Kjenner du på følelsen av at du ikke gir barna dine mange nok gode minner som de kan tenke tilbake på når det blir voksne?

[H a n n e]

Jeg føler mye på det. Spesielt på sommeren når jeg ser overalt på SoMe at foreldre tar meg seg barna på alt mulig av aktiviteter og turer osv. Vi er en familie på 3 (mor,far og ett barn på 3.5 år), vi har middels god inntekt og muligheter for å finne på mye kjekt. Problemet mitt er at jeg er kronisk syk og veldig nede i kjelleren for tiden så jeg har ikke energi til å finne på så mye. Kjenner på en veldig dårlig samvittighet for det. 

[AnonymBruker]

Kan ikke pappaen ta med barnet?

Jeg er selv syk, men gjør alt jeg kan for å skape gode minner for barna. Så får mannen ta seg av det som jeg ikke klarer.

Anonymkode: cd01b...4e5

[Blåjojo]

Jeg kjente veldig på det da mine barn var små. Vi reiste sjeldent på utenlandsferier pga. jobb og familieforhold. Men vi gikk ofte på tur og lagde bål, fisket, var på hytta osv. Når jeg ble alene med barna dro vi på ferier utenlands. Men det er faktisk hytteturer og de småturene vi var på de husker best. 
Så om du ikke klarer å gjøre så mye sammen med barna, så er det lite tvil om at de uansett har det bra. Og SoMe er jo uansett bare et utstillingsvindu. 

[AnonymBruker]

Nei, det kjenner jeg ikke på. Vi er mest hjemme og koser oss med det. Har selv mange gode minner fra det enkle livet på landet. Ønsker ikke å være en del av det materialistiske maset.

Anonymkode: 2719e...7ba

[AnonymBruker]

Har to barn på fem og seks år. Har alltid tenkt som deg, drar de med på alt mulig. Ser i etterkant av alle år at det nok ikke skaper så mye minner for de. De har glede i nuet, men tvilsomt at de vil huske det da de er eldre. Jeg husker ikke noe fra jeg var 3,5 år..... 

Anonymkode: 208b8...932

[AnonymBruker]

Slå opp telt i hagen og sov der... Det gjør vi, og det er: "Så koselig, også er det så kjekt for da legger vi oss samtidig, mamma..." 

Anonymkode: 961b8...fbc

[GammelKaktus]

Må du finne på så voldsomt mye da? Klarer du å ta turer ut på lekeplass og strand? Skaper da nok av minner da.

SoMe er et lite innblikk i et øyeblikk, alt er ikke så strålende som det ser ut der og om dette gjør at du føler deg drit så bør du koble av det der og heller bruke energien på noe mer fornuftig.

[AnonymBruker]

Husker ingenting fra da jeg var 3.5 år, så ville ikke bekymret meg for det før ungen er litt eldre.

Anonymkode: 63508...a0b

[AnonymBruker]

Jeg har voksne barn. Når de mimrer, så er det ofte om hverdagslige ting hjemme. Ikke så ofte om ferieturer. En ting de ofte sier at var så koselig, var fellesfrokostene kl 10 hver lørdag og søndag. De har videreført det som voksne. Jeg husker st det var litt stønning og klaging om å måtte stå opp til de frokostene, men det har de glemt 😀

Anonymkode: 65bde...ceb

[AnonymBruker]

En av grunnene til at jeg ikke er på some, presset om å være perfekt. 

Aktiviteter og utflukter er vel og bra, men husk at det du ser på some ikke behøver å være et bilde på hvordan folk har det i hverdagen. kanskje er der foreldre som føler på dårlig samvittighet for at de jobber mye og derfor føler behov for å legge ut at de er lykkelige i sommer? 

Kjekt for barna å komme seg ut, men jeg tenker at dere kan finne på mye gøy hjemme/i nærområdet også, når du har energi til det. Spesielt når barnet ikke er 4 år ennå. Det skal ikke alltid så mye til for å skape minner. Jeg husker dessuten ingenting fra før jeg ble 5-6. 

