Hvis din historie ikke ble «trodd» av et nært familiemedlem

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp i et dysfunksjonelt hjem, og hadde en mor som var bipolar med alkoholproblemer og en far som var voldelig. Jeg ble hentet av barnevernet og fikk bo hos tanten min noen uker npr jeg var yngre til jeg ble sendt hjem igjen. Datteren til tanten min bodde sammen med meg hjemme hos henne. Problemet var at tante tok imot besøk av pappa når jeg var der, og jeg følte meg på ingen møte trygg. Hun gjorde alltid som han sa, og han har alltid bestemt over henne.. 

I dag er jeg voksen og jeg jobber. Har utdanning og to barn. Men jeg sliter med at dette familiemedlemmet ikke tror på meg da jeg åpnet meg å fortalte hvorfor jeg ikke har kontakt med faren min. Jeg fortalte henne om alt, men hun trodde ikke på meg. Hun ble sint og sa at jeg måtte slutte å kalle faren min for en psykopat fordi det var han ikke.. Selv har hun sett hvor gal han har vært, men hun nektet. Jeg følte meg helt knust! Ikke nok meg at jeg ikke ble trodd, men hun ble sint på meg i tillegg å sa hun ikke orket å høre mer om det🥲

Pappa vet at jeg har kontakt med henne, og har låner bort båt, hytte og alt til henne og vennegjengen hennes fordi jeg tror han vet at jeg ser på bildene hun legger ut på snap. Her om dagen la hun ut av hele vennegjengen lånte hytta hans og de «koset seg så mye».. Jeg føler på sinne hver gang jeg ser dette, og jeg synes det er rart at hun ikke tror på meg samt støtter meg mer. Det føles feil og vondt å bli påmint om at hun har kontakt med han og ikke jeg, og det er flere år siden jeg så faren min. 
 

Hadde dere kuttet denne personen ut av livet deres, selv om barna deres var veldig glad i henne og dere hadde lite familie forøvrig? Jeg vet at jeg vil bli veldig ensom uten henne, men kanskje det er bedre enn å stadig bli påmint hvor vondt det er at hun har kontakt med han og han ikke bryr seg om oss.. 

Anonymkode: 50963...c52

[AnonymBruker]

Hm

Anonymkode: 50963...c52

[AnonymBruker]

Trist.

Det er godt mulig hun vet sannheten innerst inne, men ikke vil innrømme det. Det er familie og mange er slik. Jeg er ikke i samme situasjon, men jeg og barnet mitt er utstøtt av barnefar sin familie, pga jeg anmeldte han for vold, han måtte sone i fengsel, men allikevel tror de på han, at han var uskyldig dømt. Veldig sårt. 
 

Men samtidig har jeg jobbet med meg selv. Hvis du har behov for det, så kan du si ifra til hun engang til, og fortelle at det er din historie og om hun velger å ikke tro deg, så får hun gjøre det. Du kan ta et valg å sette deg selv først, du må skjule hun på Facebook slik at du ikke ser alt hun legger ut. Også må du be om hjelp, snakk med fastlegen og få henvisning til psykolog eller dps. Du må bearbeide traumene dine og når du klarer det, akseptere fortiden din, så klarer du å leve mer «her og nå» og sette pris på de som faktisk støtter deg. Ta avstand til mennesker som drar deg ned.

Du eier historien din og du har rett til å føle det du gjør❤️

Anonymkode: 44d35...bac

[AnonymBruker]

Det er ikke så rent uvanlig det du forteller. Jeg har i lang tid også opplevd å ikke bli trodd, helt til jeg viste fysiske bevis. Brev, tekstmeldinger mm. Selv da maste de om at jeg måtte forsøke å strekke ut en hånd, snakke med vedkommende, vedkommendes venner, gjøre ditt og gjøre datt. Til slutt sank det inn, og nå forstår de hva jeg har slitt med disse årene.
En psykopat omgir seg ofte med flyvende aper, og disse vil ikke endre mening om så sannheten stirrer dem i hvitøyet. Det er bekreftet at vedkommende har psykopatiske trekk fra en person i hjelpeapparatet som har kunnskap om emnet. Disse er  det dessverre svært få av. 
Jeg vet ikke hva kravet er for å få behandling på Modum Bad. Jeg har kun hørt om tilbudet, aldri vært der. Men de har tilbud til de som er eller har vært utsatt for psykisk vold. Her vil du nok møte folk som har kunnskap nok til å anerkjenne følelsene dine, og det hjelper mye. 
Kanskje du finner hjelp i denne boken, eller bekreftelse i at det er vanskelig å vokse opp i en dysfunksjonell familie. Det er ikke noe det har blitt lagt så mye vekt på.

