Fra Live til Daniel – og tilbake...veien til å finne kjønnet sitt kan være kronglete

[Lenelarsen]

Viktig artikkel å lese synes jeg i dagens forskrudde samfunn.

 

https://www.nrk.no/trondelag/xl/live-ble-fodt-jente-og-hadde-kjonnsdysfori.-hun-levde-fire-ar-som-gutt_-men-na-er-hun-kvinne-1.15971382

[AnonymousBruker]

❣️

[Bag]

On 7/31/2022 at 2:00 PM, Lenelarsen said:

Viktig artikkel å lese synes jeg i dagens forskrudde samfunn.

 

https://www.nrk.no/trondelag/xl/live-ble-fodt-jente-og-hadde-kjonnsdysfori.-hun-levde-fire-ar-som-gutt_-men-na-er-hun-kvinne-1.15971382

Hvilke tanker gjør du deg basert på artikkelen?

[Olaug Olsen]

Det var bra at hun ikke hadde skåret av seg noe. Folk bør tenke seg om mange ganger, før de skjærer av seg, eller aller helst unngå det!!

[CAPS LOCK]

Olaug Olsen skrev (25 minutter siden):

Det var bra at hun ikke hadde skåret av seg noe. Folk bør tenke seg om mange ganger, før de skjærer av seg, eller aller helst unngå det!!

Kjønnsimiterende operasjoner bør forbys siden de har en selvmotsigende begrunnelse, nemlig å imitere karakteristiske biologiske egenskaper ved det annet kjønn samtidig som begrunnelsen er at det ikke er noen sammenheng mellom biologisk kjønn og opplevd kjønn. 

[Olaug Olsen]

CAPS LOCK skrev (9 timer siden):

Kjønnsimiterende operasjoner bør forbys siden de har en selvmotsigende begrunnelse, nemlig å imitere karakteristiske biologiske egenskaper ved det annet kjønn samtidig som begrunnelsen er at det ikke er noen sammenheng mellom biologisk kjønn og opplevd kjønn. 

Nettopp. Samfunnet må bli rausere, og slutte å kalle alle for kvinner f.eks bare fordi de har pupper. Det er for mange antakelser rundt dette med hvem du er og hvordan ting skal være. Kvinner er slik og sånn. Menn er slik og sånn. Vi burde være mer inkluderende med hverandre, så de unge slipper å operere seg!

[ops2]

Live tror fremdeles at hun kunne ha gått direkte til en privat behandler og startet på hormoner.

Quote

– Nå vet jeg jo mer. Jeg hadde sikkert hoppa over hele Rikshospitalet, og bare gått rett til privat behandling.

Og det viser hvor farlig det er med private behandlere. Rikshospitalet så at Live ikke var klar. Å skifte kjønn fram og tilbake er ikke som å ta av og på en skjorte.

Private behandlere evaluerer ikke mennesker psykisk på samme måte som Rikshospitalet. Derfor vil Foreningen _FRI og andre transaktivister ha flere private behandlere, og mer og mer lettvint adgang til hormoner.

Live har aldri kjent bivirkninger av pubertetsblokkere og hormoner, derfor har hun et lyst syn på "Jeg ville sikkert levd som Daniel" uten å reflektere over at hun ville vært medisinert resten av livet.

Nå er hun en frisk person, som ikke trenger å sette testosteronsprøyter for å passere som Daniel.

 

[ops2]

11 hours ago, Bag said:

Hvilke tanker gjør du deg basert på artikkelen?

Tankene jeg gjør meg, er hvor viktig det er at Rikshospitalet finnes. Og hvor farlig det er å åpne for private behandlere.

80-90 % av de som har kjønnsdysmorfi som barn og unge, vokser det av seg hvis de ikke begynner på pubertetsblokkere. Som det Live gjorde. Etter hvert følte Live at hun spilte en rolle som Daniel. Hun brukte mer og mer energi på den rollen.

