høre på andre sine meninger angående forhold?

[AnonymBruker]

Det ble slutt mellom meg og eksen for noen mnd siden, det var han som gjorde det slutt pga vi slet med kommunikasjonen.

Vi har begynt å være sammen en del igjen og har fått pratet ut om mye, jeg kjenner jeg kan tenke meg å prøve på nytt og hans familie og venner vet vi er endel sammen igjen. Jeg savnet han utrolig mye i tiden vi ikke hadde noe kontakt, meg jeg holdt meg aktiv med andre ting og tok vare på meg selv. 

Men det er ingen av mine venninner som ønsker at jeg skal være med han igjen, de vil ikke jeg skal snakke med han eller møte han og bare holde meg helt unna.

Hun ene har barn men resten av dem er singel og vil jeg skal være med på byen og finne noen andre ( jeg er 35 år og er ikke helt typen til å være på byen og sjekke heller).

Han er en veldig stille person og kan oppleves litt ego og kutter ut følelser fort og stenger av, og de synes det var ufint mot meg.

Har noen av dere tatt valg i forhold til venner osv når det gjelder forhold? 

 

 

Anonymkode: 41fbb...9c5

[Gjest Hottentått]

Spørs hva grunnene er til at de ikke ønsker at du skal være med han. Og hva sier familien din? Jeg var i et forhold hvor jeg ikke klarte å se selv hvor skadelig det var. Familien min så det hele veien og det tok flere år før jeg så det selv. Men det handlet jo om mer enn at mine venner ville ha meg med på byen. Om du føler dette er rett for deg og det ikke er noen røde flagg fra venner og familie så ville jeg ikke brydd meg. Men om de rundt deg har konkrete ting de bekymrer seg for ville jeg hvertfall prøvd å høre på dem og tenkt meg godt om. Er ikke alltid så lett å se de samme tingene som de som står på sidelinja og ser 🙈

Endret 29. juli 2022 av Hottentått

[AnonymBruker]

2 hours ago, Hottentått said:

Spørs hva grunnene er til at de ikke ønsker at du skal være med han. Og hva sier familien din? Jeg var i et forhold hvor jeg ikke klarte å se selv hvor skadelig det var. Familien min så det hele veien og det tok flere år før jeg så det selv. Men det handlet jo om mer enn at mine venner ville ha meg med på byen. Om du føler dette er rett for deg og det ikke er noen røde flagg fra venner og familie så ville jeg ikke brydd meg. Men om de rundt deg har konkrete ting de bekymrer seg for ville jeg hvertfall prøvd å høre på dem og tenkt meg godt om. Er ikke alltid så lett å se de samme tingene som de som står på sidelinja og ser 🙈

Takk for svaret ditt, veldig fint du så det tilslutt og fikk det bedre ❤️ tror det er mer at vi hadde en litt turbulent periode en stund og jeg fortalte alt som var galt med han og i verste følelsesmodus, og at han er litt kald annerledes enn andre jeg har vært i forhold med. Vi har kommet oss gjennom mye og snakker bedre sammen og har vært på en reise sammen nå, hadde det veldig bra og det er han som fortsatt har hjertet mitt selv om jeg har datet litt idet siste. Men tror også noen av mine venninner ønsker jeg skal være singel med dem

Anonymkode: 41fbb...9c5

[AnonymBruker]

Jeg kan forstå venninnene dine. De har sannsynligvis trodd at det har vært skikkelig ille siden du har hatt behov for så mye støtte. Du og han har reparert, men det har ikke de vært med på.

Jeg kan forstå følelsen av å ha stilt opp og lyttet og vært forståelsesfull, og så var det plutselig ikke så farlig likevel. Jeg tror du skal tenke deg om neste gang du har lyst til å bruke dem som klagemur.

Anonymkode: 88791...936

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg kan forstå venninnene dine. De har sannsynligvis trodd at det har vært skikkelig ille siden du har hatt behov for så mye støtte. Du og han har reparert, men det har ikke de vært med på.

