Noen som har vært alenemor fra dag1 her?

[AnnaField]

Hei,

Har oppretta et tidligere innlegg her da jeg fant ut at jeg var gravid, og må snart ta et valg om å beholde eller å ta abort nå. For meg har det egentlig aldri vært et særlig aktuelt valg å ta abort, jeg har alltid ville beholde det da abort bare føles feil for meg. Det er ikke noe jeg har lyst til å ta, og selvom jeg ikke direkte ønsket barn nå så er det sånn situasjonen har blitt og jeg vil heller ha barnet enn å skulle ta abort, føler meg liksom litt knyttet allerede og føler jeg ikke har hjerte til å ta abort. Vi har vært sammen i ca 3år(seriøse, holdt på i ca 4år) så vi har vært sammen lenge, og jeg skjønner at det for han også er skummelt å skulle få et barn da han er 21, snart 22 år gammel.

Men likevel så var han villig til å ta denne risikoen når jeg sa vi ikke burde, han ville prøve å komme inni meg og jeg sa "det kan det bli barn av, så ikke gjør det" likevel så gjorde han det (kom inni uten å si fra) også skyldte han på meg i ettertid og mente at jeg ville det, selvom jeg sa at han ikke skulle. Uansett, jeg skjønner han ikke vil ha barn nå - men han sa på forhånd at han aldri kom til å tvinge meg til abort og at han da skulle støtte meg uansett hva, og hvis jeg ønsket å beholde så ville han endre planene sine pga det. Han jobber og er på siste året i studietiden nå,  mens jeg er på siste året i vgs. Så føler han har mer "tilrette" i livet enn det jeg har, men likevel så tar han skikkelig på det her og virker veldig redd, noe jeg forstår uansett. 

Nå har det seg sånn at han har endret oppførsel skikkelig, blitt veldig kald og følelsesløs mot meg. Jeg kan sitte å hylgråte og si at jeg heller vil dø enn å ta abort, og han reagerer ikke engang - i stedet går han og setter seg å spiller i flere timer uten å ta kontakt / ense meg. Han sier bare "Nei ikke si det da, jeg vil ikke ha barn men jeg skjønner det er vanskelig for deg, sorry" og det er det - vil ikke snakke ordentlig om det heller.

Føler han er så umoden nå og endra helt syn på alt, ble skikkelig ekkel mot meg. Så har han sagt at jeg heller kan slå meg i magen, kaste meg ned trappa osv for å få det bort, vitser liksom skikkelig om det og synes det er gøy, samtidig som han truer med å forlate meg om jeg vil beholde det. Det er det som gjør det så vanskelig for meg da jeg vil beholde det, jeg har virkelig ikke lyst til abort - han vet at den eneste måten å få meg til å ta abort på er å true om å forlate meg og gå ut av forholdet, så det er akkurat det han gjør. han sier han ikke vil ha et barn fordi det er "en fremmed ute i verden han ikke kjenner" og sier at han bare ikke er klar, så da vil han heller ikke være sammen med meg eller støtte meg. Selvom han var VELDIG KLAR på at han skjønte at jeg ikke ville ta abort og at han ikke kom til å presse meg til noe dersom det skulle skje når vi har snakka om dette tidligere (før jeg ble gravid).

Jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre, jeg orker åpenbart ikke å være sammen med han mer og det gjør ting bare verre. Jeg må liksom gå gjennom et veldig vanskelig forhold som kommer til å resultere i et brudd, og å gjøre noe jeg føler meg veldig tvunget til. Om han ikke får det som han vil, så går han. Føler uansett at når jeg evt tar abort at forholdet er såpass ødelagt fordi han har truet og tvunget meg, og jeg sa til han at jeg ikke kommer til å klare å ville leve med meg selv om jeg gjør det. Han sier bare "sorry, ikke si det da.." og det er det. Han har selv sagt han mangler sympati generelt for andre og jeg merker det VELDIG måten han er på når jeg f.eks gråter, er lei meg osv. Han bare shutter ned helt og blir direkte ekkel, er helt tom og følelsesløs, viser ikke at han bryr seg noe. 

