"Nå må det bli gutta sin tur"

[Pantoten]

https://www.nrk.no/ytring/na-ma-det-bli-gutta-sin-tur-1.16049921

Synes ytringen er litt rotete. Ja, det er et kjempeproblem at gutter faller av i skolen og blir stående utenfor. Og det har store ringvirkninger for gutten personlig og for samfunnet. Det trengs en skolereform, absolutt og ingen tvil om det.

Men... er det de som trenger spesialundervisning i grunnskolen som skulle blitt leger og jurister? Hvis man ikke egner seg så godt til skolegang og tung høyere utdanning, så må man jo se på andre alternativer for disse. Det finnes mange spennende og gode yrkesfag for eksempel, som han i ytringen også er inne på. Flere læreplasser og flere valgbare praktiske fag. Eller som gjøres på min arbeidsplass, utplassering i bedrift allerede på ungdomsskolen og utplassering i bedrift noen dager i uka allerede fra VG1. Finnes sikkert en haug med tiltak man kunne innført hvis man klarte å slippe taket i idéen om at alle skal pushes gjennom samme løp.

Jeg tror ikke det egentlig bør settes en likestillingskamp i skolen mellom kjønnene, men mellom praktisk og teoretisk. Det finnes da også jenter som ikke skinner teoretisk og likeså gutter som er sterke teoretisk. At barn ikke er like og derfor bør man åpne for at man kan forskjellsbehandles i skolen og noen trenger et mer praktisk løp. Men at de to retningene er like gode, men passer for ulike typer folk.

Å gjøre dette så veldig kjønnet tror jeg er en tabbe.

Noen tanker?

[visp]

Jeg leste den og syns det er et veldig viktig tema. Han sier vel heller ikke at det er de som trenger spesialundervisning som skal sikte seg inn på å bli leger og advokater? Jeg vil tro at en annerledes oppbygd skole ville eliminere behovet for spesialundervisning og diverse diagnoser også.

Det viktigste han sier er at de føler at samfunnet ikke har behov for de og hvor ødeleggende det er. Men klar står NAV til å få de til å hangle gjennom hverdagen. Det er vel drepen for enhver psyke! 

Uansett hva løsningen er, så er det en dårlig løsning å få en ungdom til å føle seg så avvikende at de trenger spesialundervisning, eller må utplasseres et eller annet sted for å "ha en slags løsning" på et oppbevaringsproblem. Jeg syns man skal ta bort "spesiell" i vokabularet når det dreier seg om dette temaet, uten å sitte på noen fasit om hvordan det skal løses. 

Men at det snakkes om er viktig, og sånne artikler er derfor kjærkomment.

[Duff]

Mye bra kan gjøres i klasserommet dersom det er nok pedagogisk personale tilstede. Min gutt gjorde ett kjempehopp faglig når han gikk fra å ha spesialundervisning i grupper til å få ekstra hjelp i klasserommet.

[herzeleid]

Tanken er vel ikke primært at de som virkelig sliter skulle kommet inn på prestisjestudiene, men at det er et symptom på en skole som er dårlig tilpasset gutter. Mye av forskjellen i det ‘sjiktet’ kunne kanskje vært løst ved anonymisering og opptaksprøver da det virker som det faglige nivået er relativt jevnt mens det er lærervurderingen som gir utslag.

Ellers er jeg enig i at det ikke bør bli en kjønnskamp og at manglende satsing på det praktiske bør håndteres som nettopp det. Samtidig bør nok de kjønnsmessige utslagene ses på, eksempelvis når vi ser kjønnene prestere likt på prøver mens jentene favoriseres i lærernes vurderinger. 

[Gjest Frysepinne]

Pantoten skrev (2 timer siden):

Ja, det er et kjempeproblem at gutter faller av i skolen og blir stående utenfor. Og det har store ringvirkninger for gutten personlig og for samfunnet. Det trengs en skolereform, absolutt og ingen tvil om det.

...

Jeg tror ikke det egentlig bør settes en likestillingskamp i skolen mellom kjønnene, men mellom praktisk og teoretisk.

Helt enig! Vi som samfunn og foreldre og besteforeldre trenger å gi praktisk utdannelse mye mer positiv omtale. Teoretisk utdannelse har altfor høy status, som samfunn trenger vi alle typer mennesker med alle typer kunnskaper, også de praktiske. Men vi er nødt til å prate dem opp, omtale dem som positive valg.

