Flott kvinne, l henne gå eller jobbe med det.

[AnonymBruker]

Hei, skilt mann har møtt ei ganske flott jente, datet i ca 5mnd - midt 50 årene

pen, morsom, sosial, har en del venner, bra jobb, god samtalepartner, orden på det meste, vi lager bra mat sammen, vi har god sex mm.

men jeg har liksom ikke varme gode følelsene jeg ønsker å ha ovenfor henne
bør jeg la henne gå for ikke å «skade» følelsene hennes? Hun er for «bra» til å leke med (misforstå meg rett). Hun er meget bra og være rundt. 

hun er hodestups forelsket noe jeg ikke er og tror ikke jeg blir det heller.

kan en jobbe med følelsene eller burde de være der fra tidlig i forholdet.

Anonymkode: 9eb5d...f18

[AnonymBruker]

Jeg var hodestups i min mann. Vi traff hverandre voksne.  Han var ikke forelsket. Men dog innstilt på et forhold. Han sier ofte i dag at han aldri hadde trodd han skulle bli så glad i meg, at livet skulle bli då godt. Nå er det han som knapt kan være borte i 2 dager fordi han savner «oss» 

Spørsmålet mitt er, kan du slå deg til ro i forhold med henne uten let etter andre? 
Vil du bruke tid med henne? 
Kan du behandle henne med respekt? 
Er det for din del eller hennes du vurderer å trekke deg? 
 

Anonymkode: e96c5...55f

[AnonymBruker]

Maten og sexen er bra 🤨 det er hva hun er for deg liksom. Sannheten vil nok komme fra før eller senere!

Nei, la henne gå!

Anonymkode: fdb07...ed0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Hei, skilt mann har møtt ei ganske flott jente, datet i ca 5mnd - midt 50 årene

pen, morsom, sosial, har en del venner, bra jobb, god samtalepartner, orden på det meste, vi lager bra mat sammen, vi har god sex mm.

men jeg har liksom ikke varme gode følelsene jeg ønsker å ha ovenfor henne
bør jeg la henne gå for ikke å «skade» følelsene hennes? Hun er for «bra» til å leke med (misforstå meg rett). Hun er meget bra og være rundt. 

hun er hodestups forelsket noe jeg ikke er og tror ikke jeg blir det heller.

kan en jobbe med følelsene eller burde de være der fra tidlig i forholdet.

Anonymkode: 9eb5d...f18

Det er ingen som dater og har sex jevnlig med hverandre. 

Anonymkode: 14c94...c3e

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Maten og sexen er bra 🤨 det er hva hun er for deg liksom. Sannheten vil nok komme fra før eller senere!

Nei, la henne gå!

Anonymkode: fdb07...ed0

Han sa ikke det.

Han sier at etter 5 mnd opplever han ikke å bli forelsket.

Hva legger du i «varme, gode følelser»?

 

[AnonymBruker]

DundreMilfin skrev (1 minutt siden):

Han sa ikke det.

Han sier at etter 5 mnd opplever han ikke å bli forelsket.

Hva legger du i «varme, gode følelser»?

 

Nettopp, men maten og sexen er verdt det fordi han ikke klarer å være alene mest sannsynlig. 

Anonymkode: fdb07...ed0

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nettopp, men maten og sexen er verdt det fordi han ikke klarer å være alene mest sannsynlig. 

Anonymkode: fdb07...ed0

Det er jo spørsmålet han nå stiller da.

Han er jo ikke en kjip fyr når han etter 5 mnd gjør et regnskap på et emosjonelle.

[AnonymBruker]

DundreMilfin skrev (5 minutter siden):

Det er jo spørsmålet han nå stiller da.

Han er jo ikke en kjip fyr når han etter 5 mnd gjør et regnskap på et emosjonelle.

Hei, og takk for noen fornuftige svar.
Jeg klarer meg nok godt alene, men ønsker jo en å dele livet med og med alt det innebærer. Det meste er jo mer morsomt i tospann, ikke minst det å lage mat med og for hverandre. Kan nevne flere ting også; reise, prate, våke opp, lage kaffe til, hverdags romantikk og skulle sex'en også være god så er jo det en bonus.

Hvor mange i alder +/- 50 uten for mange "hick ups" :-) finnes ledig er jo da spørsmålet jeg stiller meg. Kan en regne med å bli skikkelig forelsket igjen i "vår" alder?  Vi er nok begge "god fangst" som det heter.

Men det vå liksom være en god dose "passion" i bunn da.

Og jeg spør jo litt for oss begge, ønsker ikke å bruke livet på noe som muligens ikke er det en ønsker. 

Anonymkode: 9eb5d...f18

[AnonymBruker]

DundreMilfin skrev (24 minutter siden):

Det er jo spørsmålet han nå stiller da.

