Hvorfor studerer folk samfunnsfag og humaniora når de ikke har annen utdanning i bunn eller relevant erfaring?

[AnonymBruker]

Hadde de tatt en yrkesrelatert bachelor først kunne de fått jobb og tatt bachelor I det de synes er gøy senere. Mange av utdanningene har frie poeng og da trenger man ofte bare 90stp. Forstår ikke at folk vil ta opp store lån og bruke lenger tid på å komme seg inn på boligmarkedet enn nødvendig. Elsker man eks historie kan man også lese masse om det på fritiden

Anonymkode: 3afca...1a0

[AnonymBruker]

Det er vel kanskje mange som har lyst til å jobbe med noe de liker, da?

Anonymkode: 391d3...584

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det er vel kanskje mange som har lyst til å jobbe med noe de liker, da?

Anonymkode: 391d3...584

Ja, men har de så veldig lyst til det hadde de vel jobbet i frivillige organisasjoner og skaffet seg relevant erfaring allerede før de begynte på studiene? De vet det er tilnærmet umulig å få en relevant jobb om de gjør som 90% av de andre studentene

Anonymkode: 3afca...1a0

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er vel kanskje mange som har lyst til å jobbe med noe de liker, da?

Anonymkode: 391d3...584

Den sikreste måten å jobbe med noe man ikke liker er å studere noe det ikke er behov for. Det er ikke slik at man nødvendigvis får en relevant jobb når man studerer gresk litteratur eller lignende.

Så om målet er å jobbe med noe man liker er der ekstra viktig å være pragmatisk når man velger studie

Anonymkode: 8f9c3...672

[AnonymBruker]

Datteren min har gjort det, leverte master i vår og ble kontaktet via LinkedIn allerede før master var i boks med tilbud om fast jobb

Begynte å jobbe i juni. Hun er 25, har masse erfaring via frivillige verv under studietiden, tok også ene studieåret da hun tok bachelor i et annet land, og jobber nå med akkurat det hun drømte å jobbe som, i tillegg startlønn på 570K

Man skal tross alt jobbe et helt liv, viktig å utdanne seg innen det man har lyst å jobbe med, i stedet for å safe med en annen yrkesretning og mistrives hele yrkeslivet

Anonymkode: 9e941...798

[Tabris]

Fordi faget interesserte meg og jeg ville lære mer om det. Jeg hadde flere års arbeidserfaring i et annet felt før jeg studerte og kunne dermed gå tilbake til det etter jeg var ferdig.

[Summeer]

Jeg har en sånn bachelor, og den er veldig relevant  for jobben min. Har dog kombinert den bacheloren med enkeltemner i noe det er skikende mangel på for tiden🙂

[AnonymBruker]

Greia med humaniora er vel også at det strengt talt ikke skal trengs å forsvares i kroner og øre (og hvor "nyttig" det er i arbeidsmarkedet), men at det bidrar til økt forståelse av en selv og sivilisasjon og verden? 

Anonymkode: 12144...c91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hadde de tatt en yrkesrelatert bachelor først kunne de fått jobb og tatt bachelor I det de synes er gøy senere. Mange av utdanningene har frie poeng og da trenger man ofte bare 90stp. Forstår ikke at folk vil ta opp store lån og bruke lenger tid på å komme seg inn på boligmarkedet enn nødvendig. Elsker man eks historie kan man også lese masse om det på fritiden

Anonymkode: 3afca...1a0

Hva legger du i yrkesrelatert bachelor? Sykepleier eller vernepleier? Bachelor innen IT? Politihøyskolen? Er det liksom dette man skal velge fremfor mastergrad innen humaniora / samfunnsvitenskap? Dette er helt annerledes i forhold til studentmassen som studerer humaniora og samfunnsvitenskap. Selv om de fleste er unge kvinner ved sykepleier / vernepleierstudiet, så er det som regel forskjellige kvinner mentalt sett og den som studerer humaniora synes at alt er "æsj" ved tanken når det gjelder å jobbe som sykepleier. For det andre, kanskje det strekker seg til det enda verre enn kun "æsj", mentalt sett. De som studerer humaniora og samfunnsvitenskap, kan det være en del blant de som ikke tåler blod, sprøyter, tanken på avføring, urin og andre ting som rett og slett har med sykdom å gjøre i hverdagen. 