Jeg vil ikke gjennomgå en graviditet uten en far og spesielt med tanke på at jeg er såpass ung (jeg er 18, blir 19), men jeg vil ikke gjennomgå en abort og det er jeg fast bestemt på. Så det virker som det eneste valget for meg nå er å bli alenemor, og det er ikke noe særlig jeg har lyst til. Føler jeg har grått av og på i dag, er virkelig ikke noe lett. Det er veldig dårlig og anspent stemning mellom oss og jeg klarer ikke å få han til å endre mening. Jeg sier jeg forstår hans valg og at jeg kanskje kunne forstått det på en bedre måte om han kom med bedre argumenter annet enn at barnet er "fremmed" og at han ikke er klar, men han har ikke noe annet å si. Jeg skjønner at han ikke er klar og at han er redd osv, noe jeg sier til han. Bruker lang tid på å prøve å kommunisere med han men han viser null sympati og forståelse for meg, annet enn et fattig "sorry da" etterfulgt av "jeg kan ikke få barn nå". Så føler at det her går veldig en vei nå og at han bare nekter, er skikkelig vanskelig å snakke med og jeg føler meg veldig tvunget av han. 

Er det noen her som har gått gravid alene (ung alder) gjennom hele svangerskapet? Føler jeg har veldig få folk å støtte meg på, så synes det er en veldig vanskelig situasjon. Kunne hjulpet å få høre andres historier. Vet at det kommer til å bli tøft men akkurat nå virker det helt umulig for meg å måtte gå gjennom et brudd også, i tillegg til alle disse følelsene...

[Gjest fransine]

AnnaField skrev (På 28.7.2022 den 19.59):

Hei,

Har oppretta et tidligere innlegg her da jeg fant ut at jeg var gravid, og må snart ta et valg om å beholde eller å ta abort nå. For meg har det egentlig aldri vært et særlig aktuelt valg å ta abort, jeg har alltid ville beholde det da abort bare føles feil for meg. Det er ikke noe jeg har lyst til å ta, og selvom jeg ikke direkte ønsket barn nå så er det sånn situasjonen har blitt og jeg vil heller ha barnet enn å skulle ta abort, føler meg liksom litt knyttet allerede og føler jeg ikke har hjerte til å ta abort. Vi har vært sammen i ca 3år(seriøse, holdt på i ca 4år) så vi har vært sammen lenge, og jeg skjønner at det for han også er skummelt å skulle få et barn da han er 21, snart 22 år gammel.

Men likevel så var han villig til å ta denne risikoen når jeg sa vi ikke burde, han ville prøve å komme inni meg og jeg sa "det kan det bli barn av, så ikke gjør det" likevel så gjorde han det (kom inni uten å si fra) også skyldte han på meg i ettertid og mente at jeg ville det, selvom jeg sa at han ikke skulle. Uansett, jeg skjønner han ikke vil ha barn nå - men han sa på forhånd at han aldri kom til å tvinge meg til abort og at han da skulle støtte meg uansett hva, og hvis jeg ønsket å beholde så ville han endre planene sine pga det. Han jobber og er på siste året i studietiden nå,  mens jeg er på siste året i vgs. Så føler han har mer "tilrette" i livet enn det jeg har, men likevel så tar han skikkelig på det her og virker veldig redd, noe jeg forstår uansett. 

Nå har det seg sånn at han har endret oppførsel skikkelig, blitt veldig kald og følelsesløs mot meg. Jeg kan sitte å hylgråte og si at jeg heller vil dø enn å ta abort, og han reagerer ikke engang - i stedet går han og setter seg å spiller i flere timer uten å ta kontakt / ense meg. Han sier bare "Nei ikke si det da, jeg vil ikke ha barn men jeg skjønner det er vanskelig for deg, sorry" og det er det - vil ikke snakke ordentlig om det heller.

Føler han er så umoden nå og endra helt syn på alt, ble skikkelig ekkel mot meg. Så har han sagt at jeg heller kan slå meg i magen, kaste meg ned trappa osv for å få det bort, vitser liksom skikkelig om det og synes det er gøy, samtidig som han truer med å forlate meg om jeg vil beholde det. Det er det som gjør det så vanskelig for meg da jeg vil beholde det, jeg har virkelig ikke lyst til abort - han vet at den eneste måten å få meg til å ta abort på er å true om å forlate meg og gå ut av forholdet, så det er akkurat det han gjør. han sier han ikke vil ha et barn fordi det er "en fremmed ute i verden han ikke kjenner" og sier at han bare ikke er klar, så da vil han heller ikke være sammen med meg eller støtte meg. Selvom han var VELDIG KLAR på at han skjønte at jeg ikke ville ta abort og at han ikke kom til å presse meg til noe dersom det skulle skje når vi har snakka om dette tidligere (før jeg ble gravid).

Jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre, jeg orker åpenbart ikke å være sammen med han mer og det gjør ting bare verre. Jeg må liksom gå gjennom et veldig vanskelig forhold som kommer til å resultere i et brudd, og å gjøre noe jeg føler meg veldig tvunget til. Om han ikke får det som han vil, så går han. Føler uansett at når jeg evt tar abort at forholdet er såpass ødelagt fordi han har truet og tvunget meg, og jeg sa til han at jeg ikke kommer til å klare å ville leve med meg selv om jeg gjør det. Han sier bare "sorry, ikke si det da.." og det er det. Han har selv sagt han mangler sympati generelt for andre og jeg merker det VELDIG måten han er på når jeg f.eks gråter, er lei meg osv. Han bare shutter ned helt og blir direkte ekkel, er helt tom og følelsesløs, viser ikke at han bryr seg noe. 

Jeg vil ikke gjennomgå en graviditet uten en far og spesielt med tanke på at jeg er såpass ung (jeg er 18, blir 19), men jeg vil ikke gjennomgå en abort og det er jeg fast bestemt på. Så det virker som det eneste valget for meg nå er å bli alenemor, og det er ikke noe særlig jeg har lyst til. Føler jeg har grått av og på i dag, er virkelig ikke noe lett. Det er veldig dårlig og anspent stemning mellom oss og jeg klarer ikke å få han til å endre mening. Jeg sier jeg forstår hans valg og at jeg kanskje kunne forstått det på en bedre måte om han kom med bedre argumenter annet enn at barnet er "fremmed" og at han ikke er klar, men han har ikke noe annet å si. Jeg skjønner at han ikke er klar og at han er redd osv, noe jeg sier til han. Bruker lang tid på å prøve å kommunisere med han men han viser null sympati og forståelse for meg, annet enn et fattig "sorry da" etterfulgt av "jeg kan ikke få barn nå". Så føler at det her går veldig en vei nå og at han bare nekter, er skikkelig vanskelig å snakke med og jeg føler meg veldig tvunget av han. 

Er det noen her som har gått gravid alene (ung alder) gjennom hele svangerskapet? Føler jeg har veldig få folk å støtte meg på, så synes det er en veldig vanskelig situasjon. Kunne hjulpet å få høre andres historier. Vet at det kommer til å bli tøft men akkurat nå virker det helt umulig for meg å måtte gå gjennom et brudd også, i tillegg til alle disse følelsene...

 

Endret 8. oktober 2022 av fransine

[AnonymBruker]

Ikke la deg presse til abort, det tror jeg du vil angre på. Men du bør kvitte deg med typen din, han er virkelig ikke noe å ta vare på. Helt fair at han ønsker abort, men måten han truer deg på er IKKE ok, og det regnes som psykisk mishandling. 

Har du venner og familie som du kan støtte deg på? 

Anonymkode: f0603...157

[AnonymBruker]

Har du en god mamma eller pappa du kan snakke med? Jeg håper mine barn kommer til meg med problemene sine den dagen de blir så store. 

Uansett hva du velger å gjøre så kommer det til å gå bra ❤️

Anonymkode: e8d68...d09

[Sensi]

Ikke la deg presse til abort. God helse er veldig viktig. Også psykisk helse. Men far må nesten ta ansvar for baby og betale bidrag. Kan hende hans foreldre kan være en støtte? 
 

Du har ikke familie som kan støtte deg? 
Evt eldre søsken? Besteforeldre? Bor du hjemme hos foreldrene dine? Kan de støtte deg? Du og baby bor hjemme og du studerer? 

Jeg er veldig fan av utdannelse da. Det er jo selvsagt helt ok om du ikke syns det er viktig. Men uansett er det lurt å tenke på fremtiden.

Hvordan jobb kan du tenke deg? En hvor du bruker hodet og sitter på kontor som ingeniør, jurist, jobbe med HR, eller mer praktisk rettet som frisør, fagbrev innen helse, elektriker etc. Vil du jobbe 8-4 og ha flexitid, eller liker du annenhver lørdag og jobbe 10-20 (variert). Vil du tjene masse penger eller er du ok med gjennomsnittslønn? Alenemor og jobbe turnus er kanskje ikke så lurt. 
 

Veien til god lønn krever kanskje master i noe med ingeniør eller økonomi eller jurist og da senere advokat. Det går an å begynne i den ene enden og ta det litt etter litt. Her er det utrolig viktig at du tror på deg selv. Du viser allerede en stor styrke i innlegget ditt og du lærer underveis i studiene. Og det er lov å ha ambisjoner. Barn er ingen hindring for utdanning. Det tar bare litt lenger tid. Men du er ung og sterk og tåler mye. Unge henter seg fortere inn enn eldre. Og det kan du bruke til din fordel. 

Uansett tenker jeg det er viktig at du gjør ferdig vgs og får studiekompetanse med så gode karakterer du klarer. Høyere utdanning kan du utsette og ta på deltid senere. Det er aldri forsent. Men husk at det er mulig å studere som gravid og med baby. Det har jeg gjort selv. Det var tøft, men gikk helt fint. 

