Flytte til et helt nytt sted og "starte på nytt"? Flere som tenker sånn?

[AnonymBruker]

Noen som tenker det samme som meg? Jeg drømmer om å flytte til et helt nytt sted med familien min. Et sted hvor vi ikke kjenner noen og jeg ikke forventer noe av noen. 

Jeg sliter med å være trist for at familie ikke stiller opp for meg og familien min, det går kun en vei. Og jeg er trist for at venner ofte ikke velger meg. Dette er spesielt sårt etter som vi har flyttet tilbake til mitt hjemsted. Jeg har en tanke som sier det er lurt å flytte et helt nytt sted og at jeg da i alle fall vil slippe forventningene til disse personene som "alltid" har vært i livet mitt. Slippe å bli skuffet hele tiden.. 

 

Problemet er vel at om det er bedre på det nye stedet, så vil vel det gå over også, at etter hvert så vil jeg vel forvente noe fra noen der også? Og igjen bli skuffet? (Fordi jeg er veldig sensitiv). Skjønner jeg ikke kan rømme fra alt..

 

Men er det noen som har prøvd en ny start? Eller som tenker på det? Noen som skjønner hva jeg mener? 

Anonymkode: 2d6bf...cf9

[William_Wankteron]

Nissen følger med på lasset.
Ta det fra en som har bodd i 8 land gjennom 27 år.

[AnonymBruker]

Jeg har gjort det! Og elsker det! Flyttet med familien til et helt nytt sted i Norge. Kjente ingen. Bodd her et år nå. 

Anonymkode: 1a1c6...c77

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg, men tror at du ved å flytte kan opparbeide deg en hel masse nye problemer. Hvis barna dine ikke trives og det tar lang tid å bli kjent.

Da er det bedre å skru ned forventningene nå. Hvis dere flyttet til ditt hjemsted for nokså kort tid siden er det urimelig å tenke at gamle kjente plutselig skal rydde masse plass i timeplanen for deg. Det er kanskje lenge siden du var nær gamle venner, og de var travle før du kom tilbake også. 

Anonymkode: 3d5d7...5cc

[AnonymBruker]

William_Wankteron skrev (5 minutter siden):

Nissen følger med på lasset.
Ta det fra en som har bodd i 8 land gjennom 27 år.

Du mener nissen som i styggen på ryggen? Takk. Har bodd i en del land og steder før jeg fikk barn, men samme sted nå i en del år. 

Men vil det ikke bli enklere når ikke de du har kjent hele livet bor samme sted som deg, i det minste? ❤️

 

Ts 

Anonymkode: 2d6bf...cf9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har gjort det! Og elsker det! Flyttet med familien til et helt nytt sted i Norge. Kjente ingen. Bodd her et år nå. 

Anonymkode: 1a1c6...c77

Nice! Godt å høre. Blitt kjent med noen da? Jeg har nesten aldri barnevakt her vi bor nå, men det er mange potensielle. Tenker det er bedre å bo et sted hvor jeg ikke forventer det fra noen.. Når jeg uansett ikke får det.. For eksempel. 

 

Ts.

Anonymkode: 2d6bf...cf9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg skjønner deg, men tror at du ved å flytte kan opparbeide deg en hel masse nye problemer. Hvis barna dine ikke trives og det tar lang tid å bli kjent.

Da er det bedre å skru ned forventningene nå. Hvis dere flyttet til ditt hjemsted for nokså kort tid siden er det urimelig å tenke at gamle kjente plutselig skal rydde masse plass i timeplanen for deg. Det er kanskje lenge siden du var nær gamle venner, og de var travle før du kom tilbake også. 

Anonymkode: 3d5d7...5cc

 

Skjønner hva du mener. Men det er ikke bare gamle venner, det er også familie. Jeg vet ikke om det defineres som kort tid siden, men det er 8 år siden nå da.. Er det kort tid? 😅 Synes jeg har prøvd lenge nok jeg nå.. 

 

Ja, jeg er også redd for at barna ikke skal trives. Men de er ennå så små, så tenker at det taler til vår fordel i alle fall. Ikke lett, dette. 

 

Ts

Anonymkode: 2d6bf...cf9

[Novalie]

Jeg har tenkt det samme selv. Har veldig lyst til å flytte og å begynne på nytt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du mener nissen som i styggen på ryggen? Takk. Har bodd i en del land og steder før jeg fikk barn, men samme sted nå i en del år. 