Videre er det slik, og det vet jeg selv da jeg kjenner et sted mellom 35 og 40 tidligere studenter som har studert HF- og SV-relaterte fag, så er det dessverre slik at en del sliter med matematikken, og da er det ikke bare å anbefale disse å ta bachelor i IT, for ikke å snakke om bachelor i ingeniør-relaterte fag. Det går bare ikke, selv om de skulle ønske det. 

Poenget er at når de som har startet på en HF - SV-retning, så er det ikke urimelig å anta at disse vet allerede at det er "behov for sykepleiere, vernepleiere, i tillegg til bachelor i IT- og ingeniør kandidater". Så de vet nok at det er behov for disse, men det har ikke noe å si, når det ikke er aktuelt for en HF / SV-student å velge en av disse retningene som det akkurat nå er behov for. Man kan heller ikke stole på fremskrivinger som sier at det er behov for ditten og datten om 10 til 15 år. Det vet man rett og slett ikke, fordi for 15 år siden visste ingen bæret av hva som ville være "hot og etterspurt" i dag. 

Det eneste faste du kan stole på at det holder seg stabilt er sykepleier, psykolog, alt som har med jurist og spesielt advokat å gjøre. Vedlikehold av infrastruktur, medisin (lege), tannlege og andre helserelaterte spesialister som kirurg++. Alt annet svinger opp og ned. 

Er enig med deg i at historie kan leses selv på fritiden som hobby, men hvis man ønsker å jobbe som historielærer, så må man nesten gå den formelle veien, og da blir det fort snakk om 5 år for å få i boks en mastergrad, + 1 år PPU, totalt 6 år til sammen, noe som er dobbelt så lenge å bruke tid på enn en yrkesrettet bachelor. 

Det er mange dilemmaer en står ovenfor. Jeg kan godt nevne enda en problemstilling. Hvis "du" som en samfunnsvitenskapelig student vet at du kan få A i snitt på den samfunnsvitenskapelige mastergraden din, versus det å få C i snitt på en yrkesrettet bachelor. Hva er bedre da, tror du? Ingen tvil i at A i snitt på den samfunnsvitenskapelige mastergraden vil være betydelig bedre enn å ende opp med C i snitt i en yrkesrettet bachelor.  Med A i snitt, får du kastet etter de stipendiater omtrent, og startlønna der er et sted mellom 540 - 550.000 kroner. 

Med A i snitt, får du også andre akademisk-relaterte premier, og du kan få sponset deler av ny utdanning, så det er en selvforsterkende effekt. 

Søker du på en stilling for nyutdannede i det offentlige med A i snitt, så vil du igjen ligge meget godt an fordi kriteriene for ansettelse er blant annet å være den best kvalifiserte. Det er mye trygghet i dette. Da hjelper det ikke å si at du får garantert jobb med C i snitt som sykepleier også. Og det er slik at HF og SV-studenter søker seg mer mot det kommunale og det offentlige, der man nettopp ansetter etter disse kriteriene. 

 

Anonymkode: acb79...daf

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke? Jeg fikk drømmejobben etter å ha tatt en Hf-master, så for noen av oss er det den veien vi må gå. 

Anonymkode: 51ed0...805

[AnonymBruker]

Fordi det største målet for alle er ikke nødvendigvis å komme inn på boligmarkedet så tidlig som mulig. Vi har ulike ambisjoner og interesser, det kan umulig komme som en overraskelse.

Anonymkode: 0cd74...e36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, men har de så veldig lyst til det hadde de vel jobbet i frivillige organisasjoner og skaffet seg relevant erfaring allerede før de begynte på studiene? De vet det er tilnærmet umulig å få en relevant jobb om de gjør som 90% av de andre studentene

Anonymkode: 3afca...1a0

Det er det jo mange som gjør, også? Bare deltid? Eller mener du at folk skal ta på seg en 100% ulønnet stilling i en frivillig organisasjon i et par år? 