Tenker at du kan klare deg helt fint som alenemor. Barnet trenger lite de første årene. Kjøp brukt det du kan. Har du noen i slekten eller andre du kan få arve fast etter? Det er egentlig veldig mange år du lett slipper unna å kjøpe nytt. Selv om det er veldig kjekt med nytt så er det viktigere ting å prioritere som regninger og god mat. 
 

Hadde du vært min datter skulle du fått all den støtte du trengte og jeg hadde sagt at jeg elsker deg og at du og lille kunne bodd hjemme til dere var klare til å flytte. Også laget du deg en plan for økonomisk selvstendighet. 

Håper ikke innlegget mitt gjør deg fortvilet. Målet er å styrke deg slik at du lager en plan og bretter opp armene slik at du jobber mot økonomisk selvstendighet, noe som øker sannsynligheten for lykke og fornøydhet med livet. Er det noe jeg er takknemlig for iallfall er vissheten om at jeg hadde klart meg helt fint om mannen forlot meg i dag. 
 

Krysser fingrene mine og sender deg massevis med styrke og gode vibber. 

[AnonymBruker]

Abort er kun ditt valg, uansett hva han sier, men du burde tenke hardt over hvordan både ditt og barnet ditt sitt liv kommer til å bli. Han er jo åpenbart så umoden at han kommer neppe til å være en del av livet til det barnet. Generelt trist at et barn kommer inn i denne verdenen uønsket av far, har vært der selv med min alenemor og det var ikke en fin barndom. Vi var fattige, pappa fikk ny familie og jeg ble «glemt». Så husk at dette ikke kun går utover deg, men da kanskje et barn som kommer til å mangle halve familien. Det er sårt, og om du da får ny mann som eks . 28åring og så vil ha nye barn, så blir man femte hjulet på vogna i den familien også. Om det får deg til å føle deg bedre så har du gjort en studie i usa der, jeg tror det var, 90% ikke angret på abort etter 5år og så at det var beste valget for dem. Jeg tror uansett hva du ender opp med å gjøre så blir du fornøyd så lenge du har tenkt deg om lenge og er forberedt på hva som kommer til å skje. Du bor heldigvis i et av de beste landene i verden så et bosted og mat for du vel nesten uansett hva som skjer, kunne vært mye værre.
 

hva enn du velger å gjøre så burde du dumpe han og aldri se deg tilbake. Nå har du lært hva slags menn man unngår.

Anonymkode: a8f28...ba2

[AnonymBruker]

Din kropp, ditt valg…. 
Jeg har en datter på 21, så er litt ambivalent til hva jeg føler her…. Jeg vil at hun skal leve mer, reise mer, få et fast forhold osv osv før hun får barn, men… livet er ikke alltid sånn…. Jeg er ikke en abortmotstander, og mener folk får ta de valg de vil, men er veldig imot abort som prevensjon…. Men du må se på livet ditt, hva passer for deg nå, kommer han eller andre rundt deg til å stille opp? 
Jeg var alene med barnet mitt fra dag en, mistet nesten all kontakt med venner siden de ikke hadde barn, jeg hadde ingen rundt meg som kunne stille opp…. Det var noen harde år (spesielt de tre første) jeg ble etterhvert veldig deprimert og følte meg veldig lukket og alene…. Å få barn innebærer at du fra da  av er Nr2…. Når det kommer til alt…. Jeg fikk aldri spist i fred, fikk noen dager ikke dusjet, sovnet utmattet hver kveld, sov noen timer før det var opp å amme, sov en time til, opp igjen, våknet og følte meg kvalm og vrengt…. Satt med baby på fanget på do…. Vel…. Jeg er noe dramatisk nå, men det er slitsomt, men så er kjærligheten til den lille babyen så utrolig stor, så man kravler igjennom det hele….

Tenk deg godt om!

og masse lykke til uansett hvilket valg du tar…. Jeg ville nok satset på å være sikker på at baby får en forelder i livet sitt (selv om dere ikke er sammen) det er et veldig fint utgangspunkt❤️

Anonymkode: 8ab8a...0a4

[AnnaField]

Hei, takk for svar  

Har 2 gode foreldre jeg vet kommer til å stille opp selvom ansvaret ligger i hendene mine. Jeg skal ta tiden til å tenke et par uker til, og har fått snakket med barnefaren, hvor vi ble enige om å prøve å se hverandres synspunkter og komme frem til noe sammen, selvom jeg ikke ønsker å være med han sånn han er nå. Jeg synes han er ustabil og det har han vist tegn til før også, han har veldig dårlig miljø rundt seg (veldig, veldig harde, strenge og direkte ekle foreldre og er i typ "narkotika-miljø" så får følelsen at han er redd for å vokse opp, uansett om det gjelder å f.eks flytte hjemmefra, osv. Alt som er en forandring for han gjør at han endrer seg helt, så sikkert derfor han er sånn. Jeg har ikke så godt nettverk med venner, men har et par gode. Vet ikke hvordan det blir hvis jeg gjennomfører. 