Mens de som får pubertetsblokkere, 98% av de går videre på testosteron eller østrogen. Pubertetsblokkere er ikke bare en tenkepause.

https://www.dailymail.co.uk/news/article-11057813/Controversial-Tavistock-gender-clinic-children-shut-damning-report.html

I England skal nå Tavistock, den nasjonale klinikken for kjønnsdysmorfi, stenges og erstattes med nye tilbud som skal se på hele pasienten, og behandle psykiske problemer. Dette etter at Tavistock er beskyldt for å sette pasienter på pubertetsblokkere og hormoner for raskt.

Dr. Hillary Cass har sagt at det er viktige ubesvarte spørsmål i forhold til bruk og bivirkninger av pubertetsblokkere.

Quote

'If this is the case, brain maturation may be temporarily or permanently disrupted by puberty blockers, which could have significant impact on the ability to make complex risk-laden decisions, as well as possible longer-term neuropsychological consequences. To date, there has been very limited research on the short-, medium- or longer-term impact of puberty blockers on neurocognitive development.' 

Private behandlere som HKS har en tilnærming til pubertetsblokkere som at det er helt ufarlig. https://sykepleien.no/2017/09/ja-vi-gir-kjonnshormoner-til-ungdommer

Quote

– Det er jo veldig dramatisk det som skjer i kroppen når man blir kjønnsmoden. Man kan oppleve at kroppen forråder en når puberteten starter. Ved å stoppe utviklingen, slipper man det stresset. Da stoppes også de vanskelige følelsene. Det får ikke konsekvenser på sikt. Det er en time-out.

 

29 minutter siden, Polarisstella said:

Her vil jeg si du tar en lettvint generalisering. Tenker du at Live er fasiten for alle som sliter og ikke føler seg hjemme i egen kropp? 

Jeg reagerer også på din kommentar, "nå er hun en frisk person". Tenker du at personer som har skiftet kjønn og tar hormonsprøyter er syke mennesker? Det er i så tilfelle et skremmende syn på mennesker.

Live er ikke fasiten, men hun havner i de 80-90% som vokser av seg kjønnsdysmorfi.

Det er ikke slik at jeg sier de med lavt stoffskifte er syke, men de har en diagnose hvor skjoldbruskkjertelen produserer for lite Tyroksin, og de tar tilskudd av syntetisk Tyroksin. På samme måte har diagnosen kjønnsinkongruens behandling med hormoner for resten av livet, for å passere som det annet kjønn.

Hva angår det jeg sa om at Live er frisk, så er det fordi land som Finland og Sverige har stoppet å gi ut pubertetsblokkere, på grunn av usikkerhet om effekt og bivirkninger.

I USA har Federal Drug Administration lagt til advarsel om mulig bivirkning av pubertetsblokkere er idiopathic intracranial hypertension. Dette er helt ny informasjon.

https://www.formularywatch.com/view/fda-updates-safety-labels-for-group-of-gnrh-agonists

Quote

Some children who have received GnRH therapies have experienced pseudotumor cerebri, which results in elevated spinal fluid pressure in the brain. This can lead to progressive loss of vision.

https://nevrologi.legehandboka.no/handboken/pasientinformasjon/sykdommer-og-symptomer/idiopatisk-intrakraniell-hypertensjon/

Quote

De typiske symptomene er hodepine, som ofte er verst når man ligger eller bøyer seg framover, og episoder med tåkesyn. Det er vanlig å ha korte episoder med gråfarge i synsfeltene når man reiser seg opp. Hodepinen kan være assosiert med suselyd i hodet eller ringing i ørene. Tilstanden kan gi varig synstap.

 

Endret 2. august 2022 av ops2

[Tiuren]

Jeg tenker at når det gjelder dette spørsmålet så skal man skynde seg sakte, for mange er det nok en fase i livet og kommer man gjennom den faller mye på plass med den man er. 

[ops2]

Etter at jeg begynte på Twitter, så har jeg sett mange flere historier om de som har angret seg. Og flere står fram med et navn og et ansikt. Samtidig deles lenker til artikler om mange, mange flere som kanskje bruker bare fornavnet, men hvor de står fram med bilder. De som driver nettsted for detrans, sier de får flere hundre henvendelser fra fortvilte mennesker.

