Dere over 18år som må ha tips til å finne venner, klarer dere virkelig ikke å tenke selv?

[AnonymBruker]

Jeg blir forundret over alle disse vennetrådene.

Hvordan finne en venn? Dere må jo klare å tenke litt selv, skal man bli kjent med et menneske man må oppsøke mennesker. Bruke tid på mennesker, det er jo selvforklarende.

Mennesker møtes på mange måter, via jobb, trening, fritidsinteresser, tilfeldigheter, kanskje på byen, med mere....

Altså, du må faktisk gjøre noe. Ikke bare sitte hjemme å syte og klage at du er ensom, ingen orker slike heller. Som bare klager og syter, utrolig slitsomt.

Så har du disse som er så ensomme, kjeder seg. Men jammen har de både mann OG barn! Da er man ikke ensom, men man har kanskje et forhold som er dyskfunksjonellt uten kommunikasjon. Blir heller ikke sett av sin partner. Noe som er veldig vanlig.

Anonymkode: 48f43...af3

[AnonymBruker]

Jeg forstår heller ikke disse klagetrådene. "Jeg er så ensom". Ja, hvis du bare sitter i sofaen foran skjermen og klager, så er du selvfølgelig ensom. Det vil gjelde oss alle. Du må faktisk ut og treffe folk!

"Det er ikke så enkelt for alle". Ingen har sagt det er enkelt, men det er hva som må til. 

Anonymkode: d300b...c7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg forstår heller ikke disse klagetrådene. "Jeg er så ensom". Ja, hvis du bare sitter i sofaen foran skjermen og klager, så er du selvfølgelig ensom. Det vil gjelde oss alle. Du må faktisk ut og treffe folk!

"Det er ikke så enkelt for alle". Ingen har sagt det er enkelt, men det er hva som må til. 

Anonymkode: d300b...c7b

Enig.

"jammen...er ikke såå lett" Det vet vi! Men ikke spill offer...ta deg sammen, gjør noe.

Anonymkode: 48f43...af3

[AnonymBruker]

Jeg sliter med STERK angst, men har likevel funnet sosiale arenaer. Enten via fb grupper, foreninger eller kurs. Har en nær veninne, og resten er mer bekjentskaper. For meg er det utrolig slitsomt å skulle ha»15 nære venner», så det passer meg helt greit. I dag. Mulig det endrer seg, men da må jeg jobbe for det! er så lei av å høre på sytingen til folk som tror venner plutselig dukker opp på døren. Eller en nabo her, som tørner fordi det er ferie og kjerringa er borte🧐Jeg måtte si fra en dag; ble for mye mas. Da er jeg glad jeg faktisk takler å være mye alene🙈

Anonymkode: 6481f...2a3

[AnonymBruker]

Jeg har jo selvfølgelig forsøkt å skaffet meg nye venner. Gå ut på byen. Delta på forskjellige frivillige arrangementer, og så videre.  

Men det er virkelig ikke SÅ forbanna "enkelt" å bare skaffe seg venner altså. Forsøker man å si "god morgen" til noen, så blir man bare ignorert fordi dem allerede har deres egne venner å prate med hele tiden.  Det kreves selvfølgelig interesse fra begge parter for å skaffe seg venner. Noe som aldri fungerer, så lenge den andre parten overhodet ikke viser noen interesse.    

Anonymkode: 4a1b9...d15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har jo selvfølgelig forsøkt å skaffet meg nye venner. Gå ut på byen. Delta på forskjellige frivillige arrangementer, og så videre.  

Men det er virkelig ikke SÅ forbanna "enkelt" å bare skaffe seg venner altså. Forsøker man å si "god morgen" til noen, så blir man bare ignorert fordi dem allerede har deres egne venner å prate med hele tiden.  Det kreves selvfølgelig interesse fra begge parter for å skaffe seg venner. Noe som aldri fungerer, så lenge den andre parten overhodet ikke viser noen interesse.    

Anonymkode: 4a1b9...d15

Da må du bare fortsette, om du ønsker en venn  Kan jo ikke gi opp så lett.

Det er veldig vanskelig i Norge.