Vet heller ikke om jeg da kommer til å fullføre vg3 nå eller om jeg gjør det til neste år- men vet at jeg selvfølgelig skal fullføre skolen en eller annen gang i nærmeste fremtid. Evt ta det privat. Har en drøm om å bli sykepleier eller noe innad det temaet, er det eneste jeg har tenkt på å bli i mange mange år, ikke særlig godt betalt men.. Vil jo selvfølgelig at barnet skal ha begge foreldre tilstede, og jeg vet ikke om jeg hadde takla å måtte deale med et  brudd oppi alt det her, men det er vel bedre enn at barnet får 1 ustabil far og som gjør meg konstant lei meg. Jeg har blitt psykisk mishandlet etter min mening i flere perioder gjennom forholdet vårt, så jeg ønsker ikke å bli i det forholdet mer. Jeg hadde tenkt tanken å forlate han før jeg fant ut at jeg var gravid også. Jeg snakket med han i stad etter en full dag hvor han ignorerte meg ( hans måte å straffe meg på) og sa at han ikke bare kan løpe bort fra problemet, og at det blir feil å true meg og tvinge meg til noe. Han var enig i det men føler han bare sier det for å være "snill" der og da, også sier han noe annet etterpå som er veldig typisk han. 

Kommer til å forlate han og vil gjøre det så fort som mulig egentlig, er bare vanskelig. Jeg skal tenke de neste ukene på om jeg ønsker å beholde eller ikke, men jeg ønsker ikke en så ustabil person inn i verken mitt, eller et uskyldig barn sitt liv. Han kan fint være en del av barnets liv om han vokser opp, men det tror jeg ikke han gjør dessverre.

Takk for alle svar ❤️ 

[AnonymBruker]

AnnaField skrev (9 timer siden):

Hei, takk for svar  

Har 2 gode foreldre jeg vet kommer til å stille opp selvom ansvaret ligger i hendene mine. Jeg skal ta tiden til å tenke et par uker til, og har fått snakket med barnefaren, hvor vi ble enige om å prøve å se hverandres synspunkter og komme frem til noe sammen, selvom jeg ikke ønsker å være med han sånn han er nå. Jeg synes han er ustabil og det har han vist tegn til før også, han har veldig dårlig miljø rundt seg (veldig, veldig harde, strenge og direkte ekle foreldre og er i typ "narkotika-miljø" så får følelsen at han er redd for å vokse opp, uansett om det gjelder å f.eks flytte hjemmefra, osv. Alt som er en forandring for han gjør at han endrer seg helt, så sikkert derfor han er sånn. Jeg har ikke så godt nettverk med venner, men har et par gode. Vet ikke hvordan det blir hvis jeg gjennomfører. 

Vet heller ikke om jeg da kommer til å fullføre vg3 nå eller om jeg gjør det til neste år- men vet at jeg selvfølgelig skal fullføre skolen en eller annen gang i nærmeste fremtid. Evt ta det privat. Har en drøm om å bli sykepleier eller noe innad det temaet, er det eneste jeg har tenkt på å bli i mange mange år, ikke særlig godt betalt men.. Vil jo selvfølgelig at barnet skal ha begge foreldre tilstede, og jeg vet ikke om jeg hadde takla å måtte deale med et  brudd oppi alt det her, men det er vel bedre enn at barnet får 1 ustabil far og som gjør meg konstant lei meg. Jeg har blitt psykisk mishandlet etter min mening i flere perioder gjennom forholdet vårt, så jeg ønsker ikke å bli i det forholdet mer. Jeg hadde tenkt tanken å forlate han før jeg fant ut at jeg var gravid også. Jeg snakket med han i stad etter en full dag hvor han ignorerte meg ( hans måte å straffe meg på) og sa at han ikke bare kan løpe bort fra problemet, og at det blir feil å true meg og tvinge meg til noe. Han var enig i det men føler han bare sier det for å være "snill" der og da, også sier han noe annet etterpå som er veldig typisk han. 

