Noen som kjenner noen med asperger (autismespekterforstyrrelse)?

[AnonymBruker]

Jeg selv har asperger. Lurer på om du har noe råd til meg? Hvilke råd hadde du gitt meg visst jeg hadde vært den personen med diagnosen som du kjenner? :-) Hadde vært greit og blitt bevisst på dette! :-)

Anonymkode: 1034e...2c8

[AnonymBruker]

At det er viktig å ta vare på hygienen, dusje hver dag osv ellers skyver du folk unna

Anonymkode: 4885c...331

[AnonymBruker]

Det er viktig å være hyggelig mot folk. 

Anonymkode: a5807...d3c

[AnonymBruker]

Hygiene, klær og hår betyr mer enn du tror, for hvordan andre ser på deg. Så vær alltid velstelt.

Også kommer man langt bare med å smile, og spørre spørsmål, og kanskje gi et par komplimenter av og til. Det skal ikke mye til før å bli likt.

Anonymkode: 77a0e...29e

[AnonymBruker]

Jeg jobber med ungdommer med diverse diagnoser. Jeg er spesialpedagog. Mitt inntrykk generelt av de flerfoldige jeg har møtt med asperger er at de er veldig hyggelige, selv om det kan være visse utfordringer for dem. En uttalt ting er jo den veldige direkte måten å si ting på og komme med veldig bastante uttalelser som omgivelser kan reagere på. Inntrykket er også at de kommuniserer bedre med voksne enn jevnaldrende ( i ungdomsårene). Jeg tror derfor at denne diagnosen blir lettere å sosialisere seg med jo mer modne de rundt dem blir. Ungdommer er veldig gruppeorienterte. De speiler seg i hverandre og det er skummelt å skille seg ut. Skal veldig lite til før man blir stemplet som en raring,selv om man ikke har en diagnose en gang.

Mitt beste tips er å være deg selv. Vær hyggelig, si hyggelige ting. Stå for dine meninger, men aksepter at folk er uenige. Du trenger ikke overbevise dem om det du tror er rett. Bevar troen på deg selv og finn styrke i at du er litt annerledes enn copy kidsa. Det gjør deg egentlig sterk. Og jo eldre du blir, jo mer toleranse vil du møte. For voksne folk tør å være litt mer ærlige om hvem de er og har innsett at vi alle har vanskelige og rare sider. Og så lenge man er snill og behandler andre bra, så får det holde i lange baner, diagnose eller ei.

Jeg er en kjemperaring selv. Ingen diagnose. Jo eldre jeg blir jo mer driter jeg i hva folk synes om meg. Det er ingen vits i å få alle til å like deg. 10%liker deg,10% misliker deg og resten gir blaffen hørte jeg en gang. Livet er ikke lett for noen av oss og jeg tror vi alle har lyst til å flytte uti skogen/villmarka innimellom fordi vi blir drittlei alt som heter menneskelige relasjoner.  

Anonymkode: 75239...83c

[AnonymBruker]

Tren på når det er lurt å "maske" (spille så nevrotypisk som mulig) og når du kan tillate seg å ikke maske. Folk flest tar på seg et vennlig fjes og kompromisserer litt på seg selv for å gjøre ting hyggeligere og mer spiselige for alle innimellom. Se på det som en langtidsinvestering å være så omgjengelig som mulig, da vil folk alltid ha godviljen klar og det gagner deg forhåpentligvis godt. 

Er selv på spekteret og åpen om det på arbeidsplass, det har ført til at mange småelementer som lett kunne ha endt opp som konflikter har blitt fine læringsøyeblikk. 

Anonymkode: 2c6c2...9d0

[AnonymBruker]

Normal høflighet. 

Anonymkode: 25bd3...b57

[AnonymBruker]

Den personen jeg kjenner er veldig ensom og strever med å beholde vennskap over tid. Det virker uunngåelig at han til slutt blir uvenner med folk og det virker ikke som et alternativ å forsøke å reparere det. Han er allergisk mot å si unnskyld og er helt ferdig med folk så fort de har hatt en konflikt.

