Å ha en fot i døren men ikke si noe til partneren

[AnonymBruker]

Det er vel litt dårlig gjort men... hvor mange gjør ikke det? Dagdrømmer litt om å gå. Eller at det svinger sånn at ene dagen kikker en på Finn etter ny bolig, andre slår en det fra seg igjen.

Vet ikke helt hvorfor jeg har følelsen av at dette ikke kommer til å vare. Jeg står litt ved en korsvei føler jeg. Vi har et barn, han vil prøve på neste. Men det blir feil når jeg er tidvis usikker på hele greia? Samtidig som jeg ikke vil si noe til han for det er sikkert bare mine humørsvingninger og noen dager har jeg det fint og vil ikke dra noe sted.

Hvis jeg forteller han at jeg er usikker og noen ganger drømmer om å være alene så har jeg ødelagt noe mellom oss. 

Anonymkode: f852c...c98

[AnonymBruker]

Følte det sånn i 2 år før jeg gikk. Da dråpen kom og begeret rant over var det veldig lett å gå. 

Anonymkode: 84a6f...163

[AnonymBruker]

Hadde det sånn i 3 år før jeg gikk. Anbefaler deg å ikke få barn nummer to

Anonymkode: b886e...b3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Følte det sånn i 2 år før jeg gikk. Da dråpen kom og begeret rant over var det veldig lett å gå. 

Anonymkode: 84a6f...163

Hva var dråpen?

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hadde det sånn i 3 år før jeg gikk. Anbefaler deg å ikke få barn nummer to

Anonymkode: b886e...b3a

Jeg er så usikker. Det kan jo hende det går over. At jeg bare sliter litt med å tilpasse meg den nye hverdagen og livet sammen. Barnet vårt er bare 1,5 år. Men ja, dumt å få et barn til når jeg føler det sånn. Vet bare ikke hva jeg skal si.

Anonymkode: f852c...c98

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Har hatt det sånn i fire år, men leter liksom etter gyldig grunn til å gå.

Anonymkode: c2005...32a

[AnonymBruker]

Jeg har det akkurat som deg, men jeg har innsett at det rett og slett er humør og hormoner som gjør meg slik, og det er jo veldig skremmende. Men noen av oss damer blir dessverre veldig påvirket av hormoner. Jeg var veldig nær å gå fra han når barnet vårt var 1,5 år. Det er ett år siden. Ting er mye bedre nå men jeg merker at dersom jeg bruker prevensjon(med hormoner i) og når jeg får pms så får jeg slike tanker om at jeg klarer meg selv, trenger ikke noe mann i livet, er lei mannen, osv. Da må jeg bare minne meg selv på at det går over, for jeg tenker like ofte at han er mannen jeg vil være sammen med.

Anonymkode: 438b3...c00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har det akkurat som deg, men jeg har innsett at det rett og slett er humør og hormoner som gjør meg slik, og det er jo veldig skremmende. Men noen av oss damer blir dessverre veldig påvirket av hormoner. Jeg var veldig nær å gå fra han når barnet vårt var 1,5 år. Det er ett år siden. Ting er mye bedre nå men jeg merker at dersom jeg bruker prevensjon(med hormoner i) og når jeg får pms så får jeg slike tanker om at jeg klarer meg selv, trenger ikke noe mann i livet, er lei mannen, osv. Da må jeg bare minne meg selv på at det går over, for jeg tenker like ofte at han er mannen jeg vil være sammen med.

Anonymkode: 438b3...c00

Det er ganske slitsomt å være sånn. Jeg husker jeg hadde det mye sånn i svangerskapet, da svingte det voldsomt fra at han var verdens beste til at jeg ville flytte på dagen😅 Men nå er jeg jo tilbake til normalen, skulle man tro. Huff. Han er helt tydelig på at det er oss to, så hvis jeg tar opp dette med han så er jeg redd det er noe som går i stykker.

Anonymkode: f852c...c98

[AnonymBruker]

Hva hadde du tenkt om han hadde det på samme måten? 

Anonymkode: 3665e...3ff

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Det er vel litt dårlig gjort men... hvor mange gjør ikke det? Dagdrømmer litt om å gå. Eller at det svinger sånn at ene dagen kikker en på Finn etter ny bolig, andre slår en det fra seg igjen.

Vet ikke helt hvorfor jeg har følelsen av at dette ikke kommer til å vare. Jeg står litt ved en korsvei føler jeg. Vi har et barn, han vil prøve på neste. Men det blir feil når jeg er tidvis usikker på hele greia? Samtidig som jeg ikke vil si noe til han for det er sikkert bare mine humørsvingninger og noen dager har jeg det fint og vil ikke dra noe sted.

Hvis jeg forteller han at jeg er usikker og noen ganger drømmer om å være alene så har jeg ødelagt noe mellom oss. 

Anonymkode: f852c...c98

Om du tenker denne tanken allerede så er det en grunn til det. Slike tanker kommer ikke av at man føler seg sikker i forholdet. Men som du skriver angående dine humørsvingninger så kan det også være bare det, men det er litt rart du allerede tenker slik. Gjør det som er best for deg og barnet ditt, og for guds skyld ikke få nytt barn i usikkerheten som er der, for da fanger du deg selv enda mer. Ikke rettferdig mot noen. 