Det er helt vanlig - i alle fall gitt min erfaring med folk som studerer samfunnsvitenskap - å ha flere verv på siden, både frivillige og administrative. I tillegg har de fleste programmene på SV-fakulteter rundt om internships hvor man får 10 stp for å jobbe et eller annet relevant sted i noen måneder. Mange gjør dette også uten å ha det innlemmet i graden. Glem heller ikke praktikantopphold ved ambassader og konsulater, som en helt overkommelig affære for samfunnsvitere med OK karakterer. Ikke minst er det gode muligheter for å skrive masteroppgaven i samarbeid med en eller annen relevant arbeidsplass, og sånn ender mange opp med sin første jobb etter studiene.

Den siste setningen din forstår jeg ikke. Mener du at 90% av studenter ikke er engasjert i relevante aktiviteter?

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Den sikreste måten å jobbe med noe man ikke liker er å studere noe det ikke er behov for. Det er ikke slik at man nødvendigvis får en relevant jobb når man studerer gresk litteratur eller lignende.

Så om målet er å jobbe med noe man liker er der ekstra viktig å være pragmatisk når man velger studie

Anonymkode: 8f9c3...672

Selvfølgelig ikke. Som nyutdannet er det vanskelig for mange å få relevant jobb uavhengig av grad, selv om det er innlysende for alle og enhver at noen yrker trenger arbeidskraft i mye større grad enn andre. Men denne ideen om at det er "uoverkommelig" er bare tull. Dersom man er tilstrekkelig engasjert ila studietiden klarer man fint å få nok frivillig erfaring + relevante deltidsjobber til at man stiller godt også til stillinger der det er mange om beinet. 

Anonymkode: 391d3...584

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, men har de så veldig lyst til det hadde de vel jobbet i frivillige organisasjoner og skaffet seg relevant erfaring allerede før de begynte på studiene? De vet det er tilnærmet umulig å få en relevant jobb om de gjør som 90% av de andre studentene

Anonymkode: 3afca...1a0

Eller man kan gjøre som jeg og endel andre gjorde:

Gjøre begge deler samtidig? 🤷‍♀️
 

Er du klar over hvor vanskelig det er å få jobb i ideelle organisasjoner? 😅 (jeg har hatt det i flere, so I should know). 

[Stoltskeiv]

Hvorfor ta to bachelor når du ender opp med å jobbe i en av de? Kaster jo bort 3 år. 

Jeg har fagbrev og tenker det holder, så tar jeg bachelor i det jeg elsker og tar sommerjobber som er relevant for utdanningen min. Enten, så går det bra eller så går det over. Jeg vil heller ta en utdanning jeg vet jeg vil trives i og om jeg ikke får jobb innenfor det, så vil jeg ikke føle at jeg har kastet bort noen år fordi jeg trivdes jo under studietiden og prøvde det jeg kunne

[AnonymBruker]

21 hours ago, AnonymBruker said:

Hva legger du i yrkesrelatert bachelor? Sykepleier eller vernepleier? Bachelor innen IT? Politihøyskolen? Er det liksom dette man skal velge fremfor mastergrad innen humaniora / samfunnsvitenskap? Dette er helt annerledes i forhold til studentmassen som studerer humaniora og samfunnsvitenskap. Selv om de fleste er unge kvinner ved sykepleier / vernepleierstudiet, så er det som regel forskjellige kvinner mentalt sett og den som studerer humaniora synes at alt er "æsj" ved tanken når det gjelder å jobbe som sykepleier. For det andre, kanskje det strekker seg til det enda verre enn kun "æsj", mentalt sett. De som studerer humaniora og samfunnsvitenskap, kan det være en del blant de som ikke tåler blod, sprøyter, tanken på avføring, urin og andre ting som rett og slett har med sykdom å gjøre i hverdagen. 

Videre er det slik, og det vet jeg selv da jeg kjenner et sted mellom 35 og 40 tidligere studenter som har studert HF- og SV-relaterte fag, så er det dessverre slik at en del sliter med matematikken, og da er det ikke bare å anbefale disse å ta bachelor i IT, for ikke å snakke om bachelor i ingeniør-relaterte fag. Det går bare ikke, selv om de skulle ønske det. 