Jeg har sagt at hvis jeg bare skulle hatt venner som aldri hadde gjort meg noe vondt, så ville jeg ikke hatt noen venner. Fordi folk er uperfekte, de kan gjøre feil, si feil, vi kan misforstå hverandre og noen ganger er man bare uenige. Det går an å være venner likevel. Å kunne tilgi andre når de har gjort en feil eller be om tilgivelse selv er en nødvendighet om man skal ha vennskap som varer.

Jeg tror det ville hjelpe dersom han våget å la tvilen komme andre til gode. Tro på at de fleste mennesker er gode folk som ikke vil andre vondt. Det er kanskje ekstra skummelt når andre er vanskelige å tolke.

Anonymkode: 59d36...d86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

At det er viktig å ta vare på hygienen, dusje hver dag osv ellers skyver du folk unna

Anonymkode: 4885c...331

Sant! Takk! :-)

Anonymkode: 1034e...2c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Det er viktig å være hyggelig mot folk. 

Anonymkode: a5807...d3c

Ja, jeg prøver å være snill og grei med folk! :-)

Anonymkode: 1034e...2c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

At det er viktig å ta vare på hygienen, dusje hver dag osv ellers skyver du folk unna

Anonymkode: 4885c...331

Har ikke penger å dusje hver dag og å vaske alle klær.

Anonymkode: 1e0cb...8cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Hygiene, klær og hår betyr mer enn du tror, for hvordan andre ser på deg. Så vær alltid velstelt.

Også kommer man langt bare med å smile, og spørre spørsmål, og kanskje gi et par komplimenter av og til. Det skal ikke mye til før å bli likt.

Anonymkode: 77a0e...29e

Jeg har lett for å gå mye med de samme klærne :-) F.eks. i joggebukser. Men bytter sokker og boxere og t-shorter hver dag, og er ganske hygienisk. Dusjer nesten hver dag. Går til frisøren 6 ganger i året. Er nøye med munn hygiene. Og vasker meg på hendene. Smiler ikke så ofte. Har med vanen å gjøre. Stille spørsmål gjør jeg. Men trivest best sammen med de jeg kjenner veldig godt. Ellers blir lett stresset i sosiale situasjoner. Kvir meg til begravelser, konfirmasjoner, bryllup, osv. Komplimenter kunne jeg gitt mer av. Er et vane menneske. Er ikke så lett å forandre på vaner. Men opplever å bli godt likt av mange. Takk for gode råd! :-)

Anonymkode: 1034e...2c8

[AnonymBruker]

Jeg stammer i tillegg så jeg snakker minst mulig i frykt for å stamme og stotre. Det kommer ikke ut ett enste ord.

Anonymkode: 1e0cb...8cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg jobber med ungdommer med diverse diagnoser. Jeg er spesialpedagog. Mitt inntrykk generelt av de flerfoldige jeg har møtt med asperger er at de er veldig hyggelige, selv om det kan være visse utfordringer for dem. En uttalt ting er jo den veldige direkte måten å si ting på og komme med veldig bastante uttalelser som omgivelser kan reagere på. Inntrykket er også at de kommuniserer bedre med voksne enn jevnaldrende ( i ungdomsårene). Jeg tror derfor at denne diagnosen blir lettere å sosialisere seg med jo mer modne de rundt dem blir. Ungdommer er veldig gruppeorienterte. De speiler seg i hverandre og det er skummelt å skille seg ut. Skal veldig lite til før man blir stemplet som en raring,selv om man ikke har en diagnose en gang.

Mitt beste tips er å være deg selv. Vær hyggelig, si hyggelige ting. Stå for dine meninger, men aksepter at folk er uenige. Du trenger ikke overbevise dem om det du tror er rett. Bevar troen på deg selv og finn styrke i at du er litt annerledes enn copy kidsa. Det gjør deg egentlig sterk. Og jo eldre du blir, jo mer toleranse vil du møte. For voksne folk tør å være litt mer ærlige om hvem de er og har innsett at vi alle har vanskelige og rare sider. Og så lenge man er snill og behandler andre bra, så får det holde i lange baner, diagnose eller ei.

