Treåring med store følelser

[AnonymBruker]

Noen med råd eller erfaringer?

Vi har en skjønn treåring, som strever veldig med å regulere følelser.. Vet det er vanlig for alderen, men veldig ekstremt. Kan få store sinneutbrudd/melt downs mange ganger om dagen, som kan vare 30-60 min. Forsøkt ulike strategier, både mer og mindre pedagogiske. Forsøkt å møte følelsen, uten å akseptere atferden. Forsøker å sette ord på. Forbereder overganger. Har rutiner på mat og søvn. Kan henge seg helt opp, i at ting må være på en bestemt måte, altså på barnets måte. Dersom noe blir «feil» må barnet starte på nytt for å få det «rett». Skal gjøre absolutt alt selv, og klikker i vinkel om hen ikke får det til. Lest mye på ulike nettressurser, som ikke fungerer. Også forsøkt COS kurs. 
Hardt mot hardt fungerer ikke. Forsøkt å være konsekvente over tid. Setter grenser/rammer der det er nødvendig. Likevel hjelper det ikke, det bare tiltar. Er nå så sliten av disse utbruddene at vi forsøker å unngå flest mulig situasjoner, men likevel oppstår det tidvis. Slitsomt å gå på nåler også 

Anonymkode: a7aa0...7e3

[AnonymBruker]

Det er en fase og vil gå over. Legg til rette så det ikke er så mange fallgruver, forbered barnet på forhånd. F. Eks hvis det regner snakker du med han om at han skal ha på støvler og regntøy. Mens han gjør noe annet setter du frem støvlene og når du kommer i gangen sier du; se her står støvlene og venter på deg. Da er det mindre sjanse for meltdown. 
samme forberedelse kan brukes i mange situasjoner. Noen meltdowns kan man ikke unngå heller. Det er et slitsomt sted i normal utvikling.

Anonymkode: 87c23...ffe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er en fase og vil gå over. Legg til rette så det ikke er så mange fallgruver, forbered barnet på forhånd. F. Eks hvis det regner snakker du med han om at han skal ha på støvler og regntøy. Mens han gjør noe annet setter du frem støvlene og når du kommer i gangen sier du; se her står støvlene og venter på deg. Da er det mindre sjanse for meltdown. 
samme forberedelse kan brukes i mange situasjoner. Noen meltdowns kan man ikke unngå heller. Det er et slitsomt sted i normal utvikling.

Anonymkode: 87c23...ffe

Forbereder hen, men ikke gitt resultater foreløpig. Når barnet har låst seg, så går det helt i svart.. Vet det er normalt, til en viss grad, har eldre barn og kjennskap til mange barn, men dette er helt ekstremt..

Anonymkode: a7aa0...7e3

[AnonymBruker]

Vi måtte ta vårt barn ut av veldig mange situasjoner da hun var på den alderen. Vi gjorde det etter å ha søkt råd hos helsestasjonen. Hun er yngst i en søskenflokk og hun lagde så mye uro, spesielt ved måltidene, så hun måtte spise alene med en av oss foreldrene i en periode. Det var flere tiltak vi innførte også som gjorde at hun ble ekskludert i situasjoner som hun typisk hylte og skapte uro. Vi måtte gjøre dette av hensyn til søsknene. Jeg tror det tok bort i mot et halvt år før ting normaliserte seg slik at det ikke ble bråk hver dag. Hun er i tenårene nå og fortsatt dramatisk, men for det meste en solstråle med masse venner og masse følelser.

Anonymkode: 11e81...82a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Det er en fase og vil gå over. Legg til rette så det ikke er så mange fallgruver, forbered barnet på forhånd. F. Eks hvis det regner snakker du med han om at han skal ha på støvler og regntøy. Mens han gjør noe annet setter du frem støvlene og når du kommer i gangen sier du; se her står støvlene og venter på deg. Da er det mindre sjanse for meltdown. 
samme forberedelse kan brukes i mange situasjoner. Noen meltdowns kan man ikke unngå heller. Det er et slitsomt sted i normal utvikling.

Anonymkode: 87c23...ffe

Enig. Forberedelse, forberedelse, forberedelse. Snakk med ungen og forklar hva som skal skje. 

Anonymkode: 79b00...619

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Forbereder hen, men ikke gitt resultater foreløpig. Når barnet har låst seg, så går det helt i svart.. Vet det er normalt, til en viss grad, har eldre barn og kjennskap til mange barn, men dette er helt ekstremt..

Anonymkode: a7aa0...7e3

Så du mener det er noe galt med han og ikke en vanlig periode dere kan takle? 

Anonymkode: 79b00...619

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Så du mener det er noe galt med han og ikke en vanlig periode dere kan takle? 

Anonymkode: 79b00...619

Jeg vet rett og slett ikke.. Litt rådvill! Kan jo hende det er normalt og bare vi som ikke takler det bra nok.. men synes det er så ekstremt! Og ingenting av klassiske råd fungerer.  

Anonymkode: a7aa0...7e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Enig. Forberedelse, forberedelse, forberedelse. Snakk med ungen og forklar hva som skal skje. 

Anonymkode: 79b00...619

Gjør forberedelser, gode overganger, forsøkt med dagsplan osv. Typisk skjer melt downs hvis hen skal gjøre noe selv eller ting skal være på en bestemt måte. Hvis noe blir feil, må alt reverseres og starte på nytt.. Hvis vi da setter grenser for ritualet, så går hen i lås/det blir helt svart 

Anonymkode: a7aa0...7e3

[AnonymBruker]

Går barnet i barnehage? Hva sier i så fall de? Kan være en pekepinn på om atferden er innen normalen? Har selv to barn, eldste var ganske rigid og taklet overganger dårlig i barnehagen og hjemme, men det ble bedre og bedre med alder og bedre språk. Han er straks 8 nå, fortsatt noe rigid men mye enklere å snu. Yngste er 4 og har roet seg litt i det siste. Men hun er også en sånn som skal klare alt og gjøre alt selv, ellers tilter hun helt. Hyler og skriker mange ganger om dagen. Men det varer sjelden lenge, så tror det er innenfor normalen. Høres slitsomt ut om det er slik du beskriver med så lange melt downs. Jeg hadde nok gått i dialog med barnehage eller helsestasjonen. 

Anonymkode: 0ae91...2d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Går barnet i barnehage? Hva sier i så fall de? Kan være en pekepinn på om atferden er innen normalen? Har selv to barn, eldste var ganske rigid og taklet overganger dårlig i barnehagen og hjemme, men det ble bedre og bedre med alder og bedre språk. Han er straks 8 nå, fortsatt noe rigid men mye enklere å snu. Yngste er 4 og har roet seg litt i det siste. Men hun er også en sånn som skal klare alt og gjøre alt selv, ellers tilter hun helt. Hyler og skriker mange ganger om dagen. Men det varer sjelden lenge, så tror det er innenfor normalen. Høres slitsomt ut om det er slik du beskriver med så lange melt downs. Jeg hadde nok gått i dialog med barnehage eller helsestasjonen. 

Anonymkode: 0ae91...2d3

Skal absolutt snakke med bhg når de åpner igjen etter ferien.. Det har vært litt sånne tendenser, men eskalert siste måneden.. språk og sosialt veldig godt

Anonymkode: a7aa0...7e3

[AnonymBruker]

Vi hadde en som i den alderen kunne få totalt meltdown fordi ting ikke ble som han hadde sett for seg i hodet sitt – men han hadde ikke evnen til å kommunisere HVA han hadde sett for seg. Umulig å vinne, med andre ord. 

Vi hjalp ham med å sette ord på det da vi begynte å kjenne igjen situasjonene der det pleide å skje. Ofte ble han sint fordi pappa ikke sa hei på "riktig" måte når vi kom fra barnehagen, eller at lillebror sto i gangen når han ville at han skulle være i stua, osv.

 

vi snakket om at vi ikke kan se tankene hans, og at vi ikke vet hba han vil hvis han ikke forteller set. Det hjalp faktisk å stoppe opp ute på gårdsplassen og spørre ham hvordan han ville at pappa skulle si hei (høyt, lavt, osv.) og om de skulle komme i gangen eller sitte i stua. Og så stakk jeg hodet inn og sa i fra om det før vi kom inn. Etter hvert begynte han å si i fra selv, og det forplantet seg til andre situasjoner også. I tillegg gikk det meste over av seg selv, hvis det er en trøst 😅

 

Anonymkode: dfad7...770

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Skal absolutt snakke med bhg når de åpner igjen etter ferien.. Det har vært litt sånne tendenser, men eskalert siste måneden.. språk og sosialt veldig godt

Anonymkode: a7aa0...7e3

Ok, min yngste er også langt fremme språklig og sosialt, men kjenner igjen det du beskriver med ritualer som må fullføres. Har jeg prøvd å hjelpe henne med noe kunne hun klikke og måtte begynne på nytt fra start. Dette har egentlig blitt mye bedre i det siste når jeg tenker meg om, hun fylte nettopp fire. Men det var en periode der dette var veldig fremtredende og utmattende. 

Anonymkode: 0ae91...2d3

[Lonelily]

Noen ganger kan man gjøre "alt riktig" men likevel funker ingenting. Når det gjelder den alderen så er det ingen tvil om at enkelte får større og hyppigere utbrudd enn andre. Yngste min var ekstrem i perioder. Følte desverre at det ikke var så mye som hjalp, annet enn å la han få ha utbruddene sine og gjøre seg ferdig med dem uten innblanding (så lenge vi var hjemme vel og merke). Leste alt jeg kom over av pedagogisk innhold, men det var fint lite som hjalp nevneverdig. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg bar en hylende unge inn og ut av barnehagen. Han var nok verst hjemme, men barnehagen ga også uttrykk for at han var hakket mer utfordrende enn de fleste. 

Jeg opplevde heldigvis at han ikke var like ekstrem hele tida, han hadde faser fra 3-4 år hvor enkelte perioder var mye lettere, men det er jammen tøft når det står på som verst og verden raser sammen fordi gulosten forskøv seg på brødskiva. Nå har jeg en 4 åring som er blid, høflig og en racer på å kommunisere. Total forandring, fra dramaqueen og sinnatagg til blidfis og verdensmester. Uten dramatikk legger han til og med pålegget på plass oppå brødskiva når det sklir av. Så det er håp i horisonten 😅 hold ut, this too shall pass ❤️