Utfordrende forhold

[AnonymBruker]

Hei alle sammen

Jeg (32 år) og typen (33år) har vært sammen i 1 år nå. Vi har det stort sett mye fint sammen og finner på masse gøy sammen. 

Men er også en del som er vanskelig rundt forholdet vårt, og jeg trenger råd. Ønsker veldig gjerne at det skal fungere med han, men er veldig mye små gnisninger mellom oss, som gjør at det ikke alltid er så lett.  

Han har problemer med å dele følelser og regulere dem. Jeg ønsker meg en kjæreste som kan sende søte meldinger innimellom og en som gir meg komplimenter sånn at jeg føler meg bra. Han forteller meg at han ikke er sånn, så det kommer ikke til å skje.

Han møter meg veldig dårlig på følelser, og det er frustrerende. Feks sendte jeg et bilde til han med to gamle mennesker som holdt hendene til hverandre, og på bildet sto det "Jeg vil holde hånden din når vi er 80, og si at vi klarte det". Han svarer: 80 er gammelt det.

Det er sykt frustrerende og jeg føler meg veldig avvist. Jeg har fortalt han dette men det skjer ingen endring. 

Også deler av familien hans er utfordrende. Faren er pakistansk, og pga av det blir jeg ikke inkludert i den delen av familien. Han har ikke fortalt faren sin at vi er sammen. Noe jeg syns er vanskelig. Han har en datter med eksen sin, og eksen hans har en annen datter fra et tidligere forhold. På ID ble gamle stedatteren hans (som er halvsøsteren til datteren hans) invitert, men at jeg skulle komme var ikke et tema en gang. Jeg syns det er leit. Jeg skjønner at hun er søsteren til datteren hans, men hvem er jeg da liksom? Jeg har tross alt bodd sammen med datteren hans 1/3 av livet hennes. 

Han har også kommet skjevt ut med bestekompisen min og bestevenninna mi (som til dels er min skyld, fordi jeg har fortalt dem hvordan ting er mellom oss og de har derfor fått et syn på han som ikke er så positivt). Men han er også veldig negativ til dem. Han mener at venninna mi er faktoren som gjør at vi har hatt de fleste kranglene i forholdet vårt. Og bestekompisen min er et problem for han. for 15 år siden holdt vi på litt (men ble ikke noe mer) .Dette har han også store problemer med. Han kan komme med kommentarer som "Vet du hvordan det er for meg å ta han i hånda, når jeg vet at den samme hånda har tatt på kroppen din".

Det var også en situasjon hvor han "klikka" på en venninne av bestevenninna mi, og skulle "gjøre opp" med typen hennes utenfor, samt trua dem og hylte og skrek til dem. Dette får bestevenninna mi vite, og hun snakker med noen av folka i vennegjengen vår om dette. Typen min fortalte meg om det som skjedde samme kveld. Dagen etter hadde jungeltelegrafen gått i vennegjengen min, og bestekompisen min hadde fått vite dette. Han fortalte meg om det (som jeg allerede viste). Jeg snakka med typen på telefon når han var på vei hjem fra jobb, og fortalte at bestevenninna mi hadde fortalt bestekompisen min om hva som hadde skjedd kvelden før. Han blir stille, også legger han på røret.

Når han kommer hjem 20 min etterpå så er han drit sint. Han kommer sint bort til meg, fordi han skal ha telefonen min, sånn at han kan snakke med bestevenninna mi (noe han ikke fikk). Han brøler til meg at "venna dine kjenner folk, men det gjør jeg også" og er skikkelig truende mot meg. Jeg syns hele situasjonen er drit kjip, og blir faktisk litt redd. Når jeg forteller han det en liten stund etter at jeg faktisk ble redd for han, blir han helt stille. Han har ingen respons på at jeg forteller at jeg faktisk ble redd for han. 

Han fortalte meg i starten at han ikke klarte å bli sint på meg, men i det siste så blir han så lett irritert for "ikke noe".

Feks var vi i butikken i går for å handle litt mat, og vi har et felles kort  som vi bruker på matvarer. Når vi var i butikken sa jeg at vi måtte føre over penger til kortet. Jeg spurte om vi skulle føre over 1500kr eller 2000kr hver? Han "kødda" og sa at jeg skulle føre over 2000 kr, så kunne han føre over 1500. Jeg svarte at det ikke skjer, og strengt tatt så spiser han mer mat enn meg, og  tillegg har han en datter som også spiser. Så at han skal betale mindre enn meg er helt uaktuelt, og at hvis noen skal betale mer er det vel strengt tatt han. Av denne kommentaren ble han DRIT sur, og han kjørte kjempefort hjem (det dobbelte av fartsgrensen), og når han kom hjem satt han mat posen innenfor døra, sa jeg skulle kose meg med maten også reiste han. Jeg syns det er veldig slitsomt at han skal bli så irritert over en filleting. 

Det er mange flere situasjoner som har skjedd, men det blir veldig mye å skrive her så skal ikke plage dere med det. 

Han er egentlig en fin gutt som har masse kjærlighet å gi, men han er ikke så flink til å regulere følelsene sine eller sette ord på dem.  

Veldig ofte når jeg tar opp ting blir han stille og ikke svarer (kan sitte taus i 5-10 min uten å si noe), eller så blir han sint. Og han ber nesten aldri om unnskyldning for måten han oppfører seg på. (Jeg er flink til å beklage om jeg har oppført meg teit).

Har noen gode råd?

 

Anonymkode: 1c5ba...97a

[Maggi2]

Rådet er å slå opp med ham. Han er ustabil og truer med at han kjenner kriminelle, vennene dine liker ham ikke, og han vil ikke vedkjenne seg deg overfor familien. Han har to barn med to forskjellige damer, og kjører "dobbelt så fort som fartsgrensen" (håper for guds skyld at dette er en overdeivelse) med deg i bilen når han er sint for en filleting. 

Du kan få bedre!

[carmel]

Maggi2 skrev (4 minutter siden):

Rådet er å slå opp med ham. Han er ustabil og truer med at han kjenner kriminelle, vennene dine liker ham ikke, og han vil ikke vedkjenne seg deg overfor familien. Han har to barn med to forskjellige damer, og kjører "dobbelt så fort som fartsgrensen" (håper for guds skyld at dette er en overdeivelse) med deg i bilen når han er sint for en filleting. 

Du kan få bedre!

Ingen overdrivelse. Han lå i 80 km/t i 40 sonen. 

Han har kun 1 datter. Søsteren til datteren hans er hans tidligere stedatter, så det er ingen blods relasjoner mellom dem. Derfor jeg syns det er kjipt at hun ble invitert til ID, men ikke jeg.. 

Endret 28. juli 2022 av carmel