Å, som jeg hadde respektert og sett opp til transmiljøet, hvis de reagerte med medfølelse og forståelse, og kom med uttalelser om at slik kan vi ikke ha det. Hvis transmiljøet hadde krevd at de som kontakter lege og oppgir at de har kjønnsdysmorfi, må utredes nøye for å kartlegge om de også har psykiske eller nevropsykologiske lidelser.

Jeg har ennå ikke lest om en eneste detrans som var i et psykisk stabilt sted i livet når de gjennomgikk hormonbehandling og operasjoner.

Live, som forteller i artikkelen, er den mest stabile personen jeg har lest om. Selv om hun følte på forvirring, ubehag over kroppen og usikkerhet. Og at det ble mer slitsomt å være gutt, og enda mer forvirring når hun ville bruke jenteklær igjen.

Hun er faktisk et glimrende eksempel på en som har vokst av seg kjønnsdysmorfi når det ikke ble satt igang bekreftende hormonell behandling med det samme.

Kjønnsaktivister holder fremdeles på at "kun 1% angrer seg" selv om undersøkelsene har en god del hull. For eksempel kan undersøkelsene være fra før 2015, mens det var voksne menn som gjerne hadde både vært gift og fått barn, som skiftet kjønn i 40-årene. Det kan vanskelig overføres som fasiten på 12-16 årige jenter med nevropsykologiske diagnoser. Også er det klinikker som mister kontakten med 1/3 av sine pasienter. Hvor blir det av de? Hvem skriver ut hormoner til de? Har de sluttet uten å melde ifra? Har de begått selvmord? Ingen vet. Nyere undersøkelser spør gjerne de som har skiftet kjønn for bare 1-3 år siden. Det er kort tid for en så inngripende behandling, at bivirkninger eller tvil skal melde seg mens man ennå er i fasen hvor alt er nytt og godt.

Ved 20 minutter i denne dokumentaren begynner de å snakke om "synligheten" av de som angrer. Ved 21 minutter kommer tallet "1% angrer". Ved 22 minutter kommer det fram at klinikken har mistet kontakten med 1/3 av sine pasienter.

Ved 26 minutter snakker de med Corinne, som skiftet kjønn for 50 år siden. Corinne er en suksesshistorie. Hun har hatt mange lange forhold, og angrer ikke i det hele tatt. Men Corinne forteller at hun kjenner mange tragiske historier. Hva har Corinne å tjene på å lyve, hun angrer jo ikke? Ved 29 minutter forteller hun om den av de mange. En som hun følte var som en datter for henne.

https://www.youtube.com/watch?v=1bV8AaeYKjQ

Mange av de som angrer seg, gjør det uten å stå fram. De bryter kontakten med sitt miljø. De er redde for negative reaksjoner. Så er det så store mørketall som detrans nettsteder hevder? Eller lyver alle sammen? Er det virkelig bare 1% som angrer? Hva er tallet?

Det var mange nok til at det store svenske sykehuset Karolinska stoppet helt å behandle ungdommer under 16 år med pubertetsblokkere. SvT fant mange flere som angret seg, og mange flere med bivirkninger som benskjørhet, enn det som var fasiten. Bare i Stockholmsområdet fant de 12 stk. Mens det var enklere å få behandling i Sverige enn i Norge, krevde transorganisasjonene at man skulle følge Sverige. Når Sverige strammet inn, skal man plutselig ikke se til Sverige lenger.

Transorganisasjoner i Norge vil heller kjøre på og gjøre det enda enklere å begynne på behandling. Også uten foreldrenes samtykke. Helt ned i 14-års alderen. Faktisk har jeg ikke hørt de sette en nedre aldersgrense. De ønsker at første steg skal være 100% aksept og det skal ikke spørres om noe. Å utrede lenge og med spørsmål vil de kalle "konverteringsterapi".

Jeg vet mange ikke tror på meg når jeg sier at de faktisk vil ha hormoner for 14-åringer uten foreldrenes samtykke. En som Live ville derfor vært satt på hormoner straks, når hun ba om det.

https://tv.nrk.no/serie/folkeopplysningen/2022/KMTE31009321/avspiller

Hele programmet burde sees, og det eksperter ved Rikshospitalet sier, bør sammenlignes med hva representanter for Transorganisasjoner og Helsestasjon for kjønn og seksualitet sier. Hvordan transaktivistene kaller Rikshospitalet for "Portvoktere". Hvis dere ikke vil se alt, begynn ved 35 minutter.

