Han elsker meg. Hva skal jeg gjøre? 😟

[AnonymBruker]

Jeg har møtt en mann som er et helt fantastisk menneske. Han er så god, raus, omtenksom, oppmerksom, ordentlig, hjelpsom, moden og, ja, han har virkelig veldig mange gode kvaliteter. Jeg vil si at han er et bedre menneske enn de fleste jeg kjenner, og han vet ikke hva godt han skal gjøre for sine medmennesker, inkludert meg.
 

Vi har felles syn på tilværelsen, og felles verdier. Vi trives i hverandres selskap, har interessante samtaler om temaer begge interesserer seg for, og vi er veldig like på mange områder. Når vi er sammen er alt «chill», og vi samarbeider automatisk godt og koser oss.

 

Når vi møttes var ingen av oss ute etter et forhold, av forskjellige grunner. Vi er venner, men på et dypere plan enn ved vennskapet med mine øvrige mannlige venner. Han har forelsket seg i meg (eller elsker meg, faktisk, i følge han selv), og vil at vi skal bli sammen.

 

Jeg ser at hverdagen vår sammen ville kunne være akkurat slik jeg alltid har drømt om og ønsket meg i et forhold, og at det vil «lønne seg» på mange måter at vi blir sammen. Det er «fornuftig» på flere plan. Jeg tviler ikke på at han elsker meg, og vil gjøre alt han kan for å gjøre meg lykkelig. Det viser han jo allerede med både ord og handlinger. Jeg er veldig glad i han. ❤️

 

Men….

 

Når vi er sammen, elsker jeg å være sammen med han, men jeg føler ubehag med tett kosing og nærhet (av den typen man har som kjærester). Jeg føler også ubehag ved kyssing og å gjøre andre «kjæresteting». Jeg pleier å elsker å snuse på partneren min, kjenne på de gode duftene og kysse og kose masse, så det er så rart at jeg reagerer på denne måten.

 

Av en eller annen grunn blir jeg småirritert av stemmen hans og dialekten hans innimellom. Spesielt når han snakker om kosing og «kjæresteprat». Skjønner ikke helt hvorfor.

Det er også uvant for meg at han er så «feminin», på en måte. Alt må prates om, følelser deles i så stor grad at jeg, som ellers er veldig åpen om følelser, føler at det blir litt mye. Jeg er vant til at det er jeg som er «den følsomme», ikke mannen. Jeg vet ikke helt hvorfor det skulle være negativt, men det rokker kanskje ved min oppfatning av Mars vs Venus, osv. Jeg, som alltid har ønsket at mennene snakker MER om følelser, ønsker da at det blir snakket MINDRE om følelser. Og alt ikke alt «snakkes ihjel». 😳
 

Sexen fungerer ikke som jeg skulle ønske heller, og jeg er flau for å si det, men om jeg skal være helt ærlig har det muligens også noe med størrelsen og graden av «dominans» å gjøre. Jeg har hatt langvarige forhold med få partnere, men de jeg har hatt har nok hatt peniser som er godt over snittet og er veldig «maskuline». Han føles ikke som mine tidligere partnere gjorde under penetrering, og noe av det jeg tenner aller mest på er å bli skikkelig «fylt opp» i doggy, og at mannen er litt dominant og veldig maskulin. Da føler jeg meg ekstra feminin. Jeg er bekymret for om jeg vil komme til å savne det mye, dersom det jeg tenner så sterkt på ikke fungerer mellom oss. 😳

 

På den andre siden er han veldig god på «mykere» sex, med massasje og kos og den type nærhet som jeg savnet hos eksen min. Han er mer «myk» enn mine tidligere partnere, på en måte. Og det virker som om jeg må være den som må ta kontrollen hvis det skal bli litt «røffere», og det kan jeg inntil en viss grad, men jeg tenner jo så mye på å bli løftet opp, båret inn på soverommet/kjøkkenbenken/andre egnede steder og råknullet fordi mannen ikke kan vente med å begrave seg i meg. ☺️
 

Det føles ikke helt riktig med sexdelen og intimiteten, selv om jeg elsker å få massasje og bli strøket på og satt pris på. Jeg føler at jeg må pushe meg til å delta med engasjement, og nærmest er tilstede i fugleperspektiv, istedenfor å nyte det som skjer.
 