Jeg er en kjemperaring selv. Ingen diagnose. Jo eldre jeg blir jo mer driter jeg i hva folk synes om meg. Det er ingen vits i å få alle til å like deg. 10%liker deg,10% misliker deg og resten gir blaffen hørte jeg en gang. Livet er ikke lett for noen av oss og jeg tror vi alle har lyst til å flytte uti skogen/villmarka innimellom fordi vi blir drittlei alt som heter menneskelige relasjoner.  

Anonymkode: 75239...83c

Takk for gode råd! :-) Jeg fikk ikke først orden på livet mitt før jeg kjøpte meg egen leilighet! :-) Men etter det har jeg aldri hatt det så bra!

Anonymkode: 1034e...2c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Tren på når det er lurt å "maske" (spille så nevrotypisk som mulig) og når du kan tillate seg å ikke maske. Folk flest tar på seg et vennlig fjes og kompromisserer litt på seg selv for å gjøre ting hyggeligere og mer spiselige for alle innimellom. Se på det som en langtidsinvestering å være så omgjengelig som mulig, da vil folk alltid ha godviljen klar og det gagner deg forhåpentligvis godt. 

Er selv på spekteret og åpen om det på arbeidsplass, det har ført til at mange småelementer som lett kunne ha endt opp som konflikter har blitt fine læringsøyeblikk. 

Anonymkode: 2c6c2...9d0

Ok :-)

Anonymkode: 1034e...2c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Normal høflighet. 

Anonymkode: 25bd3...b57

Prøver å være høflig :-) Takk for råd :-)

Anonymkode: 1034e...2c8

[AnonymBruker]

Ikke si ting rett ut. Tenke seg om to ganger. 

La andre få snakke. Ikke bytte tema og kun prate om egne interesser. 

Ta et nei for et nei 

 

Anonymkode: f73c1...fbb

[Helene]

Har Asberger i nærmeste familie. Godt utdannet, velfungerende. Moren lærte han om empati. Elsket menneske. Aspberger eller not, fantastisk person. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Den personen jeg kjenner er veldig ensom og strever med å beholde vennskap over tid. Det virker uunngåelig at han til slutt blir uvenner med folk og det virker ikke som et alternativ å forsøke å reparere det. Han er allergisk mot å si unnskyld og er helt ferdig med folk så fort de har hatt en konflikt.

Jeg har sagt at hvis jeg bare skulle hatt venner som aldri hadde gjort meg noe vondt, så ville jeg ikke hatt noen venner. Fordi folk er uperfekte, de kan gjøre feil, si feil, vi kan misforstå hverandre og noen ganger er man bare uenige. Det går an å være venner likevel. Å kunne tilgi andre når de har gjort en feil eller be om tilgivelse selv er en nødvendighet om man skal ha vennskap som varer.

Jeg tror det ville hjelpe dersom han våget å la tvilen komme andre til gode. Tro på at de fleste mennesker er gode folk som ikke vil andre vondt. Det er kanskje ekstra skummelt når andre er vanskelige å tolke.

Anonymkode: 59d36...d86

Ok :-) Jeg er ugift, men har flere venner, og mange bekjente, både fra barndommen og fra nyere tid. Så jeg føler meg ikke ensom! Har flere venner som jeg besøker og som jeg får besøk av. Jeg trives best som singel, for da kan jeg gjøre hva jeg vil! Men jeg trives best sammen med de som jeg kjenner aller, aller best! Ellers blir jeg lett stresset i sosiale situasjoner! Men jeg kjenner meg igjen i den staheten du beskriver der! Takk for gode råd! :-)

Anonymkode: 1034e...2c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ikke si ting rett ut. Tenke seg om to ganger. 

La andre få snakke. Ikke bytte tema og kun prate om egne interesser. 

Ta et nei for et nei 

 

Anonymkode: f73c1...fbb

Ok :-)

Anonymkode: 1034e...2c8