Anonymkode: 48f43...af3

[Gjest Ghostface]

I dagens samfunn er det ikke lett.  I voksen alder er det håpløst da de fleste har fast vennegjeng og ikke har plass til "nye". I noen vennegjenger er det også status som bestemmer ting, hvordan man skal se ut, osv. I tillegg sliter jeg med sykdom slik at jeg ikke kan være like sosial som jeg ønsker.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har jo selvfølgelig forsøkt å skaffet meg nye venner. Gå ut på byen. Delta på forskjellige frivillige arrangementer, og så videre.  

Men det er virkelig ikke SÅ forbanna "enkelt" å bare skaffe seg venner altså. Forsøker man å si "god morgen" til noen, så blir man bare ignorert fordi dem allerede har deres egne venner å prate med hele tiden.  Det kreves selvfølgelig interesse fra begge parter for å skaffe seg venner. Noe som aldri fungerer, så lenge den andre parten overhodet ikke viser noen interesse.    

Anonymkode: 4a1b9...d15

Dette. Man kan "put oneself out there" så mye man orker, det må fortsatt KLAFFE MED NOEN. Man må treffe noen og bli kjent, og disse noen må faktisk synes at du er trivelig nok til å ville innlede og kultivere et vennskap. 

Anonymkode: cb862...3a6

[AnonymBruker]

Som sagt - ingen som har sagt det nødvendigvis er enkelt, hverken med eller uten anførselstegn. 

Jeg synes det er lettest gjennom hobby og fritidsaktiviteter. Da har man allerede noe til felles som utgangspunkt. 

Anonymkode: d300b...c7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette. Man kan "put oneself out there" så mye man orker, det må fortsatt KLAFFE MED NOEN. Man må treffe noen og bli kjent, og disse noen må faktisk synes at du er trivelig nok til å ville innlede og kultivere et vennskap. 

Anonymkode: cb862...3a6

Akkurat det, man må finne noen man liker og klaffer med, som synes det samme om en selv. Det er faktisk ikke like enkelt som 35-åring som det var når man var 18-20.

Da var det nesten bare å gå fram til et menneske på fest/trening/i kantina og si hei, så hadde man mest sannsynlig fått en ny venninne/venn, men det er bare ikke sånn det funker når man er eldre.

Mange har allerede vennegjenger, mange som er i forhold er skeptiske til single uten barn, mange vil kun gjøre en enkelt ting, noen vil kun gjøre dyre ting, noen har ikke økonomi til noe som helst, noen kan bare annen hver uke, osv osv osv. Det er veldig mange flere begrensninger som dukker opp når man er voksen, rett og slett.

Anonymkode: 2d4b1...b28

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Akkurat det, man må finne noen man liker og klaffer med, som synes det samme om en selv. Det er faktisk ikke like enkelt som 35-åring som det var når man var 18-20.

Anonymkode: 2d4b1...b28

Jeg fikk helt ny gjeng med venner og nettverk gjennom fritidsaktiviteter da jeg var over 40 år. Slutt med unnskyldningene.

Anonymkode: d300b...c7b

[AnonymBruker]

Manglende empati og forståelse karakteriserer ts sitt innlegg.

For noen er det faktisk vanskelig å få venner. Jeg et 40, og har en god venninne -men møter henne sjeldent (et par ganger i året maks, iblant sjeldnere). Jeg har høyere utdanning og en bra jobb, men likevel har jeg opplevd gang på gang alle steder jeg har jobbet at kollegaer inviterer og blir invitert på ting på fritiden sammen. Jeg blir aldri invitert, og da føler jeg jo heller ikke for å invitere de som stenger meg ute.

for ca 5 år siden var det en kollega som skulle gifte seg, og alle kvinnelige kollegaer på avdelingen ble invitert til utdrikningslaget hennes - unntatt meg. Det var helt absurd og vondt. 
 

Så, ts, fordi du kanskje er en person som lett får venner og utestenger andre, betyr det ikke at dette er lett for alle andre.

Anonymkode: cdd53...6f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Så, ts, fordi du kanskje er en person som lett får venner og utestenger andre, betyr det ikke at dette er lett for alle andre.

Anonymkode: cdd53...6f9

Skrev jo ikke at det var lett, jeg mener man må jobbe for det. Ikke gi opp eller stresse for mye med dette. Vi bor i norge.

Anonymkode: 48f43...af3