Venner eller bekjent...hva er forskjellen? Tror det fleste har bekjente..

[AnonymBruker]

Folk kaller jo andre venner ganske raskt merker jeg, hva er en venn egentlig?

Venner, noen du henger med fast? Deler alt?

Tror mange får en oppvåkning når de blir syke, arbeidsledig etc...da ser man hvem som virkelig var vennen. Skal lite motstand til i livet før man blir utstøtt av andre.

I voksenlivet ser jeg ikke på nære vennskap som vanlig. Man har jo nok med seg selv og arbeidslivet.

Anonymkode: 325f4...978

[AnonymBruker]

Godt spørsmål. Jeg vil si en venn er en man aktivt tar og har kontakt med, ikke bare treffer tilfeldig her og der gjennom andre eller via jobb/hobbyer. Selvsagt kan det variere hvor mye kontakt man har med venner, omstendigheter kan gjøre at det i perioder ikke er så ofte, men det bør i hvert fall på et tidspunkt ha vært så mye kontakt at man er nære og kjenner hverandre godt. 

Og en annen forskjell på venner og bekjente er at man kan be om hjelp og selv stiller opp når det er noe. 

Jeg tror kanskje alder har mye å si her. Når man er 20, er det kanskje lett å få 15 personer til å stille opp for flyttehjelp eller å bli kjørt hit og dit, når man er 40, har de man har rundt seg andre forpliktelser, så selv om man kanskje får praktisk hjelp, er det færre å spørre, dessuten færre som stiller opp.

Så har man kanskje venner til ulike ting etter hvert når man blir eldre. Per hjelper til med flytting, Pia blir alltid med på en fest, Kari blir med på fjelltur, Anne er så fin å snakke om alvorlige ting med, Ola er så morsom osv. Tror kanskje "universalvennene" blir færre med årene.

Anonymkode: c545a...fa9

[AnonymBruker]

bekjent m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Person man vet hvem er, uten at man nødvendigvis kjenner vedkommede.

 

 

Det er også en et skille mellom venn, god venn og bestevenn. Det er ikke alle venner man deler alt med.

Anonymkode: 01415...1c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Godt spørsmål. Jeg vil si en venn er en man aktivt tar og har kontakt med, ikke bare treffer tilfeldig her og der gjennom andre eller via jobb/hobbyer. Selvsagt kan det variere hvor mye kontakt man har med venner, omstendigheter kan gjøre at det i perioder ikke er så ofte, men det bør i hvert fall på et tidspunkt ha vært så mye kontakt at man er nære og kjenner hverandre godt. 

Og en annen forskjell på venner og bekjente er at man kan be om hjelp og selv stiller opp når det er noe. 

Jeg tror kanskje alder har mye å si her. Når man er 20, er det kanskje lett å få 15 personer til å stille opp for flyttehjelp eller å bli kjørt hit og dit, når man er 40, har de man har rundt seg andre forpliktelser, så selv om man kanskje får praktisk hjelp, er det færre å spørre, dessuten færre som stiller opp.

Så har man kanskje venner til ulike ting etter hvert når man blir eldre. Per hjelper til med flytting, Pia blir alltid med på en fest, Kari blir med på fjelltur, Anne er så fin å snakke om alvorlige ting med, Ola er så morsom osv. Tror kanskje "universalvennene" blir færre med årene.

Anonymkode: c545a...fa9

Jeg er nettopp blitt 40 år og er veldig enig med det du skriver. Jeg hadde mange universalvenner da jeg var yngre,  men det har jeg ikke nå lenger. Men mer venner som passer til hvert sitt bruk. Bortsett fra en god venn som fortsatt er universalvenn.

Anonymkode: 25b52...b0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

bekjent m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Person man vet hvem er, uten at man nødvendigvis kjenner vedkommede.

 

 

Det er også en et skille mellom venn, god venn og bestevenn. Det er ikke alle venner man deler alt med.

Anonymkode: 01415...1c2

Dette også. Jeg har en veldig god venn/bestevenn. Og så andre venner sol jeg deler endel ting med, men ikke alt. Og en haug bekjente. Men bekjente er ikke venner i mine øyne.

Anonymkode: 25b52...b0d