Jeg stammer og stotrer

[Olise]

Jeg har ett stort problem og det er at jeg stammer og stotrer omtrent hver gang jeg skal si noe. Dette har gjort at jeg har angst for å snakke og angst for å stamme. Derfor prater jeg minst mulig. I tillegg har jeg veldig sosial angst. Alt bare ødelegger livet mitt.

Det er værst om jeg må spørre om noe fordi da kommer det ikke en eneste lyd annet enn stamming ut. Jeg skammer meg og jeg er flau. Jeg er ekstremt stressa med masse indre uro.

Hvis jeg skal si noe så tenker jeg inne i meg at nå må jeg ikke stamme. Når jeg da tenker på at jeg ikke skal stamme så stammer jeg alltid. Det er best om jeg ikke tenker på det. Men det er umulig å ikke tenke på ting fordi når jeg tenker at det skal jeg ikke tenke på, ja da tenker jeg enda mere. Det er sånn dum sirkel som jeg aldri kommer ut av. Stammingen har bare blitt værre og værre de siste årene. Er så lei meg. Redd det er noe alvorlig galt med meg. Er dette normalt? 

[AnonymBruker]

Hei! Du beskriver rett og slett hvordan der er å streve med stamming.  Stamming er en svært komplisert talevanske da det forårsakes og forsterkes av både genetiske, psykiske, og sosiale komponenter.  Gå inn og les om stamming på statped.no eller stamming.no så får du gode forklaringer - og kanskje noen svar rundt det du strever med :)  Mvh logoped

Anonymkode: 41444...bdb

[Olise]

Jeg stammer omtrent aldri når jeg snakker med foreldrene mine eller legen min. Men ukjente og folk jeg kjenner litt så blir det værre med. Stammer også når jeg snakker med broren min sin kjæreste. Jeg er veldig utrygg på meg selv og jeg har blitt mobbet mye. Sliter også med selvtilliten.

[Olise]

Nervene går i høyspenn og jeg får helt panikkangst når jeg snakker med andre. Det som er verst er at jeg ser andre blir utilpass fordi jeg stammer og når jeg oppdager det så stammer jeg bare enda mere.

Jeg stamma ikke så mye som barn og ungdom men da omgikk jeg ofte med mennesker. Som voksen så er jeg mye alene og det har forsterka det hele og jeg har fått enda mere sosial angst som voksen. Jeg får også ofte mye ticks når jeg er ekstra stressa og jeg klarer ikke å slappe av. Jeg slapper aldri av annet enn når jeg sover.

[Olise]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hei! Du beskriver rett og slett hvordan der er å streve med stamming.  Stamming er en svært komplisert talevanske da det forårsakes og forsterkes av både genetiske, psykiske, og sosiale komponenter.  Gå inn og les om stamming på statped.no eller stamming.no så får du gode forklaringer - og kanskje noen svar rundt det du strever med Mvh logoped

Anonymkode: 41444...bdb

Jeg har lest litt om det. Men stamminga mi forsterker sosial angsten. Jeg har også veldig presentasjonsangst og jeg blir så veldig lei meg etterpå fordi jeg stammet. 

[AnonymBruker]

Olise skrev (7 minutter siden):

Jeg stammer omtrent aldri når jeg snakker med foreldrene mine eller legen min. Men ukjente og folk jeg kjenner litt så blir det værre med. Stammer også når jeg snakker med broren min sin kjæreste. Jeg er veldig utrygg på meg selv og jeg har blitt mobbet mye. Sliter også med selvtilliten.

Helt enig. Folk jeg ikke føler meg trygg med gjør at jeg stammer. Eller i telefonen. Hater å snakke i telefonen . Eller hvis jeg må presentere meg i en forsamling. Jeg kan grue meg i ukes foran ett møte der jeg vet at vi må si hva vi heter. 

Anonymkode: 311cf...16c

[Maskinfører]

Samme gjør jeg også i kontakt med fine jenter 

[AnonymBruker]

Når jeg snakker med noen som stammer tenker jeg at det er bra at de ikke lar stammingen stoppe seg (og jeg heier litt inni meg). Kanskje det er idiotisk av meg, men jeg tenker i alle fall ikke noe negativt! Det tror jeg de færreste gjør. Så bare stam i vei! Er ikke noe feil med å være deg.

Anonymkode: 5fc26...beb

[AnonymBruker]

Jeg stammer ikke, men kan stotre og kjenner meg ellers godt igjen hva du forteller. Jeg må forberede setningen jeg skal si flere ganger inne i hodet, men uansett stotrer jeg som bare det. Jeg merker at andre merker det. Jeg pleier å vise at jeg er klar over det og halvveis beklage det og bruker muligheten til å se litt vekk som om jeg leter etter ordene (ordene har jeg, de vil bare ikke riktig ut) og sier det jeg skal si uten å direkte se på personen for jeg blir veldig stresset av det. Ble mye mobbet i oppveksten som sikkert er en årsak til at jeg gjør dette. Stotrer ikke rundt de jeg er trygge med. Noe som forsterker problemet er at folk i de fleste tilfeller ikke hører meg når jeg snakker. Jeg snakker normalt høyt, men jeg gir vel kanskje ut et slags signal om at jeg ikke er interessant å høre på og dette plukker folk opp. Bare en teori jeg har. Men ja, det er slitsomt å ha det sånn.

Anonymkode: ce848...2f7

[AnonymBruker]

Mange rare svar her. 

Jeg har stammet fra jeg var rundt 10 år, og kan fremdeles stamme noen ganger (nå er jeg 58). I voksen alder merker jeg at jeg stammer mer i perioder der jeg er stresset. 

De fleste lærer seg teknikker for å å unngå visse ord, og "snu om" på setningene slik at ordene blir lettere å uttale. I mitt tilfelle var ord som hva, hvem, hvilken ol. umulige. Så jeg begynte å si andre ord for å unngå de vanskelige ordene. Tro meg på at det er rart for en bergenser å si "åssen" i stedet for "hvilken" .... Men det fungerte. 

Anonymkode: 0c8fa...121

[AnonymBruker]

Det er mange kjente som stammer men som har lært seg teknikker. President Biden og Jens Stoltenberg feks. Og hans far. Han som alltid uttaler seg for Forbrukerrådet (Thomas?), hun damen som uttaler seg om USA for nrk (Barkås?) Det er vondt å stamme men man lærer seg teknikker etter hvert. 

Anonymkode: ecfc8...7d0

[Christina82]

Ryddet for diskusjon om legemidler og avsporing. 

Christina82, mod

[Olise]

Stamminga hemmer meg. Fordi jeg blir stressa av det. I tillegg er det veldig synlig og det er en ekkel følelse. Vil ikke at andre skal se at jeg er stressa og urolig inne meg. Ser også at andre går vekk og går sin vei mens jeg stotrer og det gjør det bare enda værre fordi jeg ikke får sagt det jeg skal si.

[AnonymBruker]

Olise skrev (4 minutter siden):

Stamminga hemmer meg. Fordi jeg blir stressa av det. I tillegg er det veldig synlig og det er en ekkel følelse. Vil ikke at andre skal se at jeg er stressa og urolig inne meg. Ser også at andre går vekk og går sin vei mens jeg stotrer og det gjør det bare enda værre fordi jeg ikke får sagt det jeg skal si.

Skjønner det godt. Har stammet selv. Etter hvert som jeg tok det mer med ro gikk det bedre. Og teknikkene kom mer ubevisst. Stammer helt minimalt og en sjelden gang nå men det tok tid. Var aldri hos logoped men flere får hjelp der.

Anonymkode: ecfc8...7d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mange rare svar her. 

Jeg har stammet fra jeg var rundt 10 år, og kan fremdeles stamme noen ganger (nå er jeg 58). I voksen alder merker jeg at jeg stammer mer i perioder der jeg er stresset. 

De fleste lærer seg teknikker for å å unngå visse ord, og "snu om" på setningene slik at ordene blir lettere å uttale. I mitt tilfelle var ord som hva, hvem, hvilken ol. umulige. Så jeg begynte å si andre ord for å unngå de vanskelige ordene. Tro meg på at det er rart for en bergenser å si "åssen" i stedet for "hvilken" .... Men det fungerte. 

Anonymkode: 0c8fa...121

👏👏👏

Anonymkode: 6b3b5...95b

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Helt enig. Folk jeg ikke føler meg trygg med gjør at jeg stammer. Eller i telefonen. Hater å snakke i telefonen . Eller hvis jeg må presentere meg i en forsamling. Jeg kan grue meg i ukes foran ett møte der jeg vet at vi må si hva vi heter. 

Anonymkode: 311cf...16c

Jeg har en venn som jeg har kjent i 10 år, og en venninne av meg hadde møtt ham, og kommenterte at hun ikke var klar over at han stammet. Han stammer ikke sammen med meg lenger, og det føltes litt som et kompliment, selv om det er åpenbart ikke er min fortjeneste. Jeg vet at man ikke skal avbryte eller hjelpe folk som stammer, men er det bedre å se bort, eller fortsette å holde øyekontakt? Jeg antar at det kanskje ikke finnes ett svar for alle.