Er det ikke helt forferdelig å være singel? Hilsen en som blir dumpa.

[AnonymBruker]

Kjæresten min gjennom 7 år har gitt opp på forholdet vårt, han ønsker ikke lenger å være sammen med meg fordi vi har sklidd fra hverandre og vi oppfører oss ikke lengre som kjærester, vi bare bor sammen. Vi er 26 og 29 år gamle, og forholdet vårt har vært stødig som et fjell fram til for noen måneder siden når ting begynte å skli ut. Jeg er utrolig lei meg for dette, mens han virker egentlig bare å være lei av meg og trekker seg veldig unna. Jeg gruer meg helt utrolig mye til at vi ikke lengre skal bo sammen, være sammen og generelt til at jeg ikke lenger skal ha ham i livet mitt. Jeg tenker mye på hvor ensomt det kommer til å bli, og hvor mye jeg kommer til å savne ham hele tiden.

Hvordan er dette for dere single kvinner (og menn) der ute? Er det ikke ensomt? Å ikke ha noen å legge seg sammen med noen om kveldene, ikke ha en fast person å ta viktige avgjørelser sammen med, å ikke ha én person som kjenner deg mer og elsker deg mer enn noen andre?? Jeg klarer nesten ikke å holde ut tanken en gang! Hva kan jeg gjøre for å takle denne overgangen bedre? Nå føles alt bare helt svart og meningsløst..

Anonymkode: b05c5...60f

[AnonymBruker]

Du har jo brukt hele 20-årene dine på dette forholdet. Du skal være glad det er slutt så du hvertfall har noen få år igjen å leve litt på før du blir gammel, og den morsomme delen av livet er over. Forhold kan du som kvinne spare til senere i livet. 
 

Hva er det som blir værre med livet ditt som singel? Jeg kommer ikke på noe med unntak av kanskje økonomi? 
 

Hva er det som blir bedre? Alt!

Anonymkode: dd876...695

[Silva Pluvialis]

.

Endret 9. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Det er fint å være singel, selv om jeg også savner noen å ligge ved siden av f.eks. 
Du kan jo få en ny samboer etterhvert

Anonymkode: 1d15e...ad9

[Gjest Dustete]

.

Endret 6. august 2022 av Dustete

[Portia Catonis]

Det blir nok uvant i starten, men det går seg nok til skal du se🙂.. Det er jo mye bedre å være singel enn i et forhold der motparten vil ut.

Jeg har vært både singel og i langvarig forhold, og jeg vil si at fordelen med å være singel er at man blir mer selvstendig. Jeg liker ikke meg selv når det føles som alt jeg gjør er å dilte etter en mann… Jeg sover også mye bedre alene.

På den annen side: Ikke hør på alle som sier at de simpelthen eeeeeeelsker å være single, og det er det beste i hele verden. Du må ta deg tid til å føle på sorgen, og dine følelser er dine og ingen andres

[Heydayotheinterweb]

Nei, er du gal. Det er helt fantastisk.
Når jeg innså for 11 år siden at all denne kjærlighetssorgen (som er kjip) er mine egne AVHENGIGHETSPROBLEMER så jeg lyset!
Nå er jeg min egen herre og har aldri tatt forhold noe særlig seriøst siden.
I AM FREE! I AM ME! 

Folk må gjøre noe med disse avhengighetsprobleme sine! 

Endret 29. juli 2022 av Heydayotheinterweb

[AnonymBruker]

Å være singel er helt ok. Det er situasjonen og fasen du er i nå, som er noe dritt. Jeg anbefaler å gi deg tid til å kjenne på det, og ikke bare haste inn i neste forhold.  

Anonymkode: 14066...ee1

[AnonymBruker]

Å være singel er fantastisk! Håper aldri jeg blir så dum at jeg går inn i et forhold igjen.

Anonymkode: 47ae3...e33

[Maestro]

Tvillingsjel skrev (4 timer siden):

Nei. Jeg synes det er fantastisk å være singel. Ingen å ta hensyn til, bor alene og kan gjøre det jeg vil. Spise og stå opp når jeg vil, ha hele senga for meg selv, slippe sexmas, slippe å bli vekket av mannens alarm om morgenen ol.. Helt nydelig

Enig! Men har kjæreste, men bor ikke sammen. Er klart hyggelig og ha han her i helgene og ferier, men gud det er godt og være selvstendig og alene. Har vært samboer før, begge to. Og heldigvis er det ikke at han peser og flytte inn til meg eller maser. Vi trives som kjærester enn så lenge 🥰 Ting blir tidsnok seriøst og alvorlig. Stresser ikke med slik 🫣🤭

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Kjæresten min gjennom 7 år har gitt opp på forholdet vårt, han ønsker ikke lenger å være sammen med meg fordi vi har sklidd fra hverandre og vi oppfører oss ikke lengre som kjærester, vi bare bor sammen. Vi er 26 og 29 år gamle, og forholdet vårt har vært stødig som et fjell fram til for noen måneder siden når ting begynte å skli ut. Jeg er utrolig lei meg for dette, mens han virker egentlig bare å være lei av meg og trekker seg veldig unna. Jeg gruer meg helt utrolig mye til at vi ikke lengre skal bo sammen, være sammen og generelt til at jeg ikke lenger skal ha ham i livet mitt. Jeg tenker mye på hvor ensomt det kommer til å bli, og hvor mye jeg kommer til å savne ham hele tiden.

Hvordan er dette for dere single kvinner (og menn) der ute? Er det ikke ensomt? Å ikke ha noen å legge seg sammen med noen om kveldene, ikke ha en fast person å ta viktige avgjørelser sammen med, å ikke ha én person som kjenner deg mer og elsker deg mer enn noen andre?? Jeg klarer nesten ikke å holde ut tanken en gang! Hva kan jeg gjøre for å takle denne overgangen bedre? Nå føles alt bare helt svart og meningsløst..

Anonymkode: b05c5...60f

skal du kjøpe eller leie bolig? hvor lang oppsigelstid har du der du bor nå?

Anonymkode: 42dd1...664

[AnonymBruker]

det viktigste som kjærester er at man ikke blir overstyrt og kommer ut av kurs til opprinnelig plan. Får inntrykk menn tar kontrollen, og kvinner hopper av alle sine egne planer kun for å tilfredsstille en annen persons liv. 

Anonymkode: 42dd1...664

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Kjæresten min gjennom 7 år har gitt opp på forholdet vårt, han ønsker ikke lenger å være sammen med meg fordi vi har sklidd fra hverandre og vi oppfører oss ikke lengre som kjærester, vi bare bor sammen. Vi er 26 og 29 år gamle, og forholdet vårt har vært stødig som et fjell fram til for noen måneder siden når ting begynte å skli ut. Jeg er utrolig lei meg for dette, mens han virker egentlig bare å være lei av meg og trekker seg veldig unna. Jeg gruer meg helt utrolig mye til at vi ikke lengre skal bo sammen, være sammen og generelt til at jeg ikke lenger skal ha ham i livet mitt. Jeg tenker mye på hvor ensomt det kommer til å bli, og hvor mye jeg kommer til å savne ham hele tiden.

Hvordan er dette for dere single kvinner (og menn) der ute? Er det ikke ensomt? Å ikke ha noen å legge seg sammen med noen om kveldene, ikke ha en fast person å ta viktige avgjørelser sammen med, å ikke ha én person som kjenner deg mer og elsker deg mer enn noen andre?? Jeg klarer nesten ikke å holde ut tanken en gang! Hva kan jeg gjøre for å takle denne overgangen bedre? Nå føles alt bare helt svart og meningsløst..

Anonymkode: b05c5...60f

Nei, det har mange fordeler også, du bestemmer alt der du bor, slipper å rydde og vaske etter andre, du kan reise hvor og når du vil på ferie, du kommer hjem når du vil fra jobb og trening. Og du slipper snorking, og det blir bedre søvn. 

Anonymkode: 10ca3...98e

[AnonymBruker]

Jeg var singel gjennom 20årene. I parforhold med barn i 30/40 årene og singel i 50 årene.

Det er helt digg og være singel ☺️

Anonymkode: 08b66...315

[AnonymBruker]

Tvillingsjel skrev (6 timer siden):

Nei. Jeg synes det er fantastisk å være singel. Ingen å ta hensyn til, bor alene og kan gjøre det jeg vil. Spise og stå opp når jeg vil, ha hele senga for meg selv, slippe sexmas, slippe å bli vekket av mannens alarm om morgenen ol.. Helt nydelig

Har du noen gang vært i et langvarig forhold, eller forhold, da? For å sammenligne.

Anonymkode: 80ef2...77f

[AnonymBruker]

Å være singel er helt greit det, men det er så klart bedre å være i et (godt) forhold, på nesten alle måter. Fordelene er at man har litt mer frihet og aldri har noen å blitt litt irritert på. Det veier dog ikke opp for ulempene økonomisk og emosjonelt.

I tillegg så synes jeg at alle bør ha den erfaringen det er å bo aleine en stund.

 

Sammenligner man singellivet med å være i et dårlig forhold, som jeg tror en del her gjør uten å si det, så er det så klart bedre å være singel.

Anonymkode: e3665...ed2

[Maestro]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

det viktigste som kjærester er at man ikke blir overstyrt og kommer ut av kurs til opprinnelig plan. Får inntrykk menn tar kontrollen, og kvinner hopper av alle sine egne planer kun for å tilfredsstille en annen persons liv. 

Anonymkode: 42dd1...664

Den smellen har jeg gått på. Aldri mer. Har kjæreste på 3 året og jeg kaster ikke alt bort for hans ønsker om ting. Vi finner heldigvis ut av ting slik at begge blir fornøyd. 

[AnonymBruker]

Jo, jeg synes det er ensomt å være alene. Samtidig går det som oftest bedre enn man tror når bruddet først er et faktum. Og man blir vant til å være singel. Men ja, det er litt tungt av og til å ikke ha noen å snakke med om kvelden, ta avgjørelser sammen, dele bekymringer osv.

 

Anonymkode: af424...5e1

[Serafin]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Kjæresten min gjennom 7 år har gitt opp på forholdet vårt, han ønsker ikke lenger å være sammen med meg fordi vi har sklidd fra hverandre og vi oppfører oss ikke lengre som kjærester, vi bare bor sammen. Vi er 26 og 29 år gamle, og forholdet vårt har vært stødig som et fjell fram til for noen måneder siden når ting begynte å skli ut. Jeg er utrolig lei meg for dette, mens han virker egentlig bare å være lei av meg og trekker seg veldig unna. Jeg gruer meg helt utrolig mye til at vi ikke lengre skal bo sammen, være sammen og generelt til at jeg ikke lenger skal ha ham i livet mitt. Jeg tenker mye på hvor ensomt det kommer til å bli, og hvor mye jeg kommer til å savne ham hele tiden.

Hvordan er dette for dere single kvinner (og menn) der ute? Er det ikke ensomt? Å ikke ha noen å legge seg sammen med noen om kveldene, ikke ha en fast person å ta viktige avgjørelser sammen med, å ikke ha én person som kjenner deg mer og elsker deg mer enn noen andre?? Jeg klarer nesten ikke å holde ut tanken en gang! Hva kan jeg gjøre for å takle denne overgangen bedre? Nå føles alt bare helt svart og meningsløst..

Anonymkode: b05c5...60f

Høres ut som om du ikke har lært deg å være selvstendig og stå på egne ben. 

[AnonymBruker]

Det er jo en fin alder å bli singel på. Jeg var 29 og hadde vært i forhold siden jeg var 19, kjente ikke til noe annet og trodde jeg skulle dø av kjærlighetssorg og frykt for å leve uten han. Men fordi jeg enda var ung ble jeg nærmest overfalt av beilere og venninner som ville ha meg med på byen, etterhvert ble jeg veldig selvstendig og har nå vært singel i 4 år, klarer ikke sove lenger om noen er i senga mi og før var det omvendt. Det er veldig deilig å finne seg selv og ikke være avhengig av noen. Min eks som gjorde det slutt slet mer enn meg da han angret etterhvert og panisk ville ha meg tilbake.

Anonymkode: 9e7ac...415