http://www.andungen.sshf.no

Har din far psykopatiske trekk, kan du ta en titt innom denne siden. Det finnes flere mennesker som har hatt nærkontakt med mennesker med psykopatiske trekk, og som heller ikke opplever å bli trodd. Her får man forståelse, bekreftelse og styrke på veien videre.

https://www.facebook.com/profile.php?id=100064334003671

Anonymkode: 1a9e5...136

[AnonymBruker]

Du har jo skrevet en del tråder her inne om kusinen din. Og så vidt jeg husker skrev du at du skulle kutte kontakten? Denne veltingen i elendighet og grublingen er ikke bra for deg. Drit i henne! Drit i hele den dysfunksjonelle familien din. Og slutt å analysere og skrive en haug lignende innlegg. Fokuser heller på deg selv og ungene dine og gjør ting som gjør deg glad. Du mater helt feil ulv, og du kommer aldri ut av gjørma. Hun kusinen din er ikke god og hun vil deg ikke noe godt. Du vet det jo. Så ha litt selvrespekt og sett ned foten. Gå videre! 

Anonymkode: 41b64...f46

[AnonymBruker]

Hadde ikke giddet.. virker som hun driter i hva som er sant og ikke her. Skulle hun ta din side måtte hun kutte kontakten med faren din da å miste godene? Hun virker selvopptatt og faren din kan ta seg en bolle. Enkelte ting må man bare gi slipp på, fin hytte eller ei. Ville kutta hun ut gradvis.. barna dine får bare leve med det.

Anonymkode: 75e2f...503

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hadde ikke giddet.. virker som hun driter i hva som er sant og ikke her. Skulle hun ta din side måtte hun kutte kontakten med faren din da å miste godene? Hun virker selvopptatt og faren din kan ta seg en bolle. Enkelte ting må man bare gi slipp på, fin hytte eller ei. Ville kutta hun ut gradvis.. barna dine får bare leve med det.

Anonymkode: 75e2f...503

Du har rett. Hva skal jeg fortelle til barna? 

Anonymkode: 50963...c52

[AnonymBruker]

Har det allerede mye bedre etter at jeg kuttet kontakten med henne selv om det er veldig rart og uvant. Jeg føler meg fri, og det er herlig å ikke ha noen hengende over meg som bare utnytter meg. 
 

Men jeg synes synd på barna fordi de spør etter henne. 

Anonymkode: 50963...c52

[AnonymBruker]

Erfart turbulens. Ligner litt på din historie . Min erfaring er at så lenge jeg har minst et godt menneske rundt meg som bekrefter meg for den jeg er og står for så betyr det null hva spyttslikkerne i min familie gjør.

Jeg holder dem langt unna min familie. Visse familiemedlemmer invaderer nemlig andres venner med stor selvfølge- krever å være midtpunkt. Nysgjerrige kontrollfriker.

Anonymkode: 84ecc...cc1

[AnonymBruker]

men hvorfor gidder du egentlig å bruke tid eller krefter på noen av disse menneskene da?? 

hvis du egentlig ikke orker det, så burde du egentlig sluttet å følge dem på sosiale medier og så videre. 

Anonymkode: fb17f...6e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

men hvorfor gidder du egentlig å bruke tid eller krefter på noen av disse menneskene da?? 

hvis du egentlig ikke orker det, så burde du egentlig sluttet å følge dem på sosiale medier og så videre. 

