Er vanlig å ha lite kontant med foreldre som voksen?

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke se for meg høytider, spesielt julen, uten familie. Jeg kan heller ikke forestille meg bursdager og andre markeringer uten familie tilstede. Jeg har en veldig liten familie, bare mine foreldre og ett søsken. Jeg har ingen besteforeldre eller tanter og onkler, begge foreldrene mine er enebarn. Mine foreldre krever å få se barnebarnet sitt minst en gang i uka og maser om å få passe han. De er selvskrevne gjester på bursdager og andre markeringer. Kan egentlig ikke forestille meg livet mitt uten dem. Mine svigerforeldre ringer sønnen sin 1-2 ganger i måneden og har vist liten interesse for barnebarnet sitt, bortsett fra det obligatoriske rundt dåp og de vippser til jul og bursdag. Jeg synes det er veldig rart. Det virker nesten som min mann har brutt med familien sin, fordi de har omtrent ingen kontakt med han. Jeg synes det er så rart. Har snakket med mannen om han savner familien sin, men han har bare svart unnvikende på dette. Svigerforeldrene mine har møtt sønnen sin 3 ganger siden vi ble sammen for 4 år siden. De bor riktig nok på andre siden av landet, men de er ikke mer enn en kort flytur unna. Og det er ikke penger til flybilletter det står på, vi har alle god økonomi. Men de besøker hverandre aldri, og vi har heller ikke blitt invitert opp til dem en eneste gang. 
 

Synes det er så rart, flere som har det som mannen min? Er det normalt? 

Anonymkode: cb7f9...43c

[norw]

Jeg har kontakt med faren min månedlig omtrent. Flere måneder siden jeg var i kontakt med moren min. Mann i 30-årene. Har en søster som jeg er oppgitt over (det er vi flere om) og har omtrent like lite kontakt med henne som med moren min, men har et bedre forhold til moren min. 

Har stort sett kontakt i forbindelse med bursdager og jul, og så ble jeg invitert til hytta til faren min og samboeren nå i sommer. To netter der. Skriver omtrent aldri mld, men mld om praktiske ting med faren min.

Bor en halvtime utenfor Oslo, moren min og søs bor i Oslo og faren min bor en ti minutters biltur unna i samme kommune.

[Maestro]

Typen sin familie er noe lik. Broren hans og daværende dame kjøpte leilighet. Bodde der 3 år, 10 min og kjøre fra der typen min bor. Han har aldri vært der og aldri blitt spurt heller. De er ikke stor familie de heller. 

Jeg prater med mamma ofte og besøker mamma og stefaren min, de dagene jeg ikke har spesifikke planer. Pappa besøker jeg når han har tid til besøk, da han jobber mye. Men håper på mer besøk til han eller hos meg, når han pensjonerer seg til høsten. 

Ene søstra mi og ungene er jeg nede hos og når jeg og de er ledig. Av og til har jeg niesene mine oppe hos meg på baking, filmkos eller taco/pizza eller noe. 

Jeg og er veldig familiekjær, elsker og bo på samme plass som familien min🥰 typen vil egentlig ikke flytte inn hit, og skjønner ikke at da jeg er hjemmeværende så er det godt og ha familien i nærheten der jeg ikke må planlegge med buss for og besøke dem. Og pga bom, så er det jo så dyrt og kjøre gjennom der typen tenker seg og bo. 

Søsteren min flytta til sentrum, men fant ut at hun savna hjemsted pga familie og sånn. Så hun og mannen flytta inn hit når de etablerte seg. Mannen hennes sine foreldre har bodd mange år rundt i Asia før de flyttet til Norge men bor 2 timer unna med bil. Så han kjente ikke på behov og flytte nær sine. 

Typen min sier at han er flyttbar, men stanger når jeg sier at jeg ønsker og etablere meg her. Vi blir nok enige til slutt😂👌🏻