Verdens værste mor...

[AnonymBruker]

Har en sønn med ME. Etter flere år som sengeliggende, er han nå litt bedre. Og ville prøve seg på en bytur. Derpå jeg klarer å slite han ut totalt, og endatil presterte å bli sur. (Måtte gå et stykke for å komme frem til attraksjon, og da vi kom frem var han ferdig). 

Trodde vi hadde lært. For en idiot jeg er. Totalt idiot. Tenkte det var en grei plan. Hadde han bare hatt vett til å bli sint eller irritert. Men han er vel bare vant til å gå glipp av ting. Attpåtil fikk han et anfall av feber og hodepine, så han bare ligger og vrir seg.

 

 

Anonymkode: fa2b4...b0d

[AnonymBruker]

Du prøvde, det er en god mamma ❤️

Anonymkode: 001f2...8a5

[AnonymBruker]

Dere prøvde. Kanskje det ikke var helt bortkastet, er det noe dere kan gjøre annerledes neste gang? F.eks ordne med en rullestol så han slipper å gå så langt? Eller velge et mål man kan kjøre helt bil bort til?

Anonymkode: 3a194...5b0

[Gjest Athena Catalina]

Syns du høres ut som en veldig god mor, som vil det beste for sønnen din 

[AnonymBruker]

Takk! Det finnes gode mennesker på kvinneguiden. Av og til trenger man bare noen gode ord.

Tusen takk!

Anonymkode: fa2b4...b0d

[AnonymBruker]

Athena Catalina skrev (1 minutt siden):

Syns du høres ut som en veldig god mor, som vil det beste for sønnen din 

Vi prøver. Sykdom har styrt det meste i flere år, tøff prosess når en aktiv og godt trent ungdom blir så syk. 

Skulle bare ønske han kunne fått en normal dag.

Anonymkode: fa2b4...b0d

[AnonymBruker]

Han kan jo få en rullestol, da sparer han krefter på å komme til og fra og kan bruke energien der målet er! Ta kontakt med ergoterapitjenesten i kommunen, så får dere hjelpen dere trenger😊

Og du, du er neppe verdens verste mor!❤️

Anonymkode: 645a3...d60

[AnonymBruker]

Set hjelper ikke han at su går i kjelleren. Det er kjempetøft å ha et sykt barn, og du prøver og feiler hele tiden. Du gjør ditt beste, og lærer underveis hva som fungerer eller ei. 
 

Anonymkode: 39571...0cc

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Har en sønn med ME. Etter flere år som sengeliggende, er han nå litt bedre. Og ville prøve seg på en bytur. Derpå jeg klarer å slite han ut totalt, og endatil presterte å bli sur. (Måtte gå et stykke for å komme frem til attraksjon, og da vi kom frem var han ferdig). 

Trodde vi hadde lært. For en idiot jeg er. Totalt idiot. Tenkte det var en grei plan. Hadde han bare hatt vett til å bli sint eller irritert. Men han er vel bare vant til å gå glipp av ting. Attpåtil fikk han et anfall av feber og hodepine, så han bare ligger og vrir seg.

 

 

Anonymkode: fa2b4...b0d

Det er nok desverre umulig for andre å skjønne hvor mye/lite en med ME tåler, ofte er det jo umulig å vite for den som har det også. Neste gang legger dere lista lavere, ikke bli sint på deg selv, dere trodde nok begge det skulle gå greit. Si til han at du er lei deg for at det ble slik, at neste gang prøver dere noe mindre utfordrende. Viktig å ikke gi opp, gjøre de små tingene man faktisk orker og mestrer. Det hjalp meg å bli bedre, finne og ikke krysse den grensa for når det ble for mye, men samtidig pushe meg selv litt og gjøre noe hver dag. 

Lykke til. ME er no forbanna herk! 

Hilsen ei som har hatt ME selv 

Anonymkode: 246f1...6f4

[AnonymBruker]

Dette må du ikke piske deg selv for! Du er da slettes ingen dårlig mor som prøver å gjøre det aller beste for barnet ditt❤️ Du er ikke i nærheten en gang. 