Anonymkode: b7c2f...1c4

[AnonymBruker]

Like greit å si det til han. Hadde det sånn i ca ett år før jeg gikk. Den lysten ble ikke mindre får meg. Hadde jeg snakket om det hadde det kanskje hjelpet. Jeg endte opp med å mislike han å han er egentlig veldig grei så skjønner ikke selv hva som skjedde helt men tror det er det at jeg ville gå men følte jeg ikke burde.han sluttet åsså å være kjekk men den dag i dag kan jeg lett se at han er både snill å kjekk men jeg vill ikke dit igjen uansett 🤪

Anonymkode: 2efb4...8e2

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Like greit å si det til han. Hadde det sånn i ca ett år før jeg gikk. Den lysten ble ikke mindre får meg. Hadde jeg snakket om det hadde det kanskje hjelpet. Jeg endte opp med å mislike han å han er egentlig veldig grei så skjønner ikke selv hva som skjedde helt men tror det er det at jeg ville gå men følte jeg ikke burde.han sluttet åsså å være kjekk men den dag i dag kan jeg lett se at han er både snill å kjekk men jeg vill ikke dit igjen uansett 🤪

Anonymkode: 2efb4...8e2

Du høres bare umoden ut. Ikke hør på dette her ts. Det er bare du som kan vite hva som er rett for deg, og du vet nok allerede innerst inne hva du heller mot men ikke la KG bestemme og særlig ikke tullinger som dette. 

Anonymkode: b7c2f...1c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Hva hadde du tenkt om han hadde det på samme måten? 

Anonymkode: 3665e...3ff

Jeg hadde sikkert blitt knust? Jeg vet ikke helt. Kanskje jeg hadde ønsket å vite om det var noe jeg kunne gjøre. Eller kanskje godt å ikke vite, hvis det ikke var så mye å endre på.

Ts

Anonymkode: f852c...c98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva var dråpen?

Jeg er så usikker. Det kan jo hende det går over. At jeg bare sliter litt med å tilpasse meg den nye hverdagen og livet sammen. Barnet vårt er bare 1,5 år. Men ja, dumt å få et barn til når jeg føler det sånn. Vet bare ikke hva jeg skal si.

Anonymkode: f852c...c98

Vel, blir det noen gang bedre om du ikke sier noe til han? Nei. Dette er klassisk kvinner (og jeg er kvinne selv). Du går, han fikk ikke sjans til å endre noe og står sjokkert igjen.

Snakk med han. Elsker han deg så vil jobbe med deg for å gjøre forholdet bedre, men du kan ikke forvente at noen leser tankene dine. Ikke få barn med en du er usikker på.

Anonymkode: 637d8...bfe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Vel, blir det noen gang bedre om du ikke sier noe til han? Nei. Dette er klassisk kvinner (og jeg er kvinne selv). Du går, han fikk ikke sjans til å endre noe og står sjokkert igjen.

Snakk med han. Elsker han deg så vil jobbe med deg for å gjøre forholdet bedre, men du kan ikke forvente at noen leser tankene dine. Ikke få barn med en du er usikker på.

Anonymkode: 637d8...bfe

Nei, det er det som er litt greia, vi har det helt... greit stort sett. Noen ting som jeg tar veldig ille opp og overreagerer på, så får jeg tenkt meg litt om og det roer seg. 

Kanskje det bare er en reaksjon på å få barn og bli mer låst i livet. Samtidig som jeg endelig har fått meg fast fulltidsjobb og for første gang i livet  faktisk hadde klart meg alene (økonomisk i alle fall). 

Ts

Anonymkode: f852c...c98

[Prelunia]

Har hatt det sånn i noen år.. Fikk barn nr 2 selv om jeg hadde det sånn , siden jeg følte meg allerede fanget og ønsket flere barn. Blir feil å si at jeg ikke skulle gjort det,  for jeg elsker jo barna over alt.. Men følelsen av å ville gå har bare blitt sterkere. Bare at jeg ikke kan  , for jeg orker ikke tanken på å være vekk fra barna. 

Jeg har tatt opp problemene hundre ganger med han , og han lover bot og bedring. Likevel blir det ikke bedre  , og føler han bare ser på det som mas nå. Tror heller ikke han liker å finne på ting med meg, eller oppriktig elsker meg. Han klager også mye på ting jeg gjør , og er negativ. 

Istedenfor finner jeg på en del alene med barna , sier alltid at det er "greit" når han vil dra ut eller finne på noe med venner. Han er ikke så opptatt av å finne på ting med familien,  så det gjør han ingenting. Oppfordrer han også til å skifte jobb , da han ønsker det selv  , men det betyr mer tid på jobben. Jeg sparer også penger i skjul , slik at jeg har en grei buffer den dagen jeg går. 

Endret 30. juli 2022 av Prelunia

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg hadde sikkert blitt knust? Jeg vet ikke helt. Kanskje jeg hadde ønsket å vite om det var noe jeg kunne gjøre. Eller kanskje godt å ikke vite, hvis det ikke var så mye å endre på.

Ts

Anonymkode: f852c...c98

Er det noe han kan endre på, da? Har dere noen konflikter? 

Anonymkode: 3665e...3ff

[AnonymBruker]

Jeg tror egentlig det er ganske normalt om en har småbarn i hus. De første årene kan være rimelig røffe for forholdet. Lite søvn, en liten person som gjerne krever all energien, hormoner, kroppen skal bli normal igjen osv. 

Anonymkode: 1c1a1...998

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Nei, det er det som er litt greia, vi har det helt... greit stort sett. Noen ting som jeg tar veldig ille opp og overreagerer på, så får jeg tenkt meg litt om og det roer seg. 

Kanskje det bare er en reaksjon på å få barn og bli mer låst i livet. Samtidig som jeg endelig har fått meg fast fulltidsjobb og for første gang i livet  faktisk hadde klart meg alene (økonomisk i alle fall). 

Ts

Anonymkode: f852c...c98

Det er jo ei stor endring med mye ansvar, både med jobb og barn. 

Får du tid til hobby, venner etc? 

Får dere pleid forholdet?

Anonymkode: 3665e...3ff