Å ha partner som studerer en linje med usikre fremtidsutsikter? (kunst o.l.)

[AnonymBruker]

Noen studerer ting som kunst, kultur, musikk og lignende. De tar dette på fulltid, har flyttet mellom flere byer og studert litt i utlandet og sannsynligvis opparbeidet seg mye studiegjeld. Slike studier er jo ofte slik at det ikke bare er å søke på en jobb når man er ferdig. Man må ha en kombinasjon av litt flaks og hardt arbeid for å opparbeide seg et omdømme og gjøre seg kjent, og en dag kan man KANSKJE være veldig heldig og opparbeide seg et ettertraktet navn som har en verdi. Men sjelden har man noen garantier for dette. Det er også slik at disse jobbene ikke er noe det egentlig er et "kritisk behov" for i samfunnet og derfor kan det sikkert være opp og ned hvor mye jobb det er, eller det kan komme forbigående bølger med interesse.

På en annen side så er det jo ingenting som er kjekkere enn å se noen som følger drømmen sin og brenner for noe de liker å holde på med. Man får med et litt mer lidenskapelig menneske å gjøre.

Hvis man velger slike folk til partner, har man da sagt ja til å leve et evig liv i fattigdom der man selv må forvente å bære hele økonomien, eller pleier det å gå bra?

Anonymkode: 6b8ce...53d

[AnonymBruker]

Man trenger jo ikke ha felles økonomi? Men velger man det så er det klart at man gjerne må leve nøkternt eller forsørge sin kunstner partner. Kunstnere lever i beste fall på stipender og ytterst sjelden av kunsten sin. 

Anonymkode: 277be...7c6

[AnonymBruker]

Er det noen som studerer kunst så er det sikkert en tørr og darry woke ugle som lener mot Rødt/SV. Med andre ord uutholdelig i utgangspunktet. Så ville styrt unna 😅

Anonymkode: c4363...541

[Gjest Dævendøtte]

Nå er jeg "heldig" og tjener greit nok til å klare oss på min inntekt. 

Hadde jeg hatt sansen og trua, for det partneren min drev med, hadde det gått helt fint for meg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Noen studerer ting som kunst, kultur, musikk og lignende. De tar dette på fulltid, har flyttet mellom flere byer og studert litt i utlandet og sannsynligvis opparbeidet seg mye studiegjeld. Slike studier er jo ofte slik at det ikke bare er å søke på en jobb når man er ferdig. Man må ha en kombinasjon av litt flaks og hardt arbeid for å opparbeide seg et omdømme og gjøre seg kjent, og en dag kan man KANSKJE være veldig heldig og opparbeide seg et ettertraktet navn som har en verdi. Men sjelden har man noen garantier for dette. Det er også slik at disse jobbene ikke er noe det egentlig er et "kritisk behov" for i samfunnet og derfor kan det sikkert være opp og ned hvor mye jobb det er, eller det kan komme forbigående bølger med interesse.

På en annen side så er det jo ingenting som er kjekkere enn å se noen som følger drømmen sin og brenner for noe de liker å holde på med. Man får med et litt mer lidenskapelig menneske å gjøre.

Hvis man velger slike folk til partner, har man da sagt ja til å leve et evig liv i fattigdom der man selv må forvente å bære hele økonomien, eller pleier det å gå bra?

Anonymkode: 6b8ce...53d

Hvis det er viktig for deg med et stabilt A4-liv med samme lønning på konto hver måned, så kan det kanskje bli vanskelig for deg å leve sammen med en slik person i lengden. Så da er dere kanskje ikke så kompatible i utgangspunktet. Når det er sagt så behøver ikke dere å ha felles økonomi utenom at dere deler husleie/lån, mat og andre faste utgifter, så du har jo muligheten til mer stabilitet enn det partner evt velger. Når det er sagt så finnes det vel en del yrker innen kunst og musikk som også tilbyr mer forutsigbarhet enn å leve av å være musiker eller lage kunst, men da snakker vi typ lærer o.l.

Anonymkode: 33aae...935

[AnonymBruker]

Dævendøtte skrev (3 minutter siden):

Nå er jeg "heldig" og tjener greit nok til å klare oss på min inntekt. 

Hadde jeg hatt sansen og trua, for det partneren min drev med, hadde det gått helt fint for meg. 

Jeg hadde ikke giddet å dra det økonomiske lasset for familien hele livet. Det skaper bare ubalanse i relasjonen, og jeg mener at det er temmelig ansvarsfraskrivende av den som ikke bidrar fordi de «venter på å slå gjennom». Når det er sagt så er det ikke så viktig for meg at begge i forholdet tjener like mye, men at begge i alle fall gjør en alminnelig innsats for å bidra.

