Klassisk dominerende mann mener jeg er feig som ikke orker mer

[AnonymBruker]

Ca. 40 år, sammen i over ti år, to barn. Nå har det kommet dit at jeg sliter veldig med angst i nærheten av han og har egentlig sjekket ut av forholdet for lenge siden. 

Han mener jeg er feig som ikke orker å prøve fordi vi har barn og vi må være sammen for deres del. Kan jo legge til at han sier han elsker meg og er veldig lei seg fordi at jeg har gitt uttrykk for at jeg ikke klarer mer. 

Bakgrunnen er at han i alle år ikke har moderert det typiske syndromet med å være en dominerende perfeksjonist og dårlig på sinnemestring. Han har kanskje ikke ment vonde ting med de situasjonene som har oppstått, har bare mer gitt faen og blåst ut. Det har vært tøffe år med små barn og mye jobb, litt hamsterhjul. Så kom korona og vi var alltid sammen. Da kjente jeg vel ekstra på at dette ikke gikk. Vi har vel klart å skape et nært forhold preget av trygghet og samhold, og jeg har sjeldent opplevd at han har sagt unnskyld eller reparert etter krangler og stygge ord. Da hadde alt kanskje vært annerledes. Samtidig er han en drømmemann og drømmepappa når det gjelder alt praktisk og familien AS. Han er ressurssterk, lojal og stiller alltid opp. De dårlige sidene har jeg prøvd å fortrenge. 

Vi snakket for noen måneder siden, det var et beger som rant over for meg, og han har siden da forstått hva jeg mener og moderert mye av oppførselen sin og vil at jeg skal ha det bra. Det er fint, og jeg setter pris på det. Men jeg har de siste årene distansert meg mye fra han og hatt det bedre psykisk. Jeg klarer ikke å tilgi, har ikke følelser for han. Jeg sitter igjen med følelsen av å være en idiot som har vært sammen med noen som mange ganger har behandlet meg dårlig og som påstår han elsker meg. Han har fått meg til å føle meg dum, lav selvfølelse, ubrukelig, i veien, overflødig, ydmyket osv. Når vi er mye alene sammen får jeg en reaksjon, føler ikke kjemi eller at vi kan snakke sammen. Hverdagen går som regel ok når vi ikke er så mye sammen, men jeg har fått store problemer og mistet meg selv i forholdet. Hadde et helt år med heftig angst og sykmeldinger. Skjønte egentlig ikke at det må ha vært forholdet som var feil for meg. Nå når jeg skriver har jeg en enorm angstklump inni meg, magen strammer seg og jeg har nesten lyst til å ikke leve mer fordi det er så ubehagelig. 

Vi har hatt noen samtaler de siste dagene, og han knekker sammen. Jeg synes det er urettferdig at jeg som har hatt det kjipt skal få dårlig samvittighet for at jeg får han til å ha det kjipt. Og så vil han så inderlig prøve og fikse alt dette for meg, og ikke miste meg. Og han vil ikke ødelegge livet for barna. Angsten blir ikke bedre av at jeg føler at jeg sitter i saksa. Jeg vil jo heller ikke ødelegge for barna.... 

Anonymkode: 6a356...ac8

[AnonymBruker]

Du har et liv, vil du bruke det opp på dette her? 

Anonymkode: db159...674

[AnonymBruker]

Hør på deg selv. At to foreldre som ikke har det gått sammen går fra hverandre ødelegger ikke barn.

Anonymkode: a44d9...505

[AnonymBruker]

Det er ditt liv. Du velger hva du vil bruke det til. 🥰🥰

Anonymkode: e89c6...0ce

[AnonymBruker]

Tro på deg selv ❤️

Du er kjempesterk som fortsatt står på bena etter alt dette her. Du er fortsatt sterk om du knekker sammen. Har du familie og/eller venner som kan støtte deg videre? Du kan trenge all den styrken du kan få for å komme deg ut av dette. Og det er ikke fordi du er svak. Du er fortsatt sterk. Men du lever oppi en storm.

En mishandler vil alltid forsvare sine stygge handlinger for å beholde offeret sitt. Ikke hør på han. DU HAR RETT.

Anonymkode: 0add5...d9b

[Gjest CamillaCollett]

Jeg skal fortelle deg hva som ødelegger barn. Det er å ha ulykkelige foreldre år etter år. Det er å føle at noe er rart eller galt i hjemmet, men ikke forstå hva det er. Det er å se angstfylte og resignerte voksne og tro at det er kjærlighet. Du bør forlate dette forholdet nå fordi det er det å bli i dette som ødelegger barna på sikt.