Denne mannen er så skjønn og flott på så mange måter. Han er en skikkelig drømmemann «på papiret». Jeg skulle så inderlig ønske at jeg forelsket meg dypt i han, og at vi kunne få et godt liv sammen. Men jeg tar meg i å ønske meg at jeg kunne leve sammen med han, men uten sexen og kjærestekosingen, siden det av en eller annen grunn ikke føles «riktig». 

Han blir lei seg fordi jeg holder tilbake, og jeg har sagt til han at han fortjener bedre enn en som ikke kan gjengjelde følelsene hans i samme grad. Jeg vil han vel, og står da mellom at vi kutter kontakten en stund, eller å fortsette i det sporet vi har gått hittil. Det blir vel umulig å gå tilbake til å være kun venner etter å ha delt det vi har gjort disse månedene.

Han mener at jeg kaster bort en gull-mulighet til å ha det godt i livet mitt fremover, hvis vi ikke går videre med dette (gitt at det føles riktig, så klart), for vi er så «riktige» for hverandre på mange måter, og forstår hverandre så godt siden vi er ganske «like», og fordi vi begge oppriktig vil hverandre vel.

Jeg ble dårlig behandlet i mitt forrige forhold, og har slitt noe med det i ettertid. Det er klart at det hadde vært godt for meg å bli høyt prioritert og respektert og elsket av en mann som er oppriktig glad i meg, jeg er jo enig med han i det. Jeg VIL være forelsket, men jeg er nok ikke det. I alle fall ikke nå. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre fremover. Jeg føler meg så «slem» og lei meg for at jeg «svikter oss begge».

Har noen av dere erfaringer fra lignende situasjoner? Var det slik at ubehaget forsvant og følelsene kom etterhvert? Eller forsøkte dere, men så ble det bare helt feil? 🥹

Anonymkode: 8dec2...1f5

[AnonymBruker]

Det er vel bedre å finne seg en du virkelig liker eller er nysgjerrig på å prøve? 

Anonymkode: 8d17f...266

[AnonymBruker]

Men han vil vel heller ikke være i et forhold hvor bare den ene har følelser, eller? 
Om det ikke klikker for deg i dette forholdet, så er det nok bedre for begge parter at dere avslutter. Så møter du kanskje en som du virkelig får det bra med, det vil du jo ikke få i dette forholdet når du føler som du gjør.

Anonymkode: 166ed...562

[AnonymBruker]

Du sier du har blitt dårlig behandlet tidligere - har det vært vold/kontroll? I så fall dras du kanskje automatisk mot den type sex også uten at det nødvendigvis er sunt..

Anonymkode: 34ea9...3d7

[AnonymBruker]

Selv om han har de rette egenskapene, så virker det ikke ut som du tenner på han. Det finnes sikkert en der ute som du også tenner på og som har de fine egenskapene du nevner. Jeg tror det er så enkelt.

Du tenner gjerne på litt dominans og den type ting, så på den måten blir det litt feil seksuelt for deg?

Anonymkode: 4ac63...b92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du sier du har blitt dårlig behandlet tidligere - har det vært vold/kontroll? I så fall dras du kanskje automatisk mot den type sex også uten at det nødvendigvis er sunt..

Anonymkode: 34ea9...3d7

Ja, her er jeg enig. Typisk at man dras mot det usunne hvis man har blitt utsatt for vold før. Hvordan var oppveksten din? 

Kanskje lurt av deg å finne ut av disse tingene før du går i et forhold? 

 

Anonymkode: 4ac63...b92

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg har møtt en mann som er et helt fantastisk menneske. Han er så god, raus, omtenksom, oppmerksom, ordentlig, hjelpsom, moden og, ja, han har virkelig veldig mange gode kvaliteter. Jeg vil si at han er et bedre menneske enn de fleste jeg kjenner, og han vet ikke hva godt han skal gjøre for sine medmennesker, inkludert meg.
 

Vi har felles syn på tilværelsen, og felles verdier. Vi trives i hverandres selskap, har interessante samtaler om temaer begge interesserer seg for, og vi er veldig like på mange områder. Når vi er sammen er alt «chill», og vi samarbeider automatisk godt og koser oss.

 

Når vi møttes var ingen av oss ute etter et forhold, av forskjellige grunner. Vi er venner, men på et dypere plan enn ved vennskapet med mine øvrige mannlige venner. Han har forelsket seg i meg (eller elsker meg, faktisk, i følge han selv), og vil at vi skal bli sammen.