Kommer til å forlate han og vil gjøre det så fort som mulig egentlig, er bare vanskelig. Jeg skal tenke de neste ukene på om jeg ønsker å beholde eller ikke, men jeg ønsker ikke en så ustabil person inn i verken mitt, eller et uskyldig barn sitt liv. Han kan fint være en del av barnets liv om han vokser opp, men det tror jeg ikke han gjør dessverre.

Takk for alle svar ❤️ 

Jeg hadde aldri fått barn med en sånn mann om jeg hadde et valg. Barnet ditt blir halvparten av denne mannen, hva enn han sliter med kan også være genetisk atvelig (evt. avhengighet, ADHD, psykiske problemer…..) og barnet kan arve det, uansett hvor god mor du er. Tenk hvor ustabilt liv barnet kan få med en sånn far. Om far roter seg mer inn i det miljøet han er i nå, kan du få store problemer. Han kan etterhvert kreve å få ha samvær, kreve å ha barnet 50/50, krever å ha barnet 100%…..

Jeg vet hva jeg hadde valgt her.

Du er bare 18 år, du har mange år på deg til å finne en god mann, få deg utdannelse, finne ut av hvem du er. Du har også vært mange år i et forhold som ikke har vært bra for deg, dette kan komme til å prege deg mer enn du tror når du får barn. 
 

Anonymkode: 8ab8a...0a4

[AnonymBruker]

Venninnen min gjorde det samme. Hun var tenåring og ble gravid med en fyr på samme alder. Hun valgte å beholde til tross for at han ikke ville ha noe barn. Dermed er hun nå alenemor, far vil ikke ha noen ting å gjøre med ungen. Det går kun utover ungen. Barnet vet at det er uønsket selv om mor gjør alt hun kan, men hun er ikke en far og barnet trenger to omsorgspersoner. Hun har uttalt til meg at hun angrer på at hun beholdt, fordi barnet lider slik av det. 
Jeg mener at man skal tenke på barnet over seg selv, og er barnet uønsket av far, burde det ikke bli født. 

Anonymkode: aa6f2...a5e

[AnonymBruker]

Så negative mange er i denne tråden. Vet om flere som hat fått barn tidlig, fått seg utdannelse, jobb, ny mann, flere barn, hus, hund osv. Det er ikke alltid livet går helt som man hadde tenkt, men det kan bli veldig fint for det. Man har ofte mer energi som ung foreldre og eventuelle besteforeldre er også yngre og orker å hjelpe til mer. 
 

vet om mange som har gjort alt «riktig» med utdannelse, jobb, bryllup, hus, barn og så blir de skilt/mister jobben/finner en annen partner. Det er ingen garanti for et godt liv å være «flink pike» 

Anonymkode: 5032c...934

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Venninnen min gjorde det samme. Hun var tenåring og ble gravid med en fyr på samme alder. Hun valgte å beholde til tross for at han ikke ville ha noe barn. Dermed er hun nå alenemor, far vil ikke ha noen ting å gjøre med ungen. Det går kun utover ungen. Barnet vet at det er uønsket selv om mor gjør alt hun kan, men hun er ikke en far og barnet trenger to omsorgspersoner. Hun har uttalt til meg at hun angrer på at hun beholdt, fordi barnet lider slik av det. 
Jeg mener at man skal tenke på barnet over seg selv, og er barnet uønsket av far, burde det ikke bli født. 

Anonymkode: aa6f2...a5e

 

Anonymkode: 15a93...baa

[AnonymBruker]

AnnaField skrev (22 timer siden):

Hei, takk for svar  

Har 2 gode foreldre jeg vet kommer til å stille opp selvom ansvaret ligger i hendene mine. Jeg skal ta tiden til å tenke et par uker til, og har fått snakket med barnefaren, hvor vi ble enige om å prøve å se hverandres synspunkter og komme frem til noe sammen, selvom jeg ikke ønsker å være med han sånn han er nå. Jeg synes han er ustabil og det har han vist tegn til før også, han har veldig dårlig miljø rundt seg (veldig, veldig harde, strenge og direkte ekle foreldre og er i typ "narkotika-miljø" så får følelsen at han er redd for å vokse opp, uansett om det gjelder å f.eks flytte hjemmefra, osv. Alt som er en forandring for han gjør at han endrer seg helt, så sikkert derfor han er sånn. Jeg har ikke så godt nettverk med venner, men har et par gode. Vet ikke hvordan det blir hvis jeg gjennomfører. 