Anonymkode: 33aae...935

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Når det er sagt så er det ikke så viktig for meg at begge i forholdet tjener like mye, men at begge i alle fall gjør en alminnelig innsats for å bidra.

En lat samboer som ikke hadde stått på, hadde vært helt uaktuelt. 

Men en som jobber hardt, får til litt prosjekter og interesse, står på for å leve av kunsten sin, det hadde jeg heller sett på som en mulighet i framtiden. Så den hadde jeg akseptert. Hele livet hadde ikke føltes riktig for meg heller. Hadde det ikke skjedd noe på noen år, hadde jeg bedt partner finne seg en jobb. 

 

[AnonymBruker]

Det går nok bra. Ikke alle kan studere realfag. De kan jo feks undervise, også. 

Anonymkode: c19e2...3a7

[AnonymBruker]

Eksen har tjent mange millioner på kreativiteten sin, og vi har et barn som tar en kreativ utdannelse. Jeg hadde vært mer bekymret om hun hadde studert feks sosialfag- for å si det slik. Underbetalt og en drittjobb resten av livet.  Man har et liv, og er man velsignet med en kreatvitet og slike evner, så må man bruke det. Ikke sulle evnene sine bort. Så er det normalt at man utvikler seg, tar karriereendringer osv underveis i livet. Det er mange retninger man kan gå. 

 

Anonymkode: 98381...24f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvis man velger slike folk til partner, har man da sagt ja til å leve et evig liv i fattigdom der man selv må forvente å bære hele økonomien, eller pleier det å gå bra?

Anonymkode: 6b8ce...53d

De aller aller fleste som studerer til ting som ikke gir jobb ender med å ta jobber som ufaglærte og ikke som fattige kunstnere. Eventuelt tar de noe utdanning senere i livet som gir relevant jobb. Man kan også gjøre det greit økonomisk ved å jobbe seg oppover uten utdanning. Min kone tok en utdaning som ikke ga henne annet enn butikkmedarbeiderjobb for 15  år siden og hun er nå regionsjef for butikkene i samme kjede. 

Anonymkode: 0a64d...f14

[AnonymBruker]

Jeg jobber i musikkbransjen, både som musiker og som sceneartist. Mannen min er lærer. 
Jeg er ikke "kjendis", som ofte er det folk utenfor bransjen karakteriserer som vellykkede artister. Men jeg er relativt kjent innad i bransjen, og er svært ettertraktet. Det finnes mange av oss - vi er ikke de du ser synge solo på "Allsang på grensen", men vi bærer disse artistene og størsteparten av bransjen.

De fleste kollegene mine lever meget trygge liv rent økonomisk. Vi er ikke dømt til et liv i fattigdom, men det er et uforutsigbart liv. Derfor krever det disiplin og planlegging, og ikke minst evne til å spare penger. Folk som velger slike yrker, brenner for arbeidet sitt, så de finner alltid måter å tjene penger på.

Til tider tjener jeg det doble av mannen min, andre måneder får jeg inn noen få tusener. Da vi møttes hadde jeg en ganske stor sparekonto og BSU-konto, mannen min hadde ingen sparepenger. Jeg hadde også 150 000 mindre i studielån enn mannen, da jeg har jobbet ved siden av studiene hele tiden. Vi har aldri levd i fattigdom, faktisk har vi som regel råd til det meste vi har lyst på. Vi kjøpte nettopp et hus til 11,8 mill, der jeg stilte med 7 mill(aksjeutbytte).

Det eneste man bør tenke på før man går inn i et forhold med kunstnere, spesielt musikere, er at man får en hardtarbeidende partner som jobber mye, er ofte bortreist, som jobber på tidspunkt der alle andre i vennegjengen har fri, og at livsstilen er uforutsigbar. For dette er en livsstil for oss, og en partner vil måtte ta et valg om å leve med samme livsstil. Man burde også ta praten om barn relativt tidlig, da kvinnelige artister ofte velger bort barn, da det sjelden er mulig å kombinere en graviditet med forestillinger og turnéer.

Anonymkode: 72f37...81b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Eksen har tjent mange millioner på kreativiteten sin, og vi har et barn som tar en kreativ utdannelse. Jeg hadde vært mer bekymret om hun hadde studert feks sosialfag- for å si det slik. Underbetalt og en drittjobb resten av livet.  Man har et liv, og er man velsignet med en kreatvitet og slike evner, så må man bruke det. Ikke sulle evnene sine bort. Så er det normalt at man utvikler seg, tar karriereendringer osv underveis i livet. Det er mange retninger man kan gå. 