 

Jeg ser at hverdagen vår sammen ville kunne være akkurat slik jeg alltid har drømt om og ønsket meg i et forhold, og at det vil «lønne seg» på mange måter at vi blir sammen. Det er «fornuftig» på flere plan. Jeg tviler ikke på at han elsker meg, og vil gjøre alt han kan for å gjøre meg lykkelig. Det viser han jo allerede med både ord og handlinger. Jeg er veldig glad i han. ❤️

 

Men….

 

Når vi er sammen, elsker jeg å være sammen med han, men jeg føler ubehag med tett kosing og nærhet (av den typen man har som kjærester). Jeg føler også ubehag ved kyssing og å gjøre andre «kjæresteting». Jeg pleier å elsker å snuse på partneren min, kjenne på de gode duftene og kysse og kose masse, så det er så rart at jeg reagerer på denne måten.

 

Av en eller annen grunn blir jeg småirritert av stemmen hans og dialekten hans innimellom. Spesielt når han snakker om kosing og «kjæresteprat». Skjønner ikke helt hvorfor.

Det er også uvant for meg at han er så «feminin», på en måte. Alt må prates om, følelser deles i så stor grad at jeg, som ellers er veldig åpen om følelser, føler at det blir litt mye. Jeg er vant til at det er jeg som er «den følsomme», ikke mannen. Jeg vet ikke helt hvorfor det skulle være negativt, men det rokker kanskje ved min oppfatning av Mars vs Venus, osv. Jeg, som alltid har ønsket at mennene snakker MER om følelser, ønsker da at det blir snakket MINDRE om følelser. Og alt ikke alt «snakkes ihjel». 😳
 

Sexen fungerer ikke som jeg skulle ønske heller, og jeg er flau for å si det, men om jeg skal være helt ærlig har det muligens også noe med størrelsen og graden av «dominans» å gjøre. Jeg har hatt langvarige forhold med få partnere, men de jeg har hatt har nok hatt peniser som er godt over snittet og er veldig «maskuline». Han føles ikke som mine tidligere partnere gjorde under penetrering, og noe av det jeg tenner aller mest på er å bli skikkelig «fylt opp» i doggy, og at mannen er litt dominant og veldig maskulin. Da føler jeg meg ekstra feminin. Jeg er bekymret for om jeg vil komme til å savne det mye, dersom det jeg tenner så sterkt på ikke fungerer mellom oss. 😳

 

På den andre siden er han veldig god på «mykere» sex, med massasje og kos og den type nærhet som jeg savnet hos eksen min. Han er mer «myk» enn mine tidligere partnere, på en måte. Og det virker som om jeg må være den som må ta kontrollen hvis det skal bli litt «røffere», og det kan jeg inntil en viss grad, men jeg tenner jo så mye på å bli løftet opp, båret inn på soverommet/kjøkkenbenken/andre egnede steder og råknullet fordi mannen ikke kan vente med å begrave seg i meg. ☺️
 

Det føles ikke helt riktig med sexdelen og intimiteten, selv om jeg elsker å få massasje og bli strøket på og satt pris på. Jeg føler at jeg må pushe meg til å delta med engasjement, og nærmest er tilstede i fugleperspektiv, istedenfor å nyte det som skjer.
 

Denne mannen er så skjønn og flott på så mange måter. Han er en skikkelig drømmemann «på papiret». Jeg skulle så inderlig ønske at jeg forelsket meg dypt i han, og at vi kunne få et godt liv sammen. Men jeg tar meg i å ønske meg at jeg kunne leve sammen med han, men uten sexen og kjærestekosingen, siden det av en eller annen grunn ikke føles «riktig». 

Han blir lei seg fordi jeg holder tilbake, og jeg har sagt til han at han fortjener bedre enn en som ikke kan gjengjelde følelsene hans i samme grad. Jeg vil han vel, og står da mellom at vi kutter kontakten en stund, eller å fortsette i det sporet vi har gått hittil. Det blir vel umulig å gå tilbake til å være kun venner etter å ha delt det vi har gjort disse månedene.

Han mener at jeg kaster bort en gull-mulighet til å ha det godt i livet mitt fremover, hvis vi ikke går videre med dette (gitt at det føles riktig, så klart), for vi er så «riktige» for hverandre på mange måter, og forstår hverandre så godt siden vi er ganske «like», og fordi vi begge oppriktig vil hverandre vel.