Men vil det ikke bli enklere når ikke de du har kjent hele livet bor samme sted som deg, i det minste? ❤️

 

Ts 

Anonymkode: 2d6bf...cf9

Nissen med på lasset betyr at man ofte tar med seg problemene med seg når man flytter. Tror du bør starte med å spørre om hvorfor du ikke kan få nye venner på stedet du bor. Er det såpass lite sted at det ikke finnes flere å bli venner med? Hvis nei så ville jeg brukt tiden på å få nye venner der du bor. Ganske drastisk å flytte for å få nye venner og det er genrelt ikke lettere å få nye venner på nye steder enn å få venner der man allerede bor. 

Anonymkode: 2a6f4...93f

[AnonymBruker]

Gjort det. Alt ordnet seg. 

Anonymkode: 34a2e...8a0

[AnonymBruker]

Nei, gidder ikke å flytte mer, stress med pikkpakk.

Anonymkode: 28ff2...4fb

[AnonymBruker]

Jepp, jeg gjorde det og livet ble helt fantastisk. Flyttet til Filippinene i 2013.

Anonymkode: 9491e...b9c

[AnonymBruker]

Vi vurderer det samme ts. Har ikke helt de samme problemene, men kan kjenne meg igjen i noe.

Vi har familie som stiller opp, og barna har venner. Men jeg savner at gamle bekjente og nye vi blir kjent med gjennom barna ikke er mer interesserte i å være med oss. Bor på mitt hjemsted og føler oss ganske ensomme til tider. Er bare mine foreldre og av og til søsken som kommer på besøk til oss eller inviterer oss.. Vi har flere venner og kjente innover mot byen (vi bor på bygda), men det krever mye å skulle pleie de vennskapene (bruker 40 min å kjøre en vei uten kø), i tillegg pendler times til og fra jobb hver dag.

Jeg føler det er sårt å være i mitt barndomsmiljø og føle at vi ikke er endel av det sosiale eller noen er interessert i å bli kjent med oss. Har bodd her i 8 år nå. Mye sårt fra gammelt av som og gjør meg trist. Mannen kjenner på det samme (han er utenlandsk, ingen norske vil bli kjent med han- og han har prøvd!).

Vi vurderer å flytte innover mot byen og starte på nytt, eller flytte til mannens hjemland. Men er vanskelig mtp barna våre.

Anonymkode: 58a39...6f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Nissen med på lasset betyr at man ofte tar med seg problemene med seg når man flytter. Tror du bør starte med å spørre om hvorfor du ikke kan få nye venner på stedet du bor. Er det såpass lite sted at det ikke finnes flere å bli venner med? Hvis nei så ville jeg brukt tiden på å få nye venner der du bor. Ganske drastisk å flytte for å få nye venner og det er genrelt ikke lettere å få nye venner på nye steder enn å få venner der man allerede bor. 

Anonymkode: 2a6f4...93f

Av og til så kan det hjelpe med en ny start, det hr jeg opplevd selv. Men enig i at man må tenke gjennom forventninger og grunner til at ting er som de er.

Synes ikke man skal bli på et sted hvis man mistrives og blir deprimert av det. Da er det bedre å prøve noe nytt. Flytte tilbake kan man jo alltids.

Anonymkode: 58a39...6f8

[Gjest Anonyme-meg]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Noen som tenker det samme som meg? Jeg drømmer om å flytte til et helt nytt sted med familien min. Et sted hvor vi ikke kjenner noen og jeg ikke forventer noe av noen. 

Jeg sliter med å være trist for at familie ikke stiller opp for meg og familien min, det går kun en vei. Og jeg er trist for at venner ofte ikke velger meg. Dette er spesielt sårt etter som vi har flyttet tilbake til mitt hjemsted. Jeg har en tanke som sier det er lurt å flytte et helt nytt sted og at jeg da i alle fall vil slippe forventningene til disse personene som "alltid" har vært i livet mitt. Slippe å bli skuffet hele tiden.. 

 

Problemet er vel at om det er bedre på det nye stedet, så vil vel det gå over også, at etter hvert så vil jeg vel forvente noe fra noen der også? Og igjen bli skuffet? (Fordi jeg er veldig sensitiv). Skjønner jeg ikke kan rømme fra alt..

 

Men er det noen som har prøvd en ny start? Eller som tenker på det? Noen som skjønner hva jeg mener? 