 

Anonymkode: 98381...24f

Mulig at sosialfag er en «underbetalt drittjobb» (antar at du mener det samme om butikkmedarbeidere, renholdere, trailersjåfører og servitører og mange andre viktige samfunnsfunksjoner som blir tatt fullstendig for gitt), men slike jobber bidrar i det minste til en stabilitet og en forutsigbar hverdag og fremtid. Det samme kan man ikke si om alle kunstnere og artister som venter på å slå i gjennom. For la oss være ærlige: For hver superstjerne som lykkes innen de fagene er det sikkert 10.000 som aldri når opp, men de hører vi ikke noe til. Ergo så tror man at det er lettere å lykkes enn det faktisk er. 

Anonymkode: 33aae...935

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Mulig at sosialfag er en «underbetalt drittjobb» (antar at du mener det samme om butikkmedarbeidere, renholdere, trailersjåfører og servitører og mange andre viktige samfunnsfunksjoner som blir tatt fullstendig for gitt), men slike jobber bidrar i det minste til en stabilitet og en forutsigbar hverdag og fremtid. Det samme kan man ikke si om alle kunstnere og artister som venter på å slå i gjennom. For la oss være ærlige: For hver superstjerne som lykkes innen de fagene er det sikkert 10.000 som aldri når opp, men de hører vi ikke noe til. Ergo så tror man at det er lettere å lykkes enn det faktisk er. 

Anonymkode: 33aae...935

Misforstod du innlegget til 81b? Du kan fint tjene penger på å være artist, uten at det betyr du er kjendis eller verdensberømt. Det handler ikke nødvendigvis om å "slå igjennom", men om å kunne ha en grei inntekt. 

Og jeg er glad det finnes kunstnere og artister, de gjør verden et bedre sted å leve. 

Anonymkode: 6e1e0...595

[AnonymBruker]

Heller det enn en sur og stresset “karriereperson” som har lite tid til familien. Folk som flever av hobbyen sin er ofte de mest lykkelige 🥰 De kan jo alltid få deltidsjobb om det ikke går rundt med én gang. Men mange lykkes jo. Lykke over penger, som regel tjener man mer enn nok når man er to 

Anonymkode: f5d75...da7

[pia mater]

Min samboer studerte slike kreative linjer og jobber nå med akkurat det han ønsker gjennom et enkeltmannsforetak. Han tjener mer enn meg som er sykepleier, og  har en jobb han elsker. 

Jeg var usikker i starten når vi ble kjent, spesielt da corona kom, men valgte å stole på magefølelsen hans. Nå sitter vi med eget hus og hund og har helt ok økonomi. 

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg jobber i musikkbransjen, både som musiker og som sceneartist. Mannen min er lærer. 
Jeg er ikke "kjendis", som ofte er det folk utenfor bransjen karakteriserer som vellykkede artister. Men jeg er relativt kjent innad i bransjen, og er svært ettertraktet. Det finnes mange av oss - vi er ikke de du ser synge solo på "Allsang på grensen", men vi bærer disse artistene og størsteparten av bransjen.

De fleste kollegene mine lever meget trygge liv rent økonomisk. Vi er ikke dømt til et liv i fattigdom, men det er et uforutsigbart liv. Derfor krever det disiplin og planlegging, og ikke minst evne til å spare penger. Folk som velger slike yrker, brenner for arbeidet sitt, så de finner alltid måter å tjene penger på.

Til tider tjener jeg det doble av mannen min, andre måneder får jeg inn noen få tusener. Da vi møttes hadde jeg en ganske stor sparekonto og BSU-konto, mannen min hadde ingen sparepenger. Jeg hadde også 150 000 mindre i studielån enn mannen, da jeg har jobbet ved siden av studiene hele tiden. Vi har aldri levd i fattigdom, faktisk har vi som regel råd til det meste vi har lyst på. Vi kjøpte nettopp et hus til 11,8 mill, der jeg stilte med 7 mill(aksjeutbytte).

Det eneste man bør tenke på før man går inn i et forhold med kunstnere, spesielt musikere, er at man får en hardtarbeidende partner som jobber mye, er ofte bortreist, som jobber på tidspunkt der alle andre i vennegjengen har fri, og at livsstilen er uforutsigbar. For dette er en livsstil for oss, og en partner vil måtte ta et valg om å leve med samme livsstil. Man burde også ta praten om barn relativt tidlig, da kvinnelige artister ofte velger bort barn, da det sjelden er mulig å kombinere en graviditet med forestillinger og turnéer.