Jeg ble dårlig behandlet i mitt forrige forhold, og har slitt noe med det i ettertid. Det er klart at det hadde vært godt for meg å bli høyt prioritert og respektert og elsket av en mann som er oppriktig glad i meg, jeg er jo enig med han i det. Jeg VIL være forelsket, men jeg er nok ikke det. I alle fall ikke nå. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre fremover. Jeg føler meg så «slem» og lei meg for at jeg «svikter oss begge».

Har noen av dere erfaringer fra lignende situasjoner? Var det slik at ubehaget forsvant og følelsene kom etterhvert? Eller forsøkte dere, men så ble det bare helt feil? 🥹

Anonymkode: 8dec2...1f5

Tror ikke du kan tvinge deg selv til å føle mer tiltrekning dessverre , tvert imot . For meg hadde dette vært  en måte å dis-respekte meg selv . Prøve å venne meg til noe som er snilt , men feil . I samme kategori til å venne seg til å bli behandlet dårlig . Feil er feil , uansett ende av skalaen . 

[AnonymBruker]

er du fin og sexy, ts?

Anonymkode: 886fb...29f

[jabx]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Men….

Når vi er sammen, elsker jeg å være sammen med han, men jeg føler ubehag med tett kosing og nærhet (av den typen man har som kjærester). Jeg føler også ubehag ved kyssing og å gjøre andre «kjæresteting». Jeg pleier å elsker å snuse på partneren min, kjenne på de gode duftene og kysse og kose masse, så det er så rart at jeg reagerer på denne måten.

Av en eller annen grunn blir jeg småirritert av stemmen hans og dialekten hans innimellom. Spesielt når han snakker om kosing og «kjæresteprat». Skjønner ikke helt hvorfor.

Det er også uvant for meg at han er så «feminin», på en måte. Alt må prates om, følelser deles i så stor grad at jeg, som ellers er veldig åpen om følelser, føler at det blir litt mye. Jeg er vant til at det er jeg som er «den følsomme», ikke mannen. Jeg vet ikke helt hvorfor det skulle være negativt, men det rokker kanskje ved min oppfatning av Mars vs Venus, osv. Jeg, som alltid har ønsket at mennene snakker MER om følelser, ønsker da at det blir snakket MINDRE om følelser. Og alt ikke alt «snakkes ihjel». 😳

Sexen fungerer ikke som jeg skulle ønske heller, og jeg er flau for å si det, men om jeg skal være helt ærlig har det muligens også noe med størrelsen og graden av «dominans» å gjøre. Jeg har hatt langvarige forhold med få partnere, men de jeg har hatt har nok hatt peniser som er godt over snittet og er veldig «maskuline». Han føles ikke som mine tidligere partnere gjorde under penetrering, og noe av det jeg tenner aller mest på er å bli skikkelig «fylt opp» i doggy, og at mannen er litt dominant og veldig maskulin. Da føler jeg meg ekstra feminin. Jeg er bekymret for om jeg vil komme til å savne det mye, dersom det jeg tenner så sterkt på ikke fungerer mellom oss. 😳

Det høres ut som han er litt for feminin, og du ønsker mer maskulinitet. Kan skjønne at du kan bli irritert når noen du ikke føler seksuell kjemi med ham.

Men:

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Jeg ble dårlig behandlet i mitt forrige forhold, og har slitt noe med det i ettertid. Det er klart at det hadde vært godt for meg å bli høyt prioritert og respektert og elsket av en mann som er oppriktig glad i meg, jeg er jo enig med han i det. Jeg VIL være forelsket, men jeg er nok ikke det. I alle fall ikke nå. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre fremover. Jeg føler meg så «slem» og lei meg for at jeg «svikter oss begge».

Det kan være at du er påvirket av tidligere forhold, og at du trenger en altfor "dominerende" mann. At det skal mer til for at du føler tenning, og dermed vil en "vanlig" mann som ikke er litt ekstra maskulin bli for kjedelig for deg.

[AnonymBruker]

Hvis du vemmes av å kysse på han så er han vel ikke riktig for deg. Vi kvinner må ha den riktige lukten hos partner for at vi skal være tiltrukket. Mannen kan være så fin og flott som bare det han, men når man ikke er kompatible sånn så funker det bare ikke. Hvis du ikke liker å snuse og lukte på han så har han  vel en lukt som ikke passer for deg antar jeg. Det betyr ikke at han lukter vondt, men den umerkelige tiltrekningslukten er ikke rett for deg. 

