter grenser nå. Takler han ikke det er dere for forskjellige til at dette blir varig uansett. 

Anonymkode: 1fbf4...c5d

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

For meg er det sånn at det er ikke hyggelig for meg at kjæresten overnatter om sønnen min er utilpass. Og det som plager meg med situasjonen er at det er vanskelig å gjøre begge til lags. Om ikke kjæresten alltid er velkommen er han sur. Og om kjæresten alltid er velkommen er sønnen min sur. Og det er en problemstilling som dukker opp jevnlig.

Anonymkode: 2b991...7d7

Da prioriterer du din sønn, og det burde virkelig være det enkleste valg i verden. 

Din sønn vil gjerne vite på forhånd når kjæresten (og andre gjester) skal overnatte. Ikke urimelig. Det høres ut som dere bor smått og han er litt introvert. Kjæresten derimot er en lille mannebaby som ikke tåler at noen sier 'nei' til ham og han ikke får bestemme. Han respekterer hverken deg eller sønnen. Dump. 

 

 

Anonymkode: dc812...462

[AnonymBruker]

Jeg forstår sønnen din godt. Det er hans hjem, han har ikke noe valg om å bo der, men han må finne seg i at menn mamma har valgt (og som han kanskje ikke liker eller ikke følger seg komfortabel med) mer eller mindre bor i hans hus. Han har alle konsekvensene, men ingen som helst makt. Sønnen din er din sønn hele livet, denne mannen er kjæresten din nå, kanskje i morgen, kanskje neste år, det vet ingen av oss. Dere kan treffes, sove sammen og ha sex hvor som helst og når som helst ellers, sønnen din kan ikke velge hvor han skal bo og det er ham du skal ta mest hensyn til når han er hos deg. 

Anonymkode: 96480...2ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg synes det er fint at du lytter til sønnen din, og det høres jo ut som du selv også er hakket mer introvert enn kjæresten? Jeg tenker du godt kan eie det, og sette grenser basert på deg selv her, ikke skyv gutten foran deg, for det vil bare gjøre kjæresten negativt innstillt til han. Jeg hadde sagt nei til overnatting i den situasjonen du beskriver, og jeg hadde gjort det uten å skylde på gutten. Jeg hadde bedt om noen ord med han på tomannshånd og sagt at jeg vil holde meg til den opprinnelige avtalen, siden jeg har lagt planer for alenetid, og han i fremtiden bør avtale overnatting med deg, uten barna som tilskuere. 

Han høres helt ærlig ut som en fyr som "spiser opp" livet og tiden din dersom du ikke setter grenser nå. Takler han ikke det er dere for forskjellige til at dette blir varig uansett. 

Anonymkode: 1fbf4...c5d

Dette svaret traff meg veldig. Jeg har tenkt på dette i dag, og innser at mye av problemet er at heller ikke jeg alltid har lyst til at han skal overnatte, og at det derfor er veldig lett (eller for lett, som noen her mener) å forstå sønnen min. Jeg har så lite alenetid i livet mitt, og det lille jeg har er i barneukene etter leggetid. Jeg har ikke egentlig overskudd til å sitte og prate med kjæresten da, drømmer bare om å være i fred. Alenetidbehovet forstår ikke kjæresten min. "Men jeg kan bare være her og sitte og lese uten å forstyrre", kan han svare, men det hjelper jo ikke. Og når han i tillegg mener at sønnen min bestemmer for mye føler jeg at han er negativt innstilt i blant, og at jeg har en observatør inne i familielivet, på en måte, og slapper enda mindre av. Og dette er det vanskelig å si uten at kjæresten min blir kjempelei seg og føler seg avvist og bortprioritert.

Anonymkode: 2b991...7d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg forstår sønnen din godt. Det er hans hjem, han har ikke noe valg om å bo der, men han må finne seg i at menn mamma har valgt (og som han kanskje ikke liker eller ikke følger seg komfortabel med) mer eller mindre bor i hans hus. Han har alle konsekvensene, men ingen som helst makt. Sønnen din er din sønn hele livet, denne mannen er kjæresten din nå, kanskje i morgen, kanskje neste år, det vet ingen av oss. Dere kan treffes, sove sammen og ha sex hvor som helst og når som helst ellers, sønnen din kan ikke velge hvor han skal bo og det er ham du skal ta mest hensyn til når han er hos deg. 

Anonymkode: 96480...2ee

Ja, det er dette jeg også mener. Barna mine har også opplevd at foreldrene deres ble skilt, og jeg synes deres behov skal veie tungt. Men så ser jeg at kjæresten min og andre her forstår det som at barnet er kontrollerende og bestemmer for mye i familien.

Anonymkode: 2b991...7d7

[AnonymBruker]

Du kan ikke ta ansvar for kjærestens følelser. Du skal selvfølgelig ikke være slem, men å fortelle ham hvordan du har det og at du har behov for alenetid er ikke slemt. Han velger selv om han vil ta det som en avvisning eller forstå at du har andre behov enn han har og at det ikke er det samme som å velge ham vekk. Snakk med ham, det meste lar seg løse med en god samtale.

Anonymkode: 96480...2ee