Kuttet ut kontakt med familien.. føler meg nedstemt

[AnonymBruker]

Håper på svar fra flere som vært i lignende situasjon. 

Jeg har i flere år, faktisk siden ungdomsårene slitt med min mor og søster som alltid har "dyttet" meg ned, vi er en liten familie og besteforeldrene våres døde for en stund siden så ting har blitt verre etter de gikk bort. Jeg og min søster har barn, i en lengre periode var vi veldig tette men så med årene ble hun mer vellykket enn meg , økonomisk osv. 

Min mor har alltid kritisert oss, spesielt meg enn min søster. Og penger / status betyr mye for dem. Jeg har hatt mye vansker i livet med psysiske plager pga en vanskelig barndom. Mitt liv har ikke vært perfekt men jeg føler jeg har bygget meg opp bra etter jeg flyttet fra min familie. Det er en lang historie, men mye toxic drama og rett og slett mobbing.  Mine barn og jeg blir aldri invitert med på hytteturer, jeg får bare høre hvor tjukk jeg har blitt og det er så utrolig mye. Jeg synes det er vanskelig å få med alt i innlegget, men etter en uke ferie med dem der jeg og mine barn ble rett og slett utelukket fra mye og ikke fikk være med å planlegge osv. De forventet at vi skulle delta i dyre aktiviteter og restauranter. Og vi bor langt fra dem og måtte ordne hotell selv tilslutt som kostet mye. Får bare kritikk tilslutt at jeg ikke orket å engasjere meg og at jeg skapte dårlig stemning. 

Valgte nå for meg og barna å kutte ut kontakten. Alltid vært jeg som har tatt intanitiv til å kontakte dem og med oppdateringer.. nå har jeg ikke kontaktet dem på 2 uker og ikke fått en eneste melding eller telefon fra dem om det går bra med oss... 

Jeg føler meg så lite verdt og det sitter en ekkel følelse i meg hver dag.. det er så trist.

Heldigvis har jeg venner, mann og jobb her som løfter meg opp..

Gjorde jeg det rette?

Anonymkode: bb049...f89

[AnonymBruker]

Klart du gjør du riktige. At det kjennes vondt ut er helt naturlig. Det er kjempetrist og drastisk å kutte ut nærmeste familie. Men det kan være nødvendig. 

Stå på dine egne ben, og legg alle aksjer inn i mannens familie. 

Anonymkode: 97842...007

[AnonymBruker]

Vær stolt av deg selv og alt du har klart ❤️ Omgi deg heller med mennesker som ser deg for den du er og løfter deg opp!

Anonymkode: ec0fa...e29

[AnonymBruker]

Du må gjøre det som er best for deg og dine. Det er naturlig å få en sorgreaksjon når de driter i å kontakte deg og du får bekreftet at de ikke prioriterer deg. 

Anonymkode: 9eb05...767

[AnonymBruker]

Jeg tenker også at det er riktig gjort, det vil nok gjøre vondt en stund, men på sikt tror jeg du vil føle deg bedre. Bygg heller gode relasjoner med dem som vil deg vel.

Anonymkode: d4aec...22b

[Snurvel]

Hei! Jeg har gjort akkurat det samme for noen år siden. PM meg gjerne om du vil snakke🙂

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Håper på svar fra flere som vært i lignende situasjon. 

Jeg har i flere år, faktisk siden ungdomsårene slitt med min mor og søster som alltid har "dyttet" meg ned, vi er en liten familie og besteforeldrene våres døde for en stund siden så ting har blitt verre etter de gikk bort. Jeg og min søster har barn, i en lengre periode var vi veldig tette men så med årene ble hun mer vellykket enn meg , økonomisk osv. 

