Livet og forhold svinger

[LIV202]

Jeg har vært sammen med mannen i 12 år, gift i 9 år. I starten var forholdet veldig bra, vi koste oss sammen, han var snill, omtenksom og sjarmerende. Vi har 2 barn i skolealder og hadde utfordringer med den en, da det tok 3 år får han sov igjennom en natt. Den perioden utfordret forholdet og var vanskelig.

 

Nå har vi kommet ditt at veldig mye av familie prosjektet har endt på meg og han argumentere sterkt for sine prosjekter. Det har blitt slik at mine krefter går til jobb, barn og hus. Flere ganger opplever jeg at han i det stille presser inn sine ønsker og jeg sitter igjen med følelsen av at mine ønsker / behov ikke blir med. Han kverulere gjerne til ting endre på hans premisser og jeg sitter skuffet igjen.

Mange ganger har temaet blitt lagt frem, men min opplevelse ser han ikke. Ferieturer der han sover bort formiddagen og jeg har kommet til lunsj med ungene når han står opp, utallige turer i helger der jeg blir alene og han må jobbe eller prioritere andre ting. I hverdagen lener han seg tilbake og forventer at det meste er i orden.

 

Kjenner jeg er drittlei lei og begret er fullt. Noe av min sårbart handler om den tøffe tiden med nr 2 og følelsen av lite støtte da. Jeg har prøvd å tatt opp min opplevelser, eksempel på ting som ikke føles greit og mine ønsker. Føler at vi ikke kommer noe vei og at forholdt er på vei til å strande. Noen som har erfaringer og tips?

[AnonymBruker]

Du må gjøre ting smartere, ikke gi deg. Altså, er dere på ferie står du opp tidlig og tar deg en lang joggetur ol så han må sørge for mat til ungene mens du er borte. La ham ha hovedansvaret for oppfølging av barn nr 2, du legger deg ikke opp i noe av det, bare lar ham ta alt. Du må praktisk sørge for at det blir umulig for ham å ikke delta i familielivet. 

Anonymkode: a94da...b2f

[Fremmed fugl]

1. Er det nå du faktisk ser den mann som du ble gitt med. Etter at forelskelsen hoss dere begge er skikkelig over? Er du gift med en over middels selvsentrert mann? Prøv å se sideveis og bakover. Hvordan har han vært mot andre mennesker, mot annen familie, og hvordan snakker han om andre mennesker. Hvis du da tenker at der faktisk er slik at du nå ser hans grunnleggende personlighet så tenker jeg at du har to valg:

- Akseptere at du var uheldig med valg av partner for 12 år siden, at livet er langt og at du vil ha det bedre uten han som ektefelle.

- Akseptere at du var noe uheldig med valg av partner for 12 år siden, men at du må gjøre endringer som gjør at du kan leve sammen med han å samtidig ha det godt. Krever i så fall at du må endre innstilling til en del ting i forholdet og hva du forventer. 

2. Det er situasjonen og dynamikken mellom dere og i deres familie som har gjort at han nå har blitt som han er. Han er opplagt møkka lei deg på mange måter, samtidig som det virker som han tar deg for gitt. Hvordan har dere kommet hitt hvis det er slikt?

-  "Tving" han til å gi. Kan være en så enkel ting som å bestille en ukes familiefri ferie med venner, og så informere han om at du blir borte den uken å han må fiksa hjemmefronten. Begynn å jobbe seint og så videre. Slutt å vaske tøy og lage mat, med mer.

- Bestill time til parterapi uten å diskutere med han først, bare fortell om at dere skal ditt.

Lykke til.

[AnonymBruker]

LIV202 skrev (8 timer siden):

Noen som har erfaringer og tips?

Det der med å ikke være med resten av familien til frokost og ordentlig til stede på ferien, den er utilgivelig for meg. Det handler om å lage felles minner for familien, og det er ikke noe man hopper over.

Når det gjelder egne interesser og prosjekter, så må det være en balanse i det. 2-3  helger i året er innenfor, men å bruke mange helger i året på andre ting enn familien holder bare ikke. 

Anonymkode: 106ae...077

[AnonymBruker]

Jeg tror vi alle har vært der i forhold at vi slutter å bry oss om den andre. Man gjør det ubevisst, lenge før man ser at følelsene er borte, og tar til vettet og bryter. Man bryr seg ikke om at arbeid faller på den andre, om at den andre blir såret og skuffet. Fordi man ikke er glad i personen lenger. 

Viste han omsorg før? I betydning at han prioriterte tid med deg, prioriterte å ta unna felles oppgaver som ellers ville falle på dag? 

Det du beskriver her er en mann som ikke er glad i deg, og ikke bryr seg om dine ønsker, eller din tid og overskudd. Så spørsmålet er vel om man klarer å snu dette igjen tilbake til det dere hadde. Eller om du valgte en mann som aldri var glad i deg i utgangspunktet. 

Jeg hadde krevd terapi, der han får sette ord på hva han egentlig mener om situasjonen, og hva han tenker nå. For dette må han innse selv, og ta grep. Hadde han nektet tror jeg ikke jeg hadde orket livet videre med en person som til de grader ikke brydde seg om meg. 

 

Anonymkode: 3f6cb...de4