Vet heller ikke om jeg da kommer til å fullføre vg3 nå eller om jeg gjør det til neste år- men vet at jeg selvfølgelig skal fullføre skolen en eller annen gang i nærmeste fremtid. Evt ta det privat. Har en drøm om å bli sykepleier eller noe innad det temaet, er det eneste jeg har tenkt på å bli i mange mange år, ikke særlig godt betalt men.. Vil jo selvfølgelig at barnet skal ha begge foreldre tilstede, og jeg vet ikke om jeg hadde takla å måtte deale med et  brudd oppi alt det her, men det er vel bedre enn at barnet får 1 ustabil far og som gjør meg konstant lei meg. Jeg har blitt psykisk mishandlet etter min mening i flere perioder gjennom forholdet vårt, så jeg ønsker ikke å bli i det forholdet mer. Jeg hadde tenkt tanken å forlate han før jeg fant ut at jeg var gravid også. Jeg snakket med han i stad etter en full dag hvor han ignorerte meg ( hans måte å straffe meg på) og sa at han ikke bare kan løpe bort fra problemet, og at det blir feil å true meg og tvinge meg til noe. Han var enig i det men føler han bare sier det for å være "snill" der og da, også sier han noe annet etterpå som er veldig typisk han. 

Kommer til å forlate han og vil gjøre det så fort som mulig egentlig, er bare vanskelig. Jeg skal tenke de neste ukene på om jeg ønsker å beholde eller ikke, men jeg ønsker ikke en så ustabil person inn i verken mitt, eller et uskyldig barn sitt liv. Han kan fint være en del av barnets liv om han vokser opp, men det tror jeg ikke han gjør dessverre.

Takk for alle svar ❤️ 

Husk på at sykepleiere jobber turnus. Kan bli litt vanskelig om du blir 100% alene med barnet. Så det kan hende du bør satse på et yrke med 8 - 16 arbeidstid.

Anonymkode: ddd96...00f

[Helene]

Jeg ble gravid for nesten 30 år siden, med en franskmann. Før jeg fortalte han det, gikk jeg inn i boksen. Skal jeg ha dette barnet, eller ikke. Jeg kom fram til at dette var mitt. Etterpå fikk han velge. Jeg sa, dette barnet skal jeg ha, men du får velge selv om du vil være tilstedet. For meg var abort uaktuelt. Jeg visste at jeg kunne gi barnet et godt liv. Jeg har gode verdier. 
 

Velg selv. Et barn er et liv. Om du synes det blir for vanskelig. Så velg det bort. Jeg har aldri angret  på mitt barn, men, har støttet andre i abort. Noen ganger er det nødvendig. 

[AnonymBruker]

Hei TS! Jeg er alene med barnet mitt og har vært alene siden graviditeten. Far var med på fødselen, og har sporadisk kontakt med ungen vår som er 1 1/2. Han var ufyselig når jeg gikk gravid, jeg føler veldig med deg ❤️ Men ungen vår har det kjempefint og jeg er så glad for at jeg har barnet mitt - liv - og livet, får en helt annen betydelse når man får barn. Du er veldig ung, men det kan gå helt fint! Moren min var også 18 når hun fikk meg, det ble folk av oss også, med utdannelse og eget hus:) Det er selvfølgelig lange dager, noen ganger ønsker jeg veldig at jeg hadde noen som kunne "bare" være med barnet mens jeg dusjet, tok en rask tur på butikken, en kveld med venner e.l. men det betyr bare at man må planlegge litt mer i forveien!

Den tøffeste tiden var nok siste del av graviditeten når man er sliten og hormonell, og når babyen var veldig fersk og skulle ammes og man var trøtt. Det gikk fint! Vi reiser og besøker pappa iblant eller han kommer til oss; men vi kommer ikke spesielt godt overens han og jeg alene. Du må nok belage deg på at han er ung og umoden og at du blir mammapappa en stund fremover, det kan være leit men du får nesten bare la ham finne ut av sine egne greier. Mange unge menn/gutter forstår rett og slett ikke hva de står ovenfor eller hvor fint det er å være skikkelig forelder hvis de tar seg sammen! Min eks er en ubrukelig kjæreste men har heldigvis vist seg å være flink, snill og raus med ungen vår. Jeg strekker meg langt for at de to skal få være sammen, det anbefaler jeg videre om du velger å få barn med denne fyren - selv om det tidvis er utrolig frustrerende/leit å sitte i den enden som vi gjør.