[Pantoten]

Frysepinne skrev (2 minutter siden):

Helt enig! Vi som samfunn og foreldre og besteforeldre trenger å gi praktisk utdannelse mye mer positiv omtale. Teoretisk utdannelse har altfor høy status, som samfunn trenger vi alle typer mennesker med alle typer kunnskaper, også de praktiske. Men vi er nødt til å prate dem opp, omtale dem som positive valg.

Akkurat. Husker jo hvordan det var da jeg skulle velge retning på videregående. "Ta studiespesialisering, da har du alle muligheter åpne". Men å velge yrkesfag betyr ikke at man er låst, det finnes mange muligheter etter det.

Vi tenger i alle fall ikke mer polarisering mellom kjønnene.

[Pantoten]

herzeleid skrev (9 minutter siden):

Tanken er vel ikke primært at de som virkelig sliter skulle kommet inn på prestisjestudiene, men at det er et symptom på en skole som er dårlig tilpasset gutter. Mye av forskjellen i det ‘sjiktet’ kunne kanskje vært løst ved anonymisering og opptaksprøver da det virker som det faglige nivået er relativt jevnt mens det er lærervurderingen som gir utslag.

Ellers er jeg enig i at det ikke bør bli en kjønnskamp og at manglende satsing på det praktiske bør håndteres som nettopp det. Samtidig bør nok de kjønnsmessige utslagene ses på, eksempelvis når vi ser kjønnene prestere likt på prøver mens jentene favoriseres i lærernes vurderinger. 

Gjelder det uansett kjønn på læreren? I så fall er det jo spesielt uheldig at det blir færre menn som jobber i skolen.

[Enda en tulling]

Helt enig med TS her.

Ellers, det jeg savner i denne kronikken er en beskrivelse av hva er det han mener gjør skolen mer tilpasset jenter, og hvilke endringer er det han ønsker, så har man noe mer konkret å diskutere. Vil han ha mer gym og praktiske fag? Kjønnsdelte klasser? Svaret avhenger jo litt av både problemet og løsningen.

Ikke for det, nå vil de jo at barn skal velge kjønn selv, så da blir vel hele denne problematikken ganske uaktuell.... 

[Gjest lurven]

herzeleid skrev (46 minutter siden):

Tanken er vel ikke primært at de som virkelig sliter skulle kommet inn på prestisjestudiene, men at det er et symptom på en skole som er dårlig tilpasset gutter. Mye av forskjellen i det ‘sjiktet’ kunne kanskje vært løst ved anonymisering og opptaksprøver da det virker som det faglige nivået er relativt jevnt mens det er lærervurderingen som gir utslag.

Ellers er jeg enig i at det ikke bør bli en kjønnskamp og at manglende satsing på det praktiske bør håndteres som nettopp det. Samtidig bør nok de kjønnsmessige utslagene ses på, eksempelvis når vi ser kjønnene prestere likt på prøver mens jentene favoriseres i lærernes vurderinger. 

Ja trynefaktor har alt for mye å si på skolen, karakterer og vurderinger settes ofte utfra om læreren liker/misliker eleven

[herzeleid]

Pantoten skrev (1 time siden):

Gjelder det uansett kjønn på læreren? I så fall er det jo spesielt uheldig at det blir færre menn som jobber i skolen.

Det vet jeg ikke. NRK gjengav forskningen i denne artikkelen men jeg tror ikke de har sagt noe om hvilken effekt kjønn på læreren har; 

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/fem-myter-om-likestilling-1.14542055

 

[Duff]

Pantoten skrev (2 timer siden):

Akkurat. Husker jo hvordan det var da jeg skulle velge retning på videregående. "Ta studiespesialisering, da har du alle muligheter åpne". Men å velge yrkesfag betyr ikke at man er låst, det finnes mange muligheter etter det.

Vi tenger i alle fall ikke mer polarisering mellom kjønnene.

Å ta studiespesialisering er ett tveegget sverd. Den dagen man står med vitnemålet og fortsatt ikke hver hva man vil, den dagen man innser at man skulle tatt ett praktisk fag. Da faller man fort gjennom og disse står i kø på nav for å få hjelp til å komme ut i jobb, helt uten rettigheter med mindre de flytter for seg selv og går på sosialen.