Visste du at han kom til å bli så dårlig? Klar ikke det.. han har godt av å prøve å komme seg ut litt og få nye inntrykk, men det er en kjempe vanskelig balansegang. Du kan ikke lastes for at du feilberegnet noe som ikke kan beregnes❤️ Da er du fryktelig urettferdig og hard med deg selv synes jeg.

Det er knalltøft med syke barn❤️ Særlig med en så uforutsigbar sykdom. 

Anonymkode: b54d5...2f7

[GammelKaktus]

Det er tøft å leve med kronisk sykdom, både den som har det og de nærmeste rundt. Kan ikke tenke meg hvor jævlig den påkjenningen er å se ditt eget barn være så syk. Dere prøvde i dag og at du ble frustrert det er forståelig og du skal ikke sitte å føle deg jævlig for at du er et menneske med følelser. Er jo sykdommen du frustrert over og at ditt barn ikke får det livet han fortjener. Sykdommer som ME og FM er uberegnelige, det som funket en dag funker kanskje ikke en annen dag. Men man må jo prøve seg av og til og se om det går.❤️  

[AnonymBruker]

Du må ikke klandre deg selv. Intensjonen var god, og jeg kan også se for meg gleden av å endelig kan finne på noe sammen utenfor husets fire vegger. Det er veldig lett å bli forventningsfull og ivrig i en sånn type situasjon, selv om det dessverre ikke gikk helt etter ønsket og planen denne gangen.

Lykke til videre❤️ jeg er sikker på at det vil bli bedre etter hvert! Mulig det kan bli noen «knall og fall» på veien videre også, men dere finner nok snart ut hva som kan fungere og ikke. Man vet jo ikke helt sikkert før man har prøvd.

Anonymkode: fb66a...35a

[AnonymBruker]

Dere er bra folk ❤🌹

Vi hadde grunner til å tro at dette skulle gå bra, men har etter hvert funnet ut at man blir gal av å analysere alt. Tror på Jevna jeg er flink til å skjerme han, samtidig som vi bruker gode dager. Og vi har hele veien klart å finne nye interesser, når han har måttet kutte interesser.

I sommer har jeg sendt ut et skriv som jeg fikk av en som utga bok om ME til familie og venner. Da vi opplevde at spesielt foreldrene mine slet med å forstå. "Aktivitet er bra for alle. Ligger for mye inne, har godt av å presses. Har hørt at faste er bra.  Osv osv osv."

Jeg går ikke i kjelleren, særlig lenge, og er dypt imponert over han som har mistet 11-14- års alderen. Han er beintøff.

Anonymkode: fa2b4...b0d

[AnonymBruker]

Har dere forresten tips til hund? En rolig rase, som kan holde med selskap de dagene ungdommen hverken tåler lyd eller lys. Han har veldig lyst på mops, men jeg vil ha en å gå tur med også. (Og som puster). Lett terreng. Men det viktigste er at den har uendelig med tålmodighet. Blir selvsagt aktivisert at oss voksne og søsken.

Anonymkode: fa2b4...b0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Har dere forresten tips til hund? En rolig rase, som kan holde med selskap de dagene ungdommen hverken tåler lyd eller lys. Han har veldig lyst på mops, men jeg vil ha en å gå tur med også. (Og som puster). Lett terreng. Men det viktigste er at den har uendelig med tålmodighet. Blir selvsagt aktivisert at oss voksne og søsken.

Anonymkode: fa2b4...b0d

Ja en bichon hava. Jeg følger med en på instgram med Me. Jeg tror hun r veldig syk, men hun har fått hun nå.

famiien går tur, men den lille hunden passer visst på og hjelper henne med ulike ting. Den er skikkelig søt. Og hun skriver om hvor godt det har gjort henne.

Anonymkode: c9563...a24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ja en bichon hava. Jeg følger med en på instgram med Me. Jeg tror hun r veldig syk, men hun har fått hun nå.

famiien går tur, men den lille hunden passer visst på og hjelper henne med ulike ting. Den er skikkelig søt. Og hun skriver om hvor godt det har gjort henne.

Anonymkode: c9563...a24

Fantastisk. Så for meg at det beste var en litt større hund, men skal absolutt sjekke ut rasen. Nå som vi uansett er litt mer bundet til hjemmet, tror jeg vi skal kunne følge opp en hund godt.

Anonymkode: fa2b4...b0d