Vær tilstede for barnet når du kan, det er så mye viktigere enn å dra på ferietur.

Anonymkode: fdce9...a93

[AnonymBruker]

Vel barnet mitt klager på at vi har vært mye hjemme i sommer, så ja.

(Selv om vi har funnet på aktiviteter)

Anonymkode: d16d8...9f4

[AnonymBruker]

Jeg var på alle mulige «kule» ferier da jeg var liten og husker svært lite fra dem. Sommarland i Bø for eksempel, husker jeg ikke at jeg har vært i en gang og faren min måtte vise bilder for at jeg skulle tro på at jeg hadde vært der. Antakelig var det bare stress.

De beste barndomsminnene mine er spill nye joggesko og nykvessede blyanter første skoledag i august, kanskje det var i tredje klassen. Jeg husker kvelder der vi spiste felles kveldsmat og mamma hadde laget arme riddere med syltetøy. Jeg husker feriene med tante på hytta hennes der vi ikke gjorde noen verdens ting spennende i ti dager. Jeg husker regnværsdager vi satt inne alle sammen i sofaen og så på tv. Masse gode barndomsminner som ingen anstrengte seg veldig for å lage. 

Anonymkode: 7192d...22f

[AnonymBruker]

Nei. Jeg er også kronisk syk, men 8-åringen får da en fin sommer likevel. Denne sommeren har vi f.eks. lært oss å hekle sammen, vi har laget pinnebrød i hagen, vært på epleslang i en nabohage (ja vi liker kart), hun har vært på rideleir, vi har hatt venner av henne på besøk, de har vært i Tusenfryd uten meg, vi har vært i klatrepark (man klarer ofte å ta seg sammen og mobilisere krefter en dag i løpet av en hel sommer?), hun har vært på fisketur med pappaen, vi har lest masse masse morsomme bøker sammen, har hatt filmkvelder, har hatt piknik på gulvet hjemme, har hoppet i sølepytter ute i tordenvær sammen, har vært på stranden og badet, ene gangen var vi der alene og badet nakne, vi har sovet ute på trampolinen en natt for å teste ny sovepose, vi har vært rampete og spise masse is, vi har lært oss å lage hjemmelaget pistasjis uten sukker i, og i det hele tatt - ungen sier det er beste sommer i hennes liv.

Anonymkode: 2225d...932

[AnonymBruker]

Mine beste barndomsminner er ikke turene hit og dit, men 1-kroners rundstykkene på rasteplasser med banan og syltetøy eller kveldsmat med eggerøre og kakao på kalde kvelder, eller brettspillkvelder, og at vi hang på badeplassen hver eneste dag det var mulig.

Jeg tror det er de små tingene som bare gir trygghet og varme som skaper de beste minnene♥️

Anonymkode: deb58...58b

[AnonymBruker]

Og mine beste barndomsminner er å leke i skogen alene og sammen med venner, finne steder med bringebær og blåbær og dyppe tærne i iskaldt bekkevann og bygge demninger😊 Det er så lite som skal til for å være sammen og oppleve glede 

Anonymkode: 4e60c...c77

[AnonymBruker]

Da jeg ble skilt for noen år siden måtte jeg plutselig gjennomføre aktiviteter, ferier osv alene. Det var krevende på flere måter, både økonomisk men også slitsomt og delsvis ensomt. I tillegg bor vi på min eksmanns hjemsted, så alt av hytter osv som vi tidligere reiste til i ferier falt bort for min del.