Han er jo ikke en kjip fyr når han etter 5 mnd gjør et regnskap på et emosjonelle.

Nei, men jeg prøver bare å si det som det er. Men igjen om det er nok for henne så er det noe annet, men som alltid ender jo kvinner med å gi litt mer enn de får i forhold, spesielt i den alderen. 

Anonymkode: fdb07...ed0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Hei, og takk for noen fornuftige svar.
Jeg klarer meg nok godt alene, men ønsker jo en å dele livet med og med alt det innebærer. Det meste er jo mer morsomt i tospann, ikke minst det å lage mat med og for hverandre. Kan nevne flere ting også; reise, prate, våke opp, lage kaffe til, hverdags romantikk og skulle sex'en også være god så er jo det en bonus.

Hvor mange i alder +/- 50 uten for mange "hick ups" 🙂 finnes ledig er jo da spørsmålet jeg stiller meg. Kan en regne med å bli skikkelig forelsket igjen i "vår" alder?  Vi er nok begge "god fangst" som det heter.

Men det vå liksom være en god dose "passion" i bunn da.

Og jeg spør jo litt for oss begge, ønsker ikke å bruke livet på noe som muligens ikke er det en ønsker. 

Anonymkode: 9eb5d...f18

Jeg leser deg slik at du er redd du ikke finner en annen, om du lar nåværende kjæreste gå. Det er ingen god grunn til å være i er forhold. Og husk - så lenge du har en kjæreste, risikerer du å gå glipp av henne som er din egentlige store kjærlighet. 

Anonymkode: c397c...7ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg leser deg slik at du er redd du ikke finner en annen, om du lar nåværende kjæreste gå. Det er ingen god grunn til å være i er forhold. Og husk - så lenge du har en kjæreste, risikerer du å gå glipp av henne som er din egentlige store kjærlighet. 

Anonymkode: c397c...7ed

Dette. Det er ikke riktig å forlede henne til å tro at han er like glad i henne som hun er i han.

Anonymkode: 5d882...a8f

[AnonymBruker]

Hmm. Jeg forstår spørsmålet ditt. Kanskje du får snu det på hodet for å kjenne etter. Hvis hun skulle velge å avslutte forholdet deres nå, ville du legge deg i selen for å beholde henne, eller ville det være en lettelse?

Anonymkode: f4fb6...a03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hmm. Jeg forstår spørsmålet ditt. Kanskje du får snu det på hodet for å kjenne etter. Hvis hun skulle velge å avslutte forholdet deres nå, ville du legge deg i selen for å beholde henne, eller ville det være en lettelse?

Anonymkode: f4fb6...a03

Selvsagt leit å bli dumpet, men det hadde nok vært en lettelse ja.

Anonymkode: 9eb5d...f18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Selvsagt leit å bli dumpet, men det hadde nok vært en lettelse ja.

Anonymkode: 9eb5d...f18

Da har du jo svaret ditt 🙂

Anonymkode: c397c...7ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Selvsagt leit å bli dumpet, men det hadde nok vært en lettelse ja.

Anonymkode: 9eb5d...f18

Akkurat denne var jo ikke så lovende. 

På generell basis; har du erfaring med å bli skikkelig forelsket fra før, hvor lenge siden etc? Jeg tenker at måten vi opplever ting på gjennom livet, kanskje forandrer seg. Jeg var veldig følsom i ungdommen, ble hyppig avstandsforelsket, og mye ulykkelig.  Nå når jeg er på din alder, er jeg mer distansert til det meste. Jeg vil sikkert tenke slik som du gjør, men samtidig er det verdt å reflektere over, om du virkelig kan få slike følelser for noen, og sjansen for at du treffer vedkommende.  

Anonymkode: 6b2f4...b7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Akkurat denne var jo ikke så lovende. 

På generell basis; har du erfaring med å bli skikkelig forelsket fra før, hvor lenge siden etc? Jeg tenker at måten vi opplever ting på gjennom livet, kanskje forandrer seg. Jeg var veldig følsom i ungdommen, ble hyppig avstandsforelsket, og mye ulykkelig.  Nå når jeg er på din alder, er jeg mer distansert til det meste. Jeg vil sikkert tenke slik som du gjør, men samtidig er det verdt å reflektere over, om du virkelig kan få slike følelser for noen, og sjansen for at du treffer vedkommende.  

Anonymkode: 6b2f4...b7b

Enig og det tenkes litt på hva hvis også videre.

Var godt forelsket i en for et års tid siden, men da ble jeg dumpet av omtrent samme årsaker. vi hadde omtrent den samme relasjonen, hun sa den gangen at følelser er ikke noe en kan opparbeide - de må være der fra dag 1 og videreutvikles. Det må selvsagt gis litt tid og vi hadde 6 gode mnd sammen før det endte.