Jeg kan forstå følelsen av å ha stilt opp og lyttet og vært forståelsesfull, og så var det plutselig ikke så farlig likevel. Jeg tror du skal tenke deg om neste gang du har lyst til å bruke dem som klagemur.

Anonymkode: 88791...936

Klagemur? Hva har du venner til? Man støtter hverandre i kjipe tider og gleder seg over ting med hverandre i gode tider. Og alle forhold går opp og ned, man kan ha kjipe perioder, skal man ikke snakke med noen om det da fordi det blir bra igjen en gang? Gjelder vel alle situasjoner i livet. Jeg har hatt venninner som har hatt det kjipt i forhold og kommet og fått trøst og fått det bedre med partnerne etterpå, har ikke følt at de har "klaget" forgjeves. Jeg gledet meg over at de hadde det bra igjen. 

Anonymkode: 41fbb...9c5

[Avstand]

Noen ganger burdte folk hørt på den som stod utenfor og så på. Andre ganger bør man vurdere selv. Mannen din er ikke automatisk en dårlig mann bare fordi han er stille og kan stenge av følelsene. Noen er bare sånn. 
 

Men tar han kontroll over økonomien din, «kjøper deg» og du nærmest må spørre han om lov til alt, så bør du revurdere..

[AnonymBruker]

Just now, Avstand said:

Noen ganger burdte folk hørt på den som stod utenfor og så på. Andre ganger bør man vurdere selv. Mannen din er ikke automatisk en dårlig mann bare fordi han er stille og kan stenge av følelsene. Noen er bare sånn. 
 

Men tar han kontroll over økonomien din, «kjøper deg» og du nærmest må spørre han om lov til alt, så bør du revurdere..

Hei takk for svar:) nei det er absolutt ikke sånn som du nevner, han er en veldig snill mann, men bare ikke vært så god med følelser og kommunikasjon, og stenger fort av. Det har noen ganger opplevdes kaldt og kjipt men jeg skjønner det bedre i dag enn jeg gjorde tidligere. 

Anonymkode: 41fbb...9c5

[Avstand]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hei takk for svar:) nei det er absolutt ikke sånn som du nevner, han er en veldig snill mann, men bare ikke vært så god med følelser og kommunikasjon, og stenger fort av. Det har noen ganger opplevdes kaldt og kjipt men jeg skjønner det bedre i dag enn jeg gjorde tidligere. 

Anonymkode: 41fbb...9c5

Min far var sånn. Mamma har fortalt det, og var en av de største grunnene til at det ble slutt. Jeg fikk ikke truffet han særlig, men husker han som en veldig kald mann. Følte at han bare var en fysisk person som ikke var tilstede mentalt. Følte meg liksom alene selv om han var der. Det var litt ekkelt. Han vokste opp med lite omsorg og moren hans «dumpet» han til noen alkoholikere av onkler mens hun selv skulle leve det frie liv.
Broren min er slik. Når ikke inn til han. Men min bror og jeg er vokst opp med kjærlighet så er nok derfor broren min er litt mer tilstede likevel. 
Har mye av dette jeg og, men var veldig ille når jeg var barn. Hatet å måtte vise følelser og hatet når andre gjorde det. En slags fobi rett og slett. Det var som om det å gråte og vise sårbarhet var en skam. Har aldri sagt jeg er glad i moren min. Klarer det lettere med folk som ikke er «nær» meg. Så det kan være personligheten til mannen din, og at den evt har blitt enda verre av oppveksten. Nå vet ikke jeg hvordan han er oppvokst da.. men bare vit at kan hende han innerst inne plages veldig av at han ikke klarer dette med følelser.