Min mor har alltid kritisert oss, spesielt meg enn min søster. Og penger / status betyr mye for dem. Jeg har hatt mye vansker i livet med psysiske plager pga en vanskelig barndom. Mitt liv har ikke vært perfekt men jeg føler jeg har bygget meg opp bra etter jeg flyttet fra min familie. Det er en lang historie, men mye toxic drama og rett og slett mobbing.  Mine barn og jeg blir aldri invitert med på hytteturer, jeg får bare høre hvor tjukk jeg har blitt og det er så utrolig mye. Jeg synes det er vanskelig å få med alt i innlegget, men etter en uke ferie med dem der jeg og mine barn ble rett og slett utelukket fra mye og ikke fikk være med å planlegge osv. De forventet at vi skulle delta i dyre aktiviteter og restauranter. Og vi bor langt fra dem og måtte ordne hotell selv tilslutt som kostet mye. Får bare kritikk tilslutt at jeg ikke orket å engasjere meg og at jeg skapte dårlig stemning. 

Valgte nå for meg og barna å kutte ut kontakten. Alltid vært jeg som har tatt intanitiv til å kontakte dem og med oppdateringer.. nå har jeg ikke kontaktet dem på 2 uker og ikke fått en eneste melding eller telefon fra dem om det går bra med oss... 

Jeg føler meg så lite verdt og det sitter en ekkel følelse i meg hver dag.. det er så trist.

Heldigvis har jeg venner, mann og jobb her som løfter meg opp..

Gjorde jeg det rette?

Anonymkode: bb049...f89

Kutter su kontakten for å straffe dem? Få en reaksjon? 
Hva med å ta en skikkelig samtale med de hver for seg? 
Dette føles større for deg enn for de.. det er ikke sikkert de er klar over egen adferd eller hvor såret du blir? 
Å kutte ut familie gjør deg ensom og du vil angre på det. 
 

Anonymkode: 13d7a...1ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Håper på svar fra flere som vært i lignende situasjon. 

Jeg har i flere år, faktisk siden ungdomsårene slitt med min mor og søster som alltid har "dyttet" meg ned, vi er en liten familie og besteforeldrene våres døde for en stund siden så ting har blitt verre etter de gikk bort. Jeg og min søster har barn, i en lengre periode var vi veldig tette men så med årene ble hun mer vellykket enn meg , økonomisk osv. 

Min mor har alltid kritisert oss, spesielt meg enn min søster. Og penger / status betyr mye for dem. Jeg har hatt mye vansker i livet med psysiske plager pga en vanskelig barndom. Mitt liv har ikke vært perfekt men jeg føler jeg har bygget meg opp bra etter jeg flyttet fra min familie. Det er en lang historie, men mye toxic drama og rett og slett mobbing.  Mine barn og jeg blir aldri invitert med på hytteturer, jeg får bare høre hvor tjukk jeg har blitt og det er så utrolig mye. Jeg synes det er vanskelig å få med alt i innlegget, men etter en uke ferie med dem der jeg og mine barn ble rett og slett utelukket fra mye og ikke fikk være med å planlegge osv. De forventet at vi skulle delta i dyre aktiviteter og restauranter. Og vi bor langt fra dem og måtte ordne hotell selv tilslutt som kostet mye. Får bare kritikk tilslutt at jeg ikke orket å engasjere meg og at jeg skapte dårlig stemning. 

Valgte nå for meg og barna å kutte ut kontakten. Alltid vært jeg som har tatt intanitiv til å kontakte dem og med oppdateringer.. nå har jeg ikke kontaktet dem på 2 uker og ikke fått en eneste melding eller telefon fra dem om det går bra med oss... 

Jeg føler meg så lite verdt og det sitter en ekkel følelse i meg hver dag.. det er så trist.

Heldigvis har jeg venner, mann og jobb her som løfter meg opp..

Gjorde jeg det rette?

Anonymkode: bb049...f89

Det er helt umulig å si ut i fra det du skriver. Det er ikke lett å forstå hva de har gjort og om det er du som er hårsår eller om det er de som er slemme. 2 uker er jo ikke så lang tid heller. Vent å se om du hører noe fra dem. Hvis ikke så kan du kutte dem ut. Men det er lett å glemme litt de som bor langt borte. 