Det kan jo hende fyren din tar seg sammen her også, men du bør absolutt ikke bruke graviditeten din sammen med noen som er slik mot deg; det er så mange koselige dager du kan planlegge, "bygge rede", kontroller, ultralyd osv. som blir ødelagt om du blir rundt ham. Kom deg til et eget sted/dra til foreldre eller et annet hjem der du får fred og ro til å tenke og føle og finne ut av hvordan livet ditt og et eventuelt barn skal være ❤️ Jeg vil avslutte med å si at det er mange ting i livet jeg skulle ha gjort annerledes eller ikke i det hele tatt, men å få barnet mitt har vært og fortsetter å være det fineste jeg kan klare å tenke meg til. Om du er slik som meg/mange av oss, så er det utrolig godt å ha et lite menneske rundt seg:) Klem

Anonymkode: 5e7d8...945

[AnnaField]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Husk på at sykepleiere jobber turnus. Kan bli litt vanskelig om du blir 100% alene med barnet. Så det kan hende du bør satse på et yrke med 8 - 16 arbeidstid.

Anonymkode: ddd96...00f

Ja, er akkurat det jeg tenker! Ønsker ikke å jobbe turnus så vurderer andre muligheter nå, men først og fremst skal jeg bli ferdig med vg3, hadde planer om å ta et friår etter skolen for å jobbe så får tid til å tenke da  Stresser ikke med utdanning helt enda, men vet at det ikke blir aktuelt for meg å måtte jobbe på natten eller mye helger når jeg får en familie

[AnnaField]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei TS! Jeg er alene med barnet mitt og har vært alene siden graviditeten. Far var med på fødselen, og har sporadisk kontakt med ungen vår som er 1 1/2. Han var ufyselig når jeg gikk gravid, jeg føler veldig med deg ❤️ Men ungen vår har det kjempefint og jeg er så glad for at jeg har barnet mitt - liv - og livet, får en helt annen betydelse når man får barn. Du er veldig ung, men det kan gå helt fint! Moren min var også 18 når hun fikk meg, det ble folk av oss også, med utdannelse og eget hus:) Det er selvfølgelig lange dager, noen ganger ønsker jeg veldig at jeg hadde noen som kunne "bare" være med barnet mens jeg dusjet, tok en rask tur på butikken, en kveld med venner e.l. men det betyr bare at man må planlegge litt mer i forveien!

Den tøffeste tiden var nok siste del av graviditeten når man er sliten og hormonell, og når babyen var veldig fersk og skulle ammes og man var trøtt. Det gikk fint! Vi reiser og besøker pappa iblant eller han kommer til oss; men vi kommer ikke spesielt godt overens han og jeg alene. Du må nok belage deg på at han er ung og umoden og at du blir mammapappa en stund fremover, det kan være leit men du får nesten bare la ham finne ut av sine egne greier. Mange unge menn/gutter forstår rett og slett ikke hva de står ovenfor eller hvor fint det er å være skikkelig forelder hvis de tar seg sammen! Min eks er en ubrukelig kjæreste men har heldigvis vist seg å være flink, snill og raus med ungen vår. Jeg strekker meg langt for at de to skal få være sammen, det anbefaler jeg videre om du velger å få barn med denne fyren - selv om det tidvis er utrolig frustrerende/leit å sitte i den enden som vi gjør.

Det kan jo hende fyren din tar seg sammen her også, men du bør absolutt ikke bruke graviditeten din sammen med noen som er slik mot deg; det er så mange koselige dager du kan planlegge, "bygge rede", kontroller, ultralyd osv. som blir ødelagt om du blir rundt ham. Kom deg til et eget sted/dra til foreldre eller et annet hjem der du får fred og ro til å tenke og føle og finne ut av hvordan livet ditt og et eventuelt barn skal være ❤️ Jeg vil avslutte med å si at det er mange ting i livet jeg skulle ha gjort annerledes eller ikke i det hele tatt, men å få barnet mitt har vært og fortsetter å være det fineste jeg kan klare å tenke meg til. Om du er slik som meg/mange av oss, så er det utrolig godt å ha et lite menneske rundt seg:) Klem

Anonymkode: 5e7d8...945

Takk for fint svar ❤️ Tror jeg kunne gledet meg mer over det her dersom han var støttende, selvom det naturligvis ikke er så gøy å skulle få barn nå. Kan tenke meg at det var tøft ja! Har virkelig ikke lyst til å gjennomføre alene selvom jeg vet at jeg hadde klart å gi barnet mitt nok kjærlighet, selvom det selvfølgelig hadde vært fint å gå gjennom det her sammen med han. Tror han også hadde klart å være en flink pappa med barnet alene hvis han fikk ha det noen timer, men ikke langsiktig dessverre  Trist at det skulle skjære seg sånn, men får bare ta de neste ukene å tenke godt over valget her. Det løser seg nok uansett  

Håper det går fint med dere ❤️ 

[Christina82]

Ryddet for avsporinger, spekulasjoner og brukerdebatt. 

Christina82, mod