[nisselue]

1 hour ago, herzeleid said:

Det vet jeg ikke. NRK gjengav forskningen i denne artikkelen men jeg tror ikke de har sagt noe om hvilken effekt kjønn på læreren har; 

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/fem-myter-om-likestilling-1.14542055

 

Der slutter aldri å overraske meg at alle disse tingene blir oversett med vilje.

[Maskinfører]

Må få tilbake den gode gamle Yrkesskolen  

[Gliffy]

Jeg er enig med artikkelforfatter i at dette er alvorlige problemer som vi absolutt må ha søkelyset på. Men jeg er uenig i tanken om at det er "gutta sin tur". Det går an å ha to tanker i hodet på en gang, så det er ingen grunn til å legge vekk arbeidet med de likestillingsproblemene som rammer kvinner. Ja takk, begge deler mener jeg. 

Jeg savner også litt mer løsningsforslag. Har lest en del om at menn faller utenom i større grad fordi de typiske manneyrkene man kunne ta uten noen spesiell utdanning begynner å forsvinne. Typ lagerarbeide, sjauer, ufaglært mekaniker og så videre. Mens typiske kvinneyrker vokser i omfang (helse og omsorg). Dermed blir fler menn med lav eller ingen utdanning arbeidsledige, mens kvinnen går over i forsørgerrollen. Mange kvinner syns da de klarer seg bedre uten en mann, så mange menn forblir dermed også single. 

Det var tall fra USA jeg leste, men det er jo ikke utenkelig at det kan være noe lignende her. Å ta tilbake jobber som bryggesjauer er vel neppe noen aktuell løsning. Kanskje man skulle gjort noe med imaget til helsesektoren, så det ble mer attraktivt for menn å jobbe der. 

Satsning på yrkesfag syns jeg også er en smart ide. Og kanskje mer sløyd og andre praktiske ting i skolen. Det tror jeg barn av alle kjønn hadde satt pris på. 

 

[Sådan]

Skolen er i hovedsak en oppbevaringsboks for barn, og her ligger hovedproblemet.

Når en klasse i byen har små budsjettklasserom stappet med tretti elever, pensum som de fleste ikke har bruk for og barn som er demotiverende til å lære, ber man om dårlige resultater og dårlig psykisk helse.

Lærerlønna bør heves til 750k grunnlønn for å friste unge menn og mennesker forøvrig til å søke, og for å stanse lærere fra å forlate yrket. 

Deretter bør det bygges masse nye skoler med fargerike klasserom, og store vinduer. Hver klasse skal ha maks 14 elever. 

Når man kommer på ungdomsskolen får man velge praktisk, teoretisk eller kulturell linje. Alle sammen har matematikk, norsk og engelsk, og fører til vitnemål man kan søke inn på alle vgs linjer med. 

 

Kanskje ikke alt ovenfor trengs å implementeres, men jeg plasserer empasis på klassestørrelse. Absolutt der skoen presser.

[MorTil2]

Duff skrev (20 timer siden):

Mye bra kan gjøres i klasserommet dersom det er nok pedagogisk personale tilstede. Min gutt gjorde ett kjempehopp faglig når han gikk fra å ha spesialundervisning i grupper til å få ekstra hjelp i klasserommet.

Hvordan dette fungerer tror jeg kommer helt an på skolens budsjett. Sønnen min hadde også ekstra hjelp i klasserommet. Problemet var at denne assistenten skulle hjelpe alle barna i den klassen som hadde lese- og skrivevansker. Og skolen hadde funnet ut at det var veldig praktisk å plassere alle elevene med slike vansker i samme klasse! Så du kan tenke deg hvor mye hjelp den enkelte fikk.

Min sønn minnes dette som lite eller ingen hjelp. Han har for øvrig valgt yrkesfag og stortrives med det.

[MorTil2]

Jeg er helt enig i de som heier på mer praktiske fag. Den gang jeg gikk på skole, som jente, husker jeg at jeg gledet meg til sløyd. Da fikk jeg endelig gjøre noe annet enn å sitte og lytte. Husker vi av og til ble tatt med på "utflukter". Av alle skoledager jeg minnes, er disse de hyggeligste og mest lærerike. Til og med fag som jeg i utgangspunktet hadde null interesse for, ble mer lettfattelig når jeg kunne se, ta på, lukte osv, og være ute.