Anonymkode: fb17f...6e0

Fordi det har vært min familie i mange år. Å kutte ut alle forbindelser til en hel slekt er lettere sagt enn gjort. Jeg har ingen, og da mener jeg INGEN! Jeg har to barn, og samboer men ingen foreldre, søsken, besteforeldre, tanter eller onkler! Så ja, det føles meget ensomt til tider!

Jeg har kuttet de ut for noen år siden, nå har jeg de bare på sosiale medier. Jeg har sluttet å se hva de poster, og jeg har ingen tilknytning til de. Nå har jeg også kuttet kontakt med den eneste jeg hadde kontakt med fra slekta så nå er faktisk alle forbi sekser kuttet for godt! 
 

Neste steg blir å ikke følge de på sosiale medier, samt blokkere samtlige. Jeg er klar for å ta et steg videre, men alt kan ikke gjøres på en gang. Det var stort nok og vanskelig nok å kutte forbindelsen med egen far og søsken. Har ikke snakket med de eller sett de på flere år! 
 

 

Anonymkode: 50963...c52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

men hvorfor gidder du egentlig å bruke tid eller krefter på noen av disse menneskene da?? 

hvis du egentlig ikke orker det, så burde du egentlig sluttet å følge dem på sosiale medier og så videre. 

Anonymkode: fb17f...6e0

Noen ganger er det lettere sagt enn gjort. 
 

Å kutte forbindelser til en hel slekt er veldig vanskelig, men i flere tilfeller nødvendig. 
 

 

Anonymkode: 50963...c52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg har vokst opp i et dysfunksjonelt hjem, og hadde en mor som var bipolar med alkoholproblemer og en far som var voldelig. Jeg ble hentet av barnevernet og fikk bo hos tanten min noen uker npr jeg var yngre til jeg ble sendt hjem igjen. Datteren til tanten min bodde sammen med meg hjemme hos henne. Problemet var at tante tok imot besøk av pappa når jeg var der, og jeg følte meg på ingen møte trygg. Hun gjorde alltid som han sa, og han har alltid bestemt over henne.. 

I dag er jeg voksen og jeg jobber. Har utdanning og to barn. Men jeg sliter med at dette familiemedlemmet ikke tror på meg da jeg åpnet meg å fortalte hvorfor jeg ikke har kontakt med faren min. Jeg fortalte henne om alt, men hun trodde ikke på meg. Hun ble sint og sa at jeg måtte slutte å kalle faren min for en psykopat fordi det var han ikke.. Selv har hun sett hvor gal han har vært, men hun nektet. Jeg følte meg helt knust! Ikke nok meg at jeg ikke ble trodd, men hun ble sint på meg i tillegg å sa hun ikke orket å høre mer om det🥲

Pappa vet at jeg har kontakt med henne, og har låner bort båt, hytte og alt til henne og vennegjengen hennes fordi jeg tror han vet at jeg ser på bildene hun legger ut på snap. Her om dagen la hun ut av hele vennegjengen lånte hytta hans og de «koset seg så mye».. Jeg føler på sinne hver gang jeg ser dette, og jeg synes det er rart at hun ikke tror på meg samt støtter meg mer. Det føles feil og vondt å bli påmint om at hun har kontakt med han og ikke jeg, og det er flere år siden jeg så faren min. 
 

Hadde dere kuttet denne personen ut av livet deres, selv om barna deres var veldig glad i henne og dere hadde lite familie forøvrig? Jeg vet at jeg vil bli veldig ensom uten henne, men kanskje det er bedre enn å stadig bli påmint hvor vondt det er at hun har kontakt med han og han ikke bryr seg om oss.. 

Anonymkode: 50963...c52

Ja, i 12 år har jeg ikke blitt trodd av flere i familien. Selv om de har sett litt av hvert selv og, men finnes ikke håp. Enkelte ganger må man bare legge det bort for jeg vet at jeg aldri får den bekreftelsen jeg søker. Her snudde slekten ryggen til meg da jeg var 17 pga disse tingene. Som voksen har jeg hatt litt kontakt med et par av de å sier ganske direkte til de at det var stygt gjort å snu ryggen til en tenåring. Jeg føler de skylder meg en unnskyldning, men den får jeg aldri. 