Ved 41 minutter begynner representantene for PKI å fortelle om "irreversibel pubertetsutvikling." Jeg synes det er hårreisende at en naturlig modning kalles feil. De snakker om to 14-åringer, hvor den ene ikke har fått foreldrenes samtykke, men som får samme behandling med pubertetsblokkere.

Jeg har sagt dette før, men når en 14-åring ikke får lov til å ta valget om de vil tatovere seg eller ikke, så føler jeg det helt feil at de skal være modne nok til å endre kjønn. Det er utrolig mange andre ting mindreårige ikke har samtykkekompetanse til. Å drikke, å røyke, å ha sex, å kjøre bil. Puberteten medfører store endringer i kroppen, og det er vanlig, faktisk normalt, å ikke like forandringene. Jublet jeg da jeg fikk mensen som 11-åring? Ved tanken på å gå gjennom dette svineriet hver måned i 40 år? Skulle jeg ha barn? Nei, jeg skulle aldri ha barn. Jeg var 100% sikker. Å bli steril ville ikke ha plaget meg. Jeg hadde ikke hatt sex, hadde ikke hatt kjæreste, jeg hadde ingen forutsetning for å vurdere hvordan det ville være å ha sex i en kvinnekropp, eller om det ville være fint å ha sex uten bryster og med en neopenis med hud fra underarmen. Om jenter ville være min kjæreste, slik jeg ville se ut som en 166 cm høy mann med små hender, føtter og en neopenis eller ingen penis.

[Olaug Olsen]

CAPS LOCK skrev (20 timer siden):

Kjønnsimiterende operasjoner bør forbys siden de har en selvmotsigende begrunnelse, nemlig å imitere karakteristiske biologiske egenskaper ved det annet kjønn samtidig som begrunnelsen er at det ikke er noen sammenheng mellom biologisk kjønn og opplevd kjønn. 

Forby det? Vil du at de skal gjøre det selv?

https://www.telegraph.co.uk/news/2022/02/07/eunuch-maker-arrested-castrating-men-live-television/

[Kapt.Chat]

Viktig at slike historier kommer frem på en balansert og riktig måte. Dette for at det skal være mulig for noen å tenke at den følelsen man har kan være forbigående.

Barn og ungdommer er gjerne litt impulsive og vil gjerne at ting skal skje raskest mulig. Og visst alle rundt skal være velmenende og støtte barnet/ungdommen uten motforestillinger, så har man koblet ut alle bremsemekanismene. 

Jeg tviler ikke på at det kan være personer som absolutt føler at kjønnet dem er født med ikke passer til egen identitet, og vil ha et bedre liv med kjønnsskifte. Men vi kan ikke ofre individer hvor det foreligger en mulighet for at de senere kan komme til å angre på valget. Nå var det tilfeldigheter som gjorde at Daniel/Live ikke fikk utført kjønnskorrigerende tiltak. Selv sier hun at hun er usikker på om hvordan livet ville blitt som Daniel. Det kan godt hende at livet som Daniel hadde fungert greit, men uansett må det være et mye bedre utfall og ha fått samsvar mellom kropp og sinn. Det siste tror jeg absolutt vil gi henne et enklere og bedre liv en motsatt.

Så spørsmålet er om det finnes noen behandlingstilbud med mål om å få personer i denne gruppen til å identifisere seg med sitt fysiske kjønn. Eller er all behandling basert på at du er det kjønnet du mentalt opplever deg selv som, og at eneste tilbudet blir fysisk kjønnskorrigering. Er det for kontroversiellt og tenke andre veien, at det kan tenkes at terapi kan forandre den mentale forståelsen til å godta det kjønnet man fysisk har. Mange vil nok påstå at det er stigmatisernde og i det hele tatt forslå noe sånt, men hvorfor skal det være sånn. Vi godtar at personer med anorexi trenger psykologisk behandling, de har en vrangforestilling om at de ikke blir tynn nok, og at tynnere de blir, dessto bedre vil de få det. Om vi rundt ensidig skulle støttet en anorektiker så hadde det vært direkte uansvarlig. Så vi må anrekjenne at menneskesinnet er veldig sammensatt, og av og til så vil mennesker ta valg som ikke er bra for en selv.