Poenget er at når de som har startet på en HF - SV-retning, så er det ikke urimelig å anta at disse vet allerede at det er "behov for sykepleiere, vernepleiere, i tillegg til bachelor i IT- og ingeniør kandidater". Så de vet nok at det er behov for disse, men det har ikke noe å si, når det ikke er aktuelt for en HF / SV-student å velge en av disse retningene som det akkurat nå er behov for. Man kan heller ikke stole på fremskrivinger som sier at det er behov for ditten og datten om 10 til 15 år. Det vet man rett og slett ikke, fordi for 15 år siden visste ingen bæret av hva som ville være "hot og etterspurt" i dag. 

Det eneste faste du kan stole på at det holder seg stabilt er sykepleier, psykolog, alt som har med jurist og spesielt advokat å gjøre. Vedlikehold av infrastruktur, medisin (lege), tannlege og andre helserelaterte spesialister som kirurg++. Alt annet svinger opp og ned. 

Er enig med deg i at historie kan leses selv på fritiden som hobby, men hvis man ønsker å jobbe som historielærer, så må man nesten gå den formelle veien, og da blir det fort snakk om 5 år for å få i boks en mastergrad, + 1 år PPU, totalt 6 år til sammen, noe som er dobbelt så lenge å bruke tid på enn en yrkesrettet bachelor. 

Det er mange dilemmaer en står ovenfor. Jeg kan godt nevne enda en problemstilling. Hvis "du" som en samfunnsvitenskapelig student vet at du kan få A i snitt på den samfunnsvitenskapelige mastergraden din, versus det å få C i snitt på en yrkesrettet bachelor. Hva er bedre da, tror du? Ingen tvil i at A i snitt på den samfunnsvitenskapelige mastergraden vil være betydelig bedre enn å ende opp med C i snitt i en yrkesrettet bachelor.  Med A i snitt, får du kastet etter de stipendiater omtrent, og startlønna der er et sted mellom 540 - 550.000 kroner. 

Med A i snitt, får du også andre akademisk-relaterte premier, og du kan få sponset deler av ny utdanning, så det er en selvforsterkende effekt. 

Søker du på en stilling for nyutdannede i det offentlige med A i snitt, så vil du igjen ligge meget godt an fordi kriteriene for ansettelse er blant annet å være den best kvalifiserte. Det er mye trygghet i dette. Da hjelper det ikke å si at du får garantert jobb med C i snitt som sykepleier også. Og det er slik at HF og SV-studenter søker seg mer mot det kommunale og det offentlige, der man nettopp ansetter etter disse kriteriene. 

 

Anonymkode: acb79...daf

Både enig og uenig i flere punkter her, men kan hvertfall si at stipendiat-stillinger på HF ikke begynner på 540 000. Da har de i så fall hatt en eventyrlig vekst de to årene som har gått siden jeg ble oppfordret til å gå phd av veileder (men ble lærer i stedet). 

Anonymkode: 12144...c91

[Portia Catonis]

On 8/1/2022 at 3:06 PM, AnonymBruker said:

Hadde de tatt en yrkesrelatert bachelor først kunne de fått jobb og tatt bachelor I det de synes er gøy senere. Mange av utdanningene har frie poeng og da trenger man ofte bare 90stp. Forstår ikke at folk vil ta opp store lån og bruke lenger tid på å komme seg inn på boligmarkedet enn nødvendig. Elsker man eks historie kan man også lese masse om det på fritiden

Anonymkode: 3afca...1a0

Jeg har ikke studert humanoria selv, men det kunne ikke falt meg inn å spørre folk hvorfor de for eksempel har studert gresk filosofi. Det er jo noe de må få lov til å velge selv uten at jeg og andre skal blande seg. Om folk velger å satse på boligmarkedet eller ikke er jo også opp til hver enkelt.

Når folk spør meg om hvorfor jeg har tatt den utdanningen jeg har, så blir jeg ærlig talt litt brydd. Greit nok å være nysgjerrig, men jeg skal ikke være nødt til å forsvare mine valg ovenfor vilt fremmede. Spesielt ikke de som følger opp med "Jeg kunne ALDRI hatt en sånn jobb som du har!" Neivel... Takk for opplysningen, liksom🙄

 

[AnonymBruker]

Folk er forskjellige.

Anonymkode: 3d687...6b7