Kvinner på hormonprevensjon har svekket luktesans på dette feltet og kan derfor oppleve å velge feil partner og se feil og mangler de ikke tidligere har sett når de slutter på prevensjon. 

Anonymkode: 82ca6...5c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Men han vil vel heller ikke være i et forhold hvor bare den ene har følelser, eller? 
Om det ikke klikker for deg i dette forholdet, så er det nok bedre for begge parter at dere avslutter. Så møter du kanskje en som du virkelig får det bra med, det vil du jo ikke få i dette forholdet når du føler som du gjør.

Anonymkode: 166ed...562

Nei, det er klart at han ikke ønsker det, men han mener at det kan endre seg for meg over tid. Jeg har nok ikke vært så detaljert om hva jeg reagerer på overfor han, som overfor dere, av frykt for å såre han på noe vis. Han er jo en «drømmemann» på mange måter, og jeg er redd for å miste han både som venn og som en potensiell «partner in crime». 
 

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Du sier du har blitt dårlig behandlet tidligere - har det vært vold/kontroll? I så fall dras du kanskje automatisk mot den type sex også uten at det nødvendigvis er sunt..

Anonymkode: 34ea9...3d7

Det har ikke vært fysisk vold i forholdene mine, men det var en høy grad av egoisme/narsissisme og mer en slags psykisk vold i det siste. Men eksen min var ikke slem mot meg seksuelt. Bare stor og sterk med «alfa»-tendenser, og vant til å være sjef både på jobb og ellers, og han visste hva han ville ha og utstrålte selvtillit og «makt» og styrke. Jeg tente veldig på det, selv om han behandlet meg respektløst og dårlig deler av tiden ellers. Jeg levde for «de gode øyeblikkene» og sexen som fungerte veldig godt, men mistet meg selv på andre områder. 
 

Hva som eventuelt kan ha skjedd i barndomsårene mine er mer uklart, av forskjellige årsaker.

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Selv om han har de rette egenskapene, så virker det ikke ut som du tenner på han. Det finnes sikkert en der ute som du også tenner på og som har de fine egenskapene du nevner. Jeg tror det er så enkelt.

Du tenner gjerne på litt dominans og den type ting, så på den måten blir det litt feil seksuelt for deg?

Anonymkode: 4ac63...b92

Kanskje du har rett i det? Men jeg har møtt mange menn i livet mitt hittil (ikke for dating), og jeg har ikke opplevd å møte en som er så genuint god og har så mange sammenfallende interesser, sammenfallende verdier, og som jeg samarbeider og fungerer så godt sammen med ellers. Så det blir vel kanskje ikke så lett å finne alt det i en pakke.. 🥺

 

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

er du fin og sexy, ts?

Anonymkode: 886fb...29f

Skjønner ikke helt relevansen her, og smaken er vel som baken der, eller? På generelt grunnlag har jeg alltid vært veldig populær hos det motsatte kjønn, og kunne sikkert velge og vrake om det hadde vært viktig for meg, men jeg har valgt et liv med langvarige forhold og vært dedikert til den jeg er sammen med. Det viktigste for meg er oppmerksomhet og interesse fra partneren min. ❤️

Anonymkode: 8dec2...1f5

[AnonymBruker]

jabx skrev (29 minutter siden):

Det høres ut som han er litt for feminin, og du ønsker mer maskulinitet. Kan skjønne at du kan bli irritert når noen du ikke føler seksuell kjemi med ham.

Men:

Det kan være at du er påvirket av tidligere forhold, og at du trenger en altfor "dominerende" mann. At det skal mer til for at du føler tenning, og dermed vil en "vanlig" mann som ikke er litt ekstra maskulin bli for kjedelig for deg.

Ja, kanskje du har rett i det. At irritasjonen kommer av at den seksuelle kjemien og «kjæreste»-kjemien ikke er ordentlig tilstede, og da blir det bare ubehagelig. 🤔

 

Det kan selvfølgelig hende at jeg er påvirket av tidligere forhold, ja. Jeg har også måttet «jakte» på oppmerksomhet (utenom den seksuelle oppmerksomheten og samvær på hans premisser) når jeg var sammen med eksen, og hele tiden lurte jeg på om det var oppriktige følelser tilstede, og hva intensjonen bak alle handlingene til eksen min var. Han var veldig varm og kald om hverandre.