I den første tiden etter bruddet oppsøkte jeg en spes.ped ved helsestasjonen for veiledning. Hun hjalp meg å innse at det barna trenger er først og fremst at foreldrene er sammen med dem. Hvor hvor man er og hva man gjør er ikke så viktig. At mamma eller pappa tar seg god til badetur sammen med dem eller rusler til en lekeplass er ikke noe mindre verdt enn å sitte timesvis i bil på Norgesferie eller en uke i dyreparken i Kristiansand. Er evig takknemlig for at denne pedagogen lærte meg hvor viktig disse tilsynelatende små tingene er, slik at jeg kan være stolt av de opplevelsene jeg gir ungene mine. Det er litt hva man gjør det til selv også, foreksempel "vi har bare vært hjemme i sommer" kan høres litt stusselig ut. Tenker at ungene også blir påvirket av dette, så jeg prøver å være bevisst på å si feks "denne sommeren har vi hatt skikkelig hjemme-sommer med basseng i hagen, grilling og besøk" 🙂

Anonymkode: 28e35...191

[Bålkaffe]

De tingene jeg husker veldig godt fra ferier og turer med mine foreldre når jeg var liten, er jo alle de små glimtene, hvor vi koste oss alle sammen og var sammen. Grillinger, middager.

Jeg veit vi var på Sommerland i Bø, men det eneste jeg husker derfra er at jeg og bror lå i samme seng baki en campingvogn og snøftlo av et eller annet flyvende dyr som forvilla seg inn i luftekanalen der. That's it.

Barn er ikke så kravstore som det de voksne er, det er noe de eventuelt blir tillært og som kommer i litt senere tid.

Jeg var happy bare jeg var med hele familien og vi var sammen og hadde det bra. Det er minnene som har festa seg av alle de forskjellige Norges-turene vi var på, når jeg var liten.

Men om du er usikker, så sjekk med barna dine om de er fornøyde eller ikke.

[Maestro]

De minnene som sitter best, er bobilferie med pappa ❤️ Var første gang i syden da jeg var 11 eller 12. Og de husker jeg ikke på samme måte, selvom jeg var eldre enn da pappa og jeg cruisa rundt i Norge og til Sverige. Og da vi reiste til kirkens for og besøke tanten til pappa. Vi sov på fjellet i ei hytte som oldefar bygga. Da var jeg 14. Syden er gøy, men går mye av det samme igjen flere plasser. Men! Reiser jeg til syden, så er det for Strandliv🥰 bade, sole seg, musikk som blir spilt, ta lunsj på en strandbar. Resten driter jeg nesten i😂 

Ei venninne ville ha meg med til Bulgaria nå i juni, men ikke har jeg pass og ikke tok jeg meg råd selvom det var en rimelig tur. Men da var det all inklusive med basseng. Ergo. Stuck på hotellet. Nei, det gidder jeg ikke. Ønsker og spise der jeg vil, og bruke dagen enten på stranden eller en utflukt. 

[AnonymBruker]

Vi har reist mye med barnet vårt, brukt mye penger på opplevelser. Nå er barnet myndig og husker ca 20% av reisene vi har vært på. Så ikke ha dårlig samvittighet. Når barnet er større er du kanskje i bedre form og har overskudd til mer.

Anonymkode: 48d61...9d8

[AnonymBruker]

Vi har reist mye med barna våre. Ikke på dyre ferier, men med campingvogn rundt i hele Skandinavia.  

Vi har også snakket og mimret masse om turene i etterkant.  Når vi spiser middag sammen alle sammen,  så mimrer vi tilbake på alle turene våre. Slik holder vi opplevelsene levende for dem.  

De har ikke hatt dyre ferieopplevelser, og slike dyre parker har hørt med til sjeldenheten.  

Vi har gitt de opplevelser ved å være sammen.  Koble av fra hverdagen,  gjøre noe annet enn det vanlige og å være sammen.  

Vi har blitt en sammensveiset gjeng, og selv om barna nå begynner å bli voksne ønsker de fortsatt ikke å være sammen med oss på deler av ferien.  Det setter vi veldig stor pris på.  

Anonymkode: 64500...0e9