Dere som har hus, tenker dere på at barna skal overta?

[AnonymBruker]

Vi har et fint hus i et koselig og dyrt strøk av byen. Utsikt og en populær skolekrets.

Det går selvsagt fint å bo her nå, men egentlig er ikke dette huset så egnet for eldre mennesker, da det er en del vedlikehold, så jeg vet ikke helt om jeg ser for meg å bli gammel her.

Så tenker jeg at det hadde jo vært hyggelig om barna hadde overtatt, en av dem, vi har to. Men samtidig så krever nok det at vi gir deres andel av huset som forskudd på arv, noe jeg ikke vet om er aktuelt.

Hvordan tenker dere andre?

Anonymkode: a1446...181

[AnonymBruker]

Jeg regner med barna mine har kjøpt hus innen vi vurderer flytte, så regner med huset blir solgt til andre (om de ikke vil kjøpe det da) om vi skulle ønske finne en mindre plass når vi blir eldre. 

Anonymkode: d5d9d...c63

[AnonymBruker]

Tanken har slått meg, men det er så høyt opp og langt frem, at jeg ikke tenker mye på det. 

Anonymkode: f8cf0...0e5

[AnonymBruker]

Jeg tenker at enten får barna overta huset så fort de er i en situasjon der de ønsker å etablere seg - da er barna rundt 30 år og vi rundt 60 år og nærmere pensjonsalder. Så kan vi kjøpe noe mindre og mer tilrettelagt.

Eller så flytter vi til noe mindre når barna har flyttet ut og vi er rundt 50 år, selger huset og investerer penger slik at barna kan få egenkapital til å kjøpe der vi vil. 

Heller nok mot siste - det er kjedelig om barna føler seg låst til å bo her. Mine foreldre har nok beholdt sitt hus for at jeg eller søsken skal overta, men ingen av oss har interesse av det. Samme gjorde bestemor. Så vi har egentlig to hus med vedlikeholdsetterslep som ingen vil ha 🙈

 

Anonymkode: df584...d3d

[Brunello]

Absolutt ikke. Har aldri skjønt greie med at noen ønsker å ta over barndomshjemmet. 

[clyde]

Tenker selvsagt på det. Vi er av typen som ønsker å gi barna våre mest mulig arv. Kommer til å gi arven jeg får fra min mor til barna (2 leiligheter i Oslo). Og før noen skal kalle meg en grådig gribb som snakker om arv: moren min tok selv opp dette med arv, og hva vi kan "forvente". 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg tenker at enten får barna overta huset så fort de er i en situasjon der de ønsker å etablere seg - da er barna rundt 30 år og vi rundt 60 år og nærmere pensjonsalder. Så kan vi kjøpe noe mindre og mer tilrettelagt.

Eller så flytter vi til noe mindre når barna har flyttet ut og vi er rundt 50 år, selger huset og investerer penger slik at barna kan få egenkapital til å kjøpe der vi vil. 

Heller nok mot siste - det er kjedelig om barna føler seg låst til å bo her. Mine foreldre har nok beholdt sitt hus for at jeg eller søsken skal overta, men ingen av oss har interesse av det. Samme gjorde bestemor. Så vi har egentlig to hus med vedlikeholdsetterslep som ingen vil ha 🙈

 

Anonymkode: df584...d3d

Nei jeg ser jo den. Det er ikke sånn at det er veldig viktig for meg at huset blir i familien for enhver pris. Men jeg tror at ungene om de blir boende her gjerne ville hatt et hus som dette. Det er ikke sikkert de har muligheten til å etablere seg i et slikt område uten.

Problemet er at vi er eldre foreldre, begge passert 50 og har hjemmeboende barn. Men, tar ikke sorgene på forskudd.

Hadde vi kun hatt ett barn, så tror jeg at jeg hadde strukket meg langt for at den kunne overta.

Anonymkode: a1446...181

[Gjest Hottentått]

Nei tenker ikke det. Er hyggelig om de vil det, men er ikke sikkert deres partner ønsker det samme. Selv kunne jeg tenkt meg å ta over foreldrene mine sitt hus (mitt barndomshjem).Men det hadde føltes rart å flytte inn i mannens barndomshjem 🙈 men de skal selvfølgelig få lov til det om de ønsker det 😄Men vi har flere barn, så de må evt betale markedspris så det blir rettferdig. 

Endret 1. august 2022 av Hottentått

[AnonymBruker]

Vi kommer ikke til å gjøre det. Evt så kan det barnet som ønsker å bo der kjøpe det for takst. Men vi kommer til å bo der lenge etter at de har atiftet egen familie så det blir nok ikke aktuelt.

Anonymkode: 72f15...8a4

[AnonymBruker]

Jeg planlegger ikke for at et av barna skal overta dette huset (deres barndomshjem).  Det er et fint og veldig koselig hus og det er en fin beliggenhet, men det er ikke _så_ spesielt at de ikke kan finne noe annet som de og deres partnere vil få det like koselig i. Og det er viktig at både vi «gamle» og de unge flytter på seg når det passer, og ikke fordi det skal stemme med når de andre skal flytte. 
 