Og som kvinne kan jeg skrive under på at det er ikke bare gutter som går skolelei, som skulker unna og som ønsker en annen skoleutformingen.

Om økt lærerlønn er løsningen er jeg mer tvilende til. Er det slik at en lære som er dårlig til å lære fra seg, ikke tar seg tid til å gjøre det ekstra ut av dagen for å gjøre faget mer lettfattelig, blir bedre av mer penger på konto?

[Gliffy]

4 hours ago, MorTil2 said:

 

Om økt lærerlønn er løsningen er jeg mer tvilende til. Er det slik at en lære som er dårlig til å lære fra seg, ikke tar seg tid til å gjøre det ekstra ut av dagen for å gjøre faget mer lettfattelig, blir bedre av mer penger på konto?

Enig. Det er forståelig at lærerne streiker nå, fordi de har gått ned i kjøpekraft de siste årene. Men lønna er faktisk helt ok. Det må vel heller gjøres noe med arbeidsbelastningen. Flere på jobb og kanskje litt mer ansvar over på foreldrene så lærerne får tid til å gjøre jobben sin. 

[MorTil2]

Gliffy skrev (1 time siden):

Enig. Det er forståelig at lærerne streiker nå, fordi de har gått ned i kjøpekraft de siste årene. Men lønna er faktisk helt ok. Det må vel heller gjøres noe med arbeidsbelastningen. Flere på jobb og kanskje litt mer ansvar over på foreldrene så lærerne får tid til å gjøre jobben sin. 

Ja. Jeg synes denne utviklingen med mindre ansvar til foreldre, parallelt med opprop om alt mulig som skal presses inn i skoledagen av sosialisering, er veldig rar.

Er foreldrerollen blitt kompisrollen, mens lærerrollen er blitt oppdragerrollen?

Etter min mening er både skolen og hjemmet arenaer for læring. Men vektleggingen av hva som skal læres hvor, må tydeliggjøres mer.

[Commander]

Pantoten skrev (På 30.7.2022 den 12.15):

Akkurat. Husker jo hvordan det var da jeg skulle velge retning på videregående. "Ta studiespesialisering, da har du alle muligheter åpne". Men å velge yrkesfag betyr ikke at man er låst, det finnes mange muligheter etter det.

Vi tenger i alle fall ikke mer polarisering mellom kjønnene.

Det der sies over hele Norge og er en felle. Utrolig mange som oppdager dette for seint.

Det som skjer i praksis er at når man går yrkesfag har man 2 muligheter. Enten fagbrev/lærling eller 3 PB som gir studie kompetanse. Man kan ta fagbrevet, 3 PB og deretter høyskole om man vil. Det passer godt for de som modnes seint eller er skoleleie som 15 åringer. En 19 åring med fagbrev er mye mer moden til å satse videre på skole,

Problemet med å ta studie først er at fylket gir tilskudd til elever i et visst antall år. 

La oss si at en elev bruker 3 år på studie, det går dårlig (Stryk, fravær, dårlige karakterer). Velger yrkesfag og går 2 år på tømrerlinjen for deretter søke læreplass. Da har han brukt 5 år i skoleverket og fylket har oppfylt sine lovmessige krav til eleven.

En som går rett fra ungdomsskole til yrkesfag vil gå ut i læra etter 2 år på videregående og dermed ikke brukt opp pengepotten fra fylket. Dvs at bedriften som ansetter eleven får ca 167.000 kr pr.år i lærlingetilskudd i 2 år. Eleven med studie har INGEN penger å tilby bedriften. Og hvem får lærlingejobbeb når den ene har med seg 330.000 i tilskudd og den andre 0??

Der er problemet.

Går man studie først har man ikke alle muligheter, man har i praksis lukket døra for yrkesfag.

Jentene har nok en fordel ved at de som regel søker læra innen den offentlige helse og omsorgsektoren og ikke trenger tilskuddet like mye som unge menn som søker tømrer, rørlegger ,elektriker læreplass i private bedrifter.