Gruer meg til hverdagen

[AnonymBruker]

Kort fortalt så har jeg hatt et bein tøft år der barnet mitt ble mobbet og fryst ut på skolen. Det hele endte med skolevegring, og altfor mange instanser som bare har forstyrret og gjort vondt verre. Nå har vi luket ut de som ikke skal ha med saken å gjøre, og sitter igjen med 4 dyktige og flinke folk som vet å gjøre en god jobb. 
Jeg har vært sykmeldt en lang periode, og det har vært helt nødvendig for både meg selv, og for barnet mitt som har hatt stor framgang på mange punkter. 
Pga alt sammen har jeg kjent på indre uro og til tider angst. Jeg skal snart tilbake i jobb, og bare ved tanken får jeg sterk indre uro. Ikke fordi det er noe med jobben, har en kjempefin arbeidsplass.. men fordi jeg merker jeg har isolert meg litt. Jeg møter venner, er på kafé og slike ting, men synes det er vanskelig å «face» hverdagen som kommer tilbake nå.. mye å tenke på mtp skolen, om vi i det hele tatt får han dit, osv. i tillegg reiser mannen offshore på tirsdag. Så da blir jeg alene også. Har vært godt å hatt han hjemme i 9 uker nå. Så blir liksom alt på engang. 
Overtenker og katastrofetenker. 
Jeg har en fin familie, hus, jobb og alt på stell.. så har alle forutsetninger for å være lykkelig. 
Men når barnet mitt har hatt et så vondt år og vi har stått i så mye så føler jeg kroppen prøver å si fra. 
Det har vært helt umenneskelig det vi har stått i over lang tid. 
Håper noen vil gi meg noen tips eller selv har erfaringer. 
ønsker ikke flåsete svar, noe jeg ikke takler når det er tøft fra før 

 

Anonymkode: 3b72b...47f

[AnonymBruker]

Hadde blitt kjempeglad for svar ❤️

Anonymkode: 3b72b...47f

[AnonymBruker]

Er det et alternativ å be om sykemelding slik at du kanskje jobber 50 %? Steintøft når barna har det vondt♥️

Anonymkode: b8d88...c7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er det et alternativ å be om sykemelding slik at du kanskje jobber 50 %? Steintøft når barna har det vondt♥️

Anonymkode: b8d88...c7e

Jeg kommer til å være 100% videre sykmeldt og komme innom jobb hver dag, bare gå oppå og gå hjem om jeg kjenner det blir for mye. I min jobb må jeg yte 100% når jeg er tilstede, og hvis jeg yter bare 60% går det utover alle andre. Klarer jeg bare å jobbe en halv dag sliter sjefen, da hun ikke klarer å få inn vikar resten av dagen. Så tenkte dette var et alternativ til gradvis komme tilbake igjen.

Ja det er steintøft når barna har det vondt, og jeg har gått med klump i magen lenge. 

 

Anonymkode: 3b72b...47f

[AnonymBruker]

Målet med hele reisen din, ts, har jo vært å mestre livet igjen. 

Ja, dere foreldre må selvsgat hjelpe barnet. Men du må også huske på dette de sier om bord i fly. Ta på din egen oksygenmaske først, så kan du hjelpe den som sitter ved siden av deg. Eller, for å si det rett ut: om privatlivet ditt gjør deg utbrent finnes det ingen sykemelding i verden som kan redde deg. Og å bli utbrent av privatlivet sitt er både vanlig og veldig langvarig.

Hvorfor er det du, som er den som sliter mest med å komme tilbake til jobb, som må sykemelde deg? Det er jo du som behøver å øve på hverdag mest. Det er du som har glemt egen oksygenmaske. Om du knekker så blir dette ikke bedre - da har mannen din bare to å ta vare på. Så husk den oksygenmaska. Øv på å komme tilbake på jobb. Sykemeld mannen.

Anonymkode: ccd01...a5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Målet med hele reisen din, ts, har jo vært å mestre livet igjen. 

Ja, dere foreldre må selvsgat hjelpe barnet. Men du må også huske på dette de sier om bord i fly. Ta på din egen oksygenmaske først, så kan du hjelpe den som sitter ved siden av deg. Eller, for å si det rett ut: om privatlivet ditt gjør deg utbrent finnes det ingen sykemelding i verden som kan redde deg. Og å bli utbrent av privatlivet sitt er både vanlig og veldig langvarig.

Hvorfor er det du, som er den som sliter mest med å komme tilbake til jobb, som må sykemelde deg? Det er jo du som behøver å øve på hverdag mest. Det er du som har glemt egen oksygenmaske. Om du knekker så blir dette ikke bedre - da har mannen din bare to å ta vare på. Så husk den oksygenmaska. Øv på å komme tilbake på jobb. Sykemeld mannen.

Anonymkode: ccd01...a5c

Mannen har stilt opp mye og lenge. Jeg kan ikke hjelpe barnet mitt om hen sitter hjemme alene og ikke får i seg mat, og er nede, og jeg er på jobb. Jeg har en ekstremt krevende jobb, og når jeg kommer hjem er jeg ofte ganske sliten. 
Når barnet mitt kommer seg på hesten igjen er jeg oppe igjen også. 
Barna våre er de kjæreste vi har ❤️

Anonymkode: 3b72b...47f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Målet med hele reisen din, ts, har jo vært å mestre livet igjen. 

Ja, dere foreldre må selvsgat hjelpe barnet. Men du må også huske på dette de sier om bord i fly. Ta på din egen oksygenmaske først, så kan du hjelpe den som sitter ved siden av deg. Eller, for å si det rett ut: om privatlivet ditt gjør deg utbrent finnes det ingen sykemelding i verden som kan redde deg. Og å bli utbrent av privatlivet sitt er både vanlig og veldig langvarig.

Hvorfor er det du, som er den som sliter mest med å komme tilbake til jobb, som må sykemelde deg? Det er jo du som behøver å øve på hverdag mest. Det er du som har glemt egen oksygenmaske. Om du knekker så blir dette ikke bedre - da har mannen din bare to å ta vare på. Så husk den oksygenmaska. Øv på å komme tilbake på jobb. Sykemeld mannen.

Anonymkode: ccd01...a5c

Det er det jeg skal nå. Være der litt hver dag, med 100% sykmeld. Når en har vært borte lenge må en komme gradvis tilbake, ikke full start. 
 

Anonymkode: 3b72b...47f

[AnonymBruker]

Åå, sku ønske vi kunne treffes! For det her har jeg/vi gått igjennom flere år med vår sønn med skole. Jeg er 100% sykemeldt og gruer meg veldig til skolestart. Har ingen gode tips å komme med, men aldri gi opp! Forstår veldig godt hvordan du har det. ❤️  Tenker det er viktig å være der for barnet ditt, ta vare på deg selv og gå turer i frisk luft. Det hjelper bestandig. 

Anonymkode: 2253a...d71