 

Når jeg nå blir overøst med gode ord og kjærlige handlinger, og uten tvil ser genuine og ekte følelser der, og blir behandlet som en prinsesse, så blir jeg helt satt ut. Det er «too much», på en måte. Jeg takler det ikke så bra, og blir ukomfortabel. Og så føles det så «feminint», på en måte, selv om det utrolig flott på så mange måter. Han er virkelig en god mann, og en mann alle er oppriktig glad i. 🥺❤️
 

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Hvis du vemmes av å kysse på han så er han vel ikke riktig for deg. Vi kvinner må ha den riktige lukten hos partner for at vi skal være tiltrukket. Mannen kan være så fin og flott som bare det han, men når man ikke er kompatible sånn så funker det bare ikke. Hvis du ikke liker å snuse og lukte på han så har han  vel en lukt som ikke passer for deg antar jeg. Det betyr ikke at han lukter vondt, men den umerkelige tiltrekningslukten er ikke rett for deg. 

Kvinner på hormonprevensjon har svekket luktesans på dette feltet og kan derfor oppleve å velge feil partner og se feil og mangler de ikke tidligere har sett når de slutter på prevensjon. 

Anonymkode: 82ca6...5c2

Ja.. Han lukter ikke vondt, for all del, men kanskje det er noe som ikke er kompatibelt der likevel, som du sier? 
 

Jeg bruker ikke hormonprevensjon, så dette er vel min «ekte» preferanse da. 🤷🏻‍♀️

Anonymkode: 8dec2...1f5

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke på dette, ts. Han er så snill, men han forteller unaturlig tidlig at han «elsker» deg. Han fremstår hyggelig men pusher deg på en helt standard manipulerende måte. Du står nå i en situasjon der du har forpliktet deg til å «oppfylle drømmen» (hvem sin drøm? Din drøm? Vet han noe om dine drømmer, liksom?) eller så vraker du hans følelser. Han har, helt med vilje, satt deg i denne situasjonen. 

Ta et steg tilbake. Hva han velger å føle er hans ansvar. Om han velger å formidle det er hans valg. Om du oppgitt hans drømmer? Ok. Helt irrelevant for deg. Du har ikke ansvar for hans drømmer. Du har ansvar for dine. Ikke la verken deg eller han gi deg ansvar for hans følelser.

Her og nå: søk proff hjelp. At folk som kommer ut av voldelige forhold ender opp i nevene på manipulative mennesker er så vanlig at du bør anta alle som er interessert faller innunder kategorien. Proff hjelp. Nå. 

Og er det for godt til å være sant? Da er det ikke sant. Også i forhold.

 

Anonymkode: 89582...461

[AnonymBruker]

Det høres ikke ut som du har romantiske følelser eller føler en seksuell tiltrekning til han. Det kan man dessverre ikke gjøre noe med. Det høres ut som dere kunne vært skikkelig gode venner, men det er jo vanskelig nå når den ene parten har fått følelser. Hvis du allerede, før dere er blitt sammen, irriterer deg over «store» ting ved han og ikke vil ha sex/intimitet med han, så vil det raskt bli uutholdelig. For dere begge. Dere er jo i den deilige perioden hvor man helst skal ha lyst på hverandre hele tiden. Nå er jo folk forskjellige, men akkurat tiltrekning, sex og nærhet er det viktigste for meg, hvis det skal være aktuelt med et forhold. Føles det ikke riktig for meg så har jeg det bedre alene, og jeg kan være med venner når jeg trenger å være sosial. 

«Han mener at jeg kaster bort en gull-mulighet til å ha det godt i livet mitt fremover, hvis vi ikke går videre med dette (gitt at det føles riktig, så klart), for vi er så «riktige» for hverandre på mange måter, og forstår hverandre så godt siden vi er ganske «like», og fordi vi begge oppriktig vil hverandre vel»

Jeg regner med at han sier dette fordi han prøver å overbevise deg om å gå inn i et forhold med han, men pass på at han ikke (ubevisst) manipulerer deg inn i et forhold du ikke ønsker. Du kan ha det godt i livet fremover som singel, eller med en annen mann som er bedre for deg. Han vil deg ikke sååå vel, om han ikke slipper deg når du har prøvd å forklare at det ikke føles riktig og trekker deg unna. Ikke forstår han deg så godt heller tydeligvis. Man kan selvfølgelig ha de samme verdiene, være like og forstå hverandre, uten å passe som kjærester. Det å finne riktig partner er så mye mer komplekst enn dét. 

«Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre fremover. Jeg føler meg så «slem» og lei meg for at jeg «svikter oss begge».»

Du er ikke slem for å velge bort noe som ikke føles riktig for deg. Det du tvert i mot gjør er å svikte deg selv, om du gjør noe du ikke vil, og svikter han om du blir sammen med han når du ikke er tiltrukket av han. Er dere sammen på forhånd enige om at dere skal leve et aseksuell forhold uten nærhet, så er jo saken en helt annen, men du må kjenne på hva som er viktigst for deg. Og jeg vil gjenta: Du er ikke slem!!

 

lykke til! ❤️

Anonymkode: eb8ec...012

[AnonymBruker]

Beklager å si det, men han er nok ikke den rette for deg. Føles det feil mtp nærhet, vanlig kjæresteoppførsel, stemme og dialekt irriterer deg ( det er egentlig bagateller ) Da du litt ute å kjører. Ville nok vært mer riktig for dere begge å gå videre hver for dere. Høres mer ut som vennskap enn kjærester.

Anonymkode: 4dc63...9b8

[AnonymBruker]

jabx skrev (3 timer siden):

Det høres ut som han er litt for feminin, og du ønsker mer maskulinitet. Kan skjønne at du kan bli irritert når noen du ikke føler seksuell kjemi med ham.

Men:

Det kan være at du er påvirket av tidligere forhold, og at du trenger en altfor "dominerende" mann. At det skal mer til for at du føler tenning, og dermed vil en "vanlig" mann som ikke er litt ekstra maskulin bli for kjedelig for deg.

Dette. Det kan fort oppleves litt kjedelig å være i noe som faktisk er trygt og bra for deg, etter å ha blitt behandlet dårlig, eller etter en usunn relasjon. 
Om du kan, ta det rolig. Ikke ta noen forhastede beslutninger. 

Anonymkode: 96e1d...199

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tror ikke på dette, ts. Han er så snill, men han forteller unaturlig tidlig at han «elsker» deg. Han fremstår hyggelig men pusher deg på en helt standard manipulerende måte. Du står nå i en situasjon der du har forpliktet deg til å «oppfylle drømmen» (hvem sin drøm? Din drøm? Vet han noe om dine drømmer, liksom?) eller så vraker du hans følelser. Han har, helt med vilje, satt deg i denne situasjonen. 

Ta et steg tilbake. Hva han velger å føle er hans ansvar. Om han velger å formidle det er hans valg. Om du oppgitt hans drømmer? Ok. Helt irrelevant for deg. Du har ikke ansvar for hans drømmer. Du har ansvar for dine. Ikke la verken deg eller han gi deg ansvar for hans følelser.

Her og nå: søk proff hjelp. At folk som kommer ut av voldelige forhold ender opp i nevene på manipulative mennesker er så vanlig at du bør anta alle som er interessert faller innunder kategorien. Proff hjelp. Nå. 

Og er det for godt til å være sant? Da er det ikke sant. Også i forhold.

 

Anonymkode: 89582...461

Jeg tror han er et oppriktig godt menneske, og det ser jeg av historikken hans og av relasjonene han har tid sine tidligere partnere også. Venner av meg som har kjent han lenge går god for han og sier at han er akkurat like skjønn og snill som han fremstår som.

At han kom med innrømmelser om at han elsker meg etter å ha kjent meg i kortere tid enn seks måneder, skyldes nok kombinasjonen av at vi har rørt ved hverandre på et veldig dypt plan, og delt sorger og gleder og sider av oss selv som har ligget «skjult» for alle andre, og at det føles så naturlig og riktig å være sårbar og «avkledd» overfor hverandre, samtidig som han ser at jeg begynner å trekke meg unna. Man blir vel kanskje litt selvsentrert og redd og desperat hvis man føler sterkt for et menneske og er redd for å miste han/henne, eller?

 

Jeg er enig i at det kanskje kan være lurt å søke proff hjelp uansett, siden jeg har de erfaringene jeg har fra mitt forrige forhold. 

Anonymkode: 8dec2...1f5

[AnonymBruker]

Du har simpelthen ikke følelser for han. Hvorfor komplisere?

