Han har mistet selvtilitten sin.

[AnonymBruker]

Kjæresten jeg har vært sammen med i 4 år innrømte i går at han har mistet all selvtilitten sin etter han begynte å gråte fordi han kom for kjapt to ganger på rappen og sa jeg burde finne noen andre for å tilfredstille meg som ser bedre ut tils han får kroppen sin tilbake.

For bakgrunn han fikk både prostata og testikkel kreft som nå heldigvis er et mareritt som er over. Men pga det gikk han opp i vekt da de satt han på steroider, jeg var nødt til å overtale han til å gjøre det nettopp fordi han ikke ville gå opp i vekt. Siden han ikke fikk lov, eller hadde kapasitet for den saks skyld til å trene slik som han brukte. Om 2 måneder skal det siste være overstått så da vil han kunne begynne igjen. 

Gjennom denne prosessen har han vært helt utrolig, ingen sure minner, gjort alt han kan for å holde humøret oppe slik at det ikke skulle begynne å føles som et sykehus i hjemmet. Iblant kunne frustrasjon over å føle seg utslitt komme fram om det var en skikkelig dårlig kveld, men aldri noe jeg ville sagt var unormalt, og ikke rettet mot meg på noen måte, bestandig rettet mot seg selv eller situasjonen.

Men så kom vist briste punktet hans når vi hadde sex for første gang på en stund. Jeg var forberedt på at det kom til å gå kjapt, og sa til han at det var helt ok når han kom første gangen. At det var deilig å se han kunne nyte igjen og at det var naturlig at ting kom til å ta tid å bli som før igjen, han ville absolutt fortsette fordi jeg ikke hadde kommet. Så jeg fortsatte tils han kom igjen kanskje et minutt eller to etterpå. Orgasmen hans var knapt over før han knakk sammen, hvor alt han har holdt inne bare kom ut, snakket om hvor patetisk han var som ikke kunne holde ut lenge nok til tilfredstille sin egen kjæreste, at han ikke kunne skjønne at jeg hadde holdt ut med han. At han ikke tror han ser bra nok ut for meg nå som han "er blitt feit igjen." Før han sa at han ikke kom til å bli sint eller klandre meg om jeg følte jeg trengte noen andre til å gi meg de tingene han mener jeg fortjener tils han selv er bra nok igjen til å kan gi meg de tingene. Fordi jeg hadde måttet se han på sitt verste, styggeste og svakeste så skjønte han ikke hvordan jeg kunne ville fortsatt ha han.

Jeg prøvde å ikke knekke sammen selv for det var helt grussomt å høre på, og spurte hvor alt dette kom ifra. Han sa selv om han var begynt å få livet sitt på bane før han møtte meg, og både jobb og trening gikk bra hvor han følte han gjorde det bedre og bedre. Så var det ikke før jeg kom inn i livet hans hvor han for første gang følte seg som en mann. For første gang i sitt liv var følelsen av å fake seg igjennom alt borte, han hadde en ny selvtilit han aldri trodde han kom til å ha, og følte seg verdig. Og i lang tid hadde han nå følt han hadde vært nødt til å fake igjen slik at han kunne overtale seg selv at han var verdig, men selvtilitten hans nå var ikke eksisterende.

Faren hans hadde til og med sagt til han at han hadde vært bekymret for at han kom til å slite i livet fordi han er for myk, men at etter vi ble sammen så hadde faren "insett at han bare var sen i utviklingen og trengte en kvinne i livet som motivasjon til å bli tøffere." Han vet faren sin er fra en veldig annen type generasjon med andre type verdier, og at han ikke ser verden på samme måte selv. Men det hjelper ikke å vite en ting og så føle en annen.

Han begynte å beklage seg etter en stund når han hadde fått roet seg ned, og sa at dette ikke var mitt problem og at jeg ikke fortjener å skal må være redd for dritt som han går rundt med i hode. Nå begynte jeg å gråte og ba han aldri si hva jeg ikke fortjener, eller at han ikke fortjener meg. 