Så jeg vet det er veldig vondt, i blant har jeg mareritt ennå, selv 12 år senere. De vil aldri se sitt barn eller sitt søsken (min forelder) på samme måte som meg. De valgte bort meg til fordel for min forelder. Jeg er ikke ønsket eller elsket av denne forelderen eller noen i dens slekt. Det hender jeg får med meg at de legger ut familiebilder med tanter, onkler, min forelder, et søsken av meg, besteforeldre og slikt. Så skriver de "godt å ha hele familien samlet." Jeg er altså ikke sett på som familie, jeg er luft for de. 

Det er så sårt og det er så vondt, men man må bare lære seg å leve med at man ikke får den bekreftelsen. 

Anonymkode: 9225a...886

[AnonymBruker]

Om å kutte ut familien så har jeg forsøkt å ha en relasjon der man bare ikke prater om ting man aldri blir enige om. Det er en tøff sak der begge må bli enige om at man aldri snakker om temaet. Fungerer det så hadde jeg heller valgt det enn å kutte ut. Slik har jeg og mitt søsken det, heller slikt og å snakke om alt annet. 

Anonymkode: 9225a...886

[Heydayotheinterweb]

Min historie blir som regel aldri trodd av noen så hvorfor gidde å bry seg med folk?
Fuck em! 

[AnonymBruker]

Heydayotheinterweb skrev (2 minutter siden):

Min historie blir som regel aldri trodd av noen så hvorfor gidde å bry seg med folk?
Fuck em! 

Enkelte nekter å tro ting før de ser det selv. Svigerfamilien trodde ikke på meg i 2 år før de erfarte det selv. Da ble det noe helt annet.

Anonymkode: 9225a...886

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ja, i 12 år har jeg ikke blitt trodd av flere i familien. Selv om de har sett litt av hvert selv og, men finnes ikke håp. Enkelte ganger må man bare legge det bort for jeg vet at jeg aldri får den bekreftelsen jeg søker. Her snudde slekten ryggen til meg da jeg var 17 pga disse tingene. Som voksen har jeg hatt litt kontakt med et par av de å sier ganske direkte til de at det var stygt gjort å snu ryggen til en tenåring. Jeg føler de skylder meg en unnskyldning, men den får jeg aldri. 

Så jeg vet det er veldig vondt, i blant har jeg mareritt ennå, selv 12 år senere. De vil aldri se sitt barn eller sitt søsken (min forelder) på samme måte som meg. De valgte bort meg til fordel for min forelder. Jeg er ikke ønsket eller elsket av denne forelderen eller noen i dens slekt. Det hender jeg får med meg at de legger ut familiebilder med tanter, onkler, min forelder, et søsken av meg, besteforeldre og slikt. Så skriver de "godt å ha hele familien samlet." Jeg er altså ikke sett på som familie, jeg er luft for de. 

Det er så sårt og det er så vondt, men man må bare lære seg å leve med at man ikke får den bekreftelsen. 

Anonymkode: 9225a...886

Hvorfor har du ikke slettet de på sosiale medier? 

Anonymkode: 50963...c52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor har du ikke slettet de på sosiale medier? 

Anonymkode: 50963...c52

Jeg har gjort det, men andre kjenner de å viser meg et og annet bilde. 

Anonymkode: 9225a...886

[AnonymBruker]

Du kan iallefall ta en pause. Ghoste på fb, så du ikke ser disse oppdateringene på en stund.  Så gir du deg tid til å tenke og føle litt på når ting er litt på avstand.  Og kjenne på hvordan det er når dere møtes igjen. 

Først da kam du vite om det er best for deg å ha nært forhold, ikke forhold eller begrenset forhold til henne. 

Svaret sitter du forøvrig med selv.  

Vil anbefale deg boka om i ching. Den har masse tekster. Der du spør deg selv et spm. Åpne boken på tilfeldig side. Der står det en tekst, formet slik at du får perspektiv,  og hjelp til å finne svar i deg selv.  

Anonymkode: f0503...12e