Ektepar som ikke har felles økonomi tilfelle det blir brudd?

[AnonymBruker]

Er det ikke sånn at man gifter seg med den intensjon å leve sammen resten av livet? Hvorfor velger så mange par å ikke dele på midlene sine? Til «tilfelle det blir brudd»-svaret, hvorfor gifte seg om en går rundt og forbereder seg på brudd?

Her i heimen har jeg og forloveden felles økonomi. Og selv om jeg har 10x mer egenkapital enn han så er dette midler som skal gå til vår felles bolig (leier nå). Vi bygger et liv sammen.

Anonymkode: 15618...046

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke kunnet hatt felles økonomi med en ny ektefelle, jeg har barn fra før og vil sikre deres arv. Skal ikke ha flere barn.

Anonymkode: 135f1...06f

[AnonymBruker]

Jeg er enig med deg i at dag til dag bør økonomien gjerne tenkes på som felles, men ALDRI om jeg hadde turt å ta den risikoen som du nevner på slutten. Det er jeg for realistisk til. Nå er det vel rundt 60% av ektepar som går i skilsmisse, og man kan aldri vite med sikkerhet at ikke ens person bedrar deg osv. 

Aldri over mitt lik ville jeg ha turt å ta den risikoen om å spytte inn ti ganger egenkapitalen hans, og kalt det felles. Det er jo den ultimate kvinnefella det der 😅

Anonymkode: bd036...d8a

[AnonymBruker]

Mannen min er ei økonomisk kløne, og jeg verken kan eller vil la pengene mine gå i hans luksusfellen-dragsug. 

Anonymkode: 8a8ff...0ae

[Strange Doll]

Det må jo være opp til hver enkelt par. Om de ønsker og sikre seg og sine eventuelle barn fra før er nok det en vanlig løsning. 

[AnonymBruker]

Jeg kunne ikke sett for meg annet enn å ha felles økonomi med min mann. Vi har valgt livet sammen. Så orker ikke telle på krona hvem som bruker hva.

Det sagt. Vi har over tid begge vært den som tjener mest, og "dratt lasset" økonomisk. Vi tilbringer omtrent like mange timer på jobb. Vi funker som et team også praktisk på hjemmebane. Vi har ganske likt forbruksmønster, og prioriteringer i livet. Vi møttes som studenter, startet fra null, og har bygd livet sammen. 

Om det hadde vært store skjevheter på et område ville vi nok løst det økonomiske annerledes. Ser også for meg at jeg ville ønsket det i et evt nytt forhold (som forhåpentligvis aldri blir aktuelt), slik som ab over meg beskriver. 

Anonymkode: 849bf...873

[Nymerïa]

Jeg tror det er for enkelt å si at de som har separat økonomi har det fordi de er redd for at det blir brudd. Det kan like gjerne være at separat økonomi er det som skal til for at man holder sammen hvis man er veldig ulike når det gjelder penger og man vil ta bort kilden til konflikt.

[PetterKanin]

NymeriaRhoynar skrev (1 minutt siden):

Jeg tror det er for enkelt å si at de som har separat økonomi har det fordi de er redd for at det blir brudd. Det kan like gjerne være at separat økonomi er det som skal til for at man holder sammen hvis man er veldig ulike når det gjelder penger og man vil ta bort kilden til konflikt.

Nettopp. En annen årsak kam være at en av partene driver eller vil drive et ENK. Da er det veldig greit å ha delt økonomi. 

[sirenas]

Jeg har ett særkullsbarn så her er noe annet enn særeie helt uaktuelt. Det forstår heldigvis mannen min veldig godt!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Er det ikke sånn at man gifter seg med den intensjon å leve sammen resten av livet? Hvorfor velger så mange par å ikke dele på midlene sine? Til «tilfelle det blir brudd»-svaret, hvorfor gifte seg om en går rundt og forbereder seg på brudd?

Her i heimen har jeg og forloveden felles økonomi. Og selv om jeg har 10x mer egenkapital enn han så er dette midler som skal gå til vår felles bolig (leier nå). Vi bygger et liv sammen.

Anonymkode: 15618...046

De aller fleste ektepar ender jo i skilsmisse. Og en hel rekke som ikke gjør det burde ha gjort det, om partene var fornuftige.

Å gå inn i et parforhold og ikke planlegge for at forholdet skal ende er som å bygge seg bolig. Man legger 10 mill inn i det. Man kjøper dyre møbler. Man har bygget drømmeboligen. Og så sier man «vet du? Dette huset skal jo ikke brenne ned. Vi driter i forsikring, vi!»

Å ikke planlegge for noe som skjer ofte er ikke «romantisk». Det er dumt. 

Så planlegg, helt konkret, for bruddet. Har dere unger? Legg konkrete, skriftlige planer for hvordan dere etter bruddet skal oppdra dem, sammen. Noe annet er uansvarlig.

Anonymkode: 93eef...380

[AnonymBruker]

Vi har alt felles selv om vi selvsagt er klar over at det kan bli brudd. Er vel enda større fare for det siden vi var veldig unge da vi ble sammen. Men derfor er det også enkelt å dele ved eventuelt brudd - alt vi har har vi bygd opp sammen, så alt deles likt. Ingen av oss har arvet, og sannsynligvis blir det ikke noe å arve heller. Og vi har bare felles barn.

Hvis vi skulle gå fra hverandre og jeg skulle blitt sammen med en ny mann, så ville jeg derimot hatt separat økonomi. Med særkullsbarn og verdier man har fra før blir det straks litt mer komplisert å slå alt sammen. Dessuten tviler jeg på at jeg finner en jeg er så enig med om økonomiske spørsmål en gang til. 😛

Anonymkode: 321a1...554

[Ellah]

Jeg har hatt felles økonomi i begge mine samboerforhold, og tapt på det begge gangene. Var sikker på at vi skulle «vare for evig» (eller i det minste dele mye av voksenlivet sammen), det gjorde det altså ikke og jeg sto igjen som den som hadde brukt mest (ikke snakk om store verdier, så går fint altså). 

Neste gang blir økonomien separat. 

[Perleblomst]

Vi har så og si fellesøkonomi (samboere), men har egen lønnskonto og felles regningskonto. Vi bidrar med likt beløp. 

For meg er det frihet å kunne ha egen konto. At jeg kan disponere over egne penger selv. Feks ikke må spørre før jeg kjøper noe. Men ingen av oss bruker store beløp på oss selv uten å snakke om det. Det meste går til felles sparing. 

Jeg syns også det er viktig å sikre meg. Man vet aldri, selv om man alltid tror at ikke noe skjer med forholdet. Feks gikk jeg inn med mer EK, og eier derfor mest. Det er viktig for meg med kontrakt da jeg faktisk skal ha mulighet til å få mer igjen for boligen ved evt brudd. Han kan velge å spare til å kjøpe seg mer inn om han ønsker, men han ser ikke helt poenget. Vi har også to biler, begge eier hver sin. Vi står for utgifter og vedlikehold selv (ulike ønsker om type bil, pris osv). 

Føler ikke at vi krangler om penger. Fungerer fint for oss slik vi har det nå. 

[pingeling]

Jeg vil være sammen med mannen min resten av livet.  Men det er flere grunner til at vi har delt økonomi 

 

1) da foreldrene mine skilte seg så var det ingen felles tankegang lenger.  Det ble stygt og moren min satt igjen med svarteper fordi hun bare stolte blindt på faren min og at de dro lasset sammen. 
 

2) Mannen min har særkullsbarn og det er viktig at hans eiendeler tilfaller hans barn og at jeg beholder mine. 
 

3) Det er ryddig og enkelt. Han kan bruke så mye han vil på motorsykkel og jakt. Og jeg kan bruke det jeg vil på helgeturer, spa og luksusmiddager med venner. 
 

4) Jeg kan spare så mye jeg ønsker slik at jeg tar inn på gapet. Sånn at vi f.eks kunne kjøpe felles sommerhytte.  Han eier mer enn meg i verdier, men jeg tjener mer. 
 

Samtidig fungerer det bra fordi vi begge tjener godt. Så vi betaler like mye inn til fellesen. Hadde det vært skjevt og en hadde hatt dårlig råd ville vi fordelt annerledes.  Vi går begge inn i prosjektene 50/50 enten det er bolig, fritidsbolig, oppussing eller biler.  Eller sparing til felles barn. 
 

Men feks i forbindelse med permisjon eller andre ting som gjør at en i periode tjener dårligere så støtter den andre opp så det blir en god fordeling og begge har det godt. Vi har felles regningskonto, felles matkort og sparing til barn/ferie så det er ikke noe vi tenker på i hverdagen. Det går rimelig sømløst. 
 

Felles barn er vel en viktigere faktor for at vi planlegger for et liv sammen mer enn felles økonomi. Hvorfor ta noen risiko når det ikke er nødvendig og skaper null diskusjon/ konflikt. 
 

 

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

De aller fleste ektepar ender jo i skilsmisse. Og en hel rekke som ikke gjør det burde ha gjort det, om partene var fornuftige.

Å gå inn i et parforhold og ikke planlegge for at forholdet skal ende er som å bygge seg bolig. Man legger 10 mill inn i det. Man kjøper dyre møbler. Man har bygget drømmeboligen. Og så sier man «vet du? Dette huset skal jo ikke brenne ned. Vi driter i forsikring, vi!»

Å ikke planlegge for noe som skjer ofte er ikke «romantisk». Det er dumt. 

Så planlegg, helt konkret, for bruddet. Har dere unger? Legg konkrete, skriftlige planer for hvordan dere etter bruddet skal oppdra dem, sammen. Noe annet er uansvarlig.

Anonymkode: 93eef...380

Dette var sant for 20 år siden, nå er det ca 40 %

Anonymkode: 01601...b8a

[Million]

Jeg hadde vært ruinert økonomisk om jeg hadde hatt felles økonomi med eks-mannen min. Han var en vandrende økonomisk katastrofe. Jeg skjønte det svært tidlig i forholdet, og sikret meg derfor separat økonomi. Min konto var min konto, og hans var hans. Ingen hadde innsyn e.l. hos den andre, men vi delte på utgifter til hus og mat.

En gang jeg var og tok inn posten fra postkassen, var det hele 10 vinduskonvolutter i hans navn fra ulike kredittforetak der (kredittkort og forbrukslån).... Som  vanlig slengte han dem bare uåpnet i en skuff. Mange av vinduskonvoluttene som kom var derfor også purringer og noen ganger oppsigelser av lån etc fordi han hadde misligholdt dem. Han hadde lån eller hadde hatt det hos omtrent alle de kjente kredittforetakene. Gudene vet hva han brukte alle pengene på. Mye bilrelatert, tror jeg. Aner ikke hva ellers.

Det var med andre ord livsnødvendig å sørge for at han ikke fikk kloa i mine penger, og at jeg hadde kontroll på ting. For eksempel sto alle viktige ting som strøm og kommunale avgifter etc i mitt navn, sånn at det var jeg som mottok, åpnet posten og betalte dem i tide. Hadde det kommet i hans navn, hadde de ikke blitt betalt, i hvert fall aldri i tide.

Da vi skilte oss og felles bolig ble solgt, måtte han bruke flere hundre tusen av egenkapitalen på å nedbetale alt han skyldte, før han kunne håpe på boliglån et nytt sted. Egentlig skjønner jeg ikke at han kunne få boliglån, men i dag er jo loven sånn at en betalt inkassosak ikke lenger synes for de som sjekker kredittverdigheten din, så lenge den er oppgjort. Før, for noen år tilbake, ble betalte inkassosaker stående synlig i tre år (eller var det fem år?) etterpå.

Uansett.... etter denne erfaringen ville jeg aldri tatt risikoen med å ha felles økonomi med NOEN. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde felles økonomi med min ex mann, vi ble sammen da vi var unge, så det var jo greit. Men han ble spilleavhengig, og dro meg ned i dragsuget sammen med seg. Så jeg tapte flere hundre tusen på det. Og det var jo og årsaken til at jeg gikk fra han. 

Nå skal jeg aldri gifte meg igjen. Men ender jeg opp med å bo med en mann igjen, så skal vi ha delt økonomi. 

Og jeg jobbet hardt med å betale ned gjelden til min ex mann, kjøpe min egen bolig, og få min egen økonomi i orden igjen. Det var virkelig tøft i flere år. Så nå eier jeg min egen bolig, og har en god del i egenkapital i boligen, og har orden på økonomien min. Eneste gjelden jeg har, er litt boliglån.

Anonymkode: 0d306...223

[AnonymBruker]

Perleblomst skrev (Akkurat nå):

Vi har så og si fellesøkonomi (samboere), men har egen lønnskonto og felles regningskonto. Vi bidrar med likt beløp. 

For meg er det frihet å kunne ha egen konto. At jeg kan disponere over egne penger selv. Feks ikke må spørre før jeg kjøper noe. Men ingen av oss bruker store beløp på oss selv uten å snakke om det. Det meste går til felles sparing. 

Jeg syns også det er viktig å sikre meg. Man vet aldri, selv om man alltid tror at ikke noe skjer med forholdet. Feks gikk jeg inn med mer EK, og eier derfor mest. Det er viktig for meg med kontrakt da jeg faktisk skal ha mulighet til å få mer igjen for boligen ved evt brudd. Han kan velge å spare til å kjøpe seg mer inn om han ønsker, men han ser ikke helt poenget. Vi har også to biler, begge eier hver sin. Vi står for utgifter og vedlikehold selv (ulike ønsker om type bil, pris osv). 

Føler ikke at vi krangler om penger. Fungerer fint for oss slik vi har det nå. 

Vår felles økonomi har noe lignende, men i stedenfor å overføre likt beløp til felles bruk, overfører vi likt beløp til eget bruk. Vi har da et beløp hver i «lommepenger» som vi selv kan råde over/spare uten at den andre blir irritert over pengebruken. På den måten er det ikke en av oss som sitter med mye mer penger enn den andre etter felles utgifter, om inntekten skulle være noe forskjellig. 

For oss er ikke penger den eneste valutaen vi bidrar med i forholdet. Vi bringer begge andre ting inn i forholdet av verdi, f eks omsorg/oppdragelse, leksehjelp, storfamilier, familiehytter, arv, hus/hagearbeid, ulike kunnskaper/egenskaper, å gå gravid/føde/amme osv. Vi er et team og alt vi har av valuta er til fordel for begge.

Når det er sagt skjønner jeg godt at de med særkullsbarn ikke har felles økonomi.

Anonymkode: 15618...046

[AnonymBruker]

Jeg skal være sammen med min mann resten av livet men mine penger er mine penger. En ting er at jeg har barn en annen ting er at vi bruker penger og blir enige om hvem som skal betale hvilken gang og hva, så da vil jeg styre mitt private selv . Det vil han og så det finns ingen problem med å ha det sånn. 

Anonymkode: 9a143...516

[AnonymBruker]

Det høres spesielt ut for meg ja. Her har vi ektepakt som beskriver hvordan alt skal fordeles om noe skulle skje, og det føles 100% trygt. Alt vi tjener opp nå, utenom arv og noen få unntak, er felles. 

Anonymkode: c2901...b2e