Selv synes jeg det beste er at par får etablere seg i noe som er nytt for dem begge, ikke at den ene flytter inn til den andre. Selvsagt er det unntak for gårder, helt spesielle hus eller kanskje der partner allerede har barn som bor. Min manns barndomshjem skulle vært ganske enestående for at jeg skulle ønsket å flytte inn et sted der svigerfamilien hadde mange tanker om hvordan ting burde være. 
 

Så jeg prøver å vedlikeholde huset slik at det er bra å bo her for oss nå, at det skal være lett å selge senere og at det ikke er et stort oppussingsetterslep uansett hva som skjer. Og hvis min fremtidige svigerdatter /-sønn skulle ønske å overta når mannen min og jeg flytter til leilighet, så er det selvfølgelig hyggelig. Men jeg tenker det er de som skal gå ha føringene før de flytter inn etter svigers..

Anonymkode: b49da...5cd

[Mardina]

Jeg hadde glatt overtatt barndomshjemmet mitt(hvor pappa nå bor) om jeg hadde hatt økonomisk mulighet til det. Jeg har masse minner derfra og elsker det huset ❤️ Men det ligger i en annen by enn jeg bor i, så jeg tror ikke det blir  en mulighet. Alternativet er at min bror overtar det, når pappa en dag går bort. Men om det er noe han og hans samboer har snakket om, aner jeg ikke 🙂

[AnonymBruker]

Når barna flytter ut, selger vi huset. Det ligger i et barnevennlige rikmannsstrøk som jeg ikke har tenkt til å fortsette å bo i når barna er store. Da selger jeg og kjøper heller tre leiligheter: én til min mann og jeg, og én hver til barna. 

Anonymkode: 267f3...a02

[AnonymBruker]

Bor i et dyrt strøk og tror ingen av barna kommer til å få råd til å kjøpe ut sine søsken. Men vi har utleieleilighet som de kan få bo i om de vil. 
 

Anonymkode: 60297...264

[Trolltunge]

Nei. 

Der vi bor er det sjelden hus til salgs, mye på grunn av at det er vanlig at barna overtar, og hun jeg kjøpte av var utrolig lei seg for at hennes barn ikke ville det. Jeg føler imidlertid at vi kjøpte i området for sent til at barna vil bli veldig knyttet til huset og området. De har ikke vokst opp her. Det er ikke deres virkelige barndomshjem. 

Mer sannsynlig at vi selger huset, flytter i leilighet, og at barna får litt egenkapital og etablerer seg der de ønsker. 

[AnonymBruker]

Nei, dette er ikke noe jeg tenker på, ingen i min familie har tatt over barndomshjemmet sitt, men kjøpt bolig og etablert seg selv før foreldrene har flyttet. Mine foreldre var kun 49 år når barna var ute av rede. De solgte riktignok barndomshjemmet et par år senere og flyttet til leilighet i Oslo sentrum. Men søsteren min og jeg var da 20 og 25 år, single, nyetablerte og å overta et hus var veldig fjernt. 
 

Men om timingen stemmer, både med livssituasjon, ønsker for fremtiden og økonomi så er jeg ikke i mot det sånn sett. Men det skal jo litt til. 

Anonymkode: 74c25...82e

[Tuppeluri]

Vet du hva, det må nesten ungene bestemme selv. Jeg har riktig nok bare en foreløpig, men om jeg får en til så skal de få bestemme det selv. Kjenner jeg de rett så vil de heller at det selges å at de får evt penger i arv i stedet, og alt rælet vi eier  

[AnonymBruker]

Har vært inne på tanken, men det er jo umulig å planlegge da vi ikke vet når vi må flytte til noe enklere (mannens helse skranter allerede), og vi vet ikke hvor barnet vårt vil bo når den tid kommer osv.

Vi har bare ett barn, så den biten er jo grei, hvis han er klar til å etablere seg omtrent på samme tid som det er på tide for oss å flytte, og han ønsker å bo her, så får han helt klart overta huset. Han vil måtte betale litt for det da, ellers får vi ikke mulighet til å kjøpe noe annet, men ikke full pris. Vil han bo et annet sted eller det ikke passer tidsmessig, så kommer vi jo til å hjelpe ham med egenkapital i stedet.

Anonymkode: 821b5...7ac

[Silla123]

Da jeg personlig mistet mamma til kreft og fikk tilbud om å overta huset så ble det for mye for meg. Huset er fint, men jeg klarte ikke å være i det uten å tenke over all smerten til mamma, alt som foregikk der under behandlingen hun hadde der osv. Jeg trodde jeg ville ønske å overta huset men for meg ble det feil, så jeg solgte det og kjøpte i en annen by, for å komme meg videre i livet.

Er ikke noe press jeg vil legge på mine barn, men ønsker de skal få arve noe iallfall, så får de føle på selv hva de ønsker ang huset når den tid kommer  

[AnonymBruker]

Brunello skrev (58 minutter siden):

Absolutt ikke. Har aldri skjønt greie med at noen ønsker å ta over barndomshjemmet. 

Her bygget min oldefar i 1930, deretter overtok min farmor, og så min far. Nå eier jeg huset, og det hadde vært hyggelig om min sønn en dag ønsker å overta. 

Anonymkode: 0a0d7...3a0

[AnonymBruker]

Vi vil gjerne bo i huset selv, men har allerede tenkt at de kan få bygge hus på tomta vår om de vil. Barnet er bare 6 mnd, så han har mye tid å bestemme seg på.

Anonymkode: 25470...c5a