[Kapt.Chat]

Viktig at slike historier kommer frem på en balansert og riktig måte. Dette for at det skal være mulig for noen å tenke at den følelsen man har kan være forbigående.

Barn og ungdommer er gjerne litt impulsive og vil gjerne at ting skal skje raskest mulig. Og visst alle rundt skal være velmenende og støtte barnet/ungdommen uten motforestillinger, så har man koblet ut alle bremsemekanismene. 

Jeg tviler ikke på at det kan være personer som absolutt føler at kjønnet dem er født med ikke passer til egen identitet, og vil ha et bedre liv med kjønnsskifte. Men vi kan ikke ofre individer hvor det foreligger en mulighet for at de senere kan komme til å angre på valget. Nå var det tilfeldigheter som gjorde at Daniel/Live ikke fikk utført kjønnskorrigerende tiltak. Selv sier hun at hun er usikker på om hvordan livet ville blitt som Daniel. Det kan godt hende at livet som Daniel hadde fungert greit, men uansett må det være et mye bedre utfall og ha fått samsvar mellom kropp og sinn. Det siste tror jeg absolutt vil gi henne et enklere og bedre liv en motsatt.

Så spørsmålet er om det finnes noen behandlingstilbud med mål om å få personer i denne gruppen til å identifisere seg med sitt fysiske kjønn. Eller er all behandling basert på at du er det kjønnet du mentalt opplever deg selv som, og at eneste tilbudet blir fysisk kjønnskorrigering. Er det for kontroversiellt og tenke andre veien, at det kan tenkes at terapi kan forandre den mentale forståelsen til å godta det kjønnet man fysisk har. Mange vil nok påstå at det er stigmatisernde og i det hele tatt forslå noe sånt, men hvorfor skal det være sånn. Vi godtar at personer med anorexi trenger psykologisk behandling, de har en vrangforestilling om at de ikke blir tynn nok, og at tynnere de blir, dessto bedre vil de få det. Om vi rundt ensidig skulle støttet en anorektiker så hadde det vært direkte uansvarlig. Så vi må anrekjenne at menneskesinnet er veldig sammensatt, og av og til så vil mennesker ta valg som ikke er bra for en selv.

[herzeleid]

Hvilke tilbud finnes for å hjelpe unge å finne seg til rette i egen kropp og hvilke konsekvens vil forbud mot såkalt ‘konverteringsterapi’ evt. kunne få for slike tilbud?

Her er det jo en frisk kvinne som har funnet seg til rette i kroppen sin, som fort kunne endt opp med uopprettelige skader for livet. Kunne hun kanskje fått hjelp til å finne seg til rette i kroppen sin mye fortere og dermed potensielt spart seg mye vondt? Vil slik hjelp i det hele tatt være lovlig? 

[parmanoia]

Kjønn er ikke noe å finne. Man er det kjønnet man er født som. Det handler om noe annet. 

[Lenelarsen]

I dag så er det skapt så mange begrep som skal beskrive et menneske, hva man er. At dette kan rote til fullstendig for mennesker, spesielt unge. Som er avhengige av sosiale media, der man kan bli fullstendig hjernevasket og påvirket av den slags. Unge usikkre mennesker som føler for å ha et sted å høre til, å være noe. Bli sett, få bekreftelse.

Dette er livfarlig, samme som cis-begrepet. Hva skal man med det? Enten er du mann eller kvinne, ønsker du å indentifisere deg som noe annet er det greit. Men ikke forvent at du skal få skifte kjønn med kirurgi eller å få juridiske rettigheter som det kjønnet du ønsker å være.

Dette handler om psykologi.