Anonymkode: 

Tar du initiativ til å komme i kontakt med gamle kjente og familie? Eller bare venter du på at de skal kontakte deg?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Noen som tenker det samme som meg? Jeg drømmer om å flytte til et helt nytt sted med familien min. Et sted hvor vi ikke kjenner noen og jeg ikke forventer noe av noen. 

Jeg sliter med å være trist for at familie ikke stiller opp for meg og familien min, det går kun en vei. Og jeg er trist for at venner ofte ikke velger meg. Dette er spesielt sårt etter som vi har flyttet tilbake til mitt hjemsted. Jeg har en tanke som sier det er lurt å flytte et helt nytt sted og at jeg da i alle fall vil slippe forventningene til disse personene som "alltid" har vært i livet mitt. Slippe å bli skuffet hele tiden.. 

 

Problemet er vel at om det er bedre på det nye stedet, så vil vel det gå over også, at etter hvert så vil jeg vel forvente noe fra noen der også? Og igjen bli skuffet? (Fordi jeg er veldig sensitiv). Skjønner jeg ikke kan rømme fra alt..

 

Men er det noen som har prøvd en ny start? Eller som tenker på det? Noen som skjønner hva jeg mener? 

Anonymkode: 2d6bf...cf9

Du må finne ut om dine problemer løses av å flytte, eller om de kommer til å være med. Jeg hadde konkret problem der jeg bodde, og visste at det ikke var andre ting som plaget meg da jeg flyttet til ny plass. Det må du finne ut først

Anonymkode: 4f17b...ef0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg sliter med å være trist for at familie ikke stiller opp for meg og familien min, det går kun en vei. Og jeg er trist for at venner ofte ikke velger meg. Dette er spesielt sårt etter som vi har flyttet tilbake til mitt hjemsted. Jeg har en tanke som sier det er lurt å flytte et helt nytt sted og at jeg da i alle fall vil slippe forventningene til disse personene som "alltid" har vært i livet mitt. Slippe å bli skuffet hele tiden.. 

Anonymkode: 2d6bf...cf9

Jeg ville aldri ha flyttet til et nytt sted basert på det grunnlaget. Som en annen sa: Nissen blir med på lasset. 

Her ville jeg ikke ha rømt fra problemene, men heller jobbet med dem. Øv på å tørre å si ifra. Øv på å ta kontakt. Vær ærlig og si at du er skuffet/lei deg, over at du opplever at ting bare går en vei. Familie eller venner kan ikke lese tankene dine. 

Siden du sliter med det nå, har du ingen forutsetninger til å klare det på et nytt sted. Hvis du flytter, kan du oppleve samme problematikk. Eller andre problemstillinger. Det er ingen garantu for at ting blir bedre. Men det kan selvsagt bli bedre, men det forventes litt av deg også. 

Så lenge barna har det bra, så tenker jeg at man ikke skal ta de bort fra det trygge - bare fordi at mor skal prøve å få et nytt nettverk. De blir 18 år en dag, og da er det din tur. Vil si at det hadde vært annerledes, hvis barna ikke hadde det bra, ny jobb eller at man trengte nye utfordringer.

Når det går mer på at du føler at ting bare går en vei og at man føler at ingen prioriterer deg, så er det tanker og følelser du må jobbe med. Ikke flytte ifra. Det kommer til å bli vanskelig å starte med blanke ark, hvis du ikke jobber med deg selv. 

Anonymkode: 4381f...e08

[AnonymBruker]

William_Wankteron skrev (16 timer siden):

Nissen følger med på lasset.
Ta det fra en som har bodd i 8 land gjennom 27 år.

Ikke nødvendigvis. Jobber man med seg selv og endrer litt tankegang så kan det være veldig positivt å flytte til nytt sted. Ts nevner for eksempel det å ikke forvente noe fra andre- faktisk en veldig sunn tankegang. Da blir man positivt overrasket når man plutselig møter på noen som stiller opp når man ikke hadde forventet det.

Det å legge ting bak seg og tenke litt nytt er sunt som bare det. Kun nye ukjente fjes som ikke vet noen ting om deg er en frisk og bra start. Det har jeg gjort selv og angrer ikke. Jeg gikk fra en psyke på bunn og uføretrygd til å flytte til et helt ukjent sted og nå sitter jeg her med en liten en i magen og en mann jeg elsker, samt en fin gjeng av gode venner. 

Anonymkode: f3e6d...00a