Anonymkode: 7a30e...108

[AnonymBruker]

Det er umulig for oss andre å vite om du gjør det riktige eller ikke. Bare se på hun som gikk fra mannen sin etter råd fra kvinneguiden og nå angrer, nå er hun sint på de som gav råd og tar ikke ansvar selv. Det er bare du som vet om du gjør det riktige. Noen ganger er det best å bare bryte kontakten, men jeg mener det hører til sjeldenhetene. Om det er det beste for deg og din familie må du komme frem til selv. Men her er noen punkter du kan reflektere rundt:

1. Har du forsøkt å sette deg inn i familien din sitt ståsted, altså din mor og søster sitt ståsted og se ting fra deres perspektiv. Hvordan tror du at de opplever deg?

2. Har du forsøkt flere ganger å snakke med de om relasjonen deres, hvordan du opplever det, høre hvordan de opplever det, og prøve å finne gode løsninger? Har du tatt opp at det alltid er du som tar kontakt og at du opplever at de ikke tar initativ til kontakt? Dere kan få gratis hjelp til dette på familiekontoret dersom dere trenger en nøytralpart til å hjelpe dere.

3. Som voksen og spesielt som foreldre så må man spise noen kameler for at barna skal ha det best mulig. Er disse relasjonene så skadelige for deg, at det er bedre for barna dine at dere ikke har kontakt, enn at du biter det i deg, også får barna dine ha littt kontakt med mormor, tante og søskenbarn? Hva med jul, bursdager osv, hvordan vil det føles for deg og får barna dine? Hva om alvorlig sykdom skulle ramme noen, feks deg, barna dine, din søster, eller mor? Bryter du kontakten kan det være den blir brudt for alltid, eller det kan skape sår som ikke kan repareres, men de kan også være godt med en pause og skape positive endringer. Her må du være villig til å se at det kan være du ikke får ha kontakt med de igjen om du bryter kontakten, og det må være verdt det for deg.

Jeg kan kjenne meg igjen i noe av det du skriver selv, og jeg har i perioder vurdert å kutte ut familien min selv. Det går opp og ned, gode og dårlige perioder, en del av det er nok helt normalt. Jeg har kommet frem til at det ikke er verdt det for min del å kutte de ut, for det positive veier opp for det negative. Jeg har forståelse for at andre kan komme frem til andre ting, spesielt i familier med fysisk eller psykisk vold, mobbing, store forskjellsbehandlinger og favoriseringer, rus, eller sosial kontroll. Det er ingen her somkan vite hva som er det riktige for deg å gjøre. Du bør også reflektere rundt om det er riktig for deg at du ikke har kontakt med de, kan det likevel være at barna dine burde fått hatt noe kontakt med de uten deg?

Anonymkode: 78cbd...1bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Kutter su kontakten for å straffe dem? Få en reaksjon? 
Hva med å ta en skikkelig samtale med de hver for seg? 
Dette føles større for deg enn for de.. det er ikke sikkert de er klar over egen adferd eller hvor såret du blir? 
Å kutte ut familie gjør deg ensom og du vil angre på det. 
 

Anonymkode: 13d7a...1ab

Jeg er enig i at det er viktig å ta det opp og ta en samtale for å se om de kan forstå og man kan jobbe med det. 
Jeg er ikke enig i at å kutte ut familie nødvendigvis gjør deg ensom og man kommer til å angre. Det er ofte en mye verre følelse og vite at de som skal være glad i deg og sette deg først ikke gjør det (altså foreldre). Det bryter deg faktisk helt ned i mange tilfeller. 
TS; Jeg har ikke hatt kontakt med mine foreldre og et søsken/hens familie på over 10 år. Det har vært utrolig tøft, både mange år før da vi (jeg og et annet søsken) prøvde alt for å «redde» fam vår, men det hjalp ikke. Hadde jeg fortsatt hadde det ødelagt meg og min fam (barn og mann) så jeg måtte bryte kontakten. Det er tøft, vondt og vanskelig, det hender fortsatt at jeg kan våkne om morgenen og tro det er en vond drøm. Men jeg har mannens fam, masse venner (tette venner som fam) og fortsatt mitt søsken med fam, så stort sett har jeg det bra, og jeg unngikk å bli ufør, jeg har det bedre med meg selv selv om det er tøft. Jeg hadde valgt det samme igjen. Det som er tøffest er barna til mitt søsken, tenker på dem nesten hver dag…

Anonymkode: 0b331...20e