Barnet sliter sosialt

[AnonymBruker]

Jeg er bekymret for barnet mitt som er 7 år og skal begynne i 2. klasse. Barnet fremstår som ressurssterk og leker tilsynelatende fint med andre barn. Ande voksne oppfatter barnet som kvikk, sosial og modig.

Skal forsøke å beskrive bekymringene mine. 
Barnet har veldig lav selvfølelse i sosiale sammenhenger, opplever at andre barn ikke liker å leke sammen, at det ikke har noen gode venner osv. Barnet trekker seg derfor unna. Ser barna i nabolaget løper ut og inn hos hverandre. Vi forsøker å avtale 1 til 1 møter med andre barn. Omtaler et barn hun ikke har møtt på flere år som sin bestevenn.  . Barnet vil helst være med oss foreldrene elle andre voksne. Det er imidlertid få andre voksne barnet stoler på og ønsker å være med alene. Barnet svinger enormt i humør og kan bli veldig sint og lei seg. Det skjer ofte. 

Jeg leser om personlighetsforstyrrelser og føler det er helt treffende. Samtidig er barnet fortsatt veldig lite. Har noen andre hatt barn som har hatt det utfordrende sosialt i tidlig barneskolealder, men ar det går seg til etter hvert? Jeg er så trist. 

Anonymkode: 4475c...0eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er bekymret for barnet mitt som er 7 år og skal begynne i 2. klasse. Barnet fremstår som ressurssterk og leker tilsynelatende fint med andre barn. Ande voksne oppfatter barnet som kvikk, sosial og modig.

Skal forsøke å beskrive bekymringene mine. 
Barnet har veldig lav selvfølelse i sosiale sammenhenger, opplever at andre barn ikke liker å leke sammen, at det ikke har noen gode venner osv. Barnet trekker seg derfor unna. Ser barna i nabolaget løper ut og inn hos hverandre. Vi forsøker å avtale 1 til 1 møter med andre barn. Omtaler et barn hun ikke har møtt på flere år som sin bestevenn.  . Barnet vil helst være med oss foreldrene elle andre voksne. Det er imidlertid få andre voksne barnet stoler på og ønsker å være med alene. Barnet svinger enormt i humør og kan bli veldig sint og lei seg. Det skjer ofte. 

Jeg leser om personlighetsforstyrrelser og føler det er helt treffende. Samtidig er barnet fortsatt veldig lite. Har noen andre hatt barn som har hatt det utfordrende sosialt i tidlig barneskolealder, men ar det går seg til etter hvert? Jeg er så trist. 

Anonymkode: 4475c...0eb

Hvorfor i alle dager skal du se etter diagnoser på barnet ditt? HJELP BARNET DITT! Dette er din jobb! 6-7-åringer svinger i humøret, les deg opp!

Anonymkode: e83ca...059

[AnonymBruker]

Personlighetsforstyrrelser trer ikke frem så tidlig. Kan det heller være sen utvikling sosialt eller en form for autismespekter?

Anonymkode: 57eb8...408

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvorfor i alle dager skal du se etter diagnoser på barnet ditt? HJELP BARNET DITT! Dette er din jobb! 6-7-åringer svinger i humøret, les deg opp!

Anonymkode: e83ca...059

Hva ville du gjort for å hjelpe? Jeg kjenner igjen min sønn i TS’ beskrivelse av sitt barn, og vil gjerne ha gode råd for hva vi kan gjøre for å hjelpe han!

Anonymkode: 7ccb7...de9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hva ville du gjort for å hjelpe? Jeg kjenner igjen min sønn i TS’ beskrivelse av sitt barn, og vil gjerne ha gode råd for hva vi kan gjøre for å hjelpe han!

Anonymkode: 7ccb7...de9

På en måte godt å høre at andre kjenner igjen det samme. Selv om det er vondt. 