Anonymkode: 4d706...9e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det høres ikke ut som du har romantiske følelser eller føler en seksuell tiltrekning til han. Det kan man dessverre ikke gjøre noe med. Det høres ut som dere kunne vært skikkelig gode venner, men det er jo vanskelig nå når den ene parten har fått følelser. Hvis du allerede, før dere er blitt sammen, irriterer deg over «store» ting ved han og ikke vil ha sex/intimitet med han, så vil det raskt bli uutholdelig. For dere begge. Dere er jo i den deilige perioden hvor man helst skal ha lyst på hverandre hele tiden. Nå er jo folk forskjellige, men akkurat tiltrekning, sex og nærhet er det viktigste for meg, hvis det skal være aktuelt med et forhold. Føles det ikke riktig for meg så har jeg det bedre alene, og jeg kan være med venner når jeg trenger å være sosial. 

«Han mener at jeg kaster bort en gull-mulighet til å ha det godt i livet mitt fremover, hvis vi ikke går videre med dette (gitt at det føles riktig, så klart), for vi er så «riktige» for hverandre på mange måter, og forstår hverandre så godt siden vi er ganske «like», og fordi vi begge oppriktig vil hverandre vel»

Jeg regner med at han sier dette fordi han prøver å overbevise deg om å gå inn i et forhold med han, men pass på at han ikke (ubevisst) manipulerer deg inn i et forhold du ikke ønsker. Du kan ha det godt i livet fremover som singel, eller med en annen mann som er bedre for deg. Han vil deg ikke sååå vel, om han ikke slipper deg når du har prøvd å forklare at det ikke føles riktig og trekker deg unna. Ikke forstår han deg så godt heller tydeligvis. Man kan selvfølgelig ha de samme verdiene, være like og forstå hverandre, uten å passe som kjærester. Det å finne riktig partner er så mye mer komplekst enn dét. 

«Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre fremover. Jeg føler meg så «slem» og lei meg for at jeg «svikter oss begge».»

Du er ikke slem for å velge bort noe som ikke føles riktig for deg. Det du tvert i mot gjør er å svikte deg selv, om du gjør noe du ikke vil, og svikter han om du blir sammen med han når du ikke er tiltrukket av han. Er dere sammen på forhånd enige om at dere skal leve et aseksuell forhold uten nærhet, så er jo saken en helt annen, men du må kjenne på hva som er viktigst for deg. Og jeg vil gjenta: Du er ikke slem!!

 

lykke til! ❤️

Anonymkode: eb8ec...012

Takk for et veldig fint og reflektert innlegg. Dette skal jeg ta til meg. ❤️
 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Beklager å si det, men han er nok ikke den rette for deg. Føles det feil mtp nærhet, vanlig kjæresteoppførsel, stemme og dialekt irriterer deg ( det er egentlig bagateller ) Da du litt ute å kjører. Ville nok vært mer riktig for dere begge å gå videre hver for dere. Høres mer ut som vennskap enn kjærester.

Anonymkode: 4dc63...9b8

Det er det jeg er redd for. At det aldri vil passere «vennskaps-grensen» for meg, og at det er det jeg egentlig trives med. Å være gode (beste)venner.

 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Dette. Det kan fort oppleves litt kjedelig å være i noe som faktisk er trygt og bra for deg, etter å ha blitt behandlet dårlig, eller etter en usunn relasjon. 
Om du kan, ta det rolig. Ikke ta noen forhastede beslutninger. 

Anonymkode: 96e1d...199

Tenker du at følelsen av ubehag og manglende trang til nærhet og kos (og sex) med han kan knyttes til dette? Det er jo ikke bare «kjedelig» per se, det er en slags motvilje i meg mot å være nær han på en mer enn vennskapelig måte.

Anonymkode: 8dec2...1f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du har simpelthen ikke følelser for han. Hvorfor komplisere?

Anonymkode: 4d706...9e1

Jeg ønsker så sterkt å bygge en fremtid sammen med han, fordi det er så mye som er på plass, og fordi jeg er redd for å miste han, både som venn og som potensiell partner.

Livet og hverdagen min generelt ville nok også blitt vesentlig enklere og bedre på mange måter, enn det er idag. Vi vil det samme, og mye ligger til rette for at vi kan få det til. Man kan jo ikke tvinge frem de rette følelsene og tiltrekningen, men jeg lurer på om det er mulig at det endrer seg på et senere tidspunkt, slik han mener at det kan, dersom utgangspunktet er som det er nå.

Anonymkode: 8dec2...1f5