Anonymkode: 72f37...81b

Er dette utbytte fra selskapet du bruker når du jobber? Slik at aksjeutbytte er en slags oppspart lønn? Hvis ikke så blir det jo veldig misvisende. For om du f.eks tjente pengene ved vellykkede investeringer i aksjemarkedet så sier jo ikke det noe om hva slags økonomi man kan forvente om jobber i musikkbransjen. Det blir jo litt som om jeg skulle si at man kan ha svært god økonomi som avisbud, det kan jo være at man som avisbud tjener hundre millioner på Bitcoins. 

Anonymkode: 8fc46...8c4

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Heller det enn en sur og stresset “karriereperson” som har lite tid til familien. Folk som flever av hobbyen sin er ofte de mest lykkelige 🥰 De kan jo alltid få deltidsjobb om det ikke går rundt med én gang. Men mange lykkes jo. Lykke over penger, som regel tjener man mer enn nok når man er to 

Anonymkode: f5d75...da7

Mennesker som lever av hobbyen sin har sjeldent mye fritid 😛

 

Anonymkode: fec62...03a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Mulig at sosialfag er en «underbetalt drittjobb» (antar at du mener det samme om butikkmedarbeidere, renholdere, trailersjåfører og servitører og mange andre viktige samfunnsfunksjoner som blir tatt fullstendig for gitt), men slike jobber bidrar i det minste til en stabilitet og en forutsigbar hverdag og fremtid. Det samme kan man ikke si om alle kunstnere og artister som venter på å slå i gjennom. For la oss være ærlige: For hver superstjerne som lykkes innen de fagene er det sikkert 10.000 som aldri når opp, men de hører vi ikke noe til. Ergo så tror man at det er lettere å lykkes enn det faktisk er. 

Hvis du studerer kunst og design, så kan du jobbe i et firma som utvikler av produkter, produktdesigner, industridesigner eller grafisk designer. Du kan bli kunstformidler, jobbe med kunst på en annen måte, bli arkitekt, landskapsdesigner osv osv. Poenget mitt er at kreative fag ikke betyr at du blir fattig. Min eksmann startet et firma etter en stund og har svært mange ansatte. Han tok en master i business først da.. 

Likeledes er det ikke slik at de som studerer musikk nødvendigvis skal bli stjerne. De skal gjerne jobbe med musikk på andre måter, som produksjon eller gjerne på en kulturskole, som musikklærer, musikkterapaut. Noen blir selvsagt ansatt på norske opera, og noen i et orkester. Det er ikke slik at du enten blir stjerne eller fattig. 

Selvfølgelig er det stabilt som renholder og trailersjåfør, men det er jo ikke nødvendigvis slik at de tjener mer penger, holder seg friske lenge. I dagens arbeidsliv så kommer alle til å skifte yrke før eller siden. Jeg jobber ikke som det jeg utdannet meg til. 

Jeg er glad det er ulike mennesker her i verden, og at noen tar på seg jobber som jeg mener er mindre interessante. Men jeg hadde jo ikke ønsket det for barnet mitt. Vi har jo firma både far og meg, så det er jo ikke et problem om ungene ikke lykkes med førstevalg av utdannelse. De skal alltids få jobb hos oss, hvis det skulle bli et problem. Jeg antar jeg ser penger som det minste problemet, og det å ikke følge drømmene sine og bruke evnene sine som det viktigste. 

 

 

Anonymkode: 98381...24f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det går nok bra. Ikke alle kan studere realfag. De kan jo feks undervise, også. 

Anonymkode: c19e2...3a7

Det finnes veldig mye mellom kunst og realfag, da. 

Anonymkode: 4eb84...f5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Er dette utbytte fra selskapet du bruker når du jobber? Slik at aksjeutbytte er en slags oppspart lønn? Hvis ikke så blir det jo veldig misvisende. For om du f.eks tjente pengene ved vellykkede investeringer i aksjemarkedet så sier jo ikke det noe om hva slags økonomi man kan forvente om jobber i musikkbransjen. Det blir jo litt som om jeg skulle si at man kan ha svært god økonomi som avisbud, det kan jo være at man som avisbud tjener hundre millioner på Bitcoins. 

Anonymkode: 8fc46...8c4

Lang historie kort; ja, men jeg har hatt flere selskaper som alle relaterer seg til musikkbransjen, så alle pengene er ikke fra utøvende kunst. Jeg driver nå utelukkende som utøver, og derfor satt jeg med et utbytte etter salg, samt utbytte fra mitt eget selskap. 

Men å eie sitt eget hus, og gjerne dyre hus, er ikke uvanlig blant mine kolleger. Det vanskeligste kan faktisk være å få lån hos en bank som frilanser, for inntekt har vi. Da vi kjøpte huset vårt, så var det ektemannen min som fikk lånet på 3 millioner, ikke jeg. Det sier litt om holdningene til frilanslivet.

Anonymkode: 72f37...81b