Jeg skjønner at det er for tidlig å få diagnose personlighetsforstyrrelse. Var mer ment som en beskrivelse av utfordringene barnet står i. 

Jeg synes det er fryktelig vanskelig å hjelpe barnet. Jeg øser, jeg søker råd, vi har vært i behandling og veiledning på bup i et år. Er avsluttet nå. Vi forsøker å gjøre det vi har blitt veiledet til. Møte følelser, være tilstede for barnet, gjøre positive ting. De mistenker ingen diagnoser, men sier barnet er ekstra sårbar og sensitiv. Jeg synes det er vondt at det ikke har venner og synes det er vanskelig å hjelpe. 

Lurte derfor på om noen har positive erfaringer med eldre barn hvor ting går seg litt til. 

Jeg er veldig sliten av å være så på hele tiden da hun er veldig avhengig av oss. 

Anonymkode: 4475c...0eb

[AnonymBruker]

Personlighetsforstyrrelser kommer som regel av grov omsorgssvikt. Hvilken pf tenker du det skulle være? Kan det ikke likeså godt være manglense sosial trening pga korona-tiden?

Anonymkode: bd892...610

[AnonymBruker]

Litt engstelig og lav selvfølelse/selvtillit? Var første jeg tenkte på. 

Anonymkode: a6540...ff7

[Grüner]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Personlighetsforstyrrelser kommer som regel av grov omsorgssvikt. Hvilken pf tenker du det skulle være? Kan det ikke likeså godt være manglense sosial trening pga korona-tiden?

Anonymkode: bd892...610

Personlighetsforstyrrelser kan ha både genetiske og miljømessige årsaker, men noen ganger finner en ingen konkret årsak. Traumer i barndommen  og omsorgssvikt kan gjøre en mer utsatt for å utvikle personlighetsforstyrrelser.

[AnonymBruker]

Har du sjekket barnet for cøliaki? 

Anonymkode: 916d1...25a

[fru Alving]

Du gir litt motstridende opplysninger i HI, barnet leker godt med andre barn og virker resurssterkt og modig. Samtidig så er barnet følsomt og var for avvisning. 

Er det  kun dere foreldre som ser dette siste? Hva sier læreren? 

Høres ut som du har et sensitivt og forsiktig barn som trenger oppmuntring for å bli trygg på andre. Vi er vel alle sånn at vi trekker oss litt tilbake om vi ikke er trygge på andre og viser ikke frem hele oss i møte med alle og enhver. Og dette kan jo oppfattes som arroganse mens det egentlig er sjenanse.

 

[Mt3]

Dere må jo bare jobbe mye med å styrke barnets selvtillit, selvfølelse.

Bygge oppunder ting det er flink til, hjelpe det til mestring. 

Noen trenger jo bare mer tid til å danne gode vennskap og da ofte med 1 eller noen få, mens andre kan ha 100 venner og stadig bytte på. Det betyr jo ikke at de med mange venner har det bedre enn den som har en.

[AnonymBruker]

Herregud, skjønner ikke hvorfor du prøver å få på han en lidelse han mest sannsynlig ikke har...

Dere må jo jobbe med selvfølelsen til barnet og lære han å være med mange barn. Et barn på besøk i ny og ne hjelper ikke han må lære å leke med flere på en gang. 

Anonymkode: 6078d...e10

[AnonymBruker]

Hva har dere foreldre gjort hittil for å hjelpe barnet deres? 

Anonymkode: 0e1fa...886

[AnonymBruker]

Takk for mange svar. Jeg skjønner at flere blir oppgitt. Det er vanskelig å beskrive helheten i et innlegg her inne, så jeg dropper å brodere videre på det. Ønsker vel bare å høre fra andre om noen har positive erfaringer med at det løsner etter hvert. Jeg føler meg trygg på at vi er gode foreldre for gutten vår og gjør alt vi kan for å hjelpe. 

 

Anonymkode: 4475c...0eb