[Rastebenk]

Jeg syns det er leit at det er så trendy å betvile sin egen legning og sitt eget kjønn. Jeg tror det er MANGE kjønnsforvirrede ungdommer der ute som overhodet ikke hadde vært forvirret dersom dette ikke var så populært. Jeg husker selv at jeg klinte med ei jente i min egen ungdom bare fordi det ble ansett som kult å gjøre.. 😑 Det å betvile eget kjønn er å strekke det ekstremt mye lenger. Mye føles veldig unødvendig. Jeg har en kollega som har måttet punge ut med nesten 2000 kroner på Comfyballs boxershortser til jenta si fordi hun plutselig har bestemt seg for å definere seg selv som han eller hen. Hele garderoben skal skiftes ut med nye, "kjønnsdefinerende" klær for ellers "støtter ikke moren henne" 🤯

[Lava Anne]

Lenelarsen skrev (1 time siden):

I dag så er det skapt så mange begrep som skal beskrive et menneske, hva man er. At dette kan rote til fullstendig for mennesker, spesielt unge. Som er avhengige av sosiale media, der man kan bli fullstendig hjernevasket og påvirket av den slags. Unge usikkre mennesker som føler for å ha et sted å høre til, å være noe. Bli sett, få bekreftelse.

Dette er livfarlig, samme som cis-begrepet. Hva skal man med det? Enten er du mann eller kvinne, ønsker du å indentifisere deg som noe annet er det greit. Men ikke forvent at du skal få skifte kjønn med kirurgi eller å få juridiske rettigheter som det kjønnet du ønsker å være.

Dette handler om psykologi.

Ungdommer har alltid hatt faser. For noen er dette en fase, for andre er det permanent og reelt. Jeg klarer ikke å ha noen forakt for dette, så lenge det offentlige apparatet klarer å møte dem på en medisinsk profesjonell og forsvarlig måte, er det såre vel. Fint med diskusjoner om korrigerende behandlinger - det er veldig viktig, men det er en forskjell på det og den forakten mange har for mer generelle diskusjoner om trans.

Endret 6. august 2022 av Lava Anne

[Havtorn]

Men tenk så fint for Live å ha gått gjennom den prosessen og blitt så godt kjent med seg selv på veien. Jeg synes det er merkelig at folk er så redd for faser og å utforske seg selv og sitt kjønn, det er flere som risikerer å ta livet av seg på grunn av mangel på behandling enn folk som i det hele tatt blir feilbehandlet, så jeg tenker vi er på riktig vei.

Behandlingstilbudet må bli mer effektivt og av bedre kvalitet slik at alle som trenger hjelp får det, uavhengig av om hjelpen er å finne ut av kjønnsidentiteten sin eller om man allerede vet og trenger videre medisinsk oppfølging. 

[herzeleid]

Havtorn skrev (52 minutter siden):

Men tenk så fint for Live å ha gått gjennom den prosessen og blitt så godt kjent med seg selv på veien. Jeg synes det er merkelig at folk er så redd for faser og å utforske seg selv og sitt kjønn, det er flere som risikerer å ta livet av seg på grunn av mangel på behandling enn folk som i det hele tatt blir feilbehandlet, så jeg tenker vi er på riktig vei.

Det er kjempefint at hun fant ut av det! Det jeg tror en del har i bakhodet er kampanjene for å gjøre behandlingen mye mer tilgjengelig, som i dette tilfellet kanskje kunne ført til at denne kvinnen ble skadet for livet. Grunnen til at vi (forhåpentligvis) har få feilbehandlinger i Norge er jo sannsynligvis at en har relativt høy terskel for å begynne slik behandling. 

Sitat

Behandlingstilbudet må bli mer effektivt og av bedre kvalitet slik at alle som trenger hjelp får det, uavhengig av om hjelpen er å finne ut av kjønnsidentiteten sin eller om man allerede vet og trenger videre medisinsk oppfølging. 

Jeg er enig, og det er nok nettopp derfor en del av oss synes det er så skremmende når de som kjemper for transrettigheter tilsynelatende har fokus på mer tilgjengelig medikamentell og kirurgisk behandling parallelt med en kamp mot terapi for å finne seg til rette i sin egen kropp.