Vi fikk til å avslutte kvelden med kos før vi sovnet i armene på hverandre, når vi voknet virket det som at han ville bare ignorere alt, men ville tydeligvis samtidig gi igjen for gårdagen så han begynte å ta og kysse på meg før han forsiktig gav hint om at han ville gå ned på meg, så det var en grei måte å starte dagen på. Men han ville ikke ha sex etterpå selv om jeg kunne se at han var kåt, og det var en liten flekk på bokseren hans av å ha sett meg komme. Jeg hadde lyst å be om en kjapp en, noe vi brukte å gjøre mye, og nesten alltid etter han har gått ned på meg fordi å se meg få orgasme tenner han noe ekstremt, ble bare litt redd for at det ville ødelegge steminingen. Og jeg har generelt lyst til å begynne å prøve å ha mer sex igjen når han er fysisk kapabel til det, jeg gikk in med åpne øyne at både fordi det er lenge siden og behandligen at dette er noe som vil ta tid. Jeg brukte blant annet å ærte han med, når ting er som normalt igjen som belønning skulle jeg runke og suge han som om vi var tennåringer igjen hver eneste dag. Jeg hadde ikke sagt det til han, men for meg var det en plan som skulle hjelpe han tilbake da jeg hadde lest om at tidlig utløsning var en vanlig bieffekt. Jeg føler meg nå bare usikker på hvordan jeg skal trå framover etter gårdagen.

Anonymkode: 0c89a...f74

[Blåjojo]

Han har nok holdt inne med en del redsel og vonde følelser mens han har vært i behandling og det var nok det som kom frem i går. 
Det eneste du kan gjøre er å snakke med ham og trygge han på at du fortsatt elsker han og ønsker å støtte han i tiden framover. 

Endret 29. juli 2022 av Blåjojo

[AnonymBruker]

Blåjojo skrev (27 minutter siden):

Han har nok holdt inne med en del redsel og vonde følelser mens han har vært i behandling og det var nok det som kom frem i går. 
Det eneste du kan gjøre er å snakke med ham og trygge han på at du fortsatt elsker han og ønsker å støtte han i tiden framover. 

Jo det regner jeg med, jeg skjønte jo selvfølgelig at dette har vært utrolig tøft for han. Men jeg hadde ingen annelse at noe av det tøffeste for han har vært tanker om at han ikke fortjener meg lenger pga dette. 

Det jeg tenker på nå er, bør jeg først si noe om at han bare skal slappe av og nyte alle gode følelser uten å tenke på meg nå i starten, siden det alltids er andre metoder til å tilfredstille meg etterpå. Eller bør jeg bare komme med oppmuntrende ord, fortelle hvor mye jeg elsker han og vil ha han når jeg tar initiativ og unngå å nevne noen ting som vil få han til å tenke på hvor lenge han holder ut og så isteden når han kommer kjapt forsikre han om at jeg faktisk ikke bryr meg? Selvfølgelig klarer vi å komme til det punkte hvor vi klarer å komme samtidig igjen, så kommer jeg ikke til å klage på det. Men for meg er det urelevant for framtiden vår. Om han aldri igjen gir meg en orgasme under penetrering så kommer jeg ikke til å forlate han over det. Han beviste på morgenen at han fortsatt vet å få den jobben gjort på andre måter. Men jeg skjønner også at det er sårt for han da en av tingene som han virkelig elsker var å bygge opp til at vi kunne komme samtidig.

Anonymkode: 0c89a...f74

[Blåjojo]

Hmm… Kanskje si noe om at du vet at han har vært igjennom noe veldig tøft, og at det han har vært igjennom har påvirket sexlivet. Men at du ikke bryr deg og har like mye lyst på han nå som før. Videre er det vel neppe noen ide å nevne det at han kommer før deg, om dere ikke klarer å lage noe humor ut av det og samtidig ha en felles forståelse og et mål om at dere skal klare å komme samtidig igjen?

Vet ikke om det høres helt fjernt ut, men jeg har selv hatt kreft, og vet at hadde den påvirket sexlivet mitt, så ville dette vært greit å høre.

Men er kanskje noen menn her som kan si noe om dette høres teit ut?

[AnonymBruker]

Jeg ville chattet med Kreftforeningen og bedt om konkrete tips for å samtale om dette jeg. Jeg vil tro dette er ganske vanlige problemer etter alvorlig sykdom, livskriser o.l. Selv om de ikke har noen fasit, så kanskje de har gode tips om innfallsvinkler for å snakke godt om tanker og følelser?

Anonymkode: 5c72c...d0b

[AnonymBruker]

Blåjojo skrev (17 timer siden):

Hmm… Kanskje si noe om at du vet at han har vært igjennom noe veldig tøft, og at det han har vært igjennom har påvirket sexlivet. Men at du ikke bryr deg og har like mye lyst på han nå som før. Videre er det vel neppe noen ide å nevne det at han kommer før deg, om dere ikke klarer å lage noe humor ut av det og samtidig ha en felles forståelse og et mål om at dere skal klare å komme samtidig igjen?

Vet ikke om det høres helt fjernt ut, men jeg har selv hatt kreft, og vet at hadde den påvirket sexlivet mitt, så ville dette vært greit å høre.

Men er kanskje noen menn her som kan si noe om dette høres teit ut?

Virker som han satt veldig pris på det, først begynte han å takke for at jeg har vært så tålmodig før han skulle til å begynne å beklage igjen hvor jeg avbrøtt han og sa han må slutte å ha dårlig samvittighet over noe han ikke kan noe for. Jeg sa også at jeg skjønte det kom til å være vondt å høre men faren hans var direkte slem mot han for å si noe slikt til sin egen sønn. Hadde han oppført seg som en bortskjemt dritunge så ville det vært en ting, men han er en av de mest ansvarsfulle personene jeg har møtt. At han er "myk" er en av grunnene til at jeg falt for han, ikke at han lar seg selv bli tråkket på. Han er flink til å stå opp for seg selv og få den andre personen til å se dum ut når de har trådd over grenser ved å si ifra uten at han skal måtte fare opp i sinne og virke truende som en del tidligere menn jeg har datet. Sa også at jeg tror ikke hvor mye makt og stryke han utstråler i form av å sette seg selv i respekt ved å være den som er rolig i høystressende situasjoner. Når vi var ganske ferske var det en fyr som kom bortover til meg, kjæresten og 3 av venninnene mine på klubb og var ganske ufyselig. Ekser jeg har vært med før ville garantert i det minste røyst seg og vært klar for en kamp. Kjæresten satt bare rolig og snakket han ned tils en kamerat av denne fyren kom bort til han for å få han unna, men før han gikk sa kjæresten "har du ikke glemt noe, slik at du ikke gjør denne tabben igjen" hvor fyren da så beklagde seg til venninene mine over oppførselen sin. 

Når det kommer til dette så tror jeg ikke han er klar for å lage humor utav det riktig enda. Han har kommet med vitser om seg selv igjennom behandlingen for andre ting. Men jeg føler ikke det er noe grunn til å prøve å se om han er klar for noe slikt på nettopp dette emne enda siden det var så sårt for han. Når det kommer til å ha det som mål å komme samtidig igjen så er det ikke noe jeg trenger, det er deilig selvfølgelig jeg bare føler jeg kan leve uten det siden jeg alltids kan får orgasme før eller etter sex. Men for å hjelpe han litt med det psykologisk, og gjøre litt lek av det, tok jeg på meg en sykepleier skjorte jeg hadde fått fra en vennine, og gikk litt inn i rollen at jeg var der for å ta meg av han. Og ved stoppe etter noen korte tak og ikke gjøre det for hardt eller for fort, og mest bare sitte å kose mens jeg brukte mini vibrator på meg selv. Så selv om det tilslutt ble litt for mye for han og han var nødt til å komme, var jeg ikke langt etter, og følte det var viktig at han fikk kjenne at jeg kom slik at han ikke skulle tro jeg faket orgasmen. Det kom noen tårer, men han sa bare at var ganske emosjonell over hvor takknemlig han var, og selv om det virket som at han ville si mer om å skal gjøre det bedre eller noe slikt, avsluttet med å si hvor mye han elsket meg.

Vi har fortsatt en lang vei å gå, men om det er en ting jeg er bestemt på så er det å skal gi han den troen på seg selv igjen som han hadde, fordi det er en trygghetsfølelse som han fortjener å ha etter alt han har vært igjennom. Jeg fant også ut ved å lese litt at det er viktig å være forsiktig å ikke gjøre for mye for fort av de vanlige tingene folk gjør når det kommer til for tidlig utløsning. Pga behandligen om jeg gjør start stopp teknikken for mange ganger uten at han kommer vil det kan skape smerter for han. Så tenker jeg heller starter dagen ved å ha sex eller gå ned på han, og så ha mer sex iløpet av dagen.

Anonymkode: 0c89a...f74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg ville chattet med Kreftforeningen og bedt om konkrete tips for å samtale om dette jeg. Jeg vil tro dette er ganske vanlige problemer etter alvorlig sykdom, livskriser o.l. Selv om de ikke har noen fasit, så kanskje de har gode tips om innfallsvinkler for å snakke godt om tanker og følelser?

Anonymkode: 5c72c...d0b

Du mener for tips om hvordan håndtere situasjonen på det emosjonelle? Eller at de har tips anngående om å starte et sex liv igjen?

Anonymkode: 0c89a...f74