Rett til å føle meg avvist, eller jeg som tenker for mye?

[AnonymBruker]

Hei . Trenger litt hjelp her til å sortere noen tanker. Altså, jeg har datet en mann i snart et år, han har vært litt av og på med meldinger/snap , men når vi treffes har han vist med hele seg at han liker meg. For en stund siden tok jeg opp med han at jeg blir litt usikker når det går dagevis uten å høre fra han. Da sa han at han tenkte på meg hver dag, og at han skulle sende melding hver dag. Sa da at det er ikke meningen at han må gjøre det hver dag, men sånn innimellom på på eget initiativ og. Dette holdt han i 2 uker.. men så sendte jeg en melding på fredag, og har ikke fått svar enda 🙄 og da beg jeg å stusse litt på interessen ? Jeg skriver ikke noe mer til han, da ballen ligger hos han nå.  Skal sies at vi egentlig skulle treffes onsdag, men da avlyste han i siste liten da det hadde skjedd noe med bilen . Er det bare å glemme hele fyren? 

Anonymkode: 72863...550

[Søgni]

Du har rett til å føle deg hvordan du vil.

Kanskje du skal snu tankegangen? Det viktige for deg bør ikke være hva han mener med oppførselen sin, men hva du syns om den konkrete, observerbare oppførselen hans og om det er noe du vil leve med.

Dette handler ikke om hvor mangel meldinger han sender i hvilket tidsintervall. 

Om han er interessert? Tja, hvem vet. Er DU interessert? 

Nå har jeg vært på KG i mange år. Etter min mening har mange trådstartere på singelforumet blitt forgifta av datingkulturen, til å tro at man må finne seg i absolutt alt av oppførsel fra den de dater, selv om det går på bekostning av egen moral og integritet, og selv om det ikke føles rett. At det ikke føles rett er for øvrig grunn nok i seg selv uten at det skal godkjennes av noen. 

 Datingkultur, altså..For det verste i verden er å være en kontrollerende, krevende, needy kjerring, som man tydeligvis da er, selv om usikkerheten man har stammer fra å gå på kompromiss med seg selv og finne seg i alt av oppførsel for å være verdig interessen hans . 

Nå fikk du mer enn du fortjente ut fra hovedinnlegget ditt. 😬 Men seriøst, er du interessert i å bruke tiden din på denne runddansen?

[AnonymBruker]

Søgni skrev (1 time siden):

Du har rett til å føle deg hvordan du vil.

Kanskje du skal snu tankegangen? Det viktige for deg bør ikke være hva han mener med oppførselen sin, men hva du syns om den konkrete, observerbare oppførselen hans og om det er noe du vil leve med.

Dette handler ikke om hvor mangel meldinger han sender i hvilket tidsintervall. 

Om han er interessert? Tja, hvem vet. Er DU interessert? 

Nå har jeg vært på KG i mange år. Etter min mening har mange trådstartere på singelforumet blitt forgifta av datingkulturen, til å tro at man må finne seg i absolutt alt av oppførsel fra den de dater, selv om det går på bekostning av egen moral og integritet, og selv om det ikke føles rett. At det ikke føles rett er for øvrig grunn nok i seg selv uten at det skal godkjennes av noen. 

 Datingkultur, altså..For det verste i verden er å være en kontrollerende, krevende, needy kjerring, som man tydeligvis da er, selv om usikkerheten man har stammer fra å gå på kompromiss med seg selv og finne seg i alt av oppførsel for å være verdig interessen hans . 

Nå fikk du mer enn du fortjente ut fra hovedinnlegget ditt. 😬 Men seriøst, er du interessert i å bruke tiden din på denne runddansen?

Takk for et godt/utfyllende svar ☺️ Ja, orker jeg den runddansen igjen? Egentlig ikke, men så er det så vanskelig å la være og håpe siden jeg er blitt glad i fyren. Men innser jo at dette ikke går stort lenger..

Anonymkode: 72863...550

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk for et godt/utfyllende svar ☺️ Ja, orker jeg den runddansen igjen? Egentlig ikke, men så er det så vanskelig å la være og håpe siden jeg er blitt glad i fyren. Men innser jo at dette ikke går stort lenger..

Anonymkode: 72863...550

Kanskje det egentlig er en helt du er på vei inn i.

Anonymkode: c91d6...28d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Kanskje det egentlig er en helt du er på vei inn i.

Anonymkode: c91d6...28d

Føler egentlig ikke det heller. Jeg er på ingen måte avhengig av han, har et helt fint liv uten han og. Er vel mer det at jeg skulle ønske han hadde sagt ifra om han ikke ville mer. Det er en ærlig sak og jeg hadde ikke hatt noe problem med det egentlig . Men det å ikke vite gjør meg så usikker. 

Anonymkode: 72863...550

[AnonymBruker]

Glem ja. Hans interesse er ved med å dø ut. Dere har datet i ett år og er ikke blitt sammen. Han vil ikke.

Anonymkode: 2b780...0c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Føler egentlig ikke det heller. Jeg er på ingen måte avhengig av han, har et helt fint liv uten han og. Er vel mer det at jeg skulle ønske han hadde sagt ifra om han ikke ville mer. Det er en ærlig sak og jeg hadde ikke hatt noe problem med det egentlig . Men det å ikke vite gjør meg så usikker. 

Anonymkode: 72863...550

Forstår godt at du blir usikker av det. Krisepsykologer sier at uvisshet, det å ikke vite, er vanskeligst av alt å takle for oss mennesker.

Når det er sagt: Mulig han er en unnvikende type som ikke klarer å si at han ikke vil. Har du spurt? Gjør det. Forklar på en ærlig måte hvordan hans oppførsel påvirker deg og at du lurer på hva som skjer.

Anonymkode: 4013a...0c6

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt hvorfor dette har pågått et år, hvis du egentlig vil ha et forhold? 

Gjør deg selv en tjeneste å ikke kontakt han igjen, noensinne. 

Kontakter han deg, sier du at du har tenkt litt i ferien og funnet ut at du ønsker deg en kjæreste, en som vil bruke tiden sin med deg og starte et liv med deg. Så ser du om du får noe svar.  😅

Anonymkode: 8ecca...875