[AnonymBruker]

Hottentått skrev (3 timer siden):

Spørs hva grunnene er til at de ikke ønsker at du skal være med han. Og hva sier familien din? Jeg var i et forhold hvor jeg ikke klarte å se selv hvor skadelig det var. Familien min så det hele veien og det tok flere år før jeg så det selv. Men det handlet jo om mer enn at mine venner ville ha meg med på byen. Om du føler dette er rett for deg og det ikke er noen røde flagg fra venner og familie så ville jeg ikke brydd meg. Men om de rundt deg har konkrete ting de bekymrer seg for ville jeg hvertfall prøvd å høre på dem og tenkt meg godt om. Er ikke alltid så lett å se de samme tingene som de som står på sidelinja og ser 🙈

Enig,har akkurat samme erfaring ❤️

Anonymkode: 94f6c...923

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Avstand said:

Min far var sånn. Mamma har fortalt det, og var en av de største grunnene til at det ble slutt. Jeg fikk ikke truffet han særlig, men husker han som en veldig kald mann. Følte at han bare var en fysisk person som ikke var tilstede mentalt. Følte meg liksom alene selv om han var der. Det var litt ekkelt. Han vokste opp med lite omsorg og moren hans «dumpet» han til noen alkoholikere av onkler mens hun selv skulle leve det frie liv.
Broren min er slik. Når ikke inn til han. Men min bror og jeg er vokst opp med kjærlighet så er nok derfor broren min er litt mer tilstede likevel. 
Har mye av dette jeg og, men var veldig ille når jeg var barn. Hatet å måtte vise følelser og hatet når andre gjorde det. En slags fobi rett og slett. Det var som om det å gråte og vise sårbarhet var en skam. Har aldri sagt jeg er glad i moren min. Klarer det lettere med folk som ikke er «nær» meg. Så det kan være personligheten til mannen din, og at den evt har blitt enda verre av oppveksten. Nå vet ikke jeg hvordan han er oppvokst da.. men bare vit at kan hende han innerst inne plages veldig av at han ikke klarer dette med følelser.

Tusen takk for ditt fine svar, jeg håper du har det bedre ❤️han hadde en far som reiste mye vekk på sjøen og en mor som tok seg av 5 barn alene og moren er lik han, veldig rett frem og ikke noe følelser. Han prøver nå og har vært bedre på å si ting til meg og snakker mer om oppveksten. Så jeg tenkte kanskje ikke så mye over de tingene der før. 

Anonymkode: 41fbb...9c5

[Gjest Hottentått]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Takk for svaret ditt, veldig fint du så det tilslutt og fikk det bedre ❤️ tror det er mer at vi hadde en litt turbulent periode en stund og jeg fortalte alt som var galt med han og i verste følelsesmodus, og at han er litt kald annerledes enn andre jeg har vært i forhold med. Vi har kommet oss gjennom mye og snakker bedre sammen og har vært på en reise sammen nå, hadde det veldig bra og det er han som fortsatt har hjertet mitt selv om jeg har datet litt idet siste. Men tror også noen av mine venninner ønsker jeg skal være singel med dem

Anonymkode: 41fbb...9c5

Hvor gammel er du? Er du ung og fri ville jeg gitt det tid. Du trenger ikke hverken informere eller dele ting med andre før du er helt sikker. Begynn å date igjen og kjenn på om ting er bedre. Så står du fritt til å velge ja eller nei om noen uker feks ☺️ men jeg syns ikke du skal droppe han fordi venninnene dine vil ha deg med på byen! 

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Hottentått said:

Hvor gammel er du? Er du ung og fri ville jeg gitt det tid. Du trenger ikke hverken informere eller dele ting med andre før du er helt sikker. Begynn å date igjen og kjenn på om ting er bedre. Så står du fritt til å velge ja eller nei om noen uker feks ☺️ men jeg syns ikke du skal droppe han fordi venninnene dine vil ha deg med på byen! 

Jeg er 35, har datet litt idet siste og brukt tiden på meg selv, reiser og vært mye med venner og familien min, så magefølelsen min er at jeg ønsker dette. Men kjenner kanskje jeg bryr meg veldig om dems sine meninger, noe jeg ikke er helt vant med. Men jeg må bare gi det tid som du sier. Er ikke slik at vi skal springe til alters med en gang og lage barn😂

Anonymkode: 41fbb...9c5