Anonymkode: 9eb5d...f18

[AnonymBruker]

Jeg har vært i nogenlunde samme situasjon. Traff en fyr i 40 årene og er på samme stadige selv. Vi trivdes i hverandres selskap, hadde gode samtaler, fant på mye gøy og har en seksuell kjemi som er super. 
Likevel tok jeg meg selv i å ikke være forelsket, men jeg er også usikker på om jeg kan bli hodestups forelsket i min alder og med den livserfaringen jeg har. Vi snakker utrolig godt sammen og snakket også mye om dette. At ingen av oss kanskje kjente på den store forelskelsen. 
Men siden begge trivdes i hverandres selskap så fortsatte vi å treffes og å bli kjent. Og det har bygd seg opp en dyp, gjensidig kjærlighet og jeg tror virkelig jeg har møtt min sjelevenn og den jeg skal bli gammel med… de følelsen kom vel etter ca 8. mnd. 
så det er absolutt mulig at kjærligheten kan komme, selv om man ikke blir umiddelbart forelsket…

Anonymkode: cea07...2f8

[Overaltalltid]

Tror mange venter på denne forelskelsen.. som egentlig er litt oppskrytt.. alt du forklarer er jo egentlig den følelsen ..beskrevet selvom du ikke føler det som du tenkte 🙂

[Engel]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Selvsagt leit å bli dumpet, men det hadde nok vært en lettelse ja.

Anonymkode: 9eb5d...f18

Om dette er det du føler så har du nok svaret ditt der, og spesielt siden du nylig har opplevd å faktisk være forelsket også.

Men det er en veldig aktuell og interessant problemstilling du tar opp. og spesielt for oss som er voksne tenker jeg. Jeg tror ikke vi like lett blir stormforelsket når vi har erfart at de følelsene ikke alltid fører bare godt med seg? Selv er jeg ikke typen som blir veldig forelsket i det heletatt tror jeg. Har aldri opplevd noen stormforelskelse. Jeg blir tiltrukket, kanskje litt betatt, men så vokser det fram dypere følelser over tid, og jeg kjenner at jeg blir virkelig glad i personen og virkelig ønsker å være sammen med vedkommende (gjaldt også han jeg var sammen med i 18 år som jeg har barn med). Noen ganger da. Andre ganger går det jo motsatt vei, at den interessen som først var der dør ut. Jeg tenker at etter 5-6 mnd så kjenner man om man er på vei til å få sterkere følelser eller ikke. Uavhengig av om man har vært veldig forelsket eller ikke. Og dessverre virker det som det ikke er den veien det går for deg denne gangen. Og da er det bedre å avslutte nå, før man blir enda mer involvert. For 2-3 år siden opplevde jeg akurat det der selv, jeg begynte å bli virkelig glad i han, men for han gikk det dessverre ikke den veien. Og han valgte å avslutte etter 6 mnd. Men han gjorde det på en veldig fin og ærlig måte, og var så tydelig lei seg for at han ikke fikke de følelsene han trengte. Så selv om det selvfølgelig var leit og trist så ble det også en fin avslutning. Dvs jeg følte ikke på noen måte at det var noe galt med meg eller at jeg hadde gjort noe galt. Det er bare sånn livet blir noen ganger. Jeg vet det ville føltes verre hvis han hadde prøvd i 6 mnd til, uten å si noe. Da hadde jeg blitt enda mer innstilt på at det ville bli noe varig, og bruddet ville blitt mye tyngre. Så jeg tror du skal ta det opp med henne først som sist.

Endret 2. august 2022 av Engel

[Cássia]

Det er vanskelig å si hva som er riktig her. Etter min erfaring er de mest "berusede " forelskelsene basert på utrygg tilknytning. 

At du for ett år siden var i et forhold hvor hun ikke følte det samme, ville jeg utforsket litt nærmere. Kan det være noe ved at du liker en utfordring eller bevisst søker distanse i relasjonen? 

Jeg avsluttet en fin dating-situasjon før jul. Vi var gode venner og hadde amazing sex. Dessverre hadde han en ambivalent og usikker tilknytning som gjorde det vanskelig for ham å knytte seg til meg. Vi er idag kjempegode venner og mens jeg har etablert et sunt og godt forhold til en mann er han singel. 

Jeg tror nok at han innerst inne kanskje innser at vi hadde mye bra, og at det var synd å gi avkall på det. Selv er jeg takknemlig for at det er slutt mellom oss. Han er en veldig god venn og jeg setter pris på relasjonen. Nå er det han som tar mest initiativ, rollene er med andre ord snudd.

Sier ikke at det samme er tilfelle for deg altså.