Snakk meg ut av å få et barn til

[AnonymBruker]

Har 1 barn på 1,5 år. Og alle bare, dere skal vel ha ett til? Har du noe du vil fortelle, er du gravid? Ja, dere trenger vel dette arvetøyet tilbake til nestemann snart?

Og jeg kjenner at jeg er på glid liksom. Spesielt de dagene jeg har overskudd og synes ungen er søt og trivelig. Og barn har godt av å ha søsken, blabla.

Men jeg hatet livet ca. hver dag fra fødselen helt til nå i det siste egentlig. Og gjør det fortsatt på slitsomme dager. Jeg er en dårlig mor. Er usikker på forholdet. Er feit, må slanke meg før en eventuell graviditet men får det faen ikke til og kommer til å være feit resten av livet. Mannen jobber mye borte så er en del alene, å være alene med to småbarn høres ut som et mareritt. Det er idioti å få en unge til. Men jeg klarer ikke å si det, det er så flaut å være så dårlig. Alle andre klarer to barn liksom.

Hjelp! Hvilke ulemper er det ved to barn?

Anonymkode: 9f245...7fa

[AnonymBruker]

Du trenger IKKE å få mer enn ett barn! 
Og hvis du skal ha to, er det lurt å vente til du føler deg mer ovenpå, noe du ikke er nå. Jeg ble gravid igjen etter 1,5 år med nummer to, og det var beintøft for oss å ha to stk i løpet av 2 år og 3 mnd. Jeg vet mange får det til og synes det er topp med tette barn, men for oss var det forferdelig slitsomt, med to barn som ikke sov +++. Jeg vil personlig anbefale minst 3,5 år mellom barna, gjerne 4-5 år. Jeg vet noen får sovedukker, har enkle svangerskap og fødsler og bare elsker alt, og for dem er det sikkert supert med tre barn på fire år, men sånn er det IKKE for meg. 

Anonymkode: 5a627...8ad

[AnonymBruker]

Det høres absolutt ikke ut som om du burde får flere barn. 

Anonymkode: 0e280...5da

[AnonymBruker]

Hadd ville gjort det om jeg selv hadde ønsket flere. Mine er 18 10 og 1 og er det noe jeg angrer på, så er det at jeg ikke fikk de tett da jeg var ung. Småbarntiden går fort. 

Anonymkode: 55cfd...969

[Sofakona]

Vi har to barn...og 2 barn er som 10 barn innimellom..vi elsker barna våre..men det er slitsomt.. den ene er 3 år og andre 10 år...og det er sjalusi..søsken krangler... Nattakrekk...vi driver å slutter med bleie... masse våken netter....vi elsket de..men innimellom...haha

Endret 31. juli 2022 av Sofakona

[AnonymBruker]

Vi har ett barn på 10 år og lever et herlig liv, både barnet og vi foreldre. 

Anonymkode: 25403...f0a

[AnonymBruker]

Jeg kjenner flere som sier at de bare ville ha ett barn. Noen ganger synes jeg de er heldige, fordi de har et så tett og nært forhold til barnet sitt. Jeg bruker mye tid på å rydde opp i krangler og konflikter mellom barna. Hvis jeg er på god fot med ene, er andre sur og misfornøyd. Så må jeg veksle så mye. Slitsomt.

Og tenk om du får et barn med ekstra behov, eller barnet du har viser seg å ha det. Da er foreldrejobben mye større. Og til sist, så er det mye mer penger som ryker i to barn.

Anonymkode: 1afd3...06c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det høres absolutt ikke ut som om du burde får flere barn. 

Anonymkode: 0e280...5da

Nettopp. Men folk forstår det ikke. Jeg virker vel for ressurssterk og oppegående til å ikke fikse to barn, vettafaen jeg. 

Anonymkode: 9f245...7fa

[baldrian]

Det haster da ikke så fælt? Det er ikke sånn at man enten må få nr. 2 i løpet av et par år eller ikke i det hele tatt.

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Er usikker på forholdet.

Enda en god grunn til å gi seg tid. 

Barn under 2 år betyr unntakstilstand i familien. Vent og se om ting blir bedre. Jeg (som riktignok ikke har hatt ekstremt vanskelige babyer) synes ettårsalderen var den mest slitsomme.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nettopp. Men folk forstår det ikke. Jeg virker vel for ressurssterk og oppegående til å ikke fikse to barn, vettafaen jeg. 

Anonymkode: 9f245...7fa

Jeg er ressurssterk, oppegående, flink pike osv. To barn tar livet av meg! Jeg elsker dem, men skulle ønske at jeg ikke hadde to. De er 4 og 5, og bitre fiender. 

Anonymkode: 086ae...6d3

[AnonymBruker]

baldrian skrev (8 minutter siden):

Det haster da ikke så fælt? Det er ikke sånn at man enten må få nr. 2 i løpet av et par år eller ikke i det hele tatt.

Enda en god grunn til å gi seg tid. 

Barn under 2 år betyr unntakstilstand i familien. Vent og se om ting blir bedre. Jeg (som riktignok ikke har hatt ekstremt vanskelige babyer) synes ettårsalderen var den mest slitsomme.

Ja... Det er vanskelig fordi mannen er gira på en til. Han synes vel ikke at vi har det så ille. 

Anonymkode: 9f245...7fa

[AnonymBruker]

Jeg følte det samme som deg, «må» jo ha to. Men så kom tiden der vi evt måtte begynne å prøve på nummer to, og det det faktisk gikk opp for meg at nei, det må vi jo ikke, føltes det som en så enorm lettelse at jeg er sikker på at valget var rett. Det var rundt fem år siden og jeg har ikke hatt lyst på nummer to ennå, og det tror jeg fortsatt ikke at jeg vil. Og det er helt greit.

Anonymkode: 939c6...a20

[Gjest Kerrs Pink]

Fikk første,ville ikke ha fler. Folk maste, så jeg begynte å flere samtaler med "å satan, jeg er så glad for at vi ikke skal ha flere, jeg er utslitt! Skjønner ikke hvordan folk orker ..blabla...osv" da gav de fleste seg gitt! Fikk faktisk sympati innimellom også. 

Gikk 10 år, så fikk vi en til! To enebarn, helt perfekt . Eller ikke, du må høre på deg selv og hva DU orker og vil. 

Masse sympati, forståelse og klemmer til deg. 

[AnonymBruker]

Jeg ønsker kun ett barn. Da jeg har vokst opp med mange søsken (og etterhvert halvsøsken) og har aldri hatt et godt forhold til de. Så i mine øyne har ikke søsken vært noe godt for meg, ønsker at barnet mitt skal slippe det og få full oppmerksomhet så vi kan ha et skikkelig godt forhold. 
 

hvis du allerede nå syntes det er slitsomt så burde du aldri få en til. Det blir jo bare mer slitsomt, nyt heller det du har nå som det begynner å bli finere for deg!

Anonymkode: 173eb...cd8

[AnonymBruker]

Typisk prat av folk som er i baby bobla.. når kommer jenta? Når kommer gutten? Når? Når? Når? 
ikke bli påvirket av alt dette.. tenk over hva dere ønsker og vil. 

Anonymkode: 51d74...123

[AnonymBruker]

Jeg er midt i tobarnssjokket nå. Har vært mye sliten med nr 1, men nå som jeg har nattevåken 1-åring og en skikkelig kverulant stabeist av en 7-åring er det helt sjukt intenst. Er så sliten at jeg blir suicidal. 

Anonymkode: 8e41b...a27

[AnonymBruker]

Det er bare å si "jeg vil ikke ha flere ". "Åh, hvorfor ikke?" spør de da. "Fordi jeg ikke har lyst. "

Sånn ferdig. Og hvis du ombestemmer deg senere så er ikke det noe noen andre har noe med.

Anonymkode: ae87b...fbf

[Månestjerne]

Du skal ikke ha flere barn med mindre du ønsker det. Det er faktisk ganske tidlig å få et barn til etter 1,5 år. Be dem slutte å mase. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg er midt i tobarnssjokket nå. Har vært mye sliten med nr 1, men nå som jeg har nattevåken 1-åring og en skikkelig kverulant stabeist av en 7-åring er det helt sjukt intenst. Er så sliten at jeg blir suicidal. 

Anonymkode: 8e41b...a27

Uff ja. Du har all min sympati! Enkelte netter da jeg satt oppe og ammet for n-te gang fantaserte jeg om å gå ned til sjøen og drukne meg. Ser det for meg, to små som vekker hverandre og faren bortreist på jobb. Jeg hadde blitt gal.

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det er bare å si "jeg vil ikke ha flere ". "Åh, hvorfor ikke?" spør de da. "Fordi jeg ikke har lyst. "

Sånn ferdig. Og hvis du ombestemmer deg senere så er ikke det noe noen andre har noe med.

Anonymkode: ae87b...fbf

"Men mannen din vil jo så gjerne", sier de da. Jeg føler ikke at jeg bare kan bestemme at vi ikke skal ha flere  😕

Anonymkode: 9f245...7fa

[AnonymBruker]

Jeg prøver å forstå hvorfor flere og flere opplever det å få barn som en overkommelig oppgave, nærmest som en pest og en plage. 
Å være glad i mannen sin og kunne ønske å få en familie trodde jeg var noe som kom av seg sjøl. 
Forventningen mens en gikk gravid, å være oppslukt av det lille barnet og undringen over hvem det skulle vokse seg til å bli. 
Viten om at en dag så fikk en sove en hel natt,     alle fremskritt som gjorde barnet mere selvstendig osv. 

Hva har skjedd med folk ? 
Vi brukte å være trillepiker og barnevakt, og på den måten fikk vi kunnskap om små barn og større barn mens vi ble eldre sjøl. 
Er det dette som er fraværende som gjør at så mange får granatsjokk når en plutselig må sette seg selv tilside for en lengre periode og prioritere litt annerledes ? 
Jeg blir litt skremt over hva noen forventer av voksenlivet og hvor lite en er forbereder på det å bli foreldre. 

Anonymkode: 58248...a5a