Takler ikke å "prate om ting"

[-sandra-]

borte

Endret 9. juni 2008 av -sandra-

[Gjest Gjest]

Det er en vanskelig situasjon å være i. Ikke bare for kjæresten din, men for deg og. Jeg synes hvertfall det er kjempevanskelig når jeg ikke er i go`humør og han spø hva det er. Hvis jeg blir sur eller skuffa over noe så slamrer jeg litt ekstra sånn at han spør. Utrolig barnslig, men jeg synes det er lettere at han spør. Så sier jeg det som irriterer meg, men ikke den egentlige grunnen til at jeg er sur. Så går det litt, så spør han om noe helt annet, og da kan jeg rase ut.

Har egentlig ingen gode råd, annet enn at siden du er klar over det, så må det kunne gå an å jobbe med. Neste gang han spør så tving deg selv til å si det. Deler hvertfall. Det vil gjøre det lettere for begge tror jeg. For min del begynner jeg lett å grine uten å ville det, men innimellom er kjæresten min bare nødt til å se meg grine for at jeg skal få letta hjertet mitt litt.

Lykke til

[Malama]

Du er klar over problemet.

Snakk med ham om DET. Når du IKKE har noe som plager deg, bare sånn en "vanslig dag". Forklar at du sliter med dette, og så må dere finne en løsning for å jobbe med problemene. Sammen.

Jeg sliter også med å forklar hva som plager meg uten at han spørr direkte (derfor kan jeg også gjøre "barnslig ting" for at han skal skjønne at jeg er sur ) og ofte begynner jeg å frine om det er vanskelig, men det får han heller tåle om han skal få vite hva som plager meg. Det er ikke ofte da, så han takler det nok.

Dere må bare finne en måte å jobbe dere gjennom det, for det ER jo grei å kunne "snakke om ting"...

[Gjest Gjest]

Var slik da jeg var sammen med en i par år. Men jeg følte at jeg lukket meg også fordi HAN alltid visste best, at det var slik og sånn osv, og at han på en måte brukte det mot meg noen ganger, når jeg hadde betrodd meg...

Har du hatt forhold tidligere, der enten kjæreste, venninner eller andre har brukt ting mot deg og egentlig ikke lyttet, men nesten overkjørt deg med "gode" råd?

[Gjest Gjest]

Var slik da jeg var sammen med en i par år. Men jeg følte at jeg lukket meg også fordi HAN alltid visste best, at det var slik og sånn osv, og at han på en måte brukte det mot meg noen ganger, når jeg hadde betrodd meg...

Har du hatt forhold tidligere, der enten kjæreste, venninner eller andre har brukt ting mot deg og egentlig ikke lyttet, men nesten overkjørt deg med "gode" råd?

←

De som kommer med råd er som oftest de som mener vel og det må man ikke glemme. Lukker du deg inne og ikke forteller om egne tanker så er det veldig vanskelig for den som gir råd også for da vet de jo ikke hvordan du opplever det.

[-sandra-]

borte

Endret 9. juni 2008 av -sandra-