Ta angsten din på alvor. Det er kroppen din som forteller deg at situasjonen du lever i nå er farlig for selvet ditt og du må ut. Kroppen din er smart, den vet hva du trenger. Jeg kan garantere deg at livet ditt kommer til å bli noe helt annet enn dette. Du kommer til å sove bedre, slippe dette stresset, få bedre helse, bli gladere og få mer overskudd til barna dine.

Lykke til  

[AnonymBruker]

CamillaCollett skrev (18 minutter siden):

Jeg skal fortelle deg hva som ødelegger barn. Det er å ha ulykkelige foreldre år etter år. Det er å føle at noe er rart eller galt i hjemmet, men ikke forstå hva det er. Det er å se angstfylte og resignerte voksne og tro at det er kjærlighet. Du bør forlate dette forholdet nå fordi det er det å bli i dette som ødelegger barna på sikt.

Ta angsten din på alvor. Det er kroppen din som forteller deg at situasjonen du lever i nå er farlig for selvet ditt og du må ut. Kroppen din er smart, den vet hva du trenger. Jeg kan garantere deg at livet ditt kommer til å bli noe helt annet enn dette. Du kommer til å sove bedre, slippe dette stresset, få bedre helse, bli gladere og få mer overskudd til barna dine.

Lykke til  

Takk for dette. Er litt det jeg føler på. At jeg har evne til å føle meg glad og har overskudd til barna når jeg ikke har forholdet hengende over meg. Jeg har det som regel bra alene, når han gjør noe annet. Ts

Anonymkode: 6a356...ac8

[Gjest CamillaCollett]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Takk for dette. Er litt det jeg føler på. At jeg har evne til å føle meg glad og har overskudd til barna når jeg ikke har forholdet hengende over meg. Jeg har det som regel bra alene, når han gjør noe annet. Ts

Anonymkode: 6a356...ac8

Den følelsen vil bare bli sterkere. Nå har du bare korte pauser fra ham. Når du er borte fra ham så godt som hele tiden vil du få en helt ny ro i deg. Jeg tror det vil oppleves som en stor lettelse.

[AnonymBruker]

Har dere diskutert terapi? Det må være verdt et forsøk når det er barn inni bildet? Jeg tror også at det er lettere å leve med dette, uansett hvordan det går, hvis du med hånden på hjertet vet at du har prøvd alt. 
 

Du går kanskje allerede i terapi pga angsten? For min egen del syns jeg det er lett å gi forholdet og mannen min mye skyld når jeg har det vanskelig. Altså at jeg projiserer de vanskelige følelsene over på vår relasjon. Mener ikke å bagatellisere situasjonen din, jeg VET så godt hvor tøft det kan være å leve i et slikt forhold og med en partner som aldri sier unnskyld eller reparerer. Men jeg fant ut for min egen del at vanskene i forholdet ble enklere å leve med i det jeg tok tak i egen drit og egen bagasje. Kanskje dette føles helt irrelevant ut for deg, men ville bidra med mitt perspektiv i tilfelle det kan være til nytte. 
 

Klem til deg❤️Det høres utrolig tøft og vondt ut. Det er jo en livskrise, dette.

Anonymkode: 9d369...b5c

[Matas]

Tråden er ryddet for nedsettende innhold og svar til dette. 

- Matas, mod. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Takk for dette. Er litt det jeg føler på. At jeg har evne til å føle meg glad og har overskudd til barna når jeg ikke har forholdet hengende over meg. Jeg har det som regel bra alene, når han gjør noe annet. Ts

Anonymkode: 6a356...ac8

Tro meg, de merker at du forandrer deg så snart han er tilstedet. Og følelsen din vil bare bli sterkere og sterkere over tid, til slutt kan den i verste fall invalidisere deg. Hva han synes her, tenker jeg er irrelevant. Du MÅ ta din psykiske helse på alvor.

Anonymkode: 8ac9e...f48

[lillevill]

Terapi, og han må legge alle kort på bordet og lære seg å være en person som lager en sunn relasjon med dem de er glad i. Det vil si, et selvkritisk blikk, regulere følelser for å kunne beskytte alle i fam. Mot utryggheten sinnet hans skaper. Han har ingen rett på å herje med deg og barna. Dere fortjener harmoni og beskyttelse fra han i form av at han tar tak i eget nakkeskinn og skjerper seg, for dere. 

Han har ikke en spesiell enerett i huset på å bli hørt,respektert, være sint eller få tilgivelse. Alle skal få godhet.

Er han for svak til å ta tak i seg selv og sine feil, så er han ikke rett for deg.

Endret 31. juli 2022 av lillevill