Hvordan redde et forhold?

[AnonymBruker]

Jeg og mannen i mitt liv (trodde jeg da) har vært sammen siden 2018. Vi bor sammen og har barn sammen på 1 år (gått fort, men var noe vi begge hadde lyst på og vi begge er i 30-årene). Men vi har noen utfordringer, sett fra min side. 
1) han er ekstremt dårlig til å rydde, vaske, ordne mm. Han gjør ingenting i hjemmet. Kan så vidt klare å sette på en maskin med tøy. Klærne ligger spredt utover hele huset, alltid. Legger fra seg søppel første stedet han ser. Osv.  blir så lei, er så mye å rydde hele tiden, og vaske. 
2) han har ekstremt behov for egentid. Og da mener jeg hver kveld etter barnet har lagt det ar han enten trener eller er ute med kamerater, han ta aldri initiativ til å finne på noe med meg. 
3) han er alltid negativ til alt jeg sier. Om jeg sier det kunne vi fått oss- det er nyttig (dette gjelder også utstyr til barnet) sier han nei. Om jeg vil male en farge på soverommet så sier han nei, den fargen liker han ikke, men kan ikke si hvilken farge han liker. Om jeg sier- da går jeg og henger opp tøy og vasker badet sier han nei, kan du ikke gjøre det etterpå da, da barnet har lagt seg. Om jeg vil kjøpe blomster til vasen (de andre er døde) soer han nei, kan du ikke vente med det- de er jeg ikke helt råtne..

4) han gjør aldri noe ekstra for meg. Jeg feks kjøper noe ekstra godt med hjem til han fra butikken som jeg vet ha. Eller om jeg ser en fin skjorte eller genser kan jeg kjøpe det til han. Jeg får som sagt aldri dette, ikke blomster en gang, eller sjokolade. 

5) han vi bare gjøre noe, om det er gunstig for han. Feks: ikke være med å spleise på familiebil for det er dyrere for han, derfor endte jeg opp med å kjøpe alene, og betaler på dette alene. Eller dra på stranda med barnet fordi han liker ikke stranda..
6) han er ofte i dårlig humør. Alltid sliten og lei. Vil aldri finne på noe, ellers gjøre noe koselig. Er vi på besøk hos familie deltar han aldri i samtalen og sitter bare der, sturer

7) han gir aldri komplement. Jeg sier daglig hvor pen/kjekk og snill pappa han er. Kan ikke huske sist han sa noe. Pynter jeg meg får jeg en gang i ny og ne et komplement. 
 

har spurt han om han angrer på familieliv, men sier nei. Dette er det han vil, men føles ikke sånn. Og jeg vil ikke ha det sånn 

Noen tips på hvordan rette på disse tingene? 
 

Anonymkode: 73396...92c

[AnonymBruker]

Da gikk det fort i svingene, og det første året i et forhold er alle drømmen. 

Du får ta deg en sikkelig prat med han da, og kanskje vurdere hvilke forventninger du kan senke. Han har sikkert noe på deg også. 

Anonymkode: be77f...e9a

[AnonymBruker]

Kommunikasjon er nøkkelen 

Anonymkode: a19fc...3ba

[AnonymBruker]

Ja. Vi har snakket om dette, lite forandringer skjer. Han syns nok jeg kan kjefte litt mye, så jeg prøver å skjerpe meg der. 
 

ts

Anonymkode: 73396...92c

[AnonymBruker]

Har også foreslått fvk for å hjelp, der har vi en nøytral tredjepart som kan se feil hos begge. Dette vil han ikke. 
 

ts

Anonymkode: 73396...92c

[tangent]

Hva er det du holder fast ved og liker ved ham? For beskrivelsen av ham er ikke mye å like. Ikke gjør han noe hjemme, ikke viser han at han liker deg, ikke vil han tilbringe tid sammen osv. Det er ikke alle forhold som kan reddes. Og i alle fall ikke hvis han ikke vil det. 

[AnonymBruker]

Dette er en sak det hadde vært interessant å høre fra begge sider. For jeg mistenker din beskrivelse er noe farget.

Anonymkode: d871d...b71

[Nymerïa]

Vil han ikke, så vil han ikke. Jeg tror du må forutsette at det kommer til å fortsette å bli slik det er nå. Eventuelt at du sier at dette gidder du ikke og så kan det være at han finner ut at han har alt å tjene på å ta seg sammen fordi det blir mer slitsomt å være alene med barnet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette er en sak det hadde vært interessant å høre fra begge sider. For jeg mistenker din beskrivelse er noe farget.

Anonymkode: d871d...b71

Ja, det er den sikkert. Sa jo det i hovedinnlegget også. Derfor jeg også har foreslått fvk, for det er slik jeg ser det, og han ser det sikkert annerledes, og det hadde derfor vært fint å ha en nøytral tredjepart som kan påpeke «feil» ved begge og hjelpe oss. Synd han ikke vil 

Anonymkode: 73396...92c

[Gidavmeg]

Det går ikke å endre noen andre, men du kan endre deg selv. Her leser jeg bare en haug med forventninger til han, ingenting om deg. Nøkkel til et godt samliv er å gi og ta, og kunne leve med partners feil. Du kan ikke endre enn mann, men dere kan kommunisere og ha tydeligere forventninger.

[Fremmed fugl]

Vil du redde dette? Hvorfor?

[AnonymBruker]

Fremmed fugl skrev (3 minutter siden):

Vil du redde dette? Hvorfor?

Barn

Anonymkode: e5d33...3a1

[AnonymBruker]

Gidavmeg skrev (52 minutter siden):

Det går ikke å endre noen andre, men du kan endre deg selv. Her leser jeg bare en haug med forventninger til han, ingenting om deg. Nøkkel til et godt samliv er å gi og ta, og kunne leve med partners feil. Du kan ikke endre enn mann, men dere kan kommunisere og ha tydeligere forventninger.

Skriver jo litt om hva jeg gjør for han. Jeg gjør også alt av husarbeid og betaler for alt. Han bidrar dog til forsikring og mat. Resten ordner jeg. Jeg vil bare bli sett pris på og møtt på halvveien. Ønsker ikke å være sur og kjeftete hele tiden

Anonymkode: 73396...92c

[AnonymBruker]

Fremmed fugl skrev (20 minutter siden):

Vil du redde dette? Hvorfor?

Akkurat som noen andre skrev, barn. Og så er jeg glad i mannen da 

Anonymkode: 73396...92c

[AnonymBruker]

Det eneste som kan redde et forhold er god kommunikasjon. Som innebærer at en lytter før en snakker, og aktivt jobber for å løse problemene på den måten en kommer frem til. 
 

Du kan for eksempel si at dette er dine problemområder i forholdet, løses ikke de så syns du det er utfordrende å bli fordi det gjør at det tynger livet ditt mer enn det skal. Begge må ta sin del av ansvar - om det er husholdning, barn eller annet så er man i det sammen. 
 

De første tre årene etter å ha fått barn sies å være unntakstilstand. Jeg er veldig enig. Vi har en på 1,5 år, og det er et aktivt valg å stå i det med hverandre. 
Fordi mannen har ikke møtt mine behov for emosjonell støtte og samtaler, mens jeg ikke har ønsket nærhet fordi jeg føler meg overveldet av alt som henger over skuldrene. Og det blir en ond sirkel om man ikke er bevisst på å bryte den etterhvert. Man må gi og ta. 
 

Syns det er rett av deg å bli i forholdet, fordi de tingene du skriver er sånt som lett kan «fikses». Du kan for eksempel vaske kun dine og deres barn sine klær, ta inn din og ditt barns oppvask, gjøre ditt - og ikke bry deg om han får gjort sitt. Du MÅ ikke please hans behov, hele tiden. Du må kunne sette grenser for deg selv.

Anonymkode: 64df9...31b

[AnonymBruker]

Du kan ikke redde forholdet alene, dessverre. Hva jeg ville ha gjort en periode er å slutte med det du gjør for han. Lager du mat, rydder, vasker opp, vasker klær osv? Da slutter du å vaske klærne hans, slutt å rydde opp etter han. La oppvasken være der. Han kommer til å se hvor mye som hoper seg opp og hvor mye jobb du faktisk gjør, når det blir så ille. Skjønner det kan være litt dumt å gjøre når dere har barn i hus, så ville ikke latt det pågå så lenge.. Om han ikke vil snakke og finne ut av det her så kan du ikke presse han heller, dessverre. Å innse at han må bli bedre er noe han må gjøre selv. 

Jeg ville anbefalt å prøve å snakke en siste gang hvor du forteller at det her ikke går for deg mer, og at du ønsker å forlate han om det ikke blir bedre. Selv om dere har barn, er det ingen grunn til å oppføre seg slik hvor han ikke hjelper til hjemme, eller pleier forholdet. Du har prøvd ditt, nå er det han sin tur! Hvis du forteller han dette og han ikke gjør noe med det, så sier det seg selv at du burde gå fra ham. 

Anonymkode: 4cc6d...43d

[CMHuser]

En ting slo meg når jeg leste dette; kan han være deprimert?