Hjalp vektnedgang på psyken?

[AnonymBruker]

Overskriften sier selv selv. 
gjerne spesifikt rettet mot de som var 25+kg overvektig. Hjalp det for deg å gå ned i vekt på psyken? 
 

 

Anonymkode: cd56c...460

[AnonymBruker]

Veide 110kg, sultefora meg til 90kg iløpet av kort tid. Ble ikke bedre psykisk, men ble sjekka mer opp, noe som bedret selvbilde, og det var jo fint.

Anonymkode: 839ed...3f0

[AnonymBruker]

Nei. Gått ned 45 kilo. 

Anonymkode: 93edf...d1b

[AnonymBruker]

Nei, ikke på alt.

Trodde jeg skulle bli mer "lykkelig" som slank. Men jeg sliter stort sett med det samme. Men det er mye som er lettere 22 kilo lettere allikevel. Det er godt og ikke bekymre seg om hvordan alt av klær ser ut på meg, å jeg har nok bedre selvtillit. 

Anonymkode: 1e0ee...d4a

[Maestro]

Jeg kjenner at det er gøy nå som vekten er på vei ned, sakte men sikkert. Favoritt kåpa mi som jeg kjøpte for 3 år siden, har jeg ikke fått på meg på snart to år. Dyr turbukse, som har krympet i skapet👀 får jeg endelig på meg igjen. 

Og vær 178 cm og gå fra 60 kg,(som egentlig er for lite men ja) til 112 kg ukontrollert pga medisiner er ikke kjekt. Og ikke kjekt når hele familien har påpekt det. Men de påpeker nå at jeg har gått ned til 100 kg blank. 

Jeg skal ned til 75-80 kg. Og være så knekktynn i en alder av 30, synes jeg er lite lekkert. Ser jo gamle bilder av meg og jeg så jo egentlig mer syk ut enn det faktisk jeg har vært - under medisinsk behandling 👀🤭 

Heier meg frem til en sunn kropp med former. Ikke en stilk uten former og at alt av bein syntes.

[AnonymBruker]

Nei.

I perioden jeg var slankest fikk jeg mye oppmerksomhet fra menn.

Men jeg hadde det også veldig dårlig mentalt med enorme mengder lammende angst. 
 

Ikke på grunn av vekten, men det hadde sammenheng.

Angsten fikk meg til å kontrollere matinntaket veldig (spiste nok kalorier, men absolutt aldri noe over), og trente masse fordi det hjalp litt på angsten.

Så jeg ble jo veldig slank og veltrent = masse komplimenter og blikk.

Men var jeg glad og hadde jeg god livskvalitet? Absolutt ikke. 

Anonymkode: aad57...359

[AnonymBruker]

Jeg går nok ikke innunder kategorien, men jeg har gått ned 15kg på 2 år. Er nå 60kg og 167 høy, så noe overvektig var jeg. 

Min selvtillit er den samme, det er dager som er ok og dager som ikke er ok. Jeg savner formene mine, å kunne fylle ut buksene i str 27, ha litt sprettrompe. Jeg savner å ha kløft, nå får jeg det ikke med pushup en gang. Mamma magen blir jeg ikke helt kvitt, men jeg føler at jeg ikke skal bli tynnere heller. 

Jeg elsker at jeg har mer energi og mindre vonde knær. 

Anonymkode: 11895...a6a

[AnonymBruker]

Nei. 

Anonymkode: 5b4d7...f10

[AnonymBruker]

Har ikke gått ned så mye, men 12 kg har hjulpet veldig på selvfølelsen min! Det er gøy å kle på seg, gøy å pynte seg og føle seg fin. Slippe å være flau over kroppen min og bare bruke klær som skjuler. Fantastisk å kjøpe nye klær og at gamle klær passer igjen. Hadde mye å si for meg. 

Anonymkode: 1e286...8a5

[AnonymBruker]

Det hjalp veldig på psyken i starten, og jeg fikk en selvtillit jeg aldri har hatt. Etterhvert ble all selvfølelsen knyttet til kroppen min og jeg ble livredd for å gå opp. Det endte med anoreksi og et år på sykehus. 
Så husk å få med deg hodet dersom du skal ned i vekt. Du kan for eksempel bruke fastlegen eller en psykolog/coach. 

Anonymkode: 782f0...a5c

[Purple_Pixiedust]

Jeg er på en måte mer lykkelig når jeg er under en viss vekt. Men på en måte ikke også. 

 

[AnonymBruker]

Nei, heller motsatt. Gått ned 43 kg og er psykere nå enn før. Fått tilbake sosiale angsten og isolerer meg mer og mer. 

Anonymkode: 0e786...021

[AnonymBruker]

For meg henger vekt og psyke veldig sammen. Når vekta går ned er psyken bra. Går vekta opp blir psyken dårlig 

Anonymkode: 608c4...dac

[Gjest Hottentått]

Nja, hjalp på noen ting. Men jeg var fortsatt den samme innvendig stort sett. -35kg.