Barna betyr alt i livet for meg. Hva skulle jeg gjort uten dem ?

[AnonymBruker]

Jeg var nær med å miste et av mine barn i sommer pga en alvorlig ulykke. Heldigvis endte det bra tilslutt. Men det som jeg opplevde var hvor ensom og meningsløst livet mitt ville føles uten barna mine. Er det normalt å ha slike følelser? Jeg har ikke venner. Har kun familie og mann. Vet ikke hvordan jeg skulle klart meg uten familien og mannen min. Normal reaksjon? 

 

Anonymkode: 48d9d...8cd

[AnonymBruker]

Jeg har det helt likt. Skremmende og fint på en gang. 

Anonymkode: 2a861...a85

[AnonymBruker]

Enhver mors verste skrekk å miste barnet sitt, så godt å høre at det gikk bra. ❤

Likevel ikke bra at barna er alt. Kanskje du burde bruke denne opplevelsen og disse tankene til å ta tak i at du ikke har annet? Det er ikke bra for barna heller å ha foreldre som ikke har et liv utover dem. Nå er barna mine store, og de er i løsrivelsesfase. Det er også nødvendig, men vondt og vanskelig for deg og barna om den tiden kommer, og ditt liv krasjer når de vil leve egne liv. 

Anonymkode: 40fda...fab

[AnonymBruker]

Det høres veldig normalt ut. Føler med deg. ❤️

Anonymkode: cb183...031

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg har det helt likt. Skremmende og fint på en gang. 

Anonymkode: 2a861...a85

Det er det. Barnet mitt ble livstruende skadet, men de klarte å redde barnet med operasjon. Og i denne forbindelse merket jeg hvor avhengig jeg er av mine barn. Det er både skremmende og fint på en gang å føle den følelsen av avhengighet. Da er det ikke bare meg som kjenner det sånn. 

Anonymkode: 48d9d...8cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg var nær med å miste et av mine barn i sommer pga en alvorlig ulykke. Heldigvis endte det bra tilslutt. Men det som jeg opplevde var hvor ensom og meningsløst livet mitt ville føles uten barna mine. Er det normalt å ha slike følelser? Jeg har ikke venner. Har kun familie og mann. Vet ikke hvordan jeg skulle klart meg uten familien og mannen min. Normal reaksjon? 

 

Anonymkode: 48d9d...8cd

Ja. 

Men sånn rent konkret så vokser jo små barn opp. Først til tenåringer som bare såvidt er innom for å sove, så til studenter som kommer innom til jul og til slutt til voksne med egent liv som bor langt vekke og besøker en uke i sommerferien og ringer en gang i blant. Så du bør ha et liv utenom ungene. Meningen i ditt liv kan ikke være barna dine - den byrden er både for stor og for tung for et barn. 

Anonymkode: 8d6da...01a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Enhver mors verste skrekk å miste barnet sitt, så godt å høre at det gikk bra. ❤

Likevel ikke bra at barna er alt. Kanskje du burde bruke denne opplevelsen og disse tankene til å ta tak i at du ikke har annet? Det er ikke bra for barna heller å ha foreldre som ikke har et liv utover dem. Nå er barna mine store, og de er i løsrivelsesfase. Det er også nødvendig, men vondt og vanskelig for deg og barna om den tiden kommer, og ditt liv krasjer når de vil leve egne liv. 

Anonymkode: 40fda...fab

Ja det er sånn at selv om barna er blitt så og si voksne så føles livet meningsløst uten dem. Men jeg bør nok tenke på å leve mer mitt eget liv itillegg. Kjente jo at jeg hadde nesten ingenting uten dem. 

Anonymkode: 48d9d...8cd

[AnonymBruker]

Skrekk og gru! Slike opplevelser sitter i systemet lenge og en begynner å tenke. 
Uansett alene eller stort nettverk, så hadde livet falt i grus om jeg mistet et av barna mine. 
Dette er frykten en må leve med når en får barn. Enorm kjærlighet, samtidig redd for å miste de 

Anonymkode: 10729...a5c

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Skrekk og gru! Slike opplevelser sitter i systemet lenge og en begynner å tenke. 
Uansett alene eller stort nettverk, så hadde livet falt i grus om jeg mistet et av barna mine. 
Dette er frykten en må leve med når en får barn. Enorm kjærlighet, samtidig redd for å miste de 

Anonymkode: 10729...a5c

Ja, det var skrekk og gru som sett fra en film der rask livreddende behandling var eneste mulighet, pluss nervepirrende timer under operasjonen. Godt at du forstår at slike opplevelser sitter i systemet. Jeg fikk oppleve redselen med å kunne miste. Ja man kan sikkert føle de samme følelsene uansett om en er alene eller har stort nettverk med slike ting. Heldigvis endte dette godt, men igjen sitter tankene. Det er jo risikofylt å leve. Men jeg må nok bare akseptere at tankene kan komme. 

 

Anonymkode: 48d9d...8cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Ja det er sånn at selv om barna er blitt så og si voksne så føles livet meningsløst uten dem. Men jeg bør nok tenke på å leve mer mitt eget liv itillegg. Kjente jo at jeg hadde nesten ingenting uten dem. 

Anonymkode: 48d9d...8cd

Forståelig og ganske naturlig etter å ha hatt fokus på barna i så mange år, men veldig lurt å ta tak i eget liv. Jeg har plukket opp igjen gamle interesser nå når barna er så store at de ikke trenger meg så mye, og det er veldig bra for både meg og dem. 

Min mor gikk helt til grunne da min lillesøster også flyttet ut, ganske lenge, men nå har hun heldigvis bygget opp igjen en krets og egne interesser, og lever godt. Tror det var hva som gjorde meg bevisst på å ta tak i eget liv allerede før vi er der at barna flytter ut. Jeg visste at det kommer en tid der jeg må ha annet å fokusere på. 

Jeg har benyttet min nye frihet til å ta opp igjen interesser, og være mer sosial. Jeg og min mann har dessuten i stadig større grad aktiviteter sammen bare oss to. Vi er blitt kjærester igjen, ikke bare foreldre. Det var litt rart fokus i starten, men nå koser vi oss med det vi to gjør alene. ❤

Anonymkode: 40fda...fab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det høres veldig normalt ut. Føler med deg. ❤️

Anonymkode: cb183...031

Absolutt ❤